Durham White Stout
Durham Brewery (i universitets- og katedralbyen Durham i Nord-England) er et av våre favorittbryggerier fra the United Kingdom når det gjelder "bottle conditioned" ("levende", om du vil) ales. De har mye forskjellig, fra det lette og leskende til skikkelige tungvektere. Når det gjelder White Stout (som bare stiller i klassen "lett tungvekt"), reagerer vel de fleste på selve navnet: hva er dette for tullprat? En stout er da SVART, ikke lys! Men bryggeriet ønsker bare å poengtere at på 1800-tallet, før det var blitt "opplest og vedtatt" at stout var en forkortelse for "stout porter", ble også lysere øl omtalt som stout (= kraftig) hvis de bare var fyldige og og alkoholsterke nok - det var slett ikke noe krav om at de skulle inneholde svartbrent malt, eller brent umaltet bygg. I dag klassifiseres de nne lysere øltypen helst i sekkeposten English Strong Ale - og det gjør vi også med Durham White Stout, for ikke å skape noe mentalt sammenbrudd hos dem som er innstilt på å ha seg en skikkelig svart stout.
Gylden (riktignok ikke "hvit") farge på ølet altså, svakt disig, med et høyt hvitt skum.
Behagelig aroma av fruktig humle på en søtlig maltpreget bakgrunn.
Middels søt smak, distinkt maltpreget, men også med sterke humletoner og en harpiksaktig og bitter avslutning. Alkoholen er åpenbar, og jeg kunne lett ha trodd at ølet var enda sterkere enn det er. Likevel er det farlig lettdrikkelig, så ta det rolig i svingene! Humlen er amerikanske Chinook, som er et historisk sett tvilsomt bidrag til en troverdig "re-c reation of the White Stout style", men blås nå i det - dette er nemlig en anstendig og trivelig strong ale, som kanskje kan sies å være mer amerikansk enn engelsk i sin karakter.
Durham St. Cuthbert Special India Pale Ale
Først en "advarsel": Durham St. Cuthbert er en IPA i britisk stil, ikke amerikansk. Riktignok er der noe amerikansk Columbus-humle her, men de andre humletypene er engelske Target, Challenger og Goldings, samt tsjekkiske Saaz.
Jeg smakte ølet første gang under steinhvelvingene i Durham Cathedral and Cloister Restaurant, hvor det rettelig hører hjemme. Selv for oss som ikke plages påtrengende av religiøsitet, er et besøk i denne imponerende katedralen (og kafeen/restauranten!) en stor opplevelse. Og katedralen er viet til St. Cuthbert, ca. 634-687, som etter sin død ble Nord-Englands mest berømte helgen.
Ølet som er oppkalt etter ham er dypgyldent til lysebrunt på fargen, med et digert hvitt skum.
Både aroma og smak er uten fiksfakserier: det dufter og smaker MALT og HUMLE, med noen bidrag fra GJÆREN og selvsagt rent kildevann - altså et skoleeksempel på ølbryggingens grunnelementer, som her smelter harmonisk sammen. Om St. Cuthbert kunne gjenoppstått fra sin grav i katedralen og fått smakt på ølet "sitt", ville han ha nikket anerkjennende. Garantert!
Durham Evensong
«Inn i aftensangen» er et dannet norsk kraftuttrykk – men når engelske Durham Brewery kaller sitt øl Evensong, er det bare ett av mange eksempler på at ølnavnene deres henspiller på katedralbyen Durhams posisjon som Nord-Englands kirkelige sentrum gjennom 1500 år. (St. Cuthbert, som vi også har, er et annet.) I Durham regjerte the Prince Bishops – fyrstebiskopene – som eneveldige konger over hele County Durham, gjennom flere hundre år. Riktignok var de formelt underlagt kongen av England, men stort sett gjorde de akkurat som de selv ville, både i krig og fred.
Durham Evensong kaller bryggeriet en «Traditional Ruby Ale» med 5 forskjellige typer malt – og da er det også bare engelsk humle som teller, i den klassiske kombinasjonen Fuggles og Goldings.
Mørk kobber til rubinrød farge på ølet, flott og varig kremig beige skum.
Behagelig aroma av fruktig humle og malt, jordtoner med overmodne bær og karamell.
Deilig maltpreget smak med noe toffee og karamell (men ikke for søt), brunt brød med lett brente skorper, og fruktig humle. Et herlig og høyst drikkelig øl! Bryggeriet er heller ikke redde for å brygge øl i utenlandsk stil, men her er det bare så engelsk, så engelsk. Kan man ha det bedre?