Williams Brothers March of the Penguins

Cardinal Stavanger

"Pingvinenes marsj" var en prisbelønt fransk naturfilm om en koloni med keiserpingviner, og den gikk en tid for fulle hus på kinoer verden over. Hvorfor det skotske bryggeriet Williams Brothers har valgt March of the Penguins som navn på et av sine nyeste øl, har vi derimot ikke fått noen klar forståelse av - vi vet bare at ølet er veldig GODT, og det er vel egentlig det viktigste? Stilmessig er ølet nærmest en kombinasjon av stout og witbier - og siden også pingviner gjerne kombinerer svart og hvitt i fjærdrakten, ligger det gjerne noe der? March of the Penguins klassifiseres riktignok som en stout, men den inneholder også typiske witbier-ingredienser som hvete, appelsinskall og koriander. 
Svart farge på ølet, høyt til moderat brunt skum, fint "kniplingsbroderi" i glasset.
Aromaen har moderat røstede toner (mild kaffe, sjokolade og lakris), også sterke fruktige og syrlige toner (humle, sitroner og appelsinskall), hint av koriander. Om du synes aromaen virker litt malplassert, skyldes det nok bare "gammel vane", for den er unektelig noe annerledes enn din gjennomsnittsstout
Myk smak, meget behagelig å drikke, milde røstede toner. Der er ikke mye syrlighet i smaken, bare et hint av appelsinskall i bakgrunnen. Moderat humle. Jeg er ikke sikker på om jeg kunne identifisert korianderen i smaken, om jeg ikke visste at den skulle være der. 
Et øl som ikke er vanskelig å like! Om der står en kø av pingviner utenfor Cardinal når dette ølet introduseres, er vel mer enn tvilsomt - men alle andre kan trygt marsjere avgårde til Skagen 21 for å la seg forfriske!

Williams Brothers Red


Williams Brothers i Alloa, Skottland, er nok mest kjent for sine øl med noen spesielle smakstilsetninger som gjerne ble brukt i øl i gammel tid (bl.a. lyng, tang og tare, granskudd, hyllebær, stikkelsbær), men de har også en serie med mer "vanlige" contemporary ales - og de er sannelig gode nok de også! Red (Premium Red Ale) er et av de beste i denne serien. Bryggeriet startet opp i 1988, og oppnådde hurtig status som et av Skottlands mest velrenommerte. I Red har de brukte hele 7 forskjellige maltvarianter, og 4 humletyper: amerikanske Liberty og Cascade, engelske Fuggles og slovenske Styrian Goldings.
Rødbrun / kobber farge på ølet, fint off-white skum.
Meget god aroma, først fruktig humle med hint av forskjellige bær, så karamell, bakeri og malt (noe av den lettrøstet).
Smaken er først maltpreget, med toner av karamell og brunt brød, så et moderat innslag av fruktig humle. Ikke for søt. Avslutningen har en moderat bitterhet, blandet med toner av lett brent malt.

Williams Ceilidh



Skotske Williams Brothers har mange spennende og særpregede øl, men med Ceilidh har de gått i motsatt retning, og rett og slett brygget en vanlig pils for folk som foretrekker slikt, uansett hvor mange gode ales de ellers blir tilbudt. Ceilidh er for øvrig den gæliske betegnelsen for en stor fest som omfatter folkemusikk og dans.
Blekgul farge på ølet, høyt til moderat hvitt skum.
Søtlig aroma, toner av blomster, noe frukt og sukkertøy.
Smaken er kanskje noe søtere en gjennomsnittspilsen, med toner av maltsukker og sukkertøy, hint av honning. Altså mer maltpreg, og ikke så "crisp" som f.eks. tysk pils. En ganske moderat humlebitterhet i avslutningen (riktignok mer enn i "nøytrale" industripils), men fortsatt med en viss sødme i behold. En "snill" øl for vanlige pilsdrikkere - no more, no less.
 

Williams Harvest Sun



Tunelløl
fra nordtrønderske Inderøy Gårdsbryggeri er som navnet antyder brygget i anledning åpningen av en lokal tunell (eller tunnel, valgfri skrivemåte) - sannsynligvis uten grevling i taket, og derfor ikke den samme som Knutsen og Ludvigsen bodde i. Stilmessig er dette en dunkelweizen, altså et mørkt hveteøl i tysk stil. 
Svakt disig brun farge på ølet, høyt off-white skum.
Moderat men ganske behagelig aroma av brun malt og sitrus, hint av krydder, kanskje tobakk også.
Forfriskende smak med preg av sitrus og hvete - men dette fordrer at gjærrestene i bunnen av flasken helles med i glasset, ellers blir ølet for kjedelig. Hint av mildt krydder, ikke for søtt, minimal humle. Smaker best godt avkjølt.

Williams Ginger




Ginger
(= ingefær) fra Williams Brothers,  Alloa, Skottland, er et EKTE overgjæret ingefærøl, i motsetning til den brusen / blandevannet som ellers gjerne kalles ginger ale. Det er brygget på malt, men helt uten humle, så det er de meget liberale mengdene med ingefærrot som gir "smell i smaken" til ølet, og får det til å virke langt sterkere enn sine 3,8%.
Gylden farge, helles meget brusende i glasset, men skummet er moderat til lavt.
Aroma av ingefær og sitrusfrukt.
Smaken har en distinkt og lett brennende ingefærdominans fra begynnelse til slutt. Dette er definitivt ikke "ditt vanlige øl", men hvis du (som jeg) er glad i ingefær både i mat og drikke, er Williams Ginger en fin avveksling fra hverdagsølet. Ja, det faller faktisk i smak hos mange som ikke er så interessert i "vanlig" øl også.
 

Alba Scots Pine Ale


Fra Williams Brothers (Heather Ales) i den gamle skotske bryggeribyen Alloa kommer dette uvanlige ølet. Alba er ganske enkelt det gæliske navnet for Skottland. Det var vikingene som introduserte øl brygget med granskudd og furunåler i Skottland, og disse ølene var deretter populære i de skotske høyland helt fram til slutten av 1800-tallet. Med Alba er øltypen reintrodusert! Foruten å utgjøre et slags smaksmessig alternativ til humle, visste vikingene av erfaring at stoffene i granskudd og furunåler økte holdbarheten på ølet betraktelig, og beskyttet sjøfarende mot skjørbuk på lange reiser. Helt klart en fordel når man var ute og oppdaget Amerika. Denne kunnskapen gjorde også senere oppdagelsesreisende seg nytte av, bl.a. kaptein Cook hadde slikt øl med seg da han dro ut på langferd.
Dyp rav farge på ølet, høyt off-white skum.
Uvanlig søtlig aroma, toner av overmodne bringebær og furunåler / granskudd.
Smaken er søt og ganske alkoholpreget, med toner av furunål / granskudd og sukker.
Et uvanlig øl, helt på siden av "det normale". Noen liker det veldig godt, andre er ikke så begeistret - men ALLE som smaker det har ihvertfall sikret seg mot å få skjørbuk de nærmeste dagene. Greit å vite hvis man har tenkt seg en tur med Flaggruten til Bergen ...

85/88 7,5%

Williams Róisin Tayberry Beer


Basis for denne skotske frukt-ale fra Williams Brothersi Alloa er deres Williams Gold, som tilsettes "tayberries" og modnes med disse i noen uker. Róisin Tayberry Beerhelles i glasset med en klar rosa-aktig rød farge og et bra lys rosa skum. Sterk aroma av modne "tayberries" (som skal være en krysning mellom bringebær og bjørnebær, altså noe lignende boysenbær). De har sitt navn etter Tay-dalen i Skottland, hvor de opprinnelig ble dyrket.
Smaken er også dominert av "tayberries", men ølet er ikke særlig søtt, heller ikke meget surt, og der er merkbar humle i avslutningen. Munnfølelsen er ganske lett. Et lettdrikkelig fruktøl som er en grei avveksling fra "det vanlige". Róisiner et skotsk-gælisk navn, og uttales som "rosheen" på engelsk.

Fraoch 20th Anniversary Ale

heather-ales-fraoch-20th-anniversary-ale

Skotske Williams Brother (Heather Ales)i Alloa feirer 20-årsjubileet for lyngblomst- og porsølet Fraochmed den spesielle 20th Anniversary Ale, som er mer enn dobbelt så sterk som den vanlige Fraoch. Anniversary Ale-utgaven er modnet i eikefat som først har inneholdt sherry, deretter maltwhisky fra Speyside. Dette merkes selvsagt både i aroma og smak! Kun 7500 nummererte 75 cl "champagne"-flasker er tappet av spesialølet, og vi har bare fått noen få. Dypgylden til brun farge på ølet, moderat skum som er svakt off-white. Glimrende aroma av sherry, whisky, fikener, vanilje og eik, også toner av lynghonning. Smaken har atskillig sødme, med en varmende munnfølelse, igjen med toner av sherry, whisky, vanilje, lynghonning og rosiner. Noe "støvet" pors og ganske moderat humle i avslutningen. Relativt lett i kroppen til å være et øl på 11%, og dermed farlig lettdrikkelig. Det er sannsynligvis åraken til at jeg måtte lese korrektur på denne kommentaren mange ganger - resultatet av min første omgang med tastaturet minnet mer om skotsk-gælisk enn om norsk. Nifst ...

Fraoch

fraoch

Fraoch er det mest berømte ølet fra Williams Brothers (Heather Ales) i Alloa i Skottland. Fraoch er det gæliske ordet for lyng, og ølet er da også brygget med lyngblomster og porse. Dette var også de vanligste smakstilsettingene i øl i Vest-Norge i norrøn tid, før humle kom i vanlig bruk. I Skottland regner man med at de har vært brukt siden 2000 før Kristus. Lyng- og porseøl er dermed sannsynligvis den eldste overlevende øltypen i verden - selv om man nå selvfølgelig bruker gjær av en helt annen kvalitet enn den våre forfedre hadde kjennskap til. Uklar honningfarge på ølet, moderat skum. Fin aroma av lyngblomster og lynghonning, toner av jord, torv og frisk sjøluft også, hint av frukter og eik. Smaken har et visst preg av jord, også et moderat preg av urter, men er ikke fullt så "markert annerledes" som du kanskje forventer - og den er altså god! Munnfølelsen er forholdsvis lett, smaken er nokså "tørr", men noe lynghonning skinner gjennom. Noe innslag av frukt og blomster. En moderat urteaktig bitterhet i ettersmaken. Dette er et øl vi nesten vil insistere på at du prøver - litt annerledes, men absolutt ikke egnet til å skremme noen. Urgammel tradisjon og moderne ølkvalitet i skjønn forening!

Kelpie Seaweed Ale

Cardinal

Det skotske bryggeriet Williams Brothers Heather Ales har spesialisert seg på forskjellige øl basert på urgamle oppskrifter, med ingredienser som de nøysomme skottene i forgangen tid flittig benyttet seg av til smaksetting under ølbryggingen: lyng, blæretang, granskudd, stikkelsbær og hyllebær. Kelpie Seaweed Ale er altså varianten med blæretang, og nå tenker sikkert de mest tvilende av dere at der er nok en GRUNN til at de fleste øl i dag vanligvis IKKE brygges med en slik ingrediens. Jo, der er sikkert flere grunner til det, men at ølet skulle smake vondt er ikke en av grunnene! Om det er litt uvanlig, smaker det nemlig ganske ålreit.
Meget mørk rødbrun farge på ølet, nesten svart. Moderat kremig lysebrunt skum. Aroma av mørk malt og noe udefinerbart merkelig noe som jeg antar er blæretangen.Moderat kullsyrenivå, myk munnfølelse. Smaken har moderat røstet malt og meget moderat humle, og igjen (men nå i veldig moderat grad) disse "merkelige" sidenotene som nok er blæretangen.Definitivt et godt drikkelig øl - dette er noe som bare "må" prøves av alle som ønsker å utforske bredden i ølverdenen.

Joker IPA

Cardinal Pub Stavanger


Joker IPA kommer fra Williams Brothers i Alloa, Skottland, og er en India pale ale i britisk stil, ikke amerikansk - den er velhumlet, men slett ikke ekstrem. Noen vil hevde at den like gjerne kan kalles premium bitter eller golden ale.   Gylden farge, høyt hvitt skum. Fin aroma av fruktig humle, toner av sitrus og nyslått gress, hint av mildt urtekrydder. Smaken er fruktig med en tydelig sødme innledningsvis, og godt merkbar humle gjennom det hele. Moderat men god bitterhet i avslutningen og ettersmaken. Er du i tvil om hvilket øl du skal velge, anbefaler vi dette - det kan bli kveldens Joker! Og er du med i Joker MC har vi fremdeles alcopopps.

Williams 80/-

Cardinal Pub Stavanger


Engelskmenn argumenterer gjerne med at "Scottish Ale" (gjerne kalt "Heavy" av de lokale) i realiteten er samme øltypen som engelsk "Bitter" - men 80/- (80 Shilling) fra Williams Brothers i Alloa leverer et solid argument for at skottene fortjener sin egen kategori. Ølet er nemlig både mørkere, mer maltpreget og mindre bittert enn engelsk bitter, ihvertfall de fleste moderne sådanne. Mørk brunt / kastanjenøttfarget øl, med et høyt til moderat kremig beige skum. Moderat aroma av malt, nøtter og kjeks, hint av karamell og sjokolade. Distinkt maltpreget smak, her har det sannsynligvis blitt brukt noe karamellmalt og sjokolademalt også, men ølet er ikke særlig søtt. Noe frukt og forsiktig humle i avslutningen.Et godt øl, kan trygt drikkes også om du stiller uten kilt og medbrakt sekkepipe.

Caledonian 80/-


Cardinal Pub Stavanger

Engelskmenn argumenterer gjerne med at "Scottish Ale" (gjerne kalt "Heavy" av de lokale) i realiteten er samme øltypen som engelsk "Bitter" - men 80/- (80 Shilling) fra Williams Brothers i Alloa leverer et solid argument for at skottene fortjener sin egen kategori. Ølet er nemlig både mørkere, mer maltpreget og mindre bittert enn engelsk bitter, ihvertfall de fleste moderne sådanne.
Mørk brunt / kastanjenøttfarget øl, med et høyt til moderat kremig beige skum. Moderat aroma av malt, nøtter og kjeks, hint av karamell og sjokolade. Distinkt maltpreget smak, her har det sannsynligvis blitt brukt noe karamellmalt og sjokolademalt også, men ølet er ikke særlig søtt. Noe frukt og forsiktig humle i avslutningen.Et godt øl, kan trygt drikkes også om du stiller uten kilt og medbrakt sekkepipe.

Williams Black

Cardinal Pub Stavanger

Williams Black Fra Williams Brothers i Alloa kommer denne mørke skotske ale, som nærmest tilsvarer en engelsk porter. Meget mørk rødbrun farge, nesten svart. Høyt og varig lysebrunt skum.
Meget fin aroma av røstet malt, kaffe og mørk sjokolade, hint av solbær og lakris.
Smaken er først temmelig fruktig og lett syrlig, så overtar et moderat røstet preg og uttalte toner av kaffe. Moderat humle og sjokolade i avslutningen. Relativt lett i kroppen til å være en porter, men den er så avgjort et hyggelig øl. Vil garantert falle i smak (og mersmak!) hos alle som tør å smake noe som er mørkere enn pils!

Williams Midnight Sun


Cardinal Pub Stavanger

Hvorfor Williams Brothers i Alloa, Skottland, har kalt dette ølet "Midnight Sun", forblir en gåte. Ølet er nemlig svart som den mørkeste høstnatt! Kanskje har det sammenheng med at straks du kjenner den gode smaken, føler du midnattssolen skinne over livet ditt?
Det er en solid porter det dreier seg om her, jeg ville ikke ha protestert om de hadde kalt det en stout heller. I tillegg til den vanlige malten og humlen har de brukt svartrøstet/brent umaltet bygg, havre og litt fersk ingefærrot. Svart farge altså, med et høyt til moderat lysebrunt skum. Fint røstet preg over aromaen, toner av mørk sjokolade og kaffe. Smaken har et distinkt røstet preg gjennom det hele, med toner av kaffe og hint av mørk bitter sjokolade. Avslutningen har en bra bitterhet, både fra humlen og den brente byggen. Ingefæren bidrar også med et ekstra pirrende "touch" i avslutningen. Ettersmaken har et lite hint av harpiks.
Alt i alt er dette et meget trivelig øl å drikke, såvel midt på dagen som midt på natten, og undertegnede er allerede klar for innmelding i fanklubben!