Haandbryggeriet Røyk Uten Ild
HaandBryggeriet i Drammen fortsetter med ølserien som er inspirert av gammel norsk gårdsbrygging, hvor mye av malten hadde røyksmak etter vedfyrt tørking. Navnet "Røyk Uten Ild" etterlater ingen tvil om røykpreget.
Meget mørk brun farge på ølet, flott og varig lysebrunt skum.
Fin aroma av røykmalt, St. Hansbål (men ikke så kraftig som i noen tyske rauchbier), tjære og røykt spekemat, men også noen fruktige toner. Smaken er meget røykpreget og askeaktig, ganske tørr. Spekekjøttaktig avslutning.
Haandbryggeriet Haandbic
HaandBryggeriet i Drammen fortsetter sin utforsking av (og eksperimentering med) gamle øltyper. Deres HaandBic er helt klart inspirert av belgisk spontangjæret fruktlambic, men siden de ikke har de rette gjærsporene svevende rundt i bryggerimiljøet her, er derfor lambicgjæren tilsatt på kontrollert vis. HaandBic er tilsatt rips og tyttebær, og har vært modnet 18 måneder på eikefat.
Oransje farge på ølet, moderat til lavt off-white skum.
Sterk og god aroma av tyttebærsaft, bondegård / hesteteppe og eddik.
Moderat kullsyre. Smaken er sur og lambic-lignende, men er ikke ekstrem. Ripsen og tyttebærene kommer fint gjennom, her er "funky" og eikede toner, men ikke mye sødme. Alkoholen er merkbar, men ikke sjenerende.
Et forfriskende og interessant øl dette her!
Haandbryggeriet Farewell Ale
Skikken med gravøl levde på landsbygda i Norge fram til forrige århundreskifte, da kaffen, avholdssaken og endrete oppfatninger hos prester og lekmannsbevegelse (og senere også bilismen) presset gravølet ut over sidelinjen. Lenge var det en selvsagt ting at de deltakende etter begravelsen skulle serveres godt øl og mat. Riktignok krevde Christian Vs Norske Lov (som var gjeldende på dette området helt opp til våre dager) at liket skulle komme i jorden innen 8 dager etter dødsfallet, men denne 8-dagers regelen ble i praksis ofte strukket lenger enn langt når man hadde en virkelig krisesituasjon: nemlig hvis ølet ikke var ferdig gjæret til begravelsen! Når det ikke var noe uventet dødsfall, unngikk man imidlertid slike krisesituasjoner ved å brygge ølet mens den gamle fortsatt lå på sykeleiet. Og ekstra stas var det når gubben eller gamla som sin siste oppegående gjerning hadde brygget ølet selv. " Smak på ølet, pastor - liket har selv brygget det!"
HaandBryggeriet i Drammen har med sitt Farewell Ale ønsket å gjenskape et øl som ville ha vært verdig å servere fordums gravferdsfolk, men det gledelige er at ølet nå er tilgjengelig på Cardinal for ENHVER anledning - begravelse er slett ikke påkrevet for å nyte det!
Svart farge på ølet, moderat lysebrunt skum.
Den "parfymerte" aromaen har toner av mørke modne frukter, treverk, sjokolade og mild kaffe, hint av røyk.
Smaken er fint avrundet og mild for sin styrke, toner av mørk malt med bare et svakt røstet preg, hint av svisker, mørk sjokolade mild kaffe, moderat humle (25 IBU) og et touch av røyk og einer i avslutningen. Et meget drikkelig øl - nyt det, og hvil i fred!
Alba Scots Pine Ale
Fra Williams Brothers (Heather Ales) i den gamle skotske bryggeribyen Alloa kommer dette uvanlige ølet. Alba er ganske enkelt det gæliske navnet for Skottland. Det var vikingene som introduserte øl brygget med granskudd og furunåler i Skottland, og disse ølene var deretter populære i de skotske høyland helt fram til slutten av 1800-tallet. Med Alba er øltypen reintrodusert! Foruten å utgjøre et slags smaksmessig alternativ til humle, visste vikingene av erfaring at stoffene i granskudd og furunåler økte holdbarheten på ølet betraktelig, og beskyttet sjøfarende mot skjørbuk på lange reiser. Helt klart en fordel når man var ute og oppdaget Amerika. Denne kunnskapen gjorde også senere oppdagelsesreisende seg nytte av, bl.a. kaptein Cook hadde slikt øl med seg da han dro ut på langferd.
Dyp rav farge på ølet, høyt off-white skum.
Uvanlig søtlig aroma, toner av overmodne bringebær og furunåler / granskudd.
Smaken er søt og ganske alkoholpreget, med toner av furunål / granskudd og sukker.
Et uvanlig øl, helt på siden av "det normale". Noen liker det veldig godt, andre er ikke så begeistret - men ALLE som smaker det har ihvertfall sikret seg mot å få skjørbuk de nærmeste dagene. Greit å vite hvis man har tenkt seg en tur med Flaggruten til Bergen ...
Baird Brewing Company Japan Tale Ale
Enda et øl med moderat frukttilsetning fra japanske Baird Brewing Company! Deres Japan Tale Ale er tilsatt plommer.
Uklar blek brunlig-gul farge, høyt til moderat hvitt skum.
Behagelig fruktig aroma, toner av plommer og sitrus, også søtlig malt, hint av karamell og tre.
Smaken er meget fruktig med en del sødme, igjen med toner av plommer og sitrus, med et innslag av mildt krydder i avslutningen.
Nok et øl med et litt spesielt "japansk" preg, vel verd å prøve!
Baird Brewing Company Asian Beauty Biwa Ale
Japanske Baird Brewing Company presenterer med sin Asian Beauty Biwa Ale et overgjæret øl som er tilsatt biwa-frukt (den lille gule og spiselige plommelignende frukten fra loquat-treet).
Dypgylden til rav farge på ølet, høyt og varig off-white skum.
Interessant og uvanlig fruktig aroma, noe som sannsynligvis skyldes biwa-frukten, men også fruktig humle.
Smaken er frisk, saftig og fruktig, men ikke særlig søt eller sur, med distinkt humle i den tørre avslutningen. Noen toner av tre i ettersmaken.
Et særdeles drikkelig øl!
Hitachino Nest Red Rice Ale
Hitachino Nest Red Rice Ale fra japanske Kiuchi Brewery er en tradisjonell ale, som er brygget med en spesiell rød ristype. Denne røde risen har vært dyrket i Japan siden oldtiden, og setter sitt spesielle preg på ølet både aroma- og smaksmessig, og bidrar også til fargen.
Lys brun farge med en rødlig teint, høyt off-white skum.
Aroma av malt og ris, hint av karamell, også søtlige toner av en slags udefinert frukt.
Smaken har en mellomsøt miks av malt og udefinert frukt igjen, lav bitterhet. Alkoholen er merkbar. Noe humle i ettersmaken.
Dette er antagelig det mest særpreget "japanske" av Hitachino-ølene, og er vel verd å prøve.
Haandbryggeriet Hesjeøl
HaandBryggeriet i Drammen legger for tiden vekt på å utvikle nyskapende øl som samtidig har sine røtter i gamle norske øltradisjoner. Deres Hesjeøl er et ledd i dette arbeidet.
Hesjing av høy på gårdene har nok flere av våre "modne" gjester vært med på i sin barndom - før siloen og senere "traktoreggene" overtok. Da trengte arbeidsfolket et leskende øl i varme sommerdager. Hesjeøl har nok en del egenskaper (blant annet en porsjon røykmalt) som kan være historisk korrekte, men alkoholstyrken på 6,5% er neppe helt i samsvar med 1900-tallets "slåttøl" - hvis såpass sterkt øl hadde blitt tilbudt arbeidsfolket, er der nok fare for at de snart hadde blitt liggende strødd mellom hesjene.
Lys brun disig farge på ølet, flott off-white skum.
Herlig aroma av fruktig humle og appelsinskall, også toner av belgisk overgjær og milde krydderier, med et streif av røyk.
Smaken har en sødme som nok oppleves som akkurat passe av gjestene på Cardinal, men som kanskje ville vært i søteste laget for de som svettet med hesjingen - god er smaken i alle fall, den har også fruktige, gjærpregete og krydrete toner med hint av karamell, og en distinkt humlebitterhet og streif av røyk i avslutningen.
Et nytt bevis på att HaandBrygeriet kan lage virkelig gode øl!
Bilde: Kjepetorsken
Haandbryggeriets Norwegian Wood
Men denne ølopplevelsen er såpass spesiell at vi slett ikke blir fornærmet om noen vil dele flasken på to personer. Dog en advarsel: når folk først blir "hekta" på øl brygget med røkmalt, vil de gjerne ikke ha andre typer øl etterpå! Det gir nemlig mersmak, også for mange som rynker på nesen ved første slurk. It´s only Rock´n Roll.. But I like it!
Berentsens Lyng & Honning Ale
Gylden farge på ølet, med høyt til moderat skum. Meget fin aroma av lynghonning. Smaken er dominert av honning og lyng som forventet, men er ikke for søt. Der er knapt noen merkbar bitterhet, så ølet vil appellere også til deg som ikke er noen fast øldrikker og gjerne synes at øl ofte er for bittert. Men ivrige ølhunder vil nok også drikke det - det smaker nemlig godt! Munnfølelsen er ganske lett, så dette er et øl beregnet for de lyse vår- og sommermånedene.
Valhalla Island Bere
Dypgylden farge på ølet, lavt hvitt skum.
Malt og et distinkt "støvet" preg i aromaen, svake hint av frukt.
Smaken har mye av karakteren til en standard engelsk bitter, igjen med et "støvet" preg, ganske tørr, med en meget moderat fruktighet i avslutningen. Ettersmaken har en tydelig humlebitterhet (Cascade), med et streif av harpiks.
Williams Róisin Tayberry Beer
Basis for denne skotske frukt-ale fra Williams Brothersi Alloa er deres Williams Gold, som tilsettes "tayberries" og modnes med disse i noen uker. Róisin Tayberry Beerhelles i glasset med en klar rosa-aktig rød farge og et bra lys rosa skum. Sterk aroma av modne "tayberries" (som skal være en krysning mellom bringebær og bjørnebær, altså noe lignende boysenbær). De har sitt navn etter Tay-dalen i Skottland, hvor de opprinnelig ble dyrket.
Smaken er også dominert av "tayberries", men ølet er ikke særlig søtt, heller ikke meget surt, og der er merkbar humle i avslutningen. Munnfølelsen er ganske lett. Et lettdrikkelig fruktøl som er en grei avveksling fra "det vanlige". Róisiner et skotsk-gælisk navn, og uttales som "rosheen" på engelsk.
Fraoch 20th Anniversary Ale
Fraoch
Kelpie Seaweed Ale
Ølve På Egge
Ølve på Egge brygges av et lite bryggeri på Steinkjær med samme navn. Navnet er hentet fra småkongen Olve på Egge, som levde på Olav Den Helliges tid, og var gift med søsteren til Tore Hund. Bryggeren på dette mikrobryggeriet heter Magne Bjerkem, og han begynte virksomheten så sent som høsten 2004, og fikk sin bevilling i juni 2005. Han produserer et øl han kaller ”urøl”, da det brygges etter gamle norske tradisjoner. Kun 400 liter settes om gangen, og maksimal årsproduksjon blir derfor ca 5000 liter. Verdens eldste kulturdrikk har nemlig lange tradisjoner i Norge. Vi vet ikke hvor gammel bryggekunsten er her i landet, eller hvordan ølet ble brygget i den første tiden, men utallige gravfunn fra bronse- og jernaldertiden tyder på at det har blitt brygget øl i Norge i svært lang tid, kanskje helt siden steinalderen. På de eldste runeinnskriftene vi kjenner, brukes Alu om en drikk vi antar er det samme som øl. Ordet ble senere til Aul i skriftlige kilder, som så gikk over til forenklingen øl når det gjelder drikke, og Jul når det gjelder høytider.. I likhet med Nøgne Ø er dette et ”håndverksbrygg” der alt blir gjort for hånd. I produksjonen brukes eineavkok sammen med maltet bygg og humle. Brygget er overgjæret og er verken pasteurisert eller filtrert, og har dannet sitt eget karbondioksid ved modning på flaske. Fargen er mørk, mørk brun. Lite skum. Utgangspunktet tatt i betraktning er dette et harmonisk brygg, der eineren er framtredende i aroma, sammen med humle. Smaken er spesiell, noe søtlig, og med lite maltkarakter, men likevel markant og harmonisk med god bitterhet.
Ebulum Elderberry Black Ale
Ølet ble brukt i en Keltisk høstfest der de eldre bød dette til landsbyens øvrige beboere. Dagens oppskrift er funnet i en opptegnelse fra ca 1550 om drikkekulturen i Skottland. Bryggeriet, The Brewery Craigmill, ligger i Lanarkshire nokså midt i Skottland, ikke så langt fra Glasgow. Hyllebærene blir plukket fra sent i september og ut oktober, og ølet brygges kun på høsten. Fargen er dyp rød, nesten sort, og skummet er meget spesielt. Etter å ha lagt seg, danner det nesten en klebrig mocca hette over ølet. Lukten er søt og røstet, som en stout med hyllebærene som frisk overtone. Også kaffe og sjokolade kan aromaen minne om. Smaken er en symfoni av motsetninger satt sammen til et balansert hele. Sjokoladebrent til å begynne med, sursøte bær i midten, som glir over i en avmålt bitterhet. Konsistensen er kremaktig fløyel. Denne går det kun en av på dusinet. Bryggerimesteren Bruce Williams har utenom denne en rekke andre spennende øl vi håper å få smake med det første.