Daleside Morocco Ale

213862

Fra Daleside Brewery i Harrogate, North Yorkshire har vi nå fått inn to anerkjente øl - og det historisk mest interessante heter Morocco Ale. Vel, at et øl er historisk interessant hjelper lite hvis det ikke er GODT også  - og godt er dette ølet heldigvis. Vi gjengir bryggeriets beretning om den historiske bakgrunnen:
"This is a very dark, rich and mysterious ale brewed to an ancient recipe dating back to Elizabethan times. Full bodied, malty with spicy overtones this complex beer is only brewed occasionally. Enjoy a bottle as the perfect end to a perfect meal.
The recipe for Morocco Ale is believed to date from Elizabethan times. Colonel John Grahme of Levens was a courtier to James II and the name ’Morocco Ale’ may have been associated with the dark Moors who came to the court when Catherine of Breganza married Charles II and brought Tangiers as part of her dowry.
Every May-time until 1877, the unique, dark, spiced Morocco Ale, matured for 21 years, was served at a great feast held in Levens Gardens. The guests were required to stand on one leg and empty in a draught a tall constable glass filled with ’Morocco’ whilst pledging to the ancient house "Luck to Levens whilst t’Kent flows".

Våre egne smaksnotater:
Dyp brun farge, høyt til moderat beige skum.
Uvanlig og interessant krydret og maltpreget aroma, også toner av brunt brød og karamell.
Smaken er også tydelig maltpreget, middels søt med noe karamell, og en kombinasjon av eksotiske og "støvet e" krydderier og humle som jeg ikke har opplevd i noe annet øl. Kroppen på ølet er likevel ikke tung. Dette er nok et øl som passer bedre i mørke høst- og vinterkvelder enn på en stekende varm sommerdag, men det er ellers lettdrikkelig nok. Og til tross for det eksotiske preget er grunntonen i
Morocco Ale umiskjennelig engelsk. "Modnet i 21 år" er nok den moderne utgaven av ølet IKKE, men harmonisk og tiltalende er det så avgjort. 

Traquair Jacobite Ale

Product - Traquair Jacobite Ale.preview

Stewart-(Stuart-)familien som bebor Skottlands eldste bebodde herresete, Traquair, støtter fortsatt  "the Jacobite cause", det vil si kravet om en Stuart på Skottlands trone, et krav som møtte sitt nederlag i 1745, da tronpretendenten "Bonnie Prince Charlie" måtte flykte fra landet, og Skottland ble påtvunget unionen med England og deres tyskættede kongehus. Traquair Jacobite Ale først ble brygget til 250-årsfeiringen av disse begivenhetene i 1995, og har siden vært en fast del av bryggeriets ølutvalg (som ikke er stort, grunnet liten kapasitet i de historiske bryggerilokalene). Jacobite Ale er inspirert av gamle øloppskrifter fra 1700-tallet, og er krydret bl.a.med koriander. Ølet vant verdensmestertittelen ved Winter Ale World Beer Championships 1997, og gullmedalje ved Stockholm Beer Festival 1998.
Dyp rø ;dbrun farge på ølet, flott kremig skum.
Urtepreget aroma, meget god.
Søtlig og urtepreget smak, syrlig i avslutningen, med en frisk ettersmak av koriander. Selv om du allerede skulle være en "fan" (som undertegnede) av
Traquair House Ale, eller foretrekker den noe lettere Bear Ale, vil vi nesten insistere på at du prøver Jacobite Ale også - du vil neppe angre. Og glem ikke å utbringe en skål for "The King O'er the Water" (Bonnie Prince Charlie) - remember the '45!

Thisted Black Ale

Cardinal Pub Stavanger

Black Ale fra Thisted Bryghus er framstilt på en måte som var vanlig i den gamle gårdsbryggingen, men som nå er heller sjelden. Vi gir først ordet til bryggeriet: "Den gamle brygmester har brugt en ældre metode med opvarmede lavasten til sin sidste overgærede øl. Stenene sænkes ned i urt (= vørter), og der dannes et karamellag omkring stenene, som så anbringes i lagertanken. Karamellen frigøres til øllet under den lange kolde eftergæring, og metoden giver, sammen med en eksplosion af humlenuancer, en ganske særlig aromatisk karakteristika til øllet."
Svart farge på ølet altså, moderat skum som varer lenge.
Behagelig aroma av fruktig humle og mørk malt med noen røstede toner av mild kaffe, hint av karamell.
Rik og fyldig smak, mørk malt med noe sødme innledningsvis, så røstede kaffetoner med et hint av lakris, moderat bitterhet i avslutningen.
Gode saker dette også!

Haandbryggeriet Røyk Uten Ild

Cardinal Stavanger

HaandBryggeriet i Drammen fortsetter med ølserien som er inspirert av gammel norsk gårdsbrygging, hvor mye av malten hadde røyksmak etter vedfyrt tørking. Navnet "Røyk Uten Ild" etterlater ingen tvil om røykpreget.
Meget mørk brun farge på ølet, flott og varig lysebrunt skum.
Fin aroma av røykmalt, St. Hansbål (men ikke så kraftig som i noen tyske
rauchbier), tjære og røykt spekemat, men også noen fruktige toner. Smaken er meget røykpreget og askeaktig, ganske tørr. Spekekjøttaktig avslutning.

Haandbryggeriet Haandbic



HaandBryggeriet
i Drammen fortsetter sin utforsking av (og eksperimentering med) gamle øltyper. Deres HaandBic er helt klart inspirert av belgisk spontangjæret fruktlambic, men siden de ikke har de rette gjærsporene svevende rundt i bryggerimiljøet her, er derfor lambicgjæren tilsatt på kontrollert vis. HaandBic er tilsatt rips og tyttebær, og har vært modnet 18 måneder på eikefat.
Oransje farge på ølet, moderat til lavt off-white skum.
Sterk og god aroma av tyttebærsaft, bondegård / hesteteppe og eddik.
Moderat kullsyre. Smaken er sur og lambic-lignende, men er ikke ekstrem. Ripsen og tyttebærene kommer fint gjennom, her er "funky" og eikede toner, men ikke mye sødme. Alkoholen er merkbar, men ikke sjenerende.
Et forfriskende og interessant øl dette her!
 

Haandbryggeriet Farewell Ale

Cardinal Pub Stavanger


Skikken med gravøl levde på landsbygda i Norge fram til forrige århundreskifte, da kaffen, avholdssaken og endrete oppfatninger hos prester og lekmannsbevegelse (og senere også bilismen) presset gravølet ut over sidelinjen. Lenge var det en selvsagt ting at de deltakende etter begravelsen skulle serveres godt øl og mat. Riktignok krevde Christian Vs Norske Lov (som var gjeldende på dette området helt opp til våre dager) at liket skulle komme i jorden innen 8 dager etter dødsfallet, men denne 8-dagers regelen ble i praksis ofte strukket lenger enn langt når man hadde en virkelig krisesituasjon: nemlig hvis ølet ikke var ferdig gjæret til begravelsen! Når det ikke var noe uventet dødsfall, unngikk man imidlertid slike krisesituasjoner ved å brygge ølet mens den gamle fortsatt lå på sykeleiet. Og ekstra stas var det når gubben eller gamla som sin siste oppegående gjerning hadde brygget ølet selv. " Smak på ølet, pastor - liket har selv brygget det!"
HaandBryggeriet i Drammen har med sitt Farewell Ale ønsket å gjenskape et øl som ville ha vært verdig å servere fordums gravferdsfolk, men det gledelige er at ølet nå er tilgjengelig på Cardinal for ENHVER anledning - begravelse er slett ikke påkrevet for å nyte det!
Svart farge på ølet, moderat lysebrunt skum.
Den "parfymerte" aromaen har toner av mørke modne frukter, treverk, sjokolade og mild kaffe, hint av røyk.
Smaken er fint avrundet og mild for sin styrke, toner av mørk malt med bare et svakt røstet preg, hint av svisker, mørk sjokolade mild kaffe, moderat humle (25 IBU) og et touch av røyk og einer i avslutningen. Et meget drikkelig øl - nyt det, og hvil i fred!

95/98 7,5% 50cl 25IBU

 

Alba Scots Pine Ale


Fra Williams Brothers (Heather Ales) i den gamle skotske bryggeribyen Alloa kommer dette uvanlige ølet. Alba er ganske enkelt det gæliske navnet for Skottland. Det var vikingene som introduserte øl brygget med granskudd og furunåler i Skottland, og disse ølene var deretter populære i de skotske høyland helt fram til slutten av 1800-tallet. Med Alba er øltypen reintrodusert! Foruten å utgjøre et slags smaksmessig alternativ til humle, visste vikingene av erfaring at stoffene i granskudd og furunåler økte holdbarheten på ølet betraktelig, og beskyttet sjøfarende mot skjørbuk på lange reiser. Helt klart en fordel når man var ute og oppdaget Amerika. Denne kunnskapen gjorde også senere oppdagelsesreisende seg nytte av, bl.a. kaptein Cook hadde slikt øl med seg da han dro ut på langferd.
Dyp rav farge på ølet, høyt off-white skum.
Uvanlig søtlig aroma, toner av overmodne bringebær og furunåler / granskudd.
Smaken er søt og ganske alkoholpreget, med toner av furunål / granskudd og sukker.
Et uvanlig øl, helt på siden av "det normale". Noen liker det veldig godt, andre er ikke så begeistret - men ALLE som smaker det har ihvertfall sikret seg mot å få skjørbuk de nærmeste dagene. Greit å vite hvis man har tenkt seg en tur med Flaggruten til Bergen ...

85/88 7,5%

Baird Brewing Company Japan Tale Ale


Enda et øl med moderat frukttilsetning fra japanske Baird Brewing Company! Deres Japan Tale Ale er tilsatt plommer.
Uklar blek brunlig-gul farge, høyt til moderat hvitt skum.
Behagelig fruktig aroma, toner av plommer og sitrus, også søtlig malt, hint av karamell og tre.
Smaken er meget fruktig med en del sødme, igjen med toner av plommer og sitrus, med et innslag av mildt krydder i avslutningen.
Nok et øl med et litt spesielt "japansk" preg, vel verd å prøve!

44/78 5,9%

 

Baird Brewing Company Asian Beauty Biwa Ale


Japanske Baird Brewing Company presenterer med sin Asian Beauty Biwa Ale et overgjæret øl som er tilsatt biwa-frukt (den lille gule og spiselige plommelignende frukten fra loquat-treet).
Dypgylden til rav farge på ølet, høyt og varig off-white skum.
Interessant og uvanlig fruktig aroma, noe som sannsynligvis skyldes biwa-frukten, men også fruktig humle.
Smaken er frisk, saftig og fruktig, men ikke særlig søt eller sur, med distinkt humle i den tørre avslutningen. Noen toner av tre i ettersmaken.
Et særdeles drikkelig øl!
 
46/81 6%

Hitachino Nest Red Rice Ale


Hitachino Nest Red Rice Ale fra japanske Kiuchi Brewery er en tradisjonell ale, som er brygget med en spesiell rød ristype. Denne røde risen har vært dyrket i Japan siden oldtiden, og setter sitt spesielle preg på ølet både aroma- og smaksmessig, og bidrar også til fargen.
Lys brun farge med en rødlig teint, høyt off-white skum.
Aroma av malt og ris, hint av karamell, også søtlige toner av en slags udefinert frukt.
Smaken har en mellomsøt miks av malt og udefinert frukt igjen, lav bitterhet. Alkoholen er merkbar. Noe humle i ettersmaken.
Dette er antagelig det mest særpreget "japanske" av Hitachino-ølene, og er vel verd å prøve.

54/60 7%

 

Haandbryggeriet Hesjeøl


HaandBryggeriet i Drammen legger for tiden vekt på å utvikle nyskapende øl som samtidig har sine røtter i gamle norske øltradisjoner. Deres Hesjeøl er et ledd i dette arbeidet.
Hesjing av høy på gårdene har nok flere av våre "modne" gjester vært med på i sin barndom - før siloen og senere "traktoreggene" overtok. Da trengte arbeidsfolket et leskende øl i varme sommerdager.
Hesjeøl har nok en del egenskaper (blant annet en porsjon røykmalt) som kan være historisk korrekte, men alkoholstyrken på 6,5% er neppe helt i samsvar med 1900-tallets "slåttøl" - hvis såpass sterkt øl hadde blitt tilbudt arbeidsfolket, er der nok fare for at de snart hadde blitt liggende strødd mellom hesjene.
Lys brun disig farge på ølet, flott off-white skum.
Herlig aroma av fruktig humle og appelsinskall, også toner av belgisk overgjær og milde krydderier, med et streif av røyk.
Smaken har en sødme som nok oppleves som akkurat passe av gjestene på Cardinal, men som kanskje ville vært i søteste laget for de som svettet med hesjingen - god er smaken i alle fall, den har også fruktige, gjærpregete og krydrete toner med hint av karamell, og en distinkt humlebitterhet og streif av røyk i avslutningen.
Et nytt bevis på att HaandBrygeriet kan lage virkelig gode øl!
Bilde:
Kjepetorsken

94/98 6,5%

Haandbryggeriet Norwegian Wood

cardinal stavanger

Haandbryggeriets Norwegian Wood er et av to nye, dristige og spennende øl som introduseres på Cardinal i Mai. Dark Force finner du under Imperial Stout mens denne, Norwegian Wood, har forbindelse både til tyske "Rauchbier" (som nå for tiden mest er undergjæret) og til den tradisjonelle norske gårdsbryggingen, hvor malten ble tørket / røstet over åpen ild, og alt øl dermed fikk en viss røksmak. Bruk av einerlåg og einerbær i bryggingen ga også det gamle gårdsølet et særpreg. Eineren var "ølets krydder" i en tid da humle var ukjent eller vanskelig tilgjengelig her oppe mot nord. Norwegian Wood er mørk brunt på fargen, med flott og varig off-white skum. Intens aroma av røk (røkmalt, røkt over bøkeved?), innslag av eik og einer også. Smaken er fyldig med et klart innslag av røk, balansert med en passe sødme og en bitter avslutning - her er det brukt både humle og einerbær. Smaken har toner av tjære og hickory også. Folk som bare HATER røkte matprodukter vil kanskje ikke like dette ølet - alle andre vil gjerne si med The Beatles: "Oh, isn't it good - Norwegian Wood"!
Men denne ølopplevelsen er såpass spesiell at vi slett ikke blir fornærmet om noen vil dele flasken på to personer. Dog en advarsel: når folk først blir "hekta" på øl brygget med røkmalt, vil de gjerne ikke ha andre typer øl etterpå! Det gir nemlig mersmak, også for mange som rynker på nesen ved første slurk. It´s only Rock´n Roll.. But I like it!

Berentsens Lyng & Honning Ale

beer_86375

Berentsens Lyng & Honning Ale. Berentsens Brygghus i Egersund (1895) har meget prisverdig begynt på en "Innova"-serie med innovative spesialøl - og innovasjon har der som kjent ikke vært for mye av i norsk bryggeribransje, før de nye småbryggeriene dukket opp. Berentsens Innova-øl Nr. 1 er altså deres Lyng & Honning Ale, som er brygget med håndplukket lyng og lokalt produsert honning fra Dalane. Dette er ingredienser som ble brukt i ølbrygging så langt tilbake som i vikingtiden, men de har ikke vært kommersielt brukt i Norge før nå. Så langt er dette ølet bare tappet på 7733 flasker, og en god slump av dem befinner seg naturligvis på Cardinal! Dette overgjærete ølet er ufiltrert, og har gjennomgått 6 måneders modning i tank på bryggeriet.
Gylden farge på ølet, med høyt til moderat skum. Meget fin aroma av lynghonning. Smaken er dominert av honning og lyng som forventet, men er ikke for søt. Der er knapt noen merkbar bitterhet, så ølet vil appellere også til deg som ikke er noen fast øldrikker og gjerne synes at øl ofte er for bittert. Men ivrige ølhunder vil nok også drikke det - det smaker nemlig godt! Munnfølelsen er ganske lett, så dette er et øl beregnet for de lyse vår- og sommermånedene.

Valhalla Island Bere

Cardinal stavanger

"Bere" er det lokale navnet på den viltvoksende "ur-byggen" som vikingene introduserte på Shetland og Orknøyene. Der er lange tradisjoner for å bruke bere i gårdsbryggingen på øyene, men når Valhalla Brewery på Shetland nå brygger sin golden ale Island Bere, er det visstnok første gang dette kornslaget brukes som hovedingrediens i moderne kommersiell brygging.
Dypgylden farge på ølet, lavt hvitt skum.
Malt og et distinkt "støvet" preg i aromaen, svake hint av frukt.
Smaken har mye av karakteren til en standard engelsk bitter, igjen med et "støvet" preg, ganske tørr, med en meget moderat fruktighet i avslutningen. Ettersmaken har en tydelig humlebitterhet (Cascade), med et streif av harpiks.

Ølve Vinterblot


Da våre norrøne forfedre holdt midtvintersblot og "drakk jol" skulle ølet helst være både godt og sterkt, ellers var det stor skam for bryggeren. Det lille Ølve på Egge Bryggeri utenfor Steinkjer setter de norrøne tradisjonene høyt, men deres juleøl Vinterblot holder likevel bare vanlig "butikkøl-styrke". Så risikerer du ikke at hele blotet forsvinner i tåkehavet, og kan i stedet konsentrere deg om å spise hestekjøtt og drikke ferskt blod til ... eller kanskje ikke ... Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart, med et moderat kremig beige skum.God aroma av malt og einer / harpiks, hint av krydder og røyk. Smaken har en merkbar syrlighet, noe malt, og et hint av harpiks og en svak antydning til røyk. Beskjeden humle. Munnfølelsen er ganske lett. Du får en myk og rolig start på midtvintersblotet med dette ølet.

Williams Róisin Tayberry Beer


Basis for denne skotske frukt-ale fra Williams Brothersi Alloa er deres Williams Gold, som tilsettes "tayberries" og modnes med disse i noen uker. Róisin Tayberry Beerhelles i glasset med en klar rosa-aktig rød farge og et bra lys rosa skum. Sterk aroma av modne "tayberries" (som skal være en krysning mellom bringebær og bjørnebær, altså noe lignende boysenbær). De har sitt navn etter Tay-dalen i Skottland, hvor de opprinnelig ble dyrket.
Smaken er også dominert av "tayberries", men ølet er ikke særlig søtt, heller ikke meget surt, og der er merkbar humle i avslutningen. Munnfølelsen er ganske lett. Et lettdrikkelig fruktøl som er en grei avveksling fra "det vanlige". Róisiner et skotsk-gælisk navn, og uttales som "rosheen" på engelsk.

Fraoch 20th Anniversary Ale

heather-ales-fraoch-20th-anniversary-ale

Skotske Williams Brother (Heather Ales)i Alloa feirer 20-årsjubileet for lyngblomst- og porsølet Fraochmed den spesielle 20th Anniversary Ale, som er mer enn dobbelt så sterk som den vanlige Fraoch. Anniversary Ale-utgaven er modnet i eikefat som først har inneholdt sherry, deretter maltwhisky fra Speyside. Dette merkes selvsagt både i aroma og smak! Kun 7500 nummererte 75 cl "champagne"-flasker er tappet av spesialølet, og vi har bare fått noen få. Dypgylden til brun farge på ølet, moderat skum som er svakt off-white. Glimrende aroma av sherry, whisky, fikener, vanilje og eik, også toner av lynghonning. Smaken har atskillig sødme, med en varmende munnfølelse, igjen med toner av sherry, whisky, vanilje, lynghonning og rosiner. Noe "støvet" pors og ganske moderat humle i avslutningen. Relativt lett i kroppen til å være et øl på 11%, og dermed farlig lettdrikkelig. Det er sannsynligvis åraken til at jeg måtte lese korrektur på denne kommentaren mange ganger - resultatet av min første omgang med tastaturet minnet mer om skotsk-gælisk enn om norsk. Nifst ...

Fraoch

fraoch

Fraoch er det mest berømte ølet fra Williams Brothers (Heather Ales) i Alloa i Skottland. Fraoch er det gæliske ordet for lyng, og ølet er da også brygget med lyngblomster og porse. Dette var også de vanligste smakstilsettingene i øl i Vest-Norge i norrøn tid, før humle kom i vanlig bruk. I Skottland regner man med at de har vært brukt siden 2000 før Kristus. Lyng- og porseøl er dermed sannsynligvis den eldste overlevende øltypen i verden - selv om man nå selvfølgelig bruker gjær av en helt annen kvalitet enn den våre forfedre hadde kjennskap til. Uklar honningfarge på ølet, moderat skum. Fin aroma av lyngblomster og lynghonning, toner av jord, torv og frisk sjøluft også, hint av frukter og eik. Smaken har et visst preg av jord, også et moderat preg av urter, men er ikke fullt så "markert annerledes" som du kanskje forventer - og den er altså god! Munnfølelsen er forholdsvis lett, smaken er nokså "tørr", men noe lynghonning skinner gjennom. Noe innslag av frukt og blomster. En moderat urteaktig bitterhet i ettersmaken. Dette er et øl vi nesten vil insistere på at du prøver - litt annerledes, men absolutt ikke egnet til å skremme noen. Urgammel tradisjon og moderne ølkvalitet i skjønn forening!

Kelpie Seaweed Ale

Cardinal

Det skotske bryggeriet Williams Brothers Heather Ales har spesialisert seg på forskjellige øl basert på urgamle oppskrifter, med ingredienser som de nøysomme skottene i forgangen tid flittig benyttet seg av til smaksetting under ølbryggingen: lyng, blæretang, granskudd, stikkelsbær og hyllebær. Kelpie Seaweed Ale er altså varianten med blæretang, og nå tenker sikkert de mest tvilende av dere at der er nok en GRUNN til at de fleste øl i dag vanligvis IKKE brygges med en slik ingrediens. Jo, der er sikkert flere grunner til det, men at ølet skulle smake vondt er ikke en av grunnene! Om det er litt uvanlig, smaker det nemlig ganske ålreit.
Meget mørk rødbrun farge på ølet, nesten svart. Moderat kremig lysebrunt skum. Aroma av mørk malt og noe udefinerbart merkelig noe som jeg antar er blæretangen.Moderat kullsyrenivå, myk munnfølelse. Smaken har moderat røstet malt og meget moderat humle, og igjen (men nå i veldig moderat grad) disse "merkelige" sidenotene som nok er blæretangen.Definitivt et godt drikkelig øl - dette er noe som bare "må" prøves av alle som ønsker å utforske bredden i ølverdenen.

Ølve På Egge


Ølve på Egge brygges av et lite bryggeri på Steinkjær med samme navn. Navnet er hentet fra småkongen Olve på Egge, som levde på Olav Den Helliges tid, og var gift med søsteren til Tore Hund. Bryggeren på dette mikrobryggeriet heter Magne Bjerkem, og han begynte virksomheten så sent som høsten 2004, og fikk sin bevilling i juni 2005. Han produserer et øl han kaller ”urøl”, da det brygges etter gamle norske tradisjoner. Kun 400 liter settes om gangen, og maksimal årsproduksjon blir derfor ca 5000 liter. Verdens eldste kulturdrikk har nemlig lange tradisjoner i Norge. Vi vet ikke hvor gammel bryggekunsten er her i landet, eller hvordan ølet ble brygget i den første tiden, men utallige gravfunn fra bronse- og jernaldertiden tyder på at det har blitt brygget øl i Norge i svært lang tid, kanskje helt siden steinalderen. På de eldste runeinnskriftene vi kjenner, brukes Alu om en drikk vi antar er det samme som øl. Ordet ble senere til Aul i skriftlige kilder, som så gikk over til forenklingen øl når det gjelder drikke, og Jul når det gjelder høytider.. I likhet med Nøgne Ø er dette et ”håndverksbrygg” der alt blir gjort for hånd. I produksjonen brukes eineavkok sammen med maltet bygg og humle. Brygget er overgjæret og er verken pasteurisert eller filtrert, og har dannet sitt eget karbondioksid ved modning på flaske. Fargen er mørk, mørk brun. Lite skum. Utgangspunktet tatt i betraktning er dette et harmonisk brygg, der eineren er framtredende i aroma, sammen med humle. Smaken er spesiell, noe søtlig, og med lite maltkarakter, men likevel markant og harmonisk med god bitterhet.

Ebulum Elderberry Black Ale

cardinal stavanger

Ebulum Elderberry Black Ale stammer fra en oppskrift bragt til Skottland av druider i det 9.århundre. Bryggeriet hevder resepten er så gammel som 4000 år gammel, da det i en krukke på øya Rum ble funnet rester av en gjæret drikk som inneholdt malt og urter.
Ølet ble brukt i en Keltisk høstfest der de eldre bød dette til landsbyens øvrige beboere. Dagens oppskrift er funnet i en opptegnelse fra ca 1550 om drikkekulturen i Skottland.
Bryggeriet, The Brewery Craigmill, ligger i Lanarkshire nokså midt i Skottland, ikke så langt fra Glasgow. Hyllebærene blir plukket fra sent i september og ut oktober, og ølet brygges kun på høsten.
Fargen er dyp rød, nesten sort, og skummet er meget spesielt. Etter å ha lagt seg, danner det nesten en klebrig mocca hette over ølet. Lukten er søt og røstet, som en stout med hyllebærene som frisk overtone. Også kaffe og sjokolade kan aromaen minne om. Smaken er en symfoni av motsetninger satt sammen til et balansert hele. Sjokoladebrent til å begynne med, sursøte bær i midten, som glir over i en avmålt bitterhet. Konsistensen er kremaktig fløyel. Denne går det kun en av på dusinet. Bryggerimesteren Bruce Williams har utenom denne en rekke andre spennende øl vi håper å få smake med det første.

Old Engine Oil

Cardinal Pub Stavanger

Old Engine Oil kommer fra Harviestoun Brewery i Skottland. Navnet er beskrivende for ølets utseende, men også for Ken Brooker, en tidligere Ford mekaniker (modellmaker) og profesjonell prisbelønnet hjemmebrygger, som først brygget dette ølet. Da han ble nektet fri av Ford for å reise på Oktoberfestivalen sa han opp jobben og startet Harviestoun bryggeriet . Ølet er lagd av pale ale malt sammen med mengder av godt røstet malt, og sjenerøse mengder humle, både den søte Galena humlen fra Washington og de mer vanlige Worcester Fuggles og Kent Goldings. Inspirasjonen til dette ølet fant Brooker i gamle keltiske oppskrifter. Fargen er selvfølgelig oljesvart, konsistensen glatt og aromaen henspeiler på rom, kaffe og sjokolade. Skummet er moderat og smaken er fyldig og rik med bittersøt humle som mest markante innslag. Servert kaldere enn normal ale.

Ølve på Egge Sigrid Øl



Da den vidgjetne stormannen Olve på Egge residerte på gården som nå er en del av Steinkjer, het husfruen Sigrid - og som mannen var hun sikkert involvert i forberedelsene til bryggingen, som foregikk på alle respektable gårder i Trøndelag, dengang som nå. På en storgård som Egge brygget de nok oftere enn bare til jul - var de heldige med været kunne de tørke malten i solen, dette ga en gylden farge på ølet, og de sa at ølet hadde "solsmak" (til forskjell fra juleølet, hvor malten vanligvis var tørket på steinheller over åpen ild).
Sigrid Øl fra Ølve på Egge Bryggeri følger opp denne tradisjonen med den lysere øltypen, selv om malten nå sannsynligvis er tørket på mekanisk vis. Slektskapet med de moderne britiske golden ales er tydelig.
Som de andre ølene fra dette bryggeriet er Sigrid Øl ufiltrert og upasteurisert (flaskekondisjonert). Dypgylden farge på ølet, lett disig, med et høyt og varig hvitt skum. Aromaen har toner av lys malt, fruktig humle og honning, hint av harpiks. Smaken har behagelig fruktig humle på en grei bakgrunn av lys malt, også her med et hint av harpiks og kanskje et ørlite grann røyk i avslutningen..
Et godt øl som ville falle i smak både hos storbonden og husfruen!