Forpure Shape Shifter
Fourpure Shape Shifter West Coast IPA, 5,9%. Bitterheten er på 68 IBU. Bryggeriet i London meddeler: "Shape Shifter West Coast IPA is inspired by our love of hops. Aggressive dry hopping with Citra, Mosaic & Centennial imparts intense flavours and aromas of mango, grapefruit and pineapple."
Mine smaksnotater (fra boks) : Dypgylden farge på ølet, høyt hvitt skum. Sterk aroma av tropiske frukter, grapefrukt og furu. Humlepreget smak på en middels søt maltet base, igjen med toner av tropiske frukter, grapefrukt og furunål. Harpiksaktig og bitter avslutning.
Fuller´s Imperial Stout
Fuller's Bottle Cond. Imp. Stout Lim. Edt.
(Fuller’s Bottle Conditioned (Russian) Imperial Stout Limited Edition)
Denne suverene utgaven av Fuller’s Imperial Stout på 10,7% står omtalt som «Fuller’s Russian Imperial Stout» på RateBeer, for ikke å forveksles med en annen Imperial Stout (med noe mindre alkohol) i Past Masters-serien.
Limited Edition-utgaven er brygget med en dose rosenknopper, en svært uvanlig «feminin» tilsetting i det som kanskje regnes som den mest «maskuline» av alle ølstiler. Men det funker! En passe dose av denne nektaren, og «anyone is anybody’s», som engelskmennene sier.
Beksvart farge på ølet, moderat lysebrunt skum. Herlig aroma, røstede og florale toner, hint av kaffe, sjokolade, lær og rosenknopper. Distinkt røstet smak, toner av sterk kaffe, mørk sjokolade og lakris, florale toner i bakgrunnen. Anstendig humle (Centennial). Ren nytelse dette her!
Fuller's Old Winter Ale
Det er en glede å kunne tilby våre gjester Old Winter Ale fra London-bryggeriet Fuller’s. Ølet er en typisk engelsk «winter warmer», men ikke så sterk at alkoholen alene står for oppvarmingen.
Vakker rødlig rav farge på ølet, moderat off-white skum.
Maltpreget og nøtteaktig aroma, også toner av toffee og karamell, samt mørke tørkede frukter.
Smaken har en moderat maltsødme med toner av nøtter og kjeks, også hint av rosiner, dadler og fiken samt karamell. «Støvet» humle i avslutningen, passe bitter ettersmak. Å, dette er så engelsk, så engelsk! Have a nice evening, Sir!
Samuel Smiths Organic Perry
Ikke øl denne gangen, men en perry (pærecider) som er laget på økologiske råvarer hos Samuel Smith’s Brewery i Tadcaster, England.
Meget blek gul farge, helles i glasset brusende med et høyt men kortlevd hvitt skum.
Aroma av perry-pærer og pæreskrell, toner av eik, eplesyre og sulfitter.
Middels søt smak av pærer, lettdrikkelig. Om du foretrekker den med isbiter eller uten, er opp til deg.
Magic Rock The Stooge Am.Brown Ale
Magic Rock Brewing ligger i Huddersfield i England. Dette er "vaskeseddelen" deres for dette ølet: "The Stooge is a low ABV American Brown Ale, packed with loads of speciality malts, brewed with a mixture of UK & US hops and dry hopped with lovely US Cascade hops. Sort of like a lower ABV version of the beer we brewed with Dark Star ‘Rock Star’, but with a completely different recipe."
Mine smaksnotater:
Disig mørk brun farge på ølet, moderat off-white til beige skum.
Behagelig aroma av malt, med hint av karamell og bær, noe fruktig humle.
Smaken ligger midt mellom tørr og søt, med moderat malt og temmelig distinkt furuaktig og fruktig humle. Slett ikke dårlig for et øl på bare 4%.
Thornbridge Charlie Brown Peanut
Engelske Thornbridge Brewery har blitt et av favorittbryggeriene på Cardinal, men Charlie Brown er ny hos oss.
Så hva slags øl er dette? Vel, ut fra navnet er det vel ingen overraskelse at det dreier seg om en brown ale. Men Charlie Brown er jo også navnet på han som på norsk heter «Baltus», i tegneserien «Knøttene». Og hva heter tegneserien på engelsk? Riktig, «Peanuts».
Vent litt, bryggeriet har vel ikke ….?! Jo, jaggu har de så! Charlie Brown er brygget med peanøttsmør i kokekaret, og har modnet på grønne peanøtter etter gjæringen.
Dette har vi aldri vært borti før, men en gang må jo være den første, som hu sa, brura.
Dyp brun farge på ølet, svakt disig. Moderat off-white skum. Aroma av lettrøstet og kjeksaktig malt, brunt brød og peanøtter. Smaken er maltpreget, men ikke søt, igjen lettrøstede, kjeksaktige og brødaktige toner – og rikelig med peanøtter. Meget moderat humle. Til tross for den sprø idéen om å ha peanøtter i ølet:
Charlie Brown smaker likevel som en god øl med peanøtter tilsatt – ikke som peanøttsmør med øl tilsatt. Og det skal vi være glade for. Som det er, framstår ølet nemlig som forbausende harmonisk.
Thornbridge Hall Whisky Barrel Aged Double Scotch Ale
Igjen et håndverksøl i Thornbridge Hall-serien. Om bryggeriet ligger i Derbyshire, England, så er inspirasjonen til ølet hentet i Skottland – det er også whiskytønnen som ølet har vært lagret på. Vi gir like godt ordet til bryggerne selv: «This smooth and rich Scotch ale has been matured for a year in Auchentoshan Scotch Whisky casks. It pours a deep mahogany with an off-white head. The aromas are a complex blend of subtle, perfumed notes of heather, hints of whisky, bonfire toffee, fresh coffee and milk chocolate. Our ’Double’ Scotch is a genuine expression of maltiness, with the rich sweet malt marrying perfectly with gentle oak and whisky flavours.”
Vår egne smaksnotater ligger ikke langt unna:
Mahogni farge på ølet, digert og varig beige skum.
Aroma av treverk, hint av whisky, røk og kald kaffe.
Maltpreget smak, middels søt, tydelige toner av eik / whiskytønnen, hint av røk, merkbar humle i avslutningen. Bør drikkes ved kjellertemperatur, ikke iskald.
na 8,5% 50cl
Thornbridge Hall / St. Eriks Imperial Raspberry Stout
Ølene i Thornbridge Hall-serien blir fortsatt brygget på det opprinnelige bryggeriet på herresetet Thornbridge Hall – de øvrige Thornbridge-ølene blir brygget på det langt større Riverside-bryggeriet deres i Bakewell. Imperial Raspberry Stout er resultatet av et besøk fra St. Eriks Bryggeri og deres brygger Jessica Heidrich (fra Arlandastad utenfor Stockholm). Det er altså brygget med en solid dose skotske bringebær. Malten er pale, crystal, dark crystal, chocolate og roasted barley. Humlen er engelske Bramling Cross.
Svart farge på ølet, mørk rubinrød i høylysene. Høyt til moderat lysebrunt skum.
Sterk aroma av bringebær, bringebærkonfekt og mørk malt, hint av solbær.
Smaken er distinkt røstet og fruktig – mørk malt, kaffe og mørk bitter sjokolade, og markerte bringebær. Hint av lakris og solbær. Bitter og snerpende avslutning.
97/66 10% 50cl
Siren Sound Wave Aussie IPA
Vår eminente bartender Siren tror fortsatt at Siren Craft Brew (i Finchampstead, Berkshire, England) er oppkalt etter henne, så for all del: ikke frata henne den illusjonen! Bryggeriet har ellers en meget kort historie, de kom i gang så sent som i 2012, men fikk nesten umiddelbart ord på seg for å være et av Englands beste. At der gjerne er lydbølger i sving omkring (vår) Siren, har vi en viss erfaring for, så navnet Sound Wave IPA må anses som meget passende. Men mens den «vanlige» utgaven av ølet er brygget med humle fra den amerikanske vestkysten, så er det altså Aussie-utgaven vi har fått inn. Og den inneholder bare australske humlevarianter: velkjente Galaxy, og tre som jeg aldri hadde hørt om før: Ella, Summer og Vic Secret. Spennende!
Uklar gulbrun farge på ølet, lavt kullsyrenivå i min prøveflaske (men dette varierer veldig fra flaske til flaske, i følge rapportene), meget lavt hvitt skum (andre rapporterer om høyt skum).
Aroma av furu- og harpiksaktig humle.
Lite kullsyre i munnen, men ølet er ikke helt flatt. Distinkt humlepreget og tørr smak, furu- og harpiksaktig humle i massevis, også toner av grapefrukt. Det er altså et «levende» øl vi har med å gjøre, og om bryggeriet kan få mer stabilitet i ettergjæringen på flaskene, kan dette bli en vinner framover.
91/93 5,6% 33cl
Fuller's Bottle Conditioned (Russian) Imperial Stout Limited Edition
Denne suverene utgaven av Fuller’s Imperial Stout på 10,7% står omtalt som «Fuller’s Russian Imperial Stout» på RateBeer, for ikke å forveksles med en annen Imperial Stout (med noe mindre alkohol) i Past Masters-serien. Limited Edition-utgaven er brygget med en dose rosenknopper, en svært uvanlig «feminin» tilsetting i det som kanskje regnes som den mest «maskuline» av alle ølstiler. Men det funker! En passe dose av denne nektaren, og «anyone is anybody’s», som engelskmennene sier.
Beksvart farge på ølet, moderat lysebrunt skum.
Herlig aroma, røstede og florale toner, hint av kaffe, sjokolade, lær og rosenknopper.
Distinkt røstet smak, toner av sterk kaffe, mørk sjokolade og lakris, florale toner i bakgrunnen. Anstendig humle (Centennial). Ren nytelse dette her!
99/87 10,7% 50cl
Partizan Stout Barrel Aged FES (Foreign Extra Stout)
Partizan Brewing er et helt nytt London-bryggeri, med en så klar kvalitetsprofil at de helt fra starten ble utropt til et av Englands mest spennende bryggerier. I Norge debuterte de på Haand Ølfestival i Drammen, og vi ble så begeistret at vi slo klørne i alle restene som vi kunne få tak i etter festivalen. Vi har et meget begrenset kvantum av både den "vanlige" utgaven av deres Foreign Extra Stout og Barrel Aged-utgaven - og siden det var Barrel Aged som kom først ut i hyllene hos oss, har det allerede minket stygt på beholdningen av den, etter at jungeltelegrafen begynte å gå.
Dette er våre kortfattede smaksnotater under festivalen:
Svart farge på ølet, moderat lysebrunt skum.
Eikepreget og røstet smak, toner av kaffe, vanilje og sjokolade.
Rimelig søt smak, eikepreget med toner av vanilje, røstede toner av kaffe og mørk sjokolade. Kongeøl!
Redwillow Shameless IPA
Som første pub utenfor England introduserer vi øl fra Redwillow Brewery i Macclesfield, Cheshire. De har bare vært i virksomhet 2-3 år – så her er det vår hvileløse søken etter De Beste Ølnyheter som gir positive utslag. Et nytt og oppegående «mann og kone»-mikrobryggeri i byen er i hvert fall en trøst for de hardt prøvede tilhengerne av fotballaget Macclesfield Town, som etter 15 år med ligaspill nå fører en trøstesløs tilværelse i Conference National. Bryggeriets Shameless IPA er som navnet antyder brygget med skamløse mengder amerikansk humle: Citra, Centennial, Columbus og Simcoe. Ølet er ufiltrert og «bottle conditioned».
Overraskende blek og disig gul farge på ølet, digert hvitt skum.
Behagelig aroma av sitrusaktig humle, også toner av tropiske frukter, et svakt hint av røk.
Distinkt humlepreget smak gjennom det hele, ikke for søt, med en solid grapefrukt- og harpiksaktig bitterhet i avslutningen, igjen med et streif av røk. Meget forfriskende – gode greier dette her.
Saltaire Triple Chocoholic
Engelske Saltaire Brewery, som ble etablert I 2005, holder til i Shipley ved Saltaire i Yorkshire, nær Leeds. Deres prisvinnende Triple Chocoholic stout har bl.a. blitt tildelt tittelen «Europe’s best flavoured stout». Den er selvsagt brygget med en andel sjokolademalt, men også med kakao, sjokoladesirup og sjokoladeessens.
Svart farge på ølet, moderat gråbrunt skum.
Sterk og god aroma av kakao / sjokolade.
Smaken har også massevis av sjokolade og kakao , men er ikke særlig søt (husk at kakaobønnen og sjokolade ikke er søt i utgangspunktet, det er alt sukkeret som sjokoladen vanligvis tilsettes som gjør den søt). Ikke noen klissensøte greier her altså. Noe kaffe og merkbar humle (Fuggles) i avslutningen. Til tross for dominant sjokolade, er dette faktisk et velbalansert øl, og meget behagelig å drikke.
Durham White Stout
Durham Brewery (i universitets- og katedralbyen Durham i Nord-England) er et av våre favorittbryggerier fra the United Kingdom når det gjelder "bottle conditioned" ("levende", om du vil) ales. De har mye forskjellig, fra det lette og leskende til skikkelige tungvektere. Når det gjelder White Stout (som bare stiller i klassen "lett tungvekt"), reagerer vel de fleste på selve navnet: hva er dette for tullprat? En stout er da SVART, ikke lys! Men bryggeriet ønsker bare å poengtere at på 1800-tallet, før det var blitt "opplest og vedtatt" at stout var en forkortelse for "stout porter", ble også lysere øl omtalt som stout (= kraftig) hvis de bare var fyldige og og alkoholsterke nok - det var slett ikke noe krav om at de skulle inneholde svartbrent malt, eller brent umaltet bygg. I dag klassifiseres de nne lysere øltypen helst i sekkeposten English Strong Ale - og det gjør vi også med Durham White Stout, for ikke å skape noe mentalt sammenbrudd hos dem som er innstilt på å ha seg en skikkelig svart stout.
Gylden (riktignok ikke "hvit") farge på ølet altså, svakt disig, med et høyt hvitt skum.
Behagelig aroma av fruktig humle på en søtlig maltpreget bakgrunn.
Middels søt smak, distinkt maltpreget, men også med sterke humletoner og en harpiksaktig og bitter avslutning. Alkoholen er åpenbar, og jeg kunne lett ha trodd at ølet var enda sterkere enn det er. Likevel er det farlig lettdrikkelig, så ta det rolig i svingene! Humlen er amerikanske Chinook, som er et historisk sett tvilsomt bidrag til en troverdig "re-c reation of the White Stout style", men blås nå i det - dette er nemlig en anstendig og trivelig strong ale, som kanskje kan sies å være mer amerikansk enn engelsk i sin karakter.
Hardknott Azimuth IPA
Hardknott er et knøttlite engelsk bryggeri som bare har eksistert siden 2005, og de holder til såpass langt utenfor folkeskikken oppe i Cumbria at de er delvis finansiert med midler fra EUs jordbruksfond for næringsutvikling i grisgrendte strøk. Egentlig er det helt naturstridig at de skulle ha kapasitet til noen nevneverdig eksport over Nordsjøen, men på Cardinal vet vi jo å suge tak i mye rart fra den stadig voksende floraen av småbryggerier, verden rundt. Om de er spesielt harde i knotten der oppe i Cumbria, kan vi ikke si med sikkerhet (men helt usannsynlig er det ikke, siden de i stor grad stammer fra norrøne bosettere i vikingtiden) – Hardknott heter nå bryggeriet uansett. To av ølene deres starter vi med nå (men lover ikke faste leveranser), og Azimuth er altså deres IPA, som bryggeren selv litt motvillig må innrømme er hans personlige favorittøl (en brygger skal jo ellers helst mene at ALLE ølene hans er like gode). Humlen kommer både fra Australia, New Zealand og USA – oppskriften kan variere litt fra gang til gang, men vanligvis er humletypene Cascade, Centennial, Galaxy, Citra, Pacific Jade og Wakatu.
Dygylden farge på ølet, svakt disig. Digert hvitt skum.
Aroma av fruktig humle (blandede tropiske frukter), noen toner av treverk også.
Smaken har også fruktig og harpiksaktig humle, på en bakgrunn av middels søt malt. Rimelig bitter avslutning.
Hardknott Code Black
Vårt andre øl fra det lille bryggeriet Hardknott i Cumbria, England, er Code Black, en såkalt «Black IPA».
Mørk brun farge på ølet (altså ikke helt svart, til tross for navnet). Høyt og «fluffy» off-white skum.
Meget god aroma med milde røstede toner, hint av kaffe og treverk, også toner av fruktig humle, vinøse antydninger.
Distinkt humlepreget smak, ganske tørr, mer furu- og harpiksaktig enn fruktig, røstede toner (kaffe igjen). Gode saker!
Redwillow Ageless Double IPA
Nå håper vi snart vi har fått tatt livet av myten om at engelskmennene ikke kan brygge skikkelig humla IPAer lenger! På Redwillow Brewery i Macclesfield kan de ihvertfall kunsten. Navnet Ageless trodde vi først var en hyllest til de evigunge herrene på Cardinal som holder dere konstant forsynt med godøl, men så ryktes det at navnet nok heller er knyttet til ølets tidløse kvalitet. Jaja, dem om det. Hvor ville disse håndverksbryggeriene vært i dag, om det ikke var for oss utrettelige ølpushere?, spør vi bare (og forventer knapt noe svar). Utakk er vertens lønn!
Dypgylden farge på ølet, svakt disig. Digert og varig hvitt skum.
Sterk aroma av fruktig amerikansk humle (spesielt appelsiner), også toner av furu og søtlig krystallmalt
Søt smak med rikelig krystallmalt og amerikansk humle, toner av appelsiner, grapefrukt og harpiks. Meget bitter avslutning.
Buxton Imperial Black India Pale Ale
Engelske Buxton Brewery holder til i byen av samme navn i Derbyshire's Peak District, og ble etablert så sent som i 2009. Deres Imperial Black er er en såkalt "black IPA", og er et levende "bottle conditioned" øl.
Svart farge på ølet, moderat lysebrunt skum.
Deilig aroma av sitrusaktig humle, på en bakgrunn av moderat røstet malt, hint av mørk sjokolade.
Den middels tørre smaken har igjen sitrusaktig humle, blandet med distinkt røstet malt, toner av sterk kaffe, mørk bitter sjokolade og harpiks. Vi må bare innrømme at den selvmotsigende ølstilen "black IPA" begynner å få nakketaket på oss nå, der dukker opp stadig nye og gode varianter, og denne fra Buxton er et fremragende eksemplar i rekken.
Daleside Morocco Ale
Fra Daleside Brewery i Harrogate, North Yorkshire har vi nå fått inn to anerkjente øl - og det historisk mest interessante heter Morocco Ale. Vel, at et øl er historisk interessant hjelper lite hvis det ikke er GODT også - og godt er dette ølet heldigvis. Vi gjengir bryggeriets beretning om den historiske bakgrunnen:
"This is a very dark, rich and mysterious ale brewed to an ancient recipe dating back to Elizabethan times. Full bodied, malty with spicy overtones this complex beer is only brewed occasionally. Enjoy a bottle as the perfect end to a perfect meal.
The recipe for Morocco Ale is believed to date from Elizabethan times. Colonel John Grahme of Levens was a courtier to James II and the name ’Morocco Ale’ may have been associated with the dark Moors who came to the court when Catherine of Breganza married Charles II and brought Tangiers as part of her dowry.
Every May-time until 1877, the unique, dark, spiced Morocco Ale, matured for 21 years, was served at a great feast held in Levens Gardens. The guests were required to stand on one leg and empty in a draught a tall constable glass filled with ’Morocco’ whilst pledging to the ancient house "Luck to Levens whilst t’Kent flows".
Våre egne smaksnotater:
Dyp brun farge, høyt til moderat beige skum.
Uvanlig og interessant krydret og maltpreget aroma, også toner av brunt brød og karamell.
Smaken er også tydelig maltpreget, middels søt med noe karamell, og en kombinasjon av eksotiske og "støvet e" krydderier og humle som jeg ikke har opplevd i noe annet øl. Kroppen på ølet er likevel ikke tung. Dette er nok et øl som passer bedre i mørke høst- og vinterkvelder enn på en stekende varm sommerdag, men det er ellers lettdrikkelig nok. Og til tross for det eksotiske preget er grunntonen i Morocco Ale umiskjennelig engelsk. "Modnet i 21 år" er nok den moderne utgaven av ølet IKKE, men harmonisk og tiltalende er det så avgjort.
Daleside Monkey Wrench
Engelske Daleside Brewery i Harrogate, North Yorkshire, ble grunnlagt midt på 1980-tallet, og flyttet til nåværende lokaliteter i 1992. Bak bryggeriet står en familie med røtter i bryggerivirksomhet gjennom 600 år. Monkey Wrench er deres mest premierte øl, og du kan velge om du stilmessig vil plassere den som en premium ale, English strong ale, old ale eller strong mild. Kjært barn har mange navn! "Monkey wrench" er ellers engelsk/amerikansk for "skiftenøkkel" - det geniale og allsidige verktøyet som de fleste tror har fått navnet sitt fordi det er så enkelt å bruke at selv en apekatt kan klare det. Noen hevder imidlertid at verktøyet egentlig er oppkalt etter en amerikaner ved navn Charles Moncky, men dette skal ikke være historisk verifiserbart. Den enkle forklaringen er nok at monkey- som forstavelse (i flere sammenhenger) på engelsk lenge har betydd "et hjelpemiddel som er for hånden / lett tilgjengelig". I sin flytende form er Daleside Monkey Wrench et "verktøy" som det er lett å gripe til for enhver tørst person som liker øl i det hele tatt.
Kastanjenøttfarget øl, rikt off-white til beige skum.
Meget fin maltpreget aroma med vinøse toner og innslag av eik, også karamell og mørke frukter.
Maltpreget smak med karamell, noen vinøse toner med innslag av rosiner, moderat humle. Moderat kullsyrenivå, myk munnfølelse. Et meget behagelig øl å drikke!
Rooster's Fort Smith India Pale Ale
Engelske Rooster's (= Hane-) Brewing Company holder til i Knaresborough, North Yorkshire, hvor de ble utklekket i 1993, og brygger sine "frittgående øl". Fort Smith India Pale Ale er såpass lys og lett i kroppen at noen heller vil kalle den en "golden ale", men humlebitterheten gjør den fortjent til IPA-navnet. Navnet Fort Smith har den etter byen i Arkansas hvor (den oppdiktede) western-antihelten Reuben J. "Rooster" Cogburn var marshall i romanen og filmen True Grit. Rollen som Rooster Cogburn brakte John Wayne en Oscar i 1969. Da er det også opplagt at det måtte amerikanske humletyper til i dette ølet, nærmere bestemt Chinook og Citra.
Gylden farge på ølet altså, moderat til lavt hvitt skum.
Aroma hovedsaklig av sitrusaktig humle, et hint av furu også.< br />Smaken er dominert av furu- og harpiksaktig humle, også med innslag av grapefrukt, og middels søt malt i bakgrunnen. Meget bitter ettersmak.
Ilkley Lotus IPA
Det moderne Ilkley Brewery fra kurbadbyen ved samme navn i West Yorkshire ble grunnlagt så sent som i 2009, men liker å trekke trådene tilbake til The Ikley Brewery and Aerated Water Company som ble grunnlagt i 1873 og nedlagt (etter diverse oppkjøp) tidlig på 1920-tallet. Ilkley var kjent for sitt rene og helsebringende vann allerede i romertiden - det var romerne som grunnla byen, under navnet Olicana.
Ilkleys prisbelønte Lotus IPA kaller de selv "en ulv i fåreklær". Humletypene er amerikanske Cascade og Summit.
Gylden farge på ølet, høyt til moderat hvitt skum.
Sterk aroma av gressaktig humle, et hint av aprikoser.
Moderat kullsyre i glasset, myk munnfølelse. Smaken er ikke for søt, og distinkt humlepreget gjennom det hele. Noe toffee først, etterfulgt av en markert grapefruktig og harpiksaktig bitterhet. Avslutningen og ettersmaken er meget bitter. En bra IPA dette!
Revolutions C60 Identity - XSB
Revolutions Brewing Company startet opp så sent som i oktober 2010, og første ølet derfra fikk jeg smakt på en ølfestival i Darlington bare noen måneder senere. Bryggeriet holder til i Castleford, West Yorkshire. "Revolutions"-navnet henspiller ikke på revolusjoner i politisk eller opprørsk forstand, men betyr her "omdreininger" (av typen 33 1/3, 45 og 78) - de talentfulle gutta bak bryggeriet er nemlig også fullstendig musikkfrelste. Og C60 kjenner dere som en standard kassettbåndlengde - her som forstavelse til ølet Identity, som de kaller en XSB, for ikke å utfordre Fuller's ESB - i begge tilfellene betyr det Extra Special (eller Extra Strong) Bitter.
Brun farge på ølet, moderat off-white skum.
Aroma av malt, karamell og modne bær.
Smaken er maltpreget med toner av karamell og brunt brød, men er ikke for søt. Hint av bær. Bra med engelsk humle i avslutningen. Rett og slett en meget god ale - den ligger nok noe over det engelskmennene kaller "session" alkoholstyrke, men vi kan nesten love at du får lyst på en til!
Durham St. Cuthbert Special India Pale Ale
Først en "advarsel": Durham St. Cuthbert er en IPA i britisk stil, ikke amerikansk. Riktignok er der noe amerikansk Columbus-humle her, men de andre humletypene er engelske Target, Challenger og Goldings, samt tsjekkiske Saaz.
Jeg smakte ølet første gang under steinhvelvingene i Durham Cathedral and Cloister Restaurant, hvor det rettelig hører hjemme. Selv for oss som ikke plages påtrengende av religiøsitet, er et besøk i denne imponerende katedralen (og kafeen/restauranten!) en stor opplevelse. Og katedralen er viet til St. Cuthbert, ca. 634-687, som etter sin død ble Nord-Englands mest berømte helgen.
Ølet som er oppkalt etter ham er dypgyldent til lysebrunt på fargen, med et digert hvitt skum.
Både aroma og smak er uten fiksfakserier: det dufter og smaker MALT og HUMLE, med noen bidrag fra GJÆREN og selvsagt rent kildevann - altså et skoleeksempel på ølbryggingens grunnelementer, som her smelter harmonisk sammen. Om St. Cuthbert kunne gjenoppstått fra sin grav i katedralen og fått smakt på ølet "sitt", ville han ha nikket anerkjennende. Garantert!
Bristol Beer Factory Southville Hop
Oh lykke! Heldigvis har vi en innkjøpspolicy som sjelden medfører at vi får inn dårlige øl, og vi prøver å få smakt flest mulig på forhånd - men av og til tar vi inn øl bare på grunnlag av andres vurderinger, og da er det bare «helt knall» når vi endelig får smakt dem selv, og oppdager at bare «ALT klaffer». Et slikt øl er Southville Hop fra Bristol Beer Factory, et av Englands «up and coming»-bryggerier. Bryggeriet kaller den bare en «amber ale», men stilmessig er det ingen tvil om at det er en India Pale Ale vi har foran oss.
Dyp oransje til rav farge på ølet, moderat off-white skum.
Meget god aroma av fruktig og furuaktig humle, toner av tropiske frukter.
Distinkt humlepreget smak gjennom det hele, tropiske frukter og grapefrukt, harpiks og en solid bitterhet i avslutningen, men bitterheten blir aldri for ekstrem. Og så er der en anstendig maltet ryggrad til å støtte opp om humlepreget, ikke for søt og ikke for tørr. Dette er rett og slett en meget velbalansert IPA etter vår smak – den konkurrerer lett med de fleste amerikanske og skandinaviske IPAs. Se ikke bort fra at denne blir en «stayer» på Cardinal!
Bristol Beer Factory West Coast Red
Bristol Beer Factory så dagens lys i 2004, men brygger på historisk grunn: De holder til i det som engang var gjærhuset til det store Bristol-bryggeriet Ashton Gate, som ble grunnlagt tidlig i 1820-årene som Thomas Bayntons Brewery, og eksisterte til 1933. Bristol Beer Factory har på få år etablert seg som et av de virkelig interessante håndverksbryggeriene i England. Og ja, tradisjonsrike Bristol (som fram til ca. 1780 var Englands nest største by etter London) ligger ganske riktig ved den engelske vestkysten, men når bryggeriet har kalt dette ølet West Coast Red, er det nok like mye den amerikanske vestkysten de har i tankene. West Coast Red klassifiseres nemlig som en amber ale, i amerikansk stil og med amerikanske humletyper, og kunne like gjerne vært brygget i California, Oregon eller staten Washington.
Dyp rødbrun farge på ølet, moderat off-white skum.
Deilig aroma av fruktig humle, toner av røde bær og sitrus, noe malt i bakgrunnen.
Smaken er humlepreget og fruktig gjennom det hele, men bitterhumlen er nokså moderat. Likevel en god bitterhet i ettersmaken. Også toner av lettrøstet malt, hint av karamell og brente brødskorper. Et velbalansert og meget smakfullt øl!
Wild Beer Madness IPA
The Wild Beer Company er et av Englands mange nye og spennende mikrobryggerier, plassert langt ute på bondelandet i Somerset, i det som vanligvis betraktes som "cider & cheddar cheese country". Men godt øl er selvsagt en nødvendig variasjon fra all cideren, og bryggeriet har et utmerket samarbeid med en lokal prisbelønt cheddar-produsent - ost og øl er nemlig en bedre kombinasjon enn ost og rødvin! Deres Madness IPA beskriver de selv i all korthet slik: "Humle - humle - og mer humle!" Så vet du hva du går til!
Disig stråfarget øl, med et digert hvitt skum.
Herlig humlepreget aroma med toner av blandede tropiske frukter.
Smaken dreier seg fullt og helt om humle - med preg av furu, harpiks og grapefrukt. Ganske bitter avslutning og ettersmak, med et hint av røk.
Durham Evensong
«Inn i aftensangen» er et dannet norsk kraftuttrykk – men når engelske Durham Brewery kaller sitt øl Evensong, er det bare ett av mange eksempler på at ølnavnene deres henspiller på katedralbyen Durhams posisjon som Nord-Englands kirkelige sentrum gjennom 1500 år. (St. Cuthbert, som vi også har, er et annet.) I Durham regjerte the Prince Bishops – fyrstebiskopene – som eneveldige konger over hele County Durham, gjennom flere hundre år. Riktignok var de formelt underlagt kongen av England, men stort sett gjorde de akkurat som de selv ville, både i krig og fred.
Durham Evensong kaller bryggeriet en «Traditional Ruby Ale» med 5 forskjellige typer malt – og da er det også bare engelsk humle som teller, i den klassiske kombinasjonen Fuggles og Goldings.
Mørk kobber til rubinrød farge på ølet, flott og varig kremig beige skum.
Behagelig aroma av fruktig humle og malt, jordtoner med overmodne bær og karamell.
Deilig maltpreget smak med noe toffee og karamell (men ikke for søt), brunt brød med lett brente skorper, og fruktig humle. Et herlig og høyst drikkelig øl! Bryggeriet er heller ikke redde for å brygge øl i utenlandsk stil, men her er det bare så engelsk, så engelsk. Kan man ha det bedre?
Moylan's Moylander Double IPA
Da slår vi til med enda en humlebombe fra Moylan’s Brewing Company i Novato, California. Moylander Double IPA er nettopp det – her er det dobbelt opp av alle ingredienser.
Disig dypgylden til brun farge på ølet, moderat til lavt hvitt skum.
Intens aroma av amerikansk humle, appelsinmarmelade, furu og krystallmalt.
Smaken er intenst humlepreget fra begynnelse til slutt, fruktig, harpikspreget og meget bitter. Ganske søt malt i bakgrunnen. Lang bitter ettersmak. Smaksløkene dine kommer aldri til å bli de samme igjen – i hvert fall ikke på en times tid …
Og ja – i hele Norge får du den bare hos oss!
Bristol Beer Factory Independence
Dette er det tredje gode ølet vi har tatt inn fra engelske Bristol Beer Factory, og det eneste med "vanlig norsk butikkstyrke" (men siden vi har importert det selv, får du det neppe i noen norske butikker). Navnet Independence henspiller nok både på bryggeriets uavhengighet av de store bryggerigigantene, og på USAs uavhengighet fra det britiske imperiet - stilmessig er det nemlig en American pale ale vi har med å gjøre her. Ølet er tilsatt amerikansk humle kontinuerlig under hele den 60 minutter lange kokingen av vørteren, slik at bredden i humlens smaksbilde skal være ivaretatt.
Disig dypgylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Behagelig aroma av fruktig humle, noen toner av korn og støv i bakgrunnen.
Smaken er humlepreget, fruktig og nokså tørr. Avslutningen er middels bitter, tørr med toner av treverk. Leskende og godt!
Wye Valley Dorothy Goodbody's Christmas Cracker
Dette engelske juleølet fra Wye Valley Brewery i Herefordshire holder «vanlig norsk butikkstyrke», men er langt fra smakløst. Vi har bare tatt inn et meget begrenset antall, så om der er noe igjen etter den store juleøltesten er det «førstemann til mølla».
Kastanjenøtt til mahogni farge på ølet, lavt off-white skum.
Aroma av malt og karamell, hint av fruktig humle.
Smaken er maltpreget med noe karamell og milde røstede toner, et hint av sjokolade, men ikke egentlig søt. Også svakt krydret, med bra humle gjennom det hele (Northdown og Nugget). Røstet og bitter ettersmak. Godt øl, til og med interessant – og ikke den mest typiske engelske jule-ale.
Thornbridge Hall Russian Imperial Stout
Wow! Dette klassiske ølet fra det engelske herresetet Thornbridge Hall er noe av det heftigste vi har smakt på lange tider. Thornbridge Saint Petersburg (som leverandøren vår nå var utsolgt for) er nok også meget god, men er langt lettere, og blir plutselig «rene barnematen» når den sammenlignes med Russian Imperial Stout, som er basert på en oppskrift fra Courage-bryggeriet i 1850. Malttypene er Maris Otter Pale, Amber og Black Patent. Humletypene er Apollo og Hallertauer Hersbrücker.
Svart farge på ølet, høyt lysebrunt skum.
Utsøkt aroma, sterke vinøse og eikede toner som nesten overdøver de røstede sjokoladetonene i bakgrunnen.
Fyldig og rik munnfølelse. Sterk smak med massevis av maltsødme, mørk melasse, salt lakris, tobakk, kaffe, mørk sjokolade og eik.
Som man sier i Stavanger: Salicath!
Thornbridge Kill Your Darlings (fat)
Det engelske kvalitetsbryggeriet Thornbridge sine øl blir revet bort så snart vi setter på et fat (har flere av dem på flaske også, men altså ikke dette). Cardinals gjester har virkelig skjønt at her dreier det seg om godsaker. Men skal man forsøke seg på nye ølstiler, er evnen til å "kill your darlings" viktig. Og Thornbridge's "darlings" er helt klart de overgjærede ales. Da tilsier logikken at Kill Your Darlngs IKKE er en ale, men et undergjæret lagerøl i tysk-østerriksk stil.
Rubinrød farge på ølet, fint off-white skum.
Moderat aroma, men god nok - fruktig humle kommer i forgrunnen, karamellmalt i bakgrunnen. Smaken framstår frisk og fruktig, med bra innslag av amerikansk Amarillo- og tysk Tettnanger-humle gjennom det hele. Mild karamell i bakgrunnen, men ikke for søt. Lettdrikkelig - dette er et Thornbridge-øl som også "vanlige pilsdrikkere" trygt kan våge seg på.
Magic Rock Dark Arts (fat)
Magic Rock Brewing i Huddersfield, England, er et av de bryggeriene som tilsynelatende har suksess med alt de foretar seg innen bryggekunsten. "Svartekunst" er derimot en aktivitet som helst forbindes med hekser og trollmenn, men med sin stout Dark Arts viser Magic Rock at de også behersker "the dark side".
Beksvart farge på ølet, flott og kremig beige skum.
Aromaen "tar fast grep" fra første stund, røstet preg med toner av kaffe og sjokolade, hint av lakris og treverk.
Moderat røstet smak, middels tørr, med de samme elementene som i aromaen, etterfulgt av en distinkt humlebitterhet. Røstet og humlet ettersmak. Velbalansert og særdeles drikkelig!
Partizan Saison Grisette
Etter at Fuller's ble alene som det eneste store ale-bryggeriet i London, har storbyen fått en enestående oppblomstring av småbryggerier. Fra en ølscene som tenderte mot det kjedelige, har London nå en bryggeriflora så omfattende at selv de fastboende ølentusiastene strever med å rekke over alle nyhetene. Partizan Brewing ute i South Bermondsey er et av disse spennende nye småbryggeriene. De startet opp så sent som i 2012, og allerede i 2013 var vi klar for å presentere dem på Cardinal. De brygger både klassiske engelske og kontinentale øltyper. Deres Saison Grisette er belgisk- og franskinspirert (une grisette er ellers den noe arkaiske franske betegnelsen for en lettlivet pike av arbeiderklassen).
Disig og meget lys gylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Sterk aroma av saisongjær, men også appelsinskall og koriander som i en witbier (jeg vet ikke om disse er faktiske ingredienser her).
Forfriskende smak, ikke for søt, krydret med distinkte toner av koriander og kryddernellik, sitrus i bakgrunnen.
Rooster's Londinium
Enda et godt øl som lenge solgte unaturlig lite – og så fant vi ut at det ikke var kommet med i «Ølboken» vår, beklager det så mye! Rooster’s Brewing Company holder til i Knaresborough, Yorkshire. Men navnet på ølet varsler at ølstilen har sitt geografiske opphav lenger sør. Kort tid etter romernes invasjon i Storbritannia i år 43 opprettet de en handelsplass og bosetting der elven Thames er smal nok til at det var mulig å bygge en bro der, samtidig som den er dyp nok til at romernes handelsskip kunne seile opp dit. Stedet kalte de Londinium – et navn som muligens har både før-romerske og før-keltiske aner. Du får ingen premie om du nå har skjønt at byen som vokste fram senere ble hetende London. Og siden London var en millionby allerede på 1700-tallet, var det her behovet tilsa at den første virkelig industrielle storskala-ølbryggingen fant sted. Og den foretrukne øltypen var den mørke London porter, som hadde sin glansperiode mellom 1720 og 1840. I våre dager har porteren igjen oppnådd økende popularitet. Rooster’s Londinium er i tillegg til de vanlige ølingrediensene tilsatt en dose kvalitetskaffe fra det tradisjonsrike kaffebrenneriet Taylor’s of Harrogate.
Svart farge på ølet (vel, strengt tatt meget mørk rubinrød), moderat beige skum.
Behagelig aroma av mørk sjokolade og mild kaffe, hint av tre og lakris også.
«Smooth» og behagelig smak, mørk malt med toner av mild kaffe og sjokolade, men ikke særlig søt. Bra humle i avslutningen. Dette er altså en meget respektabel «London porter» - fra Yorkshire. Bør absolutt ikke drikkes iskald, kjellertemperatur er passe.
Fuller's Vintage Ale 2012
I serien med Fuller’s flaskemodnede årgangsøl (oppskriften justeres litt for hvert år – derfor betrakter entusiastene dem som individuelle øl) har vi nå kommet til 2012 – den 16. årgangen i rekken. Hver flaske er som vanlig individuelt nummerert og pakket i kartong. Vintage Ale 2012 er det produsert 125000 flasker av (det høyeste antallet noensinne) – det høres kanskje mye ut, men i forhold til antallet flasker og liter fatøl som årlig produseres av Fuller’s «vanlige» øl, er dette tallet ganske lite. Humletypene som benyttes inkluderer, foruten de vanlige engelske humletypene Goldings og Target, også den prisvinnende humlevarianten Sovereign. Det økologiske byggkornet dyrkes på Sir James Fullers egen eiendom.
Rav til kobber farge på ølet, moderat til lavt skum, svakt off-white.
Ganske sterk aroma av malt, toffee, rosiner og eik.
Middels søt og maltpreget smak, meget behagelig, toner av toffee og rosiner igjen, noe eik og moderat humle i bakgrunnen. Kan nok ennå utvikle seg positivt ved videre kjellerlagring, men er absolutt verd å drikke allerede nå.
Thornbridge Colorado Red (fat)
At engelske Thornbridge Brewery står for kvalitet, må allerede anses som tilstrekkelig bevist på Cardinal. Nå introduserer vi et nytt øl fra dette bryggeriet i Derbyshire, Colorado Red (kun på fat). Utgangspunktet er en red ale i amerikansk stil, men i stedet for å bruke amerikansk eller newzealandsk humle (som moten tilsier, også i England), har man valgt å bruke oljerike engelske humler som Admiral, Bramling Cross, Phoenix, Pilgrim og First Gold.
Vakker brunlig-rød farge på ølet, høyt off-white skum.
God aroma av fruktig og mildt krydret engelsk humle, hint av harpiks, også malt og jordtoner.
Den middels søte smaken er også fruktig, men mer i retning av tørket eller bakt frukt og bær, igjen noen jordtoner, velhumlet, med en fast ryggrad av malt. Thornbridge leverer igjen!
Meantime London Porter
Vi er godt forsynt med ekte London Porter for tiden – denne versjonen fra Meantime Brewing Company i Greenwich måtte vi nesten også ha …. Ølet skal være basert på en oppskrift fra 1750. Den store «champagne»-flasken er perfekt til å dele når man er to – eller når man er én og ganske tørst.
Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart. Moderat beige skum.
Aroma av røstet malt, kald kaffe, treverk og usøtet kakao – kanskje et hint av krydder også.
Moderat røstet og ganske tørr smak, toner av mild kaffe og mørk sjokolade, noen hint av tre også.
Tar du en Meantime porter-runde, anbefaler at du begynner med denne, og så smaker Chocolate Porter og Coffee Porter.
Magic Rock Human Cannonball (Fat)
Fra Magic Rock Brewing i Huddersfield hadde vi for en stund siden den "vanlige" IPAen Cannonball på fat, den ble revet bort på rekordtid. Når vi nå med stolthet kan tilby Human Cannonball, også på fat, dreier det seg selvsagt om en Double IPA. Og her har alle IPA-elskere VIRKELIG noe å glede seg tl! "Den menneskelige kanonkule" var jo ellers en stor attraksjon på sirkus, før HMS-reglene i de fleste land satte en stopper for slikt. Men vil du gjenskape følelsen av å bli skutt ut av en kanon, er det dette ølet du skal ha!
Uklar mørk oransje farge på ølet, høyt off-white skum.
Aroma av sitrusfrukt (spesielt appelsiner) og furu.
Saftig og henrivende humlepreget smak, med toner av bitter appelsinmarmelade, grapefrukt, mango og harpiks. Med andre ord: Her er der der plenty av smakselementer fra humlen, som viser at humlesmak er langt mer enn bare den forventede solide bitterheten (som selvsagt også er til stede, uten å bli for ekstrem). Rett og slett et vidunderlig øl - noe av det beste vi har hatt på tappekran noensinne. Og om du ikke liker det, kan du i stedet bestille deg en Budweiser - eller alternativt følge Sigmunds oppfordring: Gå hjem og vogg!
Hobsons Postman's Knock
Hobsons Brewery har siden 1993 vært i sving i den lille byen Cleobury Mortimer i Shropshire, England. Her var det postmannen og forfatteren Simon Evans slo seg etter å ha kommet delvis invalidisert tilbake fra 1. verdenskrig. Han ønsket seg en gående landpostrute i frisk luft for å styrke sine giftgass-skadde lunger - hans gamle postrute i storbyen Liverpool oppfylte ikke "frisk luft"-kriteriet. I Cleobury Mortimer trivdes han utmerket, og gikk daglig 28 km med posten. Når postmannen banket på døra (ja, postmenn gjorde faktisk det i England i mellomkrigstiden) var det gjerne dagens sosiale høydepunkt for folk som bodde i grisgrendte strøk. Dette ga Evans masse stoff til hans humoristiske noveller og dikt. Dessverre ble Evans lungeplager forverret igjen etter noen år, og han døde bare 45 år gammel i 1940. Det er selvsagt Simon Evans og hans tidsalder Hobsons Brew ery vil hylle med ølet Postman's Knock. Stilmessig kalles ølet en "rich ruby porter" på hovedetiketten, og en "strong mild" på en sideetikett. Kjært barn har mange navn - ingen av betegnelsene kan sies å være feil. Et bra øl er det uansett.
Mahognifarget øl, klart først, disig når gjæren helles med mot slutten (ølet er "levende" og flaskekondisjonert). Lavt beige skum. Moderat naturlig kullsyre.
Maltpreget aroma og smak med milde røstede toner, hint av modne bær, sjokolade, vanilje og mild kaffe. Ikke særlig søtt, med en moderat bitterhet i avslutningen. Slett ikke dårlig, og "meget engelsk". Et øl som er postmann Evans verdig!
Magic Rock The Big Top (fat)
Fra Magic Rock Brewing i Huddersfield, England, har vi fått enda en ny höjdare på fat: The Big Top hører selvsagt hjemme i toppskiktet ("if it wasn't true, they wouldn't say it"). Bryggeriet kaller dette en "India Red Ale", og det er australsk humle de har gått fullstendig bananas med denne gangen.
Uklar rødbrun farge på ølet, kremig beige skum.
Deilig aroma av australsk humle, toner av tropiske frukter og grannåler.
INTENS smak av humle gjennom det hele, igjen med toner av tropiske frukter og grapefrukt, gran- og furunåler og harpiks. Der er en tilstrekkelig maltet ryggrad, men ikke mye sødme. Bitterheten er fast, men likevel ikke for ekstrem. Jolly good!
Hobsons Old Henry
Noen bryggeriers produkter får vi først tak i etter å ha «siklet etter dem» i lang tid – men når det gjelder Hobsons Brewery fra Shropshire, England, så må vi innrømme at vi aldri hadde hørt om dem før en rekke av ølene deres plutselig dukket opp i Norge. Vel, bryggeriets historie strekker seg ikke lenger tilbake enn til 1993. De har konsentrert seg om det lokale m.h.t. både råvarer og distribusjon, og «lagt stein på stein» i rolig tempo, til de nå har nådd så langt at ølene også eksporteres. Og kvaliteten fortjener eksport-suksess! Old Henry, som er deres sterkeste ale, ligger stilmessig i grenselandet mellom premium bitter/ESB og English strong ale.
Rødbrun farge på ølet, moderat off-white skum.
Aroma av karamell, mørke tørkede frukter og «støvet» humle.
Rik maltpreget smak med jordaktige toner, mildt røstet innslag, noe karamell men ikke for søt, mørke tørkede frukter igjen, rimelig humlepreget avslutning. Skikkelig godt håndverksarbeid av bryggeren her!
Redhook Long Hammer IPA
Long Hammer IPA er første ølet vi har fra Redhook Brewery i Woodinville i staten Washington. Og betegnelsen IPA fortjener den, selv om bitterheten (44 IBU) er relativt moderat til å være en amerikansk sådan. Humletypene er Alchemy, Cascade og Willamette. Malten er pale, caramel og münchener.
Gylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Deilig aroma av fruktig (tropiske frukter, sitrus) og harpiksaktig humle.
Distinkt humlepreget smak gjennom det hele, grapefruktaktige og lett krydrede toner med et hint av tobakk – men bitterheten er altså ikke ekstrem.
Dette er en IPA som nesten alle vil like – også de som er redde for å få smaksløkene voldtatt av mer ekstreme amerikanske varianter.
Hook Norton Double Stout
Oppskriften på Double Stout fra Oxfordshire-bryggeriet Hook Norton er mer enn 100 år gammel, og ble trukket fram til heder og verdighet etter at stout i moderne tid igjen ble en etterspurt øltype. Hvorfor ølet kalles en «Double» stout vet jeg faktisk ikke – det er nemlig ikke noen ekstremstout vi har med å gjøre her, snarere en «rett fram» og «no nonsense»-stout som engelskmennene er eksperter på. Double Stout er «bottle conditioned», altså ettergjæret og modnet på flasken.
Svart farge på ølet, moderat beige skum.
Behagelig mild røstet aroma, toner av mild kaffe, mørk sjokolade og treverk, et hint av lakris.
Den middels tørre smaken har de samme elementene som aromaen. God å drikke!
Hook Norton Old Hooky
Old Hooky er kanskje det mest kjente ølet til tradisjonsrike Hook Norton Brewery i Oxfordshire. Det er en klassisk engelsk «special bitter» som er populær på cask i hjemlandets puber, vi har den altså på flaske.
Brun til kobber farge på ølet, høyt off-white skum.
Aroma av malt, toffee og karamell.
Smaken er middels søt og maltpreget (inkl. krystallmalt) med toffee, karamell og litt frukt. Et fint og småskarpt humle-«bitt» følger i avslutningen.
Veldig engelsk dette her, ja!
Hook Norton Flagship
Det sier vel seg selv at når et tradisjonsrikt bryggeri som Hook Norton i Oxfordshire kaller en ale for Flagship, betrakter de den som selve "flaggskipet" i sitt ølutvalg. Men navnet fikk ølet faktisk i forbindelse med 200-årsjubileet for slaget ved Trafalgar. Og ved en slik anledning var det opplagt hvilken humletype som måtte benyttes - den heter nemlig Admiral. Bryggeriet kaller Flagship for en India Pale Ale, men det er det neppe så mange andre som er enig i - dette er etter vår forstand en "premium bitter" eller ESB, og som sådan meget god.
Dypgylden til rav farge på ølet, med et lavt hvitt skum som etterlater et fint "kniplingsbroderi" i glasset.
Aromaen har toner av toffee, mat og noe frukt.
Smaken er først mer maltpreget enn humlepreget, med toner av toffee og solbær, men er ikke særlig søt. Moderat humle i avslutningen. Meget lettdrikkelig og god!
Hook Norton Haymaker
Hook Norton Brewery i Oxfordshire er et av de få overlevende engelske bryggeriene fra den forrige bryggeri-"gullalderen" på 1800-tallet. Bryggeriet ble grunnlagt i 1849, og holder fortsatt fanen høyt når det gjelder "real ale". Nåværende verneverdige bryggeribygning er fra år 1900, og pumping av vann og vørter skjer fortsatt ved hjelp av en dampmaskin.
Haymaker er en premium bitter, og navner indikerer at den skal være et forfriskende øl for høyonna på landet i Oxfordshire. Nåvel, det er nok mer silofôr og "traktoregg", heller enn høyonn, som dominerer i engelsk landbruk også nå - men ølet Haymaker er fortsatt egnet for enhver anledning når tørsten melder seg.
Klar dypgylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Gressaktig aroma, hint av blomster, urter og høy.
Velbalansert smak med noe maltsødme og hint av toffee, fulgt av fruktig og urteaktig Goldings-humle. Lettdrikkelig, innbyr deg til å ta store slurker. Et trivelig øl!
Aspall 2011 Vintage Imperial Cyder
Ikke et nytt øl denne gang, men en ny engelsk "real cider" fra kvalitetsleverandøren Aspall. Vintage 2011 Imperial Cyder er deres sterkeste cider, og kommer som de andre på en slank og elegant flaske. Den har fått en ekstra "boost" ved at den rene eplemosten er tilsatt litt muscovado-sukker.
Dypgylden farge på cideren, helles i glasset brusende med et lavt og kortlevd hvitt skum. Moderat kullsyre i munnen.
Sterk aroma av ciderepler, eik og sulfitter.
Crisp og middels tørr smak av bittersøte ciderepler, toner av eik, hint av sulfitter. Slett ikke dårlig dette her!
Thornbridge Raven Black IPA (fat)
Engelske Thornbridge Brewery i Derbyshire har allerede markert seg på Cardinal med sine kvalitetsøl - siste ut på fat er Raven, en såkalt "black IPA". Den ble første gang brygget til Chesterfield CAMRA Beer Festival, men er nå en av bryggeriets faste ales. Oppskriften kom fra bryggeriets nye medarbeider James Kemp, som var newzealandsk mester i hjemmebrygging 2008. Og da er det bare rimelig at den newzealandske humletypen Nelson Sauvin er brukt i dette ølet, sammen med amerikanske Centennial og japansk-amerikanske Sorachi Ace. Og siden ølet er (nesten) svart, røper det at her har man brukt både sjokolademalt og svart patentmalt, i tillegg til Maris Otter pale malt.
Meget mørk brun farge på ølet, nesten ravnsvart, og lever dermed opp til navnet. Flott og kremig beige skum.
God aroma av fruktig og furuaktig humle, noen røstede toner i bakgrunnen.
Smaken er også fruktig og furupreget med tydelig karakter av de nevnte humletypene, og med en tørr røstet og middels bitter avslutning.
At det er bra saker som kommer fra Thornbridge, har vi nesten begynt å ta som en selvfølge - ihvertfall er det sikkert at Raven ikke ødelegger bryggeriets renommé!
Sambrook's Powerhouse Porter (fat)
This is London: Etter at Young's ble slått sammen med Charles Wells og flyttet på landet i Bedfordshire, sto Fuller's igjen som det eneste store londonbryggeriet. Men nå har de fått konkurranse av en hel rekke interessante småbryggerier, og Cardinal er selvsagt blant de første pubene i Norge som introduserer Sambrook's Brewery, som holder til i bydelen Battersea. Bydelen var lenge kjent som industriområde og trafikknutepunkt, og selv om det gamle og iøynefallende varmekraftverket nå er nedlagt, er bygningen fredet, og skal fortsatt få være et markert trekk i Londons "skyline". Og kraftverket er det som har gitt navnet til Powerhouse Porter, en klassisk London porter så god som noen. Malten er brown, chocolate, crystal og pale, humletypene er Fuggles, Boadicea, Challenger og Fuggles.
Helt ugjennomsiktig meget mørk brun til svart farge på ølet, flott beige skum.
Fruktig og røstet aroma, toner av røstet malt, kaffe og mørk sjokolade.
"Smooth" og behagelig smak, moderat røstet med toner av mørk sjokolade, også noen mørke frukter i bakgrunnen. Moderat men tydelig humlebitterhet. En god og meget drikkelig porter!
Thornbridge Halcyon (fat)
Thornbridge-bryggeriet i Derbyshire kaller dette en "Imperial IPA". Halcyon er ellers navnet på bygg-/malttypen, som skal være litt skarpere i kantene enn Maris Otter. Det er første gang vi har dette ølet på Cardinal - bryggeriet borger for topp kvalitet.
Disig gyldent øl med både aroma og smak dominert av fruktig humle (tropiske frukter) og gran / furu. Bitterheten er likevel relativt moderat til å være en imperial IPA. Slektskapet til Jaipur (som vi fortsatt har på fat) og Kipling (tomt nå er åpenbart - Halcyon er storebroren!
St. Peter's Suffolk Gold
Suffolk Gold fra St. Peter's Brewery er ny hos oss. Den kommer i den velkjente ovale grønne flasken fra 1700-tallet, men er ikke samme ølet som den Golden Ale vi hadde en periode tidlgere. Gold-navnet har den fra humletypen som er brukt, First Gold. Både humlen og malten er dyrket i Suffolk (Sørøst-England).
Dypgylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Ganske sterk aroma av gressaktig og urteaktig humle, også hint av honning og kanel.
Smaken har først middels søt malt med et hint av toffee og mildt krydder, umiddelbart etterfulgt av en distinkt humlebitterhet, som blir ganske skarp ut gjennom den lange ettersmaken.
Igjen et kvalitetsøl fra St. Peter's, men ikke særere enn at det vil falle i smak hos de fleste.
Badger Poacher's Choice
«The poacher» - krypskytteren – har gjennom århundrene vært et begrep på landsbygda i England, hvor jaktrettighetene og andre naturherligheter alltid har tilhørt overklassen, og mang en fattig landsbyboer så syn på å spe på kostholdet med en ikke helt lovlig hare eller fasan. Når Badger Brewery (Hall & Woodhouse) i Dorset har kalt en av sine ales Poacher’s Choice, er det i anerkjennelse av denne tradisjonen, som vel ikke er helt utdødd ennå. Og tiden med dødsstraff hvis man ble knepet på fersk gjerning, er heldigvis forbi. Poacher’s Choice klassifiseres av britene som en strong ale, selv om 5,7% kanskje ikke høres overveldende ut. Ølet er brygget med en dose lakris og damson – en slags små villplommer.
Klar brun farge på ølet, moderat off-white skum.
Sterk aroma av plommer, overmodne bringebær og en merksnodig fruktig hostesaft som jeg kjøpte i Skottland en gang.
Smaken er fruktig og svakt røstet, med toner av plommer, overmodne bringebær og hostesaft igjen. Moderat humle.
En merkelig og ganske sær ale – enten liker du den, eller så liker du den ikke.
Badger Hopping Hare
Badger Brewery (Hall & Woodhouse) i Dorset, Sør-England, har vi hatt tre øl fra tidligere – nå lanserer importøren to nye, og vi følger opp med å ta inn et prøveparti. Hopping Hare er opprinnelig en sesong-ale for våren, men på flaske er den tilgjengelig hele året. Den har vært humlet i tre omganger. Bitterhumle er First Gold, aromahumler er Goldings og Cascade.
Klar dypgylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Heineken-lignende aroma med noe gressaktig humle, også noen toner av støv og et hint av toffee.
Smaken er rimelig forfriskende og ganske velhumlet, på en smøraktig bakgrunn med et hint av toffee igjen. Middels bitter ettersmak.
Magic Rock Bearded Lady
Damer med skjegg skal man ha respekt for! Dette er hva Magic Rock Brewing i Huddersfield, West Yorkshire, har å si om saken:
"Say hello to the Bearded Lady, our uncompromisingly big and beautiful Imperial Stout. Born from our Dark Arts recipe she uses masses of magical malts to deliver deep chocolate, rich coffee and vinous berry flavours all complemented by a balanced yet subtly spicy hop profile. Powerful, robust, intriguing; yet decadently smooth and sumptuous, the lady demands respect…"
Våre egne smaksnotater:
Svart farge på ølet, lavt lysebrunt skum.
Behagelig røstet og fruktig aroma, hint av eksotisk treverk.
Meget beskjedent kullsyrenivå. Varmende munnfølelse. Smaken er tungt røstet, toner av meget sterk kaffe og mørk bitter sjokolade, men ikke veldig søt. En massiv humlet og røstet bitterhet i avslutningen.
Fremmer antagelig skjeggveksten hos alle kjønn, denne her!
Thornbridge Kipling South Pacific Style Pale Ale
Kipling fra det engelske kvalitetsbryggeriet Thornbridge er brygget med newzealandsk humle (hvor Nelson Sauvin dominerer), og er på 5,2%. I første omgang har vi den bare på fat i baren i 2. etasje.
Gylden farge på ølet, svakt disig, med et moderat hvitt skum.
God fruktig aroma av NS-humle, toner av hvite druer, knuste stikkelsbær og tropiske frukter.
Distinkt humlepreget og fruktig smak med en solid bitterhet, noe preg av nåletrær også, med merkbar maltsødme som ryggrad. Likevel relativt lett i kroppen og behagelig å drikke. Meget god! En verdig lillebror til Jaipur IPA fra samme bryggeri.
Magic Rock Magic 8 Ball
At Magic Rock Brewing i Huddersfield er et av Englands mest interessante nyere bryggerier har du kanskje fått med deg nå - også at vi satser tungt på dem på fatølsektoren. "The magic 8 ball" er et begrep innen snooker (biljard) - men her er Magic 8 Ball navnet på bryggeriets "black IPA". At begrepet "black IPA" er en selvmotsigelse, har vi sagt mange ganger før, og sier det for sikkerhets skyld igjen - et øl kan bare ikke være "black" og "pale" samtidig. Dét er karene hos Magic Rock helt innforstått med, likevel holder de på begrepet. Forklaringen får du når du smaker - ølet ser nemlig ut som en god og svart stout, men smaker mest som en India Pale Ale.
Svart farge på ølet altså, høyt og kremig beige skum.
Behagelig aroma av fruktig og furuaktig humle, med noen milde røstede toner i bakgrunnen.
Gledesfylt smak av deilig humle, med en mildt røstet og humlet bitterhet i avslutningen. Gode saker!
Alvinne Naked Ladies
Naked Ladies selger kanskje seg selv på grunn av navnet? Jeg mener selv å ha en svak erindring om at det var noe spesielt attraktivt med nakne damer - jeg husker bare ikke lenger hvorfor ... Nåvel, før du setter fantasien altfor mye i sving, må jeg nesten opplyse om at dette ølet er oppkalt etter et relativt seriøst kunstverk, nemlig en skulpturgruppe av dansende nymfer, som kan ses i York House gardens i Twickenham utenfor London. Den skulpturgruppen kalles på folkemunne bare "the naked ladies". Så var det oppklart!
Ølet Naked Ladies er et samarbeidsprosjekt mellom belgiske Picobrouwerij Alvinne og engelske Twickenham Fine Ales. Versjonen som ble brygget i Twickenham (som vi ikke har) ble gjæret med vanlig engelsk alegjær, mens versjonen du nå skal smake på ble brygget hos Alvinne, og gjæret med deres egen spesielle husgjær Morpheus, som gir et syrligere og mer "typisk belgisk" preg på ølet.
Uklar oransjeaktig farge på ølet, digert hvitt skum.
Sterk gjærpreget og krydret aroma, også noen toner av fruktig humle.
Smaken er også gjærpreget og krydret, og middels tørr. En viss fruktig syrlighet. Ganske bitter humle i avslutningen, hint av gran. Dette er et øl som nok lett faller i "love it or loathe it"-kategorien - kjedelig er det ihvertfall ikke.
Fuller's Black Cab
Som dere har lagt merke til, satser Cardinal på introduksjonen av nye og innovative engelske bryggerier som Thornbridge og Magic Rock. Men det betyr på ingen måte at vi gir avkall på de veletablerte og solide gamle ale-bryggeriene! Det eneste gjenværende store London-bryggeriet, Fuller's, er bunnsolid med sin jevne og gode kvalitet, og når de en gang i blant introduserer et nytt øl, forventer vi automatisk at nykommeren også holder samme nivå. Det gjør i høyeste grad Black Cab, som vi smakte for første gang på København Ølfestival i mai 2012, og straks visste at vi måtte få inn i sortimentet når den ble tilgjengelig i Norge. Det er en stout med "folkelig" alkoholstyrke, som er oppkalt etter den legendariske svarte London-drosjen, "the black cab", en bilmodell som ble produsert nesten uforandret i ca. 50 år. Fuller's Black Cab er brygget med hele 5 forskjellige maltvarianter.
Meget mørk brun (nesten helt svart) farge på ølet, lysebrunt skum.
Både aroma og smak har milde røstede toner, mild kaffe og sjokolade. Silkemyk smak, meget behagelig å drikke. Jovisst finnes der "større" og kraftigere stouts, men denne er bare umulig å mislike, for alle som overhodet våger å ta skrittet over på "the dark side".
Meantime Pilsner
Det Londonbaserte Bryggeriet Meantime Brewing Company er lokalisert på tre sider av Greenwich Park, med besøkssenteret praktisk nærmest Norge, og de er vel verdt et besøk. Til Norge er det Brewery som skaffer denne, og mange andre godsaker fra dette gode bryggeriet. Bryggeriet ble startet i 1999 mye som en protest da den tradisjonelle bryggerivirksomheten i Londan var redusert til kun 2 -to-, Fullers og Chiswick, og litt over ti år senere investerte Meantime mer enn det noensinne tidligere har vært gjort i London, da de bygget sitt nye og moderne «Craft» bryggeri. I dag er det bryggerne John Hidde fra Amsterdm, Steve Schmidt fra Pennsylvania, Alistar Hook fra Greenwich, Ben Cash fra Woolwich, Andrew Dickson fra Belfast og Jenn Merrick fra Salt Lake City som står for bryggingen, og de har jo da alle muligheter til å bringe inn impulser direkte fra disse store øl-landene. Og det er da også et anseelig utvalg bryggeriet kan by på, med inspirasjon fra de klasiske øltypene.
Deres pilsner, som vi i likhet med alle «pilsnere» som ikke er produsert i Pilsen, kaller Lagerøl, er brygget med tysk humle for å komme så tett på originalen som mulig. Men at her er et par amerikanere med på laget, er tydelig i en ganske markert bitterhet. (Utover erkjenner man muligens at denne framtredende bitterheten blir markert i mangel av mye annet) Fargen er svært lys (til å komme fra et «craft» bryggeri, og aromaen dominert av citrus, gress og noe karamell..? Litt tynn munnfølelse og kanskje en anelse metallisk. Kunne godt tenkt meg mer malt, ja egentlig mer smak, når jeg først skal bevege meg inn på en lagerøl fra et Craft bryggeri. Ganske tørr Avslutning.
Relatert prisen, blir dette neppe et lagerøl du finner på Cardinal.
St. Austell Admiral's Ale
St. Austell Brewery ligger i byen av samme navn i Cornwall, den sydvestlige utposten i Englands «Celtic fringe», hvor lokalpatriotismen fortsatt blomstrer, og der stadig gjøres forsøk på å gjenopplive det utdødde keltiske språket Kernewek. Vi har allerede en god stund hatt inne IPA’en Proper Job fra dette bryggeriet, og den selger jevnt og trutt. Da var det bare naturlig å ta inn St. Austell Admiral’s Ale (5,0%) også – den er ovenikjøpet «levende» og «bottle conditioned». Vi tror vi allerede kan love at Admiral’s Ale (med en lettere bedugget Admiral Nelson på etiketten) blir et fast innslag på menyen!
Vakker kobberfarge på ølet, moderat off-white skum som etterlater et fint «kniplingsbroderi» i glasset.
Herlig aroma av fruktig humle (slovenske Styrian Goldings og amerikanske Cascade), også hint av gran, karamell og modne bær.
Den middels søte smaken har en fin balanse mellom malten og humlen, toner av karamell, toffee, søte kjeks og modne bær. Noen ville kanskje ønske seg enda mer bitterhumle i avslutningen, men dette er nå uansett en meget likandes engelsk ale som den er.
Jennings Sneck Lifter
En «sneck» er en nordengelsk betegnelse på kroken eller slåen som måtte løftes opp på gammeldagse ytterdører for å komme inn. Slike dører var gjengs på de beskjedne pubene i Nordvest-England i fordums tid. En Sneck Lifter var kjælenavnet på en manns siste sixpence-mynt, som var akkurat nok til at han kunne løfte opp slåen på pubdøra og sikre seg en pint med øl der inne – og så kunne kan jo håpe at det satt kompiser der som kunne forstrekke ham med mynt til et par pints til …
Vår Sneck Lifter (som stilmessig klassifiseres som en old ale) kommer imidlertid i halvlitersflasker fra Jennings Brewery i Cockermouth i «The Lake District» - de store engelske poetenes favorittområde. Tidligere hadde vi inne Cumberland Ale fra samme bryggeri, men var ikke helt fornøyde med den – kanskje mest fordi vi visste at bryggeriet hadde et enda bedre øl, altså Sneck Lifter. Og hva gjør vi når norske importører ikke kan gi oss det aller beste? Jo, vi importerer det selvsagt selv!
Kastanjenøttfarget øl, høyt beige skum.
Aroma av lettrøstet og tørr malt, et touch av karamell og krydderier, hint av kald kaffe.
Smaken er middels tørr med hint av karamell og mørke frukter, igjen lettrøstet malt, med en røstet («kaffe» og humlet bitterhet i av slutningen. Meget drikkelig!
Er du «tilfeldigvis» i byen, og plutselig kjenner en uimotståelig trang til å åpne døra på Cardinal, er det kanskje denne du skal ha?
Copper Dragon Golden Pippin
Golden Pippin kommer fra Copper Dragon Brewery i Skipton, Yorkshire. Det er ikke noe gammelt og tradisjonsrikt bryggeri, men heller ikke noe nytt lite «garasjebryggeri», der bryggeren tusler rundt og gjør alt for hånd - det er tvert imot Nord-Englands mest moderne bryggeri, der det meste er datastyrt.
Ølet er krystallklart og lys gyldent, moderat hvitt skum.
God humlepreget aroma med toner av appelsiner og tropiske frukter.
Smaken er «saftig» med fruktskallpreg og velhumlet gjennom det hele, med en bra grapefruktaktig bitterhet i avslutningen. En typisk sommer-ale, og det var opprinnelig også et sesongøl, men solgte så bra at bryggeriet snart gikk over til å produsere det helårlig. Vi har bare noen få flasker igjen – er det utsolgt, så er det utsolgt!
Thomas Hardy's Ale (årgang 2006, 2007 og 2008)
Dette ølet har vi omtalt tidligere, men så var det plutselig veldig få som spurte etter det – og da var det vi oppdaget at det var falt ut av ølmenyen! Vi beklager det!
Den engelske romanfatteren (som ble lyriker på sine gamle dager) Thomas Hardy er mest kjent for bøkene Tess of the d’Urbervilles, Far from the Madding Crowd, Jude the Obscure og The Mayor of Casterbridge. Men hans mest kjente sitat stammer fra The Trumpet Major, og handler om ølet i Dorchester. Dette ølet beskriver han slik: «It was the most beautiful colour that the eye of an artist in beer could desire; full in body, yet brisk as a volcano; piquant, yet without a twang; luminous as an autumn sunset; free from streakiness in taste; but, finally, rather heady. The masses worshipped it, the minor gentry loved it more than wine, and by the most illustrious country families, it was not despised.” Vakrere kan det vel ikke sies!
Mange år senere bestemte bryggeriet Eldridge Pope seg for å lage et øl (en barleywine) som levde opp til denne beskrivelsen, og Thomas Hardy’s Ale ble født. Ølet ble brygget hvert år til og med 1999, da bryggeriet ble nedlagt. De eldste flaskene selges i dag for astronomiske priser til samlere på nettauksjoner.
I 2003 syntes et annet bryggeri, O’Hanlon’s at det var synd og skam at Thomas Hardy’s Ale ikke ble brygget lenger, og bestemte seg for å gjenoppta produksjonen etter samme oppskriften. Det fortsatte de med hvert år til og med 2008, da ga de opp – det var simpelthen ikke regningssvarende å brygge et øl som krevde så stor råvareinnsats og lang lagringstid. (O’Hanlon’s eksisterer imidlertid som bryggeri fortsatt.) Da vi fikk tilbudet om å kjøpe et restparti av de tre siste årgangene (2006, 2007 og 2008), nølte vi ikke lenge. Dette er nemlig et øl som er beregnet til å kjellerlagres i årevis. Det kommer i nummererte små flasker, hver årgang har sitt særpreg, og forandrer karakter underveis. Vi selger alle årgangene til samme pris.
Sigmunds notater i juni 2012:
2006-årgangen: Brun farge på ølet, uklar mot slutten hvis gjæren helles med. Nesten ikke kullsyre, bare et tynt beige skum. Intens og vinøs aroma med sterke toner av eikefat, melasse og gammel sherry.
Intens og meget søt smak av eikefat og oksidert gammel sherry, en moderat bitterhet i avslutningen.
2007-årgangen: Stort sett som ovenfor, fargen er kanskje en anelse mer rødbrun, aromaen er litt mindre intens, eikepreget i smaken er litt rundere, og ølet er enda mer vinøst.
2008-årgangen: Fargen er en tone lysere, aromaen er ikke fullt så «tung på labben», med toner av rosiner og mørke tørkede frukter. Smaken er rundere, eikepreget er der likevel, og humlebitterheten i avslutningen er kanskje litt tydeligere.
Dette er et øl som du sannsynligvis aldri får sjansen til å smake igjen, så benytt sjansen mens vi ennå har noen flasker!
Thornbridge Jaipur India Pale Ale
Thornbridge Brewery er de siste årenes mest omtalte engelske bryggeri, og Jaipur er deres mest omtalte øl (et passende navn for en India Pale Ale, millionbyen Jaipur er ellers hovedstaden i den indiske delstaten Rajasthan). Bryggeriet startet opp så sent som i 2005, som et mikrobryggeri under herresetet Thornbridge Hall. Ølene deres ble en øyeblikkelig suksess, og allerede i 2009 bygget de et tre ganger så stort bryggeri, Riverside, i Bakewell i Derbyshire. Men det gamle bryggeriet er også fortsatt i drift, og brukes mest til eksperimentelle brygg. Thornbridge eier også 8 puber i og rundt Sheffield, den gamle stålverksbyen som nå er en av Englands mest spennende ølbyer.
Jaipur ble altså raskt en bestselger, og ga engelskmennene troen tilbake på at de også kunne lage moderne IPA’er, og ikke bare måtte hvile på gamle laurbær, mens amerikanerne redefinerte hva en IPA skulle være. Nå eksporteres Jaipur også til en rekke land. Vi på Cardinal har sikret oss både flasker og fat, og regner med god avsetning.
Gylden farge på ølet, høyt hvitt skum.
Henrivende, herlig og kompleks humlepreget aroma, med toner av grapefrukt, mango, pasjonsfrukt og ananas.
Smaken er en humleeksplosjon av sitrus og tropiske frukter, på en basis av tydelig men likevel lett maltsødme. Harpikstoner i avslutningen. Lang ettersmak med solid humlebitterhet. En moderne klassiker – se ikke bort fra at den blir et fast innslag på Cardinal i lang tid framover!
Thornbridge Saint Petersburg
Thornbridge Saint Petersburg er en klassisk Imperial Russian Stout, brygget i Derbyshire hos et av Englands mest anerkjente bryggerier. Her inngår ganske sikkert både sjokolademalt og litt torvrøkt malt i ingrediensene.
Svart farge på ølet, høyt lysebrunt skum.
Både aroma og smak har de samme elementene, og omtales derfor under ett: Røstet preg, middels tørr først, så kommer noe maltsødme igjennom. Toner av kaffe, mørk sjokolade og torvrøk, hint av lakris og treverk. Tydelig humle i avslutningen.
Igjen en klassisk Imperial Stout som Katharina den Store og hennes hoff ville vært fornøyd med! Da er det klart vi er fornøyde også …
Thornbridge Hall Bracia
Det er de færreste bryggerier som kommer med skikkelige bakgrunnsbeskrivelser og presise smaksnotater for ølene sine. Men når det gjelder det engelske kvalitetsbryggeriet Thornbridge Brewery, med basis i herregården Thornbridge Hall i Derbyshire, så gir de så fyldige og «riktige» kommentarer om sin «Rich Dark Ale» Bracia, at vårt prøvesmakingslaboratorium bare skroter egne notater, mumler «Helt enig med bryggeriet!», og oversetter i hovedsak bryggeriets opplysninger her:
«Bracia er det keltiske navnet for en drikk som ble brygget i jernalderens Europa, og er nevnt i en romersk inskripsjon, funnet ved Haddon Hall, Derbyshire. Lite er kjent om den, annet enn at den var alkoholsterk, brygget med korn og sannsynligvis også honning. Flaskekondisjonerte Thornbridge Bracia har blitt tilsatt en generøs mengde mørk og bitter kastanjenøtt-honning, hentet ved foten av Alpene i Nordøst-Italia. Malttypene er Maris Otter, Brown, Munich, Dark Crystal, Black, Chocolate, Peated og Roasted Barley. Humletypene er Target, Pioneer, Hallertau Northern Brewer og Sorachi Ace.
Ølet er kullsvart på fargen, med et flott brunt skum.
Aroma av kastanjenøtt, honning, cappucino, hvit sjokolade, mørke frukter og friskt fruktskall.
Munnfølelsen og smaken er fløyelsaktig, rik og fyldig, med toner av kaffe, sjokolade, lakris og hasselnøtter, med varmende alkohol, kakao og litt torvrøk i avslutningen.»
Vi kan bare si «Amen!» - dette ølet er nemlig noe av det beste og fornemste vi har hatt på Cardinal, noensinne. Og det sier ikke så lite!
Shepherd Neame Master Brew Kentish Ale
Storselgeren til Shepherd Neame (Englands eldste bryggeri), både i England som helhet og på Cardinal, har vært deres Spitfire - men på hjemmebane i grevskapet Kent er det Master Brew som selger mest. Denne "local hero" bitter med vanlig "session" pubstyrke er nå tilbake i Norge etter mange års fravær, og vi forventer at den raskt vil innta plassen som en av våre mest populære mest populære ales med moderat alkoholstyrke.
Vakker rav til kobber farge på ølet, høyt hvitt skum.
Sterk og bryggeritypisk aroma av modifisert humle, toffee og nøtter.
Smaken har også toner av toffee og nøtter, men er ikke særlig søt. Bra humle i avslutningen, fint balansert.
Shepherd Neame Canterbury Jack
Shepherd Neame i Kent er Englands eldste bryggeri som har brygget sammenhengende, helt siden 1698. Nå har vi hele 5 av deres ales i utvalget på Cardinal. Canterbury Jack er ny i Norge, og er en moderne bitter i klassisk engelsk "session" styrke. Navnet har den etter en gammel humletype (som neppe er brukt i ølet) og slanguttrykket for en landsens omstreifer.
Dypgylden til rav farge på ølet, høyt hvitt skum.
Sterk og "typisk Shepherd Neame" aroma av modifisert humle, toffee og nøtter.
Smaken er rimelig velhumlet gjennom det hele, toner av toffee og nøtter igjen, grapefruktaktig og middels bitter avslutning. Bitter ettersmak.
(50 cl klar flaske, 4,0%)
Magic Rock Cannonball
Cannonball fra Magic Rock Brewing i Huddersfield (en stigende stjerne på Englands bryggerihimmel) kommer på i dag - vi har kun det ene fatet, og det ryker nok ganske kjapt ut. Det er en IPA som skal være meget bra, men jeg har ikke smakt den selv ennå (har derimot smakt et par andre fra det bryggeriet). Det er HaandBryggeriet som importerer til Norge. Alkoholprosenten er 7,4%.
Dette er hva bryggeriet selv har å si om saken (og det høres jo lovende ut):
Cannonball is an India Pale Ale in the true tradition, high in alcohol and massively hopped to survive a long sea voyage. We don’ t want you to wait though, crack the cap and let the flavour explode on your palate. Tropically fruity, resinous hops compete against a sweet malty backbone, while a rasping bitterness builds to a mouth puckering crescendo. Our hop bomb might just blow you away…
Magic Rock Clown Juice (fat)
Gylden farge på ølet, moderat hvitt skum. Herlig aroma av sitrus og tropiske frukter, noen krydrede toner også. Den velbalanserte smaken har preg av sitrusaktig og harpiksaktig humle gjennom det hele, men er slett ikke for bitter. Også krydrede toner (koriander). Dette er bare et aldeles strålende fusjonsøl mellom witbier og IPA, fra kvalitetsbryggeriet Magic Rock Brewing i Huddersfield. Farlig lettdrikkelig!
Magic Rock High Wire (fat)
Magic Rock High Wire (5,5%) er på fat nå, kun ett enkelt fat i denne omgang, men der skal komme mer siden (bl.a. en variant med andre humletyper). Dette er hva bryggerne i Magic Rock Brewing i Huddersfield (West Yorkshire, England) selv har å si om ølet: "High Wire is our tribute to the Pale Ales of the West Coast of America, beers unapologetically hop forward in character. Let your taste buds walk this test of balance. Mango, lychee and lip-smacking grapefruit flavours harmonise against a smoothly composed malt base, which develops into a crisply bitter finish. Are you ready for our tightrope of taste?" Med tillegg av furu- og harpikstoner, er dette en beskrivelse vi kan stå inne for. Fatet blir nok tømt omtrent samtidig med at du leser dette, så først til mølla ...
Meantime Yakima Red (fat)
Yakima Valley i staten Washington er sannsynligvis det sted i verden som har de mest optimale forhold for humledyrking, og Meantime Brewery (i Greenwich, London) har valgt å bruke 5 forskjellige humleslag derfra i sin Yakima Red Ale. Stilmessig ligger dette ellers nær en typisk engelsk "session" bitter. Styrken på våre fat skal være 4,3%.
(Smaksnotater fra flaske på Olympen for 1 år siden):
Vakker rødlig farge på ølet, høyt til moderat off-white skum.
Deilig kompleks aroma av amerikansk humle, toner av forskjellige frukter, hint av krydder.
Herlig humlepreget smak, velbalansert med malten, toner av røde frukter / bær, solbær og solbærblader, ekstremt lettdrikkelig. Smaker ganske sikkert godt til høstens lam, men også utmerket på egenhånd. Et skoleeksempel på engelsk subtilitet paret med amerikansk kvalitetshumle i en "session" ale.
Thornbridge Tzara (fat)
Thornbridge Tzara kaller det engelske bryggeriet en "Köln style beer", siden "Kölsch" er en beskyttet betegnelse i Tyskland. Men vi kaller det en Kölsch likevel - og synes det er artig at et engelsk bryggeri våger seg på subtile tyske ølstiler. Dette er hva bryggerne selv sier: "Tzara is a hybrid beer, fermented like an ale but matured like a lager. A broad, almost fruity palate with some bready notes. A crisp, refreshing beer."
Så er da også Thornbridge et av de mest innovative og etterspurte nyere engelske bryggeriene. Og Kölsch som ølstil er kommet for å bli på Cardinal, Ægirs Kvase Kölsch har gjennom flere år vært en slager på fat hos oss i sommerhalvåret, og vi har også ekte tysk Kölsch (Früh) på flaske. Der er ingen grunn til å tro at ikke engelskmennenes utgave av øltypen også vil bli godt mottatt av våre gjester.
Thornbridge Versa Weisse (fat)
Med Versa Weisse (ikke vice versa, altså har det engelske kvalitetsbryggeriet Thornbridge gjort et nytt "sidesprang" med et øl i en tysk stil - denne gangen en Hefeweizen / Hefe-Weissbier. Vi har bare 3 fat av den, og de vil ventelig forsvinne raskt.
Disig og nesten oransje farge på ølet, moderat hvitt skum.
Sterk aroma av stekte bananer (ja, sånne du får på kinarestaurant), også toner av sitrusfrukt og kryddernellik.
Smaken er middels søt med toner av banan og malt, hint av kryddernellik. Minimal bitterhet.
En litt annen karakter enn vårt andre hveteøl på fat, Flensburger Weizen. Prøv gjerne begge, og sammenlign!
Meantime Coffee Porter
Meantime Brewing Company i Greenwich, London, er kjent for elegante flasker med godt innhold - et av de få bryggeriene i England som satser mer på flaskemarkedet enn pubmarkedet. Og med deres Coffee Porter vet du hva du du får - det er en undergjæret "Baltic" porter som er tilsatt "fair trade" kaffe fra Abuhuzamugambi-kollektivet i Rwanda. Hvis du er i stand til å uttale navnet på det kaffedyrkerkollektivet feilfritt, trenger du jaggu en flaske til!
Meget mørk brun farge på ølet, nesten helt svart. Moderat beige skum.
Aroma av kald kaffe og treverk, hint av mørk sjokolade.
Smaken er middels tørr, med distinkte toner av kaffe og tre. Noe humle i avslutningen.
Theakston Lightfoot
Bryggeriet Theakston i Masham, Yorkshire, ble i 1919 slått sammen med nabobryggeriet Lightfoot, som Theakston-familien allerede var familiært besvogret og besvangret med. Når Theakston har beholdt Lightfoot-navnet på sin lyse sommer-ale (som imidlertid nå har blitt et helårsøl), har det nok også sammenheng med de assosiasjoner som navnet gir om et øl som er "lett på foten". Med moderat alkoholstyrke og god friskhet lever Lightfoot opp til navnet.
Lys gylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Moderat aroma av fruktig, gressaktig og urteaktig humle.
Forfriskende smak, middels søt, urteaktige toner. Definitivt ølet for en varm sommerdag. Men siden noen av våre gjester er kjent for å like å forfriske seg til alle årstider, tok vi det like godt inn i utvalget på vinteren. I en blindtest kunne jeg meget vel ha trodd at dette var en kontinental pils. Med andre ord en ale som "den vanlige pilsdrikker" trygt kan våge seg på!
Theakstons XB
Bryggeriet Theakstons i Masham, Yorkshire, har lange tradisjoner. Deres bitter XB har riktignok ikke vært brygget lenger enn siden 1980-tallet. Dette er hva bryggeriet selv har å si om den:
"XB is a rare delight, a real ale connoisseur’s masterpiece. A strong full-bodied ale with a subtle but superb blend of two types of bitter and three fruit hop varieties giving a most thirst quenching and satisfying ale. XB was first brewed in 1982 to celebrate the purchase of the Carlisle Brewery by Theakstons a few years before. Brewed always and ever in Masham, XB was designed as a tribute to the classic ‘border’ style of beer, strong in gravity, low but complex hop. It was an instant sucess and has remained so, winning over real ale devotees all over the UK. Always in the shadow of its more famous stable–mate, Old Peculier, XB has quietly established itself as favourite among serious cask ale enthusiasts. Its name came not from some clever marketing expert but rather based on the more prosaic features of the Masham brewery. In the days when the only way to distinguish the contents from one cask to the next was by use of one of only two wooden stamps dipped in white wash and applied to each cask, the only letters available were either an X or a B. We could have called in BX but we preferred XB! The full-bodied nature of XB makes it the perfect accompaniment to big, full, flavoured dishes such as sausages, meat or game pies, stews etc. Fu ll Tasting Notes: A premium strength ale, ruby coloured with a rich flavour and full body. The balance between bitterness and fruitiness from the Bramling Cross and Fuggle hops used give XB the distinctively complex aroma, making it the beer to savour."
Brun til kobber farge på ølet, moderat men varig hvitt skum.
Behagelig aroma, humlepreget / fruktig med toner av bær, også toner av toffee.
Smaken har en fin balanse mellom malten og humlen, toner av bær igjen, typiske Bramling Cross-egenskaper. Den pasteuriserte flaskeversjonen kan ikke forventes å ha hele den subtile karakteren til en cask i "perfect nick", men dette er fortsatt en meget trivelig engelsk bitter å drikke.
Magic Rock High Wire NZ (fatøl)
Vi har allerede hatt den "vanlige" High Wire (med humle fra den amerikanske vestkysten) på fat, og flere sådanne venter på tur. Men nå dreier det seg altså om NZ-varianten, som er brygget med 4 forskjellige humlevarianter fra New Zealand. Fortsatt er grunnølet en moderne pale ale, brygget hos Magic Rock Brewing i Huddersfield, England.
Disig gylden farge på ølet, høyt hvitt skum. God aroma av fruktig humle, toner av knuste stikkelsbær og hvite druer, også hint av tropiske frukter. Den humlepregede smaken har også toner av nevnte frukter og bær, med en middels skarp bitterhet i avslutningen. Ølet er ikke særlig søtt - bare forfriskende og godt!
Adnams Ghost Ship
Det velkjente engelske bryggeriet Adnams holder til i Southwold på Suffolk-kysten. Dette området har rike maritime tradisjoner, noe som gjenspeiler seg i flere av ølnavnene til Adnams. Siden det også florerer med spøkelseshistorier på noen av de gamle pubene deres, var Ghost Ship et naturlig navnevalg for deres nye bitter / golden ale med amerikansk humle. Citra (kjent bl.a. fra Lervigs Lucky Jack) er en av humletypene som har vært brukt her.
Klar dypgylden til rav farge på ølet, moderat hvitt skum.
Meget god aroma av fruktig / sitrusaktig humle.
Relativt lett i kroppen, men har et solid humlepreg gjennom hele smaken. Sitrusaktige toner, harpiksaktig og bitter i ettersmaken. Ikke særlig søt, men har noen toner av karamellmalt. Ikke uventet at Adnams igjen kan presentere en velbrygget og tiltalende ale!
Meantime London Pale Ale
Meantime Brewery i Greenwich, London, har vært representert en stund på Cardinal, men det er først nå at vi har fått inn deres London Pale Ale. Vi har den kun på fat. Den er brygget med de to amerikanske humletypene Centennial og Cascade, foruten engelske Goldings. Malttypene er pale, pale crystal og Münchener.
Dypgylden farge på ølet, høyt hvitt skum.
Behagelig aroma av fruktig humle (sitrus, tropiske frukter), også hint av furu. Bryggerne selv finner toner av spearmint og nyslått gress i aromaen.
Smaken er tørr og markert humlepreget, med toner av furu / harpiks og grapefrukt. Bitter avslutning / ettersmak. Med moderat alkoholstyrke er dette naturlig nok en pale ale som er lett i kroppen, men den har likevel masse smak å by på. Anbefales!
Adnams Explorer
Adnams Explorer er en moderne lys premium bitter (eller "blond ale"), og i de store oppdagelsesreisendes ånd bruker man humle fra "den nye verden", de amerikanske humletypene Chinook og Columbus. Som med flere av de andre ølene fra dette sørøstengelske bryggeriet er altså navnetemaet maritimt.
Gylden farge, høytskummende.
Behagelig humlepreget aroma og smak, begge har toner av sitrus og tørr hvitvin. Ganske bitter avslutning. Malten er ganske nedtonet, så dette er først og fremst noe for alle som liker et friskt øl med god humlesmak.
Vi fikk inn dette ølet første gang i november 2006, og har vært tomme en god stund, så nå var det på høy tid med en reintroduksjon!
Adnams Broadside Strong Original
Dette flaskeølet med solid alkoholstyrke er såpass forskjellig fra den vesentlig svakere (men fortsatt gode) cask-versjonen av Adnams Broadside, at det gir mest mening å omtale den som et "eget" øl.
Adnams Broadside Strong Original har en dyp kobberfarge, og et meget bra off-white skum.
Fin aroma av mørke frukter, lær, eik og karamellmalt.
Smaken har en betydelig maltsødme med en viss varme fra alkoholen, men blir ikke ubehagelig eller overdreven. Noen toner av rosiner er der også. Bra humle og en pepperaktig avslutning.
Drikker du Broadside for fort kjennes det nok ut som admiral Nelsons kanoner "setter inn en bredside", men så er da dette også virkelig et øl som er egnet til å kose seg med!
Så god at vi bare MÅTTE ta den inn på ny!
Adnams Gunhill (reintro)
Vi gjengir først kommentarene om ølet fra Adnams Brewery i Southwold, Suffolk, England:
"First brewed in 2008, this beer was chosen to celebrate one of Southwold’s famous landmarks – the six cannons that face out to sea. It is said these cannons, weighing 18 pounds each, were given to the town in 1746 by the Royal Armouries as a protection to shipping against raids. See them for yourself when you next visit us. The cannons are still fired ( which is quite a spectacle) for special occasions in Southwold.
At 4.0% abv, this is a traditional dark ruby beer described as across between a dark mild and a brown ale. We use a blend of 4 different malts to give a rich dark beer that belies its low ABV. The toffee, chocolate and spicy flavours come from the Chocolate, Crystal and Aromatic malted barleys and the sweetness left from the Tipple malted barley is balanced by the bitterness from the Boadicea hops."
Sigmunds smaksnotater:
Kastanjenøttfarget ølet, høyt lysebrunt skum.
Aroma av bær og malt, hint av toffee.
Smaken strutter av frukt/bær-toner, karamell og malt, men er ikke for søt. Har en en behagelig humlebitterhet og noen sjokoladetoner i avslutningen. Et utmerket øl, og det er ganske utrolig at det bare er på 4,0%. En vinner!
Greene King Abbot Ale
Greene King i Bury St. Edmunds har vokst til å bli et av Englands største ale-bryggerier. Deres Abbot Ale er en storselger på hjemmemarkedet, og har vært brygget siden 1950-årene – vi hadde den inne for noen år siden, og har nå fått den igjen på flaske. Det er en «mainstream» engelsk bitter, som alle trygt kan våge seg på. Malttypene er pale, crystal og amber, humletypene er First Gold, Challenger og Fuggles.
Vakker rav farge på ølet, bra skum,
Aromaen har først et behagelig streif av humle, så overtar noen mer forsiktige toner av toffee og støvet loft.
Malt, toffee, litt karamell og ganske anstendig humle i smaken, men bitterheten er likevel moderat.
Lettdrikkelig og grei!
Sigmund
St. Peter's Suffolk Smokey Peated Beer
Informativt navn på dette ølet: St. Peter's Brewery ligger i Suffolk, England (i South Elmham ved Bungay, for å være presis), og ølet er brygget med torvrøykt malt, av lignende type som brukes i skotsk whisky. Suffolk Smokey Peated Beer er i utgangspunktet samme ølet som The Saints Whisky Beer (som vi også har) - men sistnevnte er altså tilsatt en liten dose engelsk (ja, ENGELSK) single malt whisky i ølet, i tillegg til whiskymalten som brukes i bryggingen. Men vi lover at du får rikelig med Islay whisky-assosiasjoner fra Suffolk Smokey også!
Dypgylden farge på ølet, moderat til lavt hvitt skum.
Sterk aroma av torvrøyk / torvrøykt malt.
Smaken domineres også av torvrøyk og aske, med bare et hint av fruktig humle i bakgrunnen, tørr avslutning.
Et uvanlig øl, som nok først og fremst appellerer til dem som også er glade i whisky med mye røyksmak, men som også andre anbefales å prøve når de har lyst på en avveksling. Med en relativt moderat alkoholprosent er dette ikke noe "tungt" øl, men det er lov å mene at én flaske om gangen i grunnen kan være nok ...
Fullers London Porter
Jippi! - den klassiske engelske Fullers London Porter er endelig i Cardinals ølutvalg! Lenge var den vanskelig å få tak i, selv i England, men nå har Fullers-bryggeriet skjønt at det er denne skikkelige ølvenner vil ha, og har økt produksjonen betydelig. Typebetegnelsen "London porter" brukes ellers i flere land - men her dreier det seg om EKTE vare, denne porteren er nemlig brygget ved Londons siste gjenværende store alebryggeri. Det nåværende bryggeriet ble etablert i 1845, men brygging har foregått på samme sted siden 1699. Malttypene i London Porter er brown, crystal og chocolate, og humlen er Fuggles.
Meget mørk rødbrun farge på ølet, høyt lysebrunt sum.
Aromaen er først og fremst mørk sjokolade, men også rugbrød, lær og eik.
Smaken er igjen sjokolade på en god røstet bakgrunn, bra humle varer ut gjennom ettersmaken. Helt klart et førsteklasses øl!
Fullers 1845
Fullers 1845 er en English Strong Ale, og ble første gang brygget i 1995, da bryggeriet Fuller, Smith & Turner (Fuller's Griffin Brewery) fylte 150 år. Ølet ble en umiddelbar suksess, og har derfor blitt brygget hvert år siden. Den kjente engelske ølskribenten Roger Protz har Fullers 1845 som et av sine favorittøl! Malttypene er pale malt (en blanding av Pipkin, Maris Otter og Halcyon - for de spesielt interesserte), amber malt og krystallmalt. Humlen er erke-engelske Goldings.
Vakker rødbrun farge på ølet, moderat kremfarget skum.
Moderat aroma av fruktkake og karamell på en humlet bakgrunn.
Herlig smak, som innledningsvis er litt søt med maltpregede og fruktige toner (fruktkake igjen), mens avslutningen er krydret (muskat), tørr og distinkt humlepreget. Lang humlet ettersmak.
Dette er, kort sagt, en klassiker. "Frightfully English!"
Theakston Old Peculier
Old Peculier, av den gamle engelske øltypen old ale, har navnet sitt etter The Peculier Court of Masham, en lokal kirkelig domstol i Masham i North Yorkshire, som ikke var underlagt biskopen. (Peculier er en normannisk skrivemåte for "peculiar", særegen.) Et kirkesogn kunne oppnå peculier-status ved å underkaste seg kongen eller lokale makthavere i stedet for biskopen - men i Mashams tilfelle skjedde det høyst frivillig (under korsfarertiden) fra biskopen i Yorks side, da han ikke ønsket å utsette seg for den strevsomme og farefulle reisen fra York til Masham. Denne lokale statusen overlevde også reformasjonen, og er fortsatt i behold. Og ja, Masham, er hjembyen til Theakstons Brewery, og har vært det siden 1827. Bare en kort periode (fra 1984 til 2003) var bryggeriet utenfor Theakston-familiens kontroll, men dette var en ulykkelig skilsmisse, og tre Theakston-brødre sitter nå igjen ved roret. Old Peculier er bryggeriets mest berømte øl.
Meget mørk rødbrun farge på ølet, flott beige skum.
God aroma av malt (noe av den åpenbart lettrøstet), vinøse toner, mørke frukter og bær.
Smaken er rik og fyldig, maltpreget med bare et mildt røstet innslag, perfekt balansert med fruktig humle (Fuggles) med toner av bær.
Dette er ikke et ekstremt øl på noe vis, annet enn at det er ekstremt GODT. En av våre absolutte favoritter - Old Peculier har stått på ønskelisten vår i årevis. Nå er den endelig her! Fryd Eder, alle tørre struper!
St. Peter's The Saints Whisky Beer
The Saints Whisky Beer fra St. Peter's Brewery i Suffolk, England, er deres nyeste øl, og ett av de mer uvanlige i vårt utvalg. Det er brygget med en solid dose torvrøkt malt, og for godt mål er det tilsatt en skvett engelsk single malt whisky. Hallooo, ENGELSK (ikke skotsk) maltwhisky??!! Tuller vi? Nei, St. George's Distillery i Norfolk lager nå Englands første maltwhisky på over 100 år, og det er den som vi får et touch av i dette ølet. Og bryggeriet, de holder til i St. Peter's Hall fra ca. år 1250. Bygningen er altså omtrent like gammel som Håkonshallen i Bergen (ligner litt også - men om vi hadde foreslått å åpne håndverksbryggeri i Håkonshallen, ville nok Riksantikvaren og helsemyndighetene alliert seg om å få oss tvangsinnlagt et sted. I England derimot går slikt an - men de har unektelig en del flere middelalderbygninger å ta av.
Dypgylden farge på ølet, lavt hvitt skum.
Sterk aroma av torvrøk / whisky laget på torvrøkt malt.
Middels tørr smak, sterke toner av torvrøk, whisky og aske. Alkoholinnholdet er moderat. Bryggeriet hevder at ølet har "a superb balance" - det er en påstand som saktens kan diskuteres. Fansen av torvrøkt single malt whisky vil synes dette ølet er både lettdrikkelig og behagelig, mens de som ikke har sansen for slik whisky lett kan få assosiasjoner til "å slikke et askebeger". Hvilken kategori tilhører du? Vi har ihvertfall advart deg!
Meantime India Pale Ale
"Greenwich mean time" (og de øvrige tidssonene som har vært fastsatt ut fra GMT) har styrt alle verdens klokker siden 1800-tallet, og 0-meridianen går som kjent gjennom The Royal Observatory i Greenwich, London. Hva er da mer naturlig enn at et håndverksbryggeri som etableres i Greenwich får navnet Meantime Brewing Company? De startet bryggingen i år 2000, og har siden vært kjent for sine elegante flasker med like smakfullt innhold - ulikt andre britiske bryggerier har de nemlig satset mer på flaskemarkedet enn på fatølmarkedet. Deres India Pale Ale er en nyttig påminnelse om at denne velhumlede øltypen, som i dag ellers domineres av amerikanske humlevarianter, opprinnelig var britisk, og derfor utelukkende benyttet engelske humlevarianter.
Dypgylden farge på ølet, flott off-white skum.
Meget behagelig humlearoma - om jeg ikke visste bedre, ville jeg ha gjettet på noe amerikansk, men bryggeriet lover at det bare er "pound upon pound of Fuggles and Goldings" - altså de klassiske engelske humlesortene. Godt lukter det ihvertfall!
Forfriskende humlepreget smak, fint balansert. Ikke den bitreste IPA på markedet - her får man oppleve at humlesmak er langt mer enn bare bitterhet. Den er nå uansett bitter nok for de fleste. Anbefales på det varmeste - og husk å stille klokka samtidig!
Meantime Chocolate Porter
Meantime Chocolate Porter, som tidligere bare het Meantime Chocolate, kommer i den karakteristiske stilige flasken fra håndverksbryggerne i Greenwich, London. Ølet er brygget med 4 forskjellige malttyper (hvorav sjokolademalt ganske sikkert er en), og er for sikkerhets skyld også tilsatt en dose mørk bitter sjokolade.
Nesten svart ugjennomsiktig farge på ølet, mørkebrunt / rubinrødt i høylysene. Beige skum som går fra høyt til lavt.
Distinkt aroma av sjokolade / kakao, også toner av røstet malt og vanilje.
Smaken er ganske "smooth" og middels søt (men ikke "klissensøt"), med en relativt moderat men merkbar røstet og humlet bittterhet, igjen med distinkte toner av sjokolade / kakao og vanilje.
Dette ølet smakte bare enda bedre ved annen gangs bekjentskap - det er rett og slett knallgodt! Blir garantert ingen "hyllevarmer" på Cardinal - men partiet vi har fått spesialimportert i første omgang er begrenset, så benytt sjansen nå. Vi skal forsøke å få tak i mer ...
Fuller's Past Masters XX Strong Ale
Det tradisjonsrike London-bryggeriet Fuller's har med sin nystartede Past Masters-serie ønsket å gjenopplive noen av de historiske oppskriftene fra fortidens bryggerimestere. XX Strong Ale er første ølet i serien. Det er flaskekondisjonert og "levende". Oppskriften ble første gang brukt 2. september 1891.
Klar rav farge på ølet, høyt til moderat skum, svakt off-white.
Moderat men god aroma, toner av mørke frukter og bær, også toffee.
Ganske fyldig og svakt varmende munnfølelse. Alkoholen er merkbar, men ikke i sjenerende grad. Ølet oppleves likevel som sterkere enn det faktisk er. Ganske søt smak, malt + mørke frukter og bær igjen, distinkt engelsk humle i avslutningen og ettersmaken. Joda, de kunne det i 1891 også!
Fuller's Brewer's Reserve No. 2 Limited Edition Oak Aged Ale
London-bryggeriet Fuller's har startet en kvalitetsserie med Limited Edition Oak Aged Ale. No. 1 var lagret på whiskyfat, mens No. 2, som vi altså har fått inn nå, har vært lagret et helt år på cognacfat. Alkoholstyrken er også litt høyere. Hver flaske er nummerert og individuelt pakket i kartong.
Kobberfarget øl, høyt off-white skum.
Fin vinøs og eikepreget aroma, toner av cognac og gammel sherry, også toner av rosiner og andre mørke tørkede frukter, noe karamell.
Smaken er distinkt eikepreget, innledningvis med en svak fruktig syrlighet på tungespissen. Toner av cognac, hint av mørke tørkede frukter, sjokolade og vanilje, men ølet er ikke for søtt. Moderat bitter avslutning, varmende munnfølelse.
Sykt godt!
Fuller´s Vintage Ale 2010
For det generelle om Fullers Vintage Ale: se omtalen av Vintage 2009
Forskjellen på 2010-årgangen er at den er brygget med både Target og Goldings humle, og humlebitterheten er mye mer tydelig. Aromaen er derimot ikke fullt så utviklet og vinøs.
De som prioriterer humlebitterhet drikker den nå (den er nemlig knallgod allerede), mens de som elsker det det runde og vinøse venter noen år, og håper (sannsynligvis forgjeves) at vi fortsatt har noen flasker igjen ...
Uansett er dette et øl av virkelig klasse!
Sigmund
O´Hanlon´s Brewers Special Reserve
O'Hanlon's Brewing Company holder til i Whimple nær Exeter i Devon, England. De er kanskje mest kjent for å ha brygget Thomas Hardy's Ale mellom 2003 - 2008, men har også en rekke øl av mer "normal" alkoholstyrke. Det er imidlertid ikke det "normale" de sikter mot når de nå har introdusert sin nye Brewers Special Reserve serie, med årgangen 2010 som den første ut. En alkoholstyrke på 12,9% varsler at dette ikke er noen alminnelig tørstedrikk - og tro oss, flasken på 25 cl er nok for én runde. Det er altså en flaskekondisjonert "levende " barleywine vi har med å gjøre her.
Uklar brun farge på ølet, minimalt beige skum, minimal kullsyre.
Intens og ekstremt maltpreget søtlig aroma, toner av eik og melasse, hint av mørke tørkede frukter.
Varmende munnfølelse. Intens smak, sterke toner av melasse, eik og ekstremt konsentrert maltekstrakt, også toner av hostesaft, lakris og sigartobakk. Noe humlebitterhet i avslutningen.
Dette er et øl som nok krever 5 - 10 års kjellerlagring for å oppnå en optimalt avrundet og harmonisk karakter. Pr. i dag er det ganske "rått" og ekstremt. Så glem gjerne at vi overhodet har nevnt dette ølets eksistens, og spør oss igjen om noen år ...
Jasså, du orket ikke tanken på å vente, du heller?
O'Hanlon's Brewers Special Reserve 2010 Vintage
O'Hanlon's Brewing Company holder til i Whimple nær Exeter i Devon, England. De er kanskje mest kjent for å ha brygget Thomas Hardy's Ale mellom 2003 - 2008, men har også en rekke øl av mer "normal" alkoholstyrke. Det er imidlertid ikke det "normale" de sikter mot når de nå har introdusert sin nye Brewers Special Reserve serie, med årgangen 2010 som den første ut. En alkoholstyrke på 12,9% varsler at dette ikke er noen alminnelig tørstedrikk - og tro oss, flasken på 25 cl er nok for én runde. Det er altså en flaskekondisjonert "levende " barleywine vi har med å gjøre her.
Uklar brun farge på ølet, minimalt beige skum, minimal kullsyre.
Intens og ekstremt maltpreget søtlig aroma, toner av eik og melasse, hint av mørke tørkede frukter.
Varmende munnfølelse. Intens smak, sterke toner av melasse, eik og ekstremt konsentrert maltekstrakt, også toner av hostesaft, lakris og sigartobakk. Noe humlebitterhet i avslutningen.
Dette er et øl som nok krever 5 - 10 års kjellerlagring for å oppnå en optimalt avrundet og harmonisk karakter. Pr. i dag er det ganske "rått" og ekstremt. Så glem gjerne at vi overhodet har nevnt dette ølets eksistens, og spør oss igjen om noen år ...
Jasså, du orket ikke tanken på å vente, du heller?
Marston's Old Empire Original Export India Pale Ale
Ølet fra Burton upon Trent har tradisjonelt hatt preg av det lokale vannet (med innslag av kalk og svovel), noe som andre byer har prøvd å etterligne gjennom en vannbehandlingsprosess som kalles burtonising. Dette er nok tydeligst i det "levende" cask-ølet, men også det pasteuriserte flaskeølet har noe av dette preget.
Old Empire er en typisk engelsk IPA, den er ikke så markert som de moderne amerikanske IPAs, selv om man også her har tydd til litt amerikansk Cascade-humle, i tillegg til de tradisjonelle engelske humleslagene.
Dypgylden farge på ølet, med et moderat hvitt skum som ikke varer så lenge.
Moderat men god humlearoma, hint av toffee også.
Mye kullsyre i glasset.
Smaken har godt merkbar Goldings og Fuggles humle og noe karamell, moderat bitter avslutning.
En grei IPA som ikke bør skremme noen.
St Peter's Fruit Beer - Grapefruit
Kvalitetsbryggeriet St Peter's i Bungay, Suffolk, er med sine stilige flasker allerede velkjent for mange av Cardinals gjester, og nå har vi også få inn deres Fruit Beer - Grapefruit. Som basis har de brukt sin Wheat Beer - og nå altså tilsatt grapefruktsmak.
Dypgylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Sterk og behagelig aroma av grapefrukt, moderate toner av malt og toffee.
Smaken er frisk og saftig med rikelig grapefrukt, også en distinkt humlebitterhet i avslutningen. Supert om sommeren!
Dette smaker likevel mest som øl, og ikke som noe søtlig fruktkliss - men det er helt klart at hvis du overhodet ikke liker grapefrukt, bør du velge et annet øl ...
Westons Premium Organic Cider
Denne cideren fra den engelske storprodusenten Westons er laget med bare økologisk dyrkede epler, som altså skal være garantert fri for sprøytemidler. For holdbarhetens skyld er Premium Organic Cider likevel tilsatt litt svovel (sulfitter), som vanlig er. Den har gjennomgått gjæring og modning på gamle eikefat.
Cideren er lys gylden på fargen, og helles i glasset meget brusende med et kortlevet hvitt skum. Den kraftige kullsyren avtar fort i glasset, og munnfølelsen er ganske myk.
Aroma av ciderepler og bondegårdskjøkken, med hint av eik.
Smaken er naturligvis dominert av ciderepler og eik, sulfittene er merkbare. Avslutningen er bare svakt snerpende.
Dette er en lettdrikkelig cider, hvor "prosentene" er farlig godt skjult!
Orchard's Dry Farmhouse Cider
Mer godsaker for tilhengerne av ekte cider: En "stille" (= uten kullsyre) engelsk farmhouse cider, som ikke bare stammer fra en frukthage (= orchard), men produsenten/eieren heter faktisk Orchard også!
Disig (ufiltrert) med noe naturlig sediment i flasken, dypgylden farge.
Meget god aroma av ciderepler, bondegårdskjøkken og eik, hint av sulfitter.
Smaken er rimelig tørr, snerpende og nesten litt beske ciderepler dominerer, hint av krydder, eik og sulfitter.
En god cider for alle som har sine preferanser på den "tørre" siden, og ikke er så glad i kullsyre og det søte.
Wye Valley Dorothy Goodbody's Wholesome Stout
Engelske Wye Valley Brewery er et nytt bekjentskap på Cardinal. Bryggeriet startet virksomheten i Herefordshire i 1985, og siden 2002 har de holdt til i Stoke Lacy. Dorothy Goodbody's Wholesome Stout er deres mest kjente og prisvinnende øl, og nå får vi det i flaskekondisjonert utgave i Norge. Den yppige Dorothy Goodbody på etiketten har ikke bare formene i orden, men hun har også hodet på rett plass - hun vet nemlig at ordentlig øl skal ha skikkelig SMAK!
Meget mørk brun til svart farge på ølet, flott beige skum.
Mild aroma med et moderat røstet preg med toner av kaffe, men også streif av frukt og blomster. Toner av treverk og røyk merkes etter som ølet varmes opp litt.
Smaken er røstet og ganske tørr, toner av mild kaffe og mørk bitter sjokolade, med en svak fruktig syrlighet. Tørr ettersmak med en moderat bitterhet.
Alle som liker stout med moderat styrke bør prøve denne, og i særdeleshet de som ikke liker stouten sin for søt. Bør ikke drikkes for kald, kjellertemperatur er passe.
Jennings Cumberland Ale
Jennings Brewery holder til i Cockermouth, Cumbria (Cumberland), og eies nå av storbryggeriet Marston's i Burton-on-Trent. Deres Cumberland Ale er en klassisk engelsk gylden bitter. Cumberland / Cumbria er ellers kjent som The Lake District, hvor poeter som Wordsworth, Coleridge og andre i sin tid hentet inspirasjon. I enda tidligere tider slo norske vikinger seg ned her, og flere norske ord er fortsatt i bruk - bl.a. kalles fjellene her the fells.
Cumberland Ale har en dypgylden farge og et moderat hvitt skum.
Moderat aroma av "støvet" humle, hint av toffee.
Forfriskende smak, "tørr" humle på en bakgrunn av diskret malt og et hint av frukt. Bitter ettersmak.
Copper Dragon Freddie Truman Finest Yorkshire Ale
Det nye og moderne (fra 2002) Yorkshire-bryggeriet Copper Dragon har valgt å hedre den lokale (nå avdøde) cricketlegenden Freddie Trueman med et eget øl, i anledning av at det skal reises en statue av ham. Hans enke har uttrykt stor begeistring for at et ekte Yorkshire-bryggeri hedrer ham med et øl, for mannen var visstnok nesten like glad i øl som i cricket og Yorkshire-naturen. Hadde noe norsk bryggeri gjort noe lignende for en avdød idrettsmann, ville det vel ha blitt ansett som en skam og en skjensel. Akk ja, kulturforskjeller ... Ulikt mange engelske puber har ikke Cardinal eget cricketlag, men vi hiver oss så gjerne med på feiringen! Stilmessig er det en smakssak om man velger å betrakte dette ølet som en tradisjonell engelsk bitter eller en mer moderne golden ale.
Gylden farge, moderat hvitt skum som etterlater et solid "spor" i glasset.
Moderat søtlig aroma av toffee, drops, noe frukt og "støvet" engelsk humle.
Smaken er som en typisk engelsk bitter - ikke særlig søt, en svak fruktighet, høyst drikkelig - og med en betydelig "tørr" humlebitterhet i avslutningen og ettersmaken.
Kingfisher Premium Lager
Kingfisher Premium Lager er et indisk lyst lagerøl, som produseres på lisens hos Shepherd Neame i England. Selges mye på indiske restauranter i Europa.
Som andre indiske øl er det primært tiltenkt som en tørsteslukker ved siden av en hot curry - eller nårsomhelst ellers man føler behov for å bli forfrisket.
Grønn flaske med en pen isfugl på etiketten. Lys gylden farge på ølet, lavt hvitt skum.
Heineken-lignende aroma, ganske frisk.
Mild smak med et hint av bitterhet, ikke noe oppsiktsvekkende her.
En grei forfriskning - verken mer eller mindre.
Adnams Tally-Ho
"Tally-Ho!" er jaktropet under den tradisjonsrike engelske revejakten på høsten, og Adnams Tally-Ho er da også et meget tradisjonsrikt øl. Stilmessig er det en "winter warmer", i grenselandet mellom English Strong Ale og Barleywine, og er brygget etter en oppskrift fra 1800-tallet. Adnams-bryggeriet ble grunnlagt i 1890 i Southwold, Suffolk, etter at brødrene George og Ernest først hadde kjøpt Sole Bay Brewery i 1872. Det var imidlertid Ernest som bygde opp det nye selskapet, for George valgte etter kort tid å emigrere til Sør-Afrika, hvor han ble spist av en krokodille. Så fikk han kanskje en idé om hvordan reven føler det under revejakten ...
Nåvel, Tally-Ho er et flott mahognifarget flaskekondisjonert ("levende") øl, med et fint og varig beige skum.
Vinøs aroma, toner av rosiner og andre mørke tørkede frukter, også hint av karamell.
Smaken er rimelig maltpreget og moderat søt, med hint av mørke tørkede frukter og karamell igjen, mens avslutningen er kjeksaktig tørr med godt merkbar humle. Ganske bitter ettersmak.
Et glimrende øl dette også - godt, men ikke ekstremt, og det vil derfor appellere både til garvede "ølhunder" og til mer forsiktige øldrikkere som har lyst på et "koseøl". Nam nam!
St. Peter´s Wheat Beer
St. Peter's Wheat Beer, brygget i Suffolk, er et engelsk hveteøl, som nok ligner mer i smaken på en del andre engelske golden ales enn på tyske eller belgiske hveteøl. Foruten hvete- og byggmalt er det brygget med tysk Hallertauer-humle og belgisk overgjær.
Klar gylden til rav farge på ølet, moderat hvitt skum.
Aromaen har noe frukt, med hint av lær og "støvet loft".
Smaken kan nesten minne om lagerøl med litt karamell, med tydelig "støvet" humle i avslutningen. Tørr og moderat bitter ettersmak. Lett i kroppen.
Slett ikke verst, men altså ganske annerledes enn andre hveteøl.
St. Peter´s Honey Porter
St. Peter's Brewery i Suffolk, England, har brygget en Honey Porter, som nok krever at du liker både mørkt øl - og honning.
Meget mørk rødbrun farge på ølet, moderat kremet beige skum.
MEGET sterk aroma av honning, også toner av karamell og sirup.
Kremig munnfølelse. Honningen dominerer smaken også, men ølet er ikke fullt så søtt som aromaen fikk meg til å frykte. Toner av kaffe og hostesaft, med en moderat humlebitterhet i avslutningen.
Det er sikkert delte oppfatninger av hvor lurt det er å tilsette honning i en porter, men mange liker det!
Proper Job IPA
St. Austell Brewery holder til i byen av samme navn i Cornwall, Englands "Celtic fringe". Da det 32. Cornish Regiment gjorde seg bemerket med iherdig forsvar av sin garnison under det indiske opprøret 1857-58, ble de hedret av dronning Victoria for å ha gjort "a proper job". Meget mulig at inderne så noe annerledes på saken ... Uansett, dette er bakgrunnen for at ølet har fått navnet Proper Job IPA. Det er brygget med Maris Otter malt og amerikansk humle (Cascade, Chinook og Willamette), og er flaskekondisjonert.
Klar gylden farge, høyt hvitt skum.
Behagelig aroma av fruktig amerikansk humle, toner av ananas og andre tropiske frukter, også noe sitrus.
Smaken har en betydelig maltsødme, som delvis balanseres av en godt merkbar humlebitterhet. Denne blir furunålsaktig med preg av harpiks i avslutningen. Bitterheten er likevel mer moderat enn i de fleste amerikanske IPAs.
84/98 5,5%
St. Peter's Organic Best Bitter
St. Peter's Organic Best Bitter er det andre økologiske ølet fra dette bryggeriet i Suffolk. Det har litt mer alkohol enn deres "vanlige" Best Bitter, men mindre enn deres Organic Ale - det dreier seg i alle tilfellene om et moderat nivå. Humlen sparer de derimot ikke på! Oppskriften på Organic Best Bitter er litt endret, den brygges nå med økologisk Optic byggmalt og First Gold humle. Dypgylden til rav farge på ølet, med et kremig off-white skum.Moderat aroma av nyslått gress og friske grønnsaker. Smaken har distinkt humle gjennom det hele, dette gir en "tørr" munnfølelse, og avslutningen er meget bitter. Alle miljØLvenner kan glede seg over nok et bevis på engelskmennenes bryggekunst!
47/82 4,1%
St. Peters Organic Ale
St. Peters Organic Ale. Kvalitetsølene i de stilige flaskene fra engelske St.Peter's Brewery har i løpet av kort tid blitt veldig etterspurt på Cardinal, og nå har vi utvidet sortimentet med bryggeriets to økologiske øl. Organic Ale vil garantert falle i smak både hos miljøvenner og ølvenner (for ikke å snakke om kombinasjonen: miljØLvenner!). Det er brygget med lys økologisk byggmalt fra Skottland og den engelske humletypen Target. Dypgylden til brun farge, moderat kullsyre, lavt skum. God aroma av fruktig humle. Velbalansert smak med distinkt fruktig humle på en bra maltet base, og en grapefruktaktig bitterhet i avslutningen. Et meget godt øl - rett og slett!
43/63 4,5%
St. Perter´s Cream Stout
St. Perter´s Cream Stout kommer fra kvalitetsbryggeriet St. Peter's i Suffolk. Som nevnt rundt på andre av våre sider her i dette heftet, er ikke bryggeriet så gammelt. At de siden en forsiktig start i 1996 nå er oppe i en ukeproduksjon på 200 tønner (57600 Pints) sier litt om at kvalitet selger., også i dag! De byr her på en stout som virkelig er en nytelse! I bygget har de brukt Fuggles og Challenger humle og en blanding av 4 lokale malttyper.
Svart farge, moderat lysebrunt skum.
Fin røstet aroma med sterke toner av svisker og sjokolade, hint av lakris og pipetobakk. Smaken er kremig og mild, men også distinkt røstet med toner av kaffe og sjokolade.Med denne innabords er du nesten garantert velvillig behandling når du engang stiller i Perleporten
Dark Star Espresso
Dark Star Espresso (Stout) er fra Dark Star Brewery, Ansty i West Sussex. Dette lille bryggeriet startet opp i kjelleren til puben The Evening Star i Brighton (fra pålitelig hold påstås at den er en av Englands aller beste puber). Formålet var først og fremst å brygge øl til denne ene puben, men etterspørselen etter ølet ble snart så stor at bryggeriet måtte flytte til romsligere lokaliteter ute på bondelandet i West Sussex, noe som ga bryggerne mulighet til både å brygge flere forskjellige øltyper og gå over til bredere distribusjon. Etterhvert kom også flasketapping av noen øl, i tillegg til cask til pubene. Men fortsatt påstår puristene at Dark Star ølene smaker aller best fra cask i The Evening Star! Vi vil hevde at flaskevariantene ikke kan ligge langt etter i kvalitet - de er nemlig meget gode! Fra før har Cardinal den lyse og lette Sunburst, nå går vi til den annen ytterlighet med Espresso - "Superior Coffee Beer".
Dette er altså en stout, så svart som arvesynden og med flott brunt skum, og det er en kjent sak at aromaen og smaken av portere og stout gjerne har tydelige innslag av "kaffe". Dette er vanligvis bare et resultat av den tungt røstede malten og/eller umaltede brente byggen som er brukt. Men hos Dark Star nøyer de seg ikke med det - de har faktisk tilsatt friskmalte espresso-kaffebønner i brygget mot slutten av bryggeprosessen. Galskap, vil noen si - men det funker! Og Challenger-humlen som er brukt høyner smaken ytterligere.
Første gang jeg smakte dette ølet var fra cask på Cambridge Beer Festival, en god opplevelse. Flaskeversjonen er filtrert, men visstnok ikke pasteurisert.
Distinkt aroma av frisk kaffe, hint av lakris og mørk sjokolade, kanskje også noe svisker, gammelt lær og sigarkasse. Kaffen er tydelig til stede i smaken også, som forventet - men kaffetilsetningen er ikke overdrevet, ølet er ganske velbalansert med en "myk" munnfølelse. En moderat sødme bærer med seg toner av mørk sjokolade, med et hint av svisker. Bitter avslutning og ettersmak, både fra den røstede malten, espressokaffen og Challenger-humlen.
Folk som verken liker kaffe eller øl bør neppe starte med dette ølet. Folk som tror de bare liker én av delene kan her få en aha-opplevelse. Folk som VET at de liker begge deler vil sannsynligvis mene at Cardinal her har skutt en innertier!
80/66 4,2%
Adnams East Green Carbon Neutral
Adnams-bryggeriet hevder å være meget miljøbevisste, og til det nye ølet East Green Carbon Neutral har de derfor anvendt både økologiske råvarer og har unngått ethvert utslipp av klimagasser i produksjonsprosessen. Navnet "East Green" på deres miljøvennlige øl har imidlertid en prosaisk bakgrunn: det er rett og slett navnet på det området i den lille byen Southwold hvor bryggeriet ligger. East Greens fremste kvaliteter kommer fra det lokale humleslaget Boadicea fra East Anglia (oppkalt etter Iceni-stammens dronning, som ledet sin egen og andre keltiske stammer i et desperat men forgjeves opprør mot de romerske okkupantene).
Boadicea-humlen, med sin blomster-/sitrus-/lime-aktige karakter, er spådd en økende utbredelse etterhvert, og passer bra i de moderne gyldne/blonde ales som er blitt så populære i England de siste årene. Malten er derimot gjerne nedtonet i denne øltypen. Krystallklar gylden farge på ølet, høyt til moderat skum.Moderat aroma av korn og sitrusaktig humle. Smaken er tørr og forfriskende med distinkte og behagelige toner av sitrusaktig Boadicea-humle gjennom det hele, malten er avdempet. Moderat men fin bitterhet i avslutningen og ettersmaken. Et deilig forfriskningsøl!
22/21 4,3%
Young´s Lyxury Double Chocolate Stout
Mange stouts og portere har et tydelig peg av "sjokolade" i smak og aroma - dette skyldes vanligvis bare røstingsgraden av noe av malten. Denne kalles følgelig "sjokolademalt". Men det engelske bryggeriet Wells & Young's nøyer seg ikke bare med det - de tilsetter faktisk også en masse sjokoladeplater (Cadbury's Chocolate), samt sjokoladeessens, direkte i vørteren under kokingen! Foruten sjokolademalt og ekte sjokolade er Double Chocolate Stout også brygget med pale ale malt og krystallmalt, havre, diverse sukkerarter og humletypene Fuggles og Goldings.
Så tenker du kanskje: "Sjokolade i øl - æsj, det må da bli både søtt og klissent!" Men dette er faktisk GODT!
Praktfullt utseende på ølet - kullsvart farge, med et flott brunt skum.
Nydelig aroma av sjokolade og røstet malt. Smaken er nydelig avrundet og silkemyk, fyldig og velbalansert - selvfølgelig med et solid innslag av sjokolade og maltsødme, men det blir aldri kvalmt eller "klissensøtt". Der er såvidt nok røstet preg og humlebitterhet i ettersmaken til at hele opplevelsen ikke "tipper helt over".
Okei, dette er neppe et øl du vil velge å drikke en hel kveld (prøv gjerne noen "tørrere" stouts og portere for sammenligningens skyld), men personlig ville jeg være lykkelig om jeg kunne drikke én til dagen av denne, for resten av livet!
Boddingtons Pub Ale
Boddingtons Pub Ale har blitt brygget utelukkende i Manchester i over 200 år, og har siden 1983 vært eid av Whitbread. ”Bodd” er et av de ølene du møter oftest på en engelsk ”Pub – Crawl”, i hele England. Som Guinness og Kilkenny faller Bodd i glasset som en krem, og skal få stå litt før den nytes. Boddington er en engelsk, lys, gyllen ale. Den har et rikt kremaktig skum, med smakstoner av frukt, krydder, humle og malt. Boddington har mindre kullsyre enn vanlig.
Everard Tiger Best Bitter
Everard Tiger Best Bitter kommer naturlig inn etter Cat Whiskers. Everards Brewery er et mellomstort bryggeri i Leicestershire, og er et av de få overlevende gamle engelske familiebryggeriene, etablert i 1849 av William Everard og er nå drevet av 5. generasjon. Tiger Best Bitter er deres bestselger, både som cask og pasteurisert på flaske. Den er selvfølgelig sentral i sortimentet på de 161 pubene bryggeriet driver rundt Leicestershire. Fargen er rav til oransje, med et bra og varig off-white skum med en oransje teint. Moderat fruktig aroma med toner av rosiner, noe malt også. Smaken er moderat fruktig og maltet, hint av karamell og toffee, med "krydret" humle.Ikke noe dårlig øl dette heller, men om det "bringer fram tigeren i deg", ja det er nok en individuell sak ...
Back street Heroes
Back Street Heroes kommer fra mikrobryggeriet Freeminer Brewery i Cinderford som ble grunnlagt i 1992 med det for øyet å brygge det beste øl. De har da også stukket av med førstepremien i “Champion Beer of Britain” i to kategorier samt i “Beauty of Hops” som er humleprodusentenes egen kåring av øl med spesiellt henblikk på humlens egenskaper. Bryggeriet tar da heller ingen snarveier, og bruker utelukkende hel frisk humle fra distriktet i sine brygg. Maltet er de like kresne på, og benytter kun tradisjonelle malttyper levert av det renomerte Warminster. Freeminer navnet henspeiler på distriktets store gruvevirksomhet i tidligere tider.
Fargen er klar lys gyllen med et moderat hvitt skum. Aroma av malt og nøtter med noe søthet ala rosiner. Smaken er også preget av godt maltm med dyp sødme. Humlebitterheten kommer mot slutten og sitter godt i ettersmaken. Dette er et “love it or hate it” øl. Sigmund vender tommelen ned!
Ventnor Oyster Stout
Oyster Stout kommer fra Ventnor Brewery på Isle of Wight og er brygget med ferske østers.
Meget mørk rødbrun farge, nesten helt svart. Lysebrunt og kremet skum som er bra i begynnelsen men avtar fort, ulikt mange andre stouts etterlater det ikke noe "kniplingsbroderi". Meget moderat røstet aroma med hint av bakeri og "tang og tare". Smaken har en meget moderat røstethet med noen syrlige og salte noter. Tynn munnfølelse til å være en stout. Kort ettersmak. Dette er en slags peanøtt øl. Østers var mer vanlig i gode gamle dager da havet var kaldere og luften renere. Østers var da som peanøtter..Du fikk det over allt, gratis. På 50 tallet oppstod ideen med å ha det I ØLLET i stedet for som før som snacks. (de bruker om lag 14 østers pr. brygg, som da uten skall, kokes med brygget. Det er således ikke å betrakte som sjømat) Men var det en god tanke? Lokalbefolkningen på Isle of Wight mener tydeligvis det, for de kaller dette brygget "flytende Viagra". Pussig at det da særlig er DAMENE som er begeistret for det? Selv merket jeg ikke noen påfallende virking, men klarte ihvertfall å få juletreet på plass i foten - og det "STÅR SOM EN PÅLA"!
Grim Reaper Bitter
Grim Reaper Bitter representerer igjen en engelsk bitter som markedsføres av Integrated Bottling Solutions, men det reelle bryggeriet skal være Freeminer i Gloucestershire.
"The grim reaper" er den engelske betegnelsen på "mannen med ljåen", en herre vi helst vil unngå å stifte bekjentskap med altfor tidlig. Og med moderate 4,0% alkohol vil du trenge noen stykker av denne før du får hallusinasjoner om mannen med ljåen ...
Grim Reaper er flaskekondisjonert. Dyp gylden til brun farge, svakt disig, med et moderat hvitt skum. Behagelig humlet aroma med toner av blomster, også noen toner av malt og korn. Smaken er moderat fruktig og svakt syrlig, og har også toner av malt med et streif av karamell. Noe humlebitterhet i avslutningen og ettersmaken. En lettdrikkelig og grei "session" bitter.
Wood's Christmas Cracker
Wood's Christmas Cracker er fra Shropshire i vestlige England. "Kondisjonert på flasken". Kobberfarget, lett disig. Moderat beige skum. Meget fin aroma, vinøse toner, også toner av rom-marinerte rosiner, eik og engelsk Christmas Pudding. Rik og fyldig smak med betydelig maltinnslag, hint av Christmas pudding, karamell, krydder, eik og portvin. Bra humle dominerer avslutningen og den bitre ettersmaken. Et meget bra jule-ale i typisk engelsk stil.
Kelham Island Pale Rider
Kelham Island Pale Rider. Sheffield har hittil ikke vært Englands mest utpregede turistby (for å si det forsiktig), men den er faktisk en av de beste destinasjonene i landet hvis man ønsker å oppleve mange "ekte" puber med real ale av høy kvalitet, innenfor et lett overkommelig geografisk område. De fire største bryggeriene i Sheffield ble alle nedlagt i løpet av de siste 15-20 årene, men Kelham Island Brewery som ble etablert i 1990 har holdt fanene fra byens lange bryggeritradisjoner høyt, og brygger utelukkende "real ale" av meget høy kvalitet. Det er dessuten kommet til flere andre mikrobryggerier i området.
Den mytiske "bleke rytteren" er en gjenganger i mange spøkelseshistorier, og ølet Pale Rider (en pale ale) har da også fått en nærmest mytisk berømmelse blant britiske "real ale"-fans siden 1992 - først og fremst fra cask, men også flaskekondisjonert som hos Cardinal. Ved CAMRAs Great British Beer Festival i 2004 ble ølet stemt inn som "Supreme Champion Beer of Great Britain" - den høyest hengende tittelen av dem alle. Ikke rart at vi er fornøyde med å kunne presentere dette ølet på Cardinal!
Forsiktig når flasken åpnes - ettergjæringen på flasken kan få ølet til å begynne å strømme ut av seg selv. Fargen på ølet er dyp gylden til rav, lett disig, med et høyt hvitt skum.
Fin aroma av nordamerikansk humle, her er det toner av sitrus og blomster, også et lite hint av toffee. Smaken er distinkt velhumlet med preg av grapefrukt gjennom det hele, men blir aldri for bitter. Den humlepregete fruktigheten har også en tilstrekkelig base i malten, og der kan også være et streif av "bondegårdskjøkken". Du får med deg en laaang ettersmak av deilig humlebitterhet. Hvis vi fra tid til annen er utsolgt for Pale Rider, ha miskunn med oss - dette ølet kommer til å gå unna!
Riggwelter Yorkshire Ale
Riggwelter Yorkshire Ale produseres av Black Sheep Brewery som det står mer om lengre nede Byen York har som kjent et viking senter, og områdene rundt er fremdeles sterkt preget av våre forfedres besøk der for tusen år siden. Navnet Riggwelter kommer da også fra det norske uttrykket ”rygg velter” som har minst to betydninger..
Her brukt når sauer havner på ryggen og ikke klarer å komme på beina ved egen hjelp. Joda, vi har sett det og!
Importert til ditt glass av Cardinal.
Fargen på dette ølet er noe lysere enn vanlig brown ale, lyst brunt med en oransje kjerne. Skummet er tykt, høyt og fint. Aroma preges av frukt, nøtter og kaffe. (Bailey’s) Smaken er meget rund og balansert med en superb røstet maltkarakter, og igjen en hentydning til Irish Cream. Avslutter godt med en svak bitterhet.
Vi beklager prisen, men det koster flesk å importere øl til Norge i små kvanta.
Black Sheep
Black Sheep ble etablert så sent som i oktober 1992, men Theakston familien som står bak har brygget øl i 5 generasjoner. Navnet tror jeg indikerer noe om en bryggerifamilie som selger seg til et stort bryggeri konsern, mot vår venn Paul’s vilje, og at han etter en tid starter opp i det små for seg selv utav genuin interesse for å drive ”arven” videre.
Mesham, der bryggeriet ligger, har dessuten rimelig mange andre sauer, sorte som hvite.
Black Sheep blir brygget etter gamle håndverkstradisjoner som krever topp råvarer og mye tid. De bruker de tradisjonelle firkantede stein karene til gjæring (Yorkshire Square). Resultatet er selvfølgelig et øl med distinkt karakter og fruktig aroma. En kan kjenne at her er det brukt mye god ”golden” humle. Bittersøt maltsmak er vel dekkende.
Wotever Next?
Wotever Next? Bryggerne ved Teme Valley Brewery mangler ikke humor - de har gitt ølene sine navn som "This", "That" og altså "Wotever Next?". Bryggeriet ligger i Worcestershire - uttales: wust-eh-shire - (fylket som er mest kjent for sin "Worcestershire sauce" - noen dråper av den hører til i drinken "Bloody Mary", samt i utallige gryteretter, og er obligatorisk som tilbehør på alle engelske puber som serverer mat). Men det har også blitt dyrket anseelige mengder humle i Teme Valley (som også strekker seg inn i Herefordshire), ikke minst i "de gode gamle dager". Bryggeriet ble startet i 1997 av familien bak puben The Talbot. De drev for øvrig også med humledyrking. Utvilsomt et koselig bryggeri + pub, men Cardinal har penere "bar staff"!
Flaskekondisjonert "real ale" bitter. I følge etiketten er dette ølet nå bare tilgjengelig på flaske, tidligere fantes også en cask-versjon på 4,8%. Ølet begynner å strømme ut av flasken helt av seg selv - forsiktig når den åpnes! Disig rødbrun farge, digert, kremig og varig off-white skum. Vinøs aroma med toner av moderat malt, bondegård og balsamico-eddik. Distinkt humle gjennom hele smaken, men der er også en moderat maltsødme med hint av karamell. Moderat kullsyre når ølet først har slått seg til ro i glasset. Bitter ettersmak. Jeg får en "heimebrygg"-følelse med dette ølet. Jeg liker det!
Alcazar Gaoler´s Old Ale
Alcazar Gaoler´s Old Ale kommer fra Alcazar Brewery i Nottingham som henter navnet sitt fra et gammelt spansk ord for festning. I 2003 startet flaskeproduksjonen og vi kan friste med et godt utvalg av disse som alle har navn etter historien om Robin Hood. Gaol (Jalls) kommer fra middelaldersk engelsk og betyr et mørkt og skummelt sted der fanger ble torturert, forlatt og glemt. Herremannen som pryder flasken er således Robin Hoods egen “Gaoler” Sheriffen av Nottingham. Dette ølet må vel være så "klassisk engelsk" som du overhodet kan vente å få det i dag. Nyt det gjerne på panseret av en "vintage" Jaguar à la Inspector Morse - men ikke kjør etterpå!
Navnet "Gaoler's Ale" er altså ikke noe vi har funnet på for å lokke ansatte ved Finnestad og Åna til Cardinal - det har sin opprinnelse i puben Fox & Hound i Nottingham (det eneste sted i verden der du fra tid til annen kan få dette ølet fra cask): puben var på 1700-tallet nemlig både vertshus og fengsel - samtidig! Kanskje en praktisk ordning - men det er heldigvis sjelden Cardinal har behov for å få satt sine kunder bak lås og slå.
Ølet har en dyp brun farge med bra lysebrunt skum. Vinøs aroma: sherry, eik, rosiner, mørke frukter. Meget rik og fyldig, maltpreget, søt, fruktig og vinøs smak. Robust og langt fra "lettdrikkelig" - men likevel veldig, veldig godt!
Et øl du gjerne kan ha på julaften (etter middagen - alene eller til desserten og kakene). Men jeg vil tippe at du like gjerne drikker det en sval sommerkveld - særlig hvis du er like "frelst" på dette ølet som Sigmund
Ramsbury Gold
Ramsbury Gold. Ute på bondelandet i Wiltshire, nær historiske Marlborough, ligger det lille Ramsbury Brewery. De har ikke brygget lenger enn siden 2004, men bryggeritradisjonene i området er gamle. Allerede på 1700-tallet var området kjent for sitt gode øl, som ble fraktet inn til London for salg. Anerkjennelsen skyldtes ikke minst den usedvanlig høye kvaliteten på grunnvannet, som naturen har filtrert gjenom mange lag av kritt. Den lokalt dyrkede byggen er også av svært høy kvalitet, og benyttes selvfølgelig av Ramsbury Brewery.
Ramsbury Gold er altså en "golden ale" (eller lys bitter, om du vil), en øltype som har blitt enormt populær de siste 15 år. Og hvorfor er ikke vanskelig å forstå!
Ølet er selvfølgelig gyldent på fargen, med moderat skum.
Meget fin humlearoma, med toner av solbær og tropiske frukter.
Smaken er fruktig og velhumlet gjennom det hele, med toner av marmelade og grapefrukt. Meget forfriskende og lettdrikkelig.
Jeg elsker simpelthen slike øl - og er rimelig sikker på at Ramsbury Gold vil slå an både blant "vanlige pilsdrikkere" og mer garvede ølkjennere på Cardinal.
Arundel Sussex Gold
Arundel Sussex Gold fra Arundel Brewery i West Sussex hvor de begynte å brygge i 1992, og fikk nye eiere i 1998. Arundel
Sussex Gold er den filtrerte og pasteuriserte flaskeversjonen av cask-ølet Arundel Gold.
Dette ølet er brygget med East Kent Goldings, Fuggles og Cascade humle. Gylden til rav farge, moderat hvitt skum. Aromaen er overraskende moderat, svake toner av aromahumle. Men humlen kommer langt bedre gjennom i smaken, først noen "støvete" toner av East Kent Goldings, så mer uttalt Cascade og Fuggles. En moderat grapefruktaktig bitterhet i ettersmaken. Forfriskende og rimelig bra humlet, ikke noe dårlig øl - men på ingen måte så ekstrem at det er noe vågestykke å gi seg i kast med denne!
John Willies
John Willies er en Ekstra Spesial Bitter (ESB) fra J.W. Lees i Middelthon, Manchester. (og det er Middelthon i Stavanger som importerer) John var egentlig en tekstilprodusent intill han i 1828 gikk over til å produsere øl. En kan bli tørst av å tasse rundt i en støvete fabrikk hele dagen! Og tørste var også arbeiderne på den tiden da de kunne drikke opp mot tolv pints om dagen. Kvinner og barn noe mindre, da som nå. Øl var tryggere enn vann på den tiden. I dag er det sjette generasjon Willies som driver bryggeriet, som også har sitt eget vinmerke “Willoughbys”.John Willies ESB vant Tesco Beer Challenge 2000, og vi kan allerede etter å ha hatt denne i hyllene i noen uker slå fast at gjestene på Cardinal liker denne. Gyllen brun farge med moderat skum. Aromaen var kraftig til å begynne med med innslag av søt malt, te og søte frukter. Smaken preges av toffee og karamell malt med et noe røstet preg. Følges av noe sitrus og humlebitterhet som glir over i en tørr maltslutt. Om vi kan anbefale en? Nei to!
RCH East Street Cream Premium Bitter
RCH East Street Cream Premium Bitter. RCH Brewery i Somerset imponerer igjen! Dette ølet ble opprinnelig brygget som et "one-off" jubileumsøl for puben Darmouth Inn i Newton Abbot, men ble en slik suksess at bryggeriet måtte gjøre det til et sine faste øl, både på cask og flaske.
Vakker dyp rav-farge på ølet, med et flott off-white skum som etterlater et fint "kniplingsbroderi". Søtlig aroma med massevis av malt, også toner av karamell, bakeri og rosiner. Smaken er meget rik og fyldig med klart maltpreg, men er samtidig også fruktig med fint balansert humle. Ikke for søt. God og lang ettersmak av humle. Dette er bare en FØRSTEKLASSES premium bitter, synes Sigmund!
Brand Oak Bitter (BOB)
Brand Oak Bitter (BOB) kommer fra Wickwar-bryggeriet, også i Gloucestershire. Bryggeriet ble etablert i 1990, og har på få år klart å bli et anerkjent bryggeri av regional størrelse, med en rekke gode "real ales", ikke spesielle "ekstrem-øl" men av jevnt god kvalitet. Fra før har Cardinal den friske og behagelige Wickwar Dogs Hair i sitt utvalg, nå får gjestene også glede av bryggeriets bestselger Wickwar Brand Oak Bitter, best kjent bare som BOB. "Brand Oak" var navnet på det gamle steinhuset (en forhenværende pub) som grunnleggeren av bryggeriet, Ray Penny, bodde i da han startet opp bryggeriet. Selve bryggeriet har i dag tilhold i en gammel ciderfabrikk. Jeg har også hatt gleden av å smake Wickwar Station Porter fra cask i England, en opplevelse som absolutt ga mersmak.
Ølet er flaskekondisjonert, og skal dermed være ganske likt cask-versjonen. (Der finnes også en versjon som ikke er flaskekondisjonert, denne kalles BOB Sparkling).
Ølet har brun farge og er lett disig ("levende" øl), med moderat off-white skum.
Behagelig fruktig aroma med toner av engelsk malteddik og lær.
Smaken er lett syrlig med lette toner av malt og frukt. Til tross for at ølet hører til kategorien "bitter" er det ikke særlig bittert på smak, den lokalt produserte humlen er anvendt med forsiktighet. Myk munnfølelse, lett i "kroppen", lavt kullsyreinnhold, lettdrikkelig. Det er slett ingen ekstremøvelse å svelge ned en halvliter eller tre av denne!
Wickwar Cotswold Way
Wickwar Cotswold Way fra Cotswold-området i Sør-England som, med sitt bølgende landskap og sine idylliske små landsbyer, et av de mest søkte turistmål i Storbritannia - ikke minst for britene selv, som gjerne går fotturer fra landsby til landsby (og fra pub til pub!). Wickwar Brewing Co. gir med dette ølet sin hyllest til Cotswold.
Kobberfarget ale / "bitter" med moderat off-white skum. Maltpreget og fruktig aroma, med noe blomsteraktig aromahumle, hint av karamell og bakeri. Smaken er myk, rund og maltpreget med noe karamell, lett nøtteaktig, med meget moderat humle. Lettdrikkelig øl, selv om noen av oss gjerne ville hatt mer bitterhumle.
RCH Double Header
RCH Double Header er en flaskekondisjonert engelsk sterk bitter, fra det utmerkede RCH Brewery i Somerset. Navnet "Double Header" kommer fra betegnelsen på to damp-lokomotiver koblet sammen, som trekker ett langt tog - bryggeren er nemlig jernbaneentusiast!
Gylden farge, disig. Høyt og varig off-white skum. Fin humle- og sitruspreget aroma.
Det er også et distinkt humlepreg gjennom hele smaksprosessen. Mens mange engelske "bitters" ikke er særlig bitre i det hele tatt, er humlebitterheten merkbar her, men er ikke overdrevet. Du merker også at ølet er noe sterkere enn bittere flest. Det har også en meget moderat sødme i bakgrunnen. Smaken gir definitivt mersmak - så pass på at navnet "Double Header" ikke får en ny betydning dagen derpå!
Otter Bright Bitter
Otter Bright Bitter har en årvåken oter på flaskeetiketten. Det lille Otter-bryggeriet henter for øvrig vannet sitt fra kildene til elva Otter. En av konkurrentene deres er det vesentlig større merket Badger (Grevling), så ingen skal si at de ikke setter pris på dyrelivet sitt i Sør-England! Blek gylden farge som navnet indikerer (dette er sannsynligvis den lyseste britiske ale jeg noensinne har sett), lett disig. Moderat hvitt skum. Moderat fruktig aroma. Smaken har noen sitrusaktige toner og ganske bra humle, lett i "kroppen", tørr og bitter avslutning. I en blindtest ville jeg kanskje ha gjettet at dette var en kölsch (overgjæret øl fra Köln med pilskarakter), eller endog en godt humlet pils. Lagermalten som er brukt er nok forklaringen på det. Dette er en okay øl for en varm sommerdag, men personlig ville jeg nok ha satt pris på et tydeligere nærvær av malt, for bedre å balansere Fuggles-humlen som er brukt. Men igjen: et øl som bør kunne slå an hos dem som "normalt" vil velge pils, særlig når "Stavangers minste uterestaurant" er åpen!
Wood´s Fuchsia Perfect
Wood´s Fuchsia Perfect. Wood's har påbegynt en serie med "Shropshire Legends" for å hylle personer og fenomener fra hjemfylket Shropshire. Fuchsia Perfect er en hyllest til mestergartneren Percy Thrower (1913-88) som også var verdens første "TV-gartner", og oppnådde en berømmelse i Storbritannia som setter vår egen Blomster-Finn helt i skyggen. Han var bl.a. kjent for sine enestående flotte fuchsiaer. Dette ølet (en engelsk bitter) får sitt særpreg fra Fuggles-humle og krystallmalt. Klar gyldenbrun farge (men kanskje litt disig hvis den er veldig kald), moderat skum. Fin blomsteraktig og humlepreget aroma, hint av honning. Smaken er også humlepreget og moderat fruktig, på en bra basis av malt. Fint balansert. Et riktig deilig øl dette her!
Shropshire Lad
Shropshire Lad er et nytt bekjentskap fra The Wood Brewery i Shropshire UK, og i likhet med deres Christmas Cracker et hyggelig bekjentskap. Ølet har fått sitt navn etter en kjent diktsamling av A.E. Housman; “Schropshire Lad Poems”, og ble første gang brygget til hundreårsjubileet til denne diktsamlingen i 1996.
En nokså mørk og relativt sterk “bitter”. Er selvølgelig også å få som Cask i England.
Kobberfarget, svakt disig, moderat til lavt off-white skum. Aroma av jord, honning og blomster. Smaken er fyldig og maltrik men ikke for søt. Noe brent karamell, balansert med bra humle (Fuggles og Goldings). En distinkt bitterhet i avslutningen og ettersmaken. Moderat kullsyre. Anbefales av Sigmund!
Wickwar Dogs Hair
Wickwar Dogs Hair brygges sammen med et av våre andre nye øl, BOB (Brand Oak Bitter) av Wickwar Brewing Co. i Gloucestershire. Ravfarget øl, bare svakt disig, bra off-white skum. Fin humlearoma som også er meget fruktig, særlig i begynnelsen - noe toffee også. Smaken er rimelig bra humlet med en moderat grapefruktaktig bitterhet, på en OK maltet basis med hint av nøtter og noe karamell. Bra ettersmak av humle. "Dogs hair" er så vidt jeg vet et engelsk uttrykk for "små marginer", og det er små marginer som hindrer 4-prosents øl som dette fra å falle i "kjedelig"-grøfta. Men kjedelig er Wickwar Dogs Hair definitivt IKKE, og jeg kan skrive under på bryggeriets påstand om at dette ølet "behager ganen til enhver tid på døgnet", selv om det ikke er noe "ekstremøl". Dette er et øl jeg kunne drikke til frokost!
Old Gee Spot
Old Gee Spot er en ny engelsk bitter fra Branded Drinks, som strengt tatt ikke er et bryggeri, men en distributør som får brygget ølene sine hos flere småbryggerier, primært i Sørvest-England. Hvor vellykket humoren er i deres navnevalg og etikettutforming kan sikkert diskuteres. Mulig den blir bedre utover kvelden?
Klar rav farge, flott skum. Temmelig sterk og søtlig aroma, fruktig og med preg av brunt sukker, også toner av malt, karamellsaus og bakeri.
Moderat maltpreget smak, mild og lettdrikkelig med lav bitterhet. Moderat alkoholstyrke. Joda, den gikk glatt ned den også!
Wickwar Mr.Perrett´s Traditional Stout
Wickwar Mr.Perrett´s Traditional Stout er en flaskekondisjonert engelsk stout fra Wickwar Brewing Company i Gloucestershire. Bryggeriet har bare holdt på siden 1990 - men på samme området holdt et annet bryggeri til, Arnold Perret & Co., fra ca. 1860 til 1954. Denne stouten er altså en hyllest til skaperen av det forlengst "avdøde" bryggeriet. Fargen på ølet er så svart som en stout skal være - mørk brunt til rubinrød i skarpt motlys. Kremet lysebrunt skum. Meget fin aroma av mørke frukter, sjokolade, lakris og røstet malt. Smaken har elementer av sjokolade, kaffe og lakris, med en moderat maltsødme. Dette er en riktig bra stout.
Coal Fire Porter
Coal Fire Porter er et øl det gode ølstedet RateBeer.com påstår i realiteten er det samme ølet som “Okells Aile - Smoked Celtic Porter”, brygget på Isle of Man - så da får vi vel tro det stemmer. Godt er det i alle fall! Kullsvart farge, flott brunt skum. Herlig aroma av sjokolade, røstet malt og plommer, med et hint av lakris. Distinkt røstet smak med toner av kaffe, hint av torv, røyk og tjære, bitter avslutning. Munnfølelsen er likevel forholdsvis lett. En skikkelig god porter, synes Sigmund.
Wickwar Station Porter
Wickwar Station Porter. Noen mener at forkjærligheten for mørkt øl som bærerne / portørene på de første britiske jernbanestasjonene viste ga navnet til øltypen "porter", men navnet er nok eldre enn som så. Men vi synes likevel det er en vakker og velfortjent hyllest til denne yrkesgruppen når Wickwar Brewing Company i Gloucestershire har kalt ølet sitt "Station Porter". Noen hver kan få lyst på et kraftig øl etter å ha strevd med tung bagasje - men prøv å få tak i en portør når du trenger det på jernbanestasjoner, ferjeterminaler eller flyplasser i dag ... Akk ja, tidene forandrer seg!
Ølet har en meget mørk brun til rubinrød farge, nesten svart. Flott lysebrunt skum. Frukt, sjokolade, røstet malt og bakeri i aromaen. Meget fin og vel avrundet smak, med et moderat røstet preg, noe frukt, kaffe og sjokolade, med en forsiktig syrlighet. Et par flasker av denne, og du tar den tyngste kofferten på strak arm!
Rother Valley Blues
Rother Valley Blues kommer fra det lille Rother Valley Brewing Company i East Sussex (på grensen til Kent)som har brygget her siden 1993, og presenterer seg her med en porter som bør falle i smak hos mange. Navnet Blues henspiller ikke primært på en kjent musikkform med røtter i Mississippi-deltaet - nei, ølet har er oppkalt etter smuglerbanden "The Blues", som i henfarne dager holdt tollvesenet i Sør-England for narr i mer enn 50 år, før de ble fanget og deportert til Australia.
Ølet er brygget kun med lokalprodusert humle, av sortene Fuggles og Phoenix. Bryggeriet ligger faktisk på en humlefarm! Meget mørk rødbrun farge på ølet, nesten svart. Flott lysebrunt skum.Meget fin aroma av sjokolade (minner om "Kong Haakon" konfekt), røstet malt og kaffe.
Smaken har et røstet preg og er ganske fruktig, med en moderat syrlighet. Toner av kaffe, sjokolade, svisker og lakris. Relativt lett i "kroppen", men godt! Godt!
Abbot Ale
Abbot Ale er blitt brygget av Greene King siden femtitallet, og er fremdeles en storselger i hjemlandet. Greene King kaller dette ølet sitt flaggskip og ”abbeden” preger da også firmaets logo. Navnet henviser til byens lange bryggeritradisjoner. I Domesday Book, den engelske riksgrunnboken, står det å lese at øl ble brygget her allerede i 1086 i abbedklosteret St.Edmundsbury. Det vannet som benyttes i dag, renner gjennom det samme kalksteinslaget som munkene benyttet seg av på den tiden. Michael Jackson karakteriserer ølet som ”en av de sanne karakterene i ølverdenen). Selve bryggeprosessen er strukket ut for å gi ølet tid til å utvikle sin kompleksitet. Dette ved at det bla. får en lang ettergjæring ved relativt høy temperatur, noe som gir et fyldig øl med rike, fruktige maltsmaker. To humlesorter sørger for en apetittvekkende bitterhet i en langvarig, tørr avslutning.
Fargen er gyllenbrun med et hvitt relativt lett skum som legger seg fort. Duften er svak og preget av fruktig malt og humle. Smaken preges heller ikke av voldsomheter i noen retning. En forsiktig sødme ledsages av en forsiktig, typisk engelsk, humlebitterhet. I sin forsiktighet er ølet likevel rimelig komplekst, og nye toner kommer fram hele tiden. Ettersmaken er faktisk ganske lang og tørr. Og til Norge måtte vi hente den selv.
Brakspear Bitter
Brakspear Bitter ”The Original Taste of Oxfordshire” benytter bryggeriets eget ”double dropp” system i gjæringsprosessen, og som de hevder er med på å sette den subtile smaken i dette ølet. At metoden har noe for seg, viser det fatum at også andre bryggerier nå, på lisens, får bruke dette systemet.
Klar lys brun farge med godt hvitt skum.. Lukten minner om toffee og sitrus. Smaken er først preget av den gode malten, før humlen setter inn og overtar smaksbildet. Bitterheten i ettersmaken sitter rimelig lenge, men er slett ikke overdreven. Totalt sett en balansert og god bitter.
Strong Suffolk Vintage Ale
Strong Suffolk Vintage Ale har sitt opphav hos Greene King som en blend av to ulike brygg; Deres BPA og Old 5X. Old 5X blir brygget helt ut til dens maksimale alkoholstyrke på ca 12% før den lagres to år på eikefat. Ølet har da en rikhet som en fruktkake. Til dette tilsettes det relativt ferske BPA (Best Pale Ale) like før flasketapping. Resultatet av metoden, som var vanlig på 1700 og 1800 tallet, men som Greene King nå er alene om, er et ganske unikt øl både vi og Strag mente burde finne veien til Norge og Cardinal.
Fra den første forsiktige ”sniffen” kjenner du dette er noe ganske spesielt. Fargen er mørk brun med rød glans. Det beige skummet legger seg snart til en tynn film. Lukten kan til å begynne med minne om Porter med god fruktighet og karamell. Smaken begynner ganske søtt, men setter seg ganske snart i munnen med en sjokoladebitter fyldighet som varsomt glir ut. Ølet er i hele sin framtoning ganske komplekst, med variasjoner du kan glede deg over til siste dråpe. Anbefales.
Jurassic Ale
Jurassic Ale kommer fra Dorset Brewing Company i Weymouth, Dorset, et bryggeri som startet virksomheten så sent som i 1996 og ble grunnlagt av Giles Smeath. Bryggeriet bygger imidlertid på 800 år gamle bryggeritradisjoner der det er plassert på den historiske “Brewers Quay”
Bryggeriet har ikke falt for fristelsen til å ha dinosaurer på etiketten - navnet (og bildet på etiketten) kommer fra Dorsets berømte klippekyst fra Jura-tiden, som i dag er fredet som en "World Heritage Site".
Ølet er laget av "organiske" (økologiske) ingredienser, herunder Organic Tavern Pale Malt og New Zealand Organic Hallertau humle (visstnok også First Gold humle). Klar gylden farge, høyt og varig skum. Moderat men okay aromahumle, med toner av honning. Smaken er fra første slurk "støvete" humle, så noen hint av honning og karamell, mens en distinkt men ikke overdrevet humlebitterhet følger deg gjennom hele smaken og langt inn i ettersmaken. Ikke noe dårlig øl dette heller, men vi er ikke 100% overbevist om at Hallertau er den ideelle humletypen for en golden ale. Men folk som liker en godt humlet pils vil sikkert sette pris på denne alen også.
Skinner´s Keel Over
Skinner´s Keel Over er gjen et øl fra Skinner's Brewery i Cornwall. Litt av bryggeriets fortjeneste på dette ølet går til det nasjonale maritime museet i Cornwall. Navnet betyr noe sånt som "kjølen i været / kullseiling". Med moderate 4,2% trenger du noen stykker av denne før du "vender kjølen i været"!
Fargen er klar dypgylden til rav, høyt hvitt skum. Meget moderat aroma, stillestående vann og støvete loft, et hint av honning og karamell slår gjennom når ølet blir litt varmere. Smaken er moderat humlet med hint av toffee og kjeks, temmelig tørr, noe frukt i avslutningen. Ingenting frastøtende med smaken - dette er en lettdrikkelig "session" bitter som man gjerne tyr til når én øl ikke er nok, men det er ikke et øl som "skiller seg ut fra mengden" av engelske bittere. Ettersmaken er relativt kort og upåfallende. Til tross for at dette er en "bitter" er den, i likhet med mange andre av sine engelske "brødre", ikke særlig bitter på smak!
Goliath Mighty Ale
Goliath Mighty Ale blir brygget av Wychwood Brewery i Witney, Oxfordshire, et bryggeri vi har omtalt tidligere. For å brygge et øl robust nok til å kle navnet er det brukt gode mengder Golding humle og Maris Otter malt. En Cask versjon ble lansert i 2001. De bruker ordet robust relativt da dette egentlig verken er alkoholsterkt eller spesielt “robust” eller mektigt. En grei bitter med andre ord.
Hvorvidt dette ølet skal defineres som ESB kan nok diskuteres.
Ølet har en gyllen farge og et godt hvitt skum. Humlen kommer godt fram i aromaen sammen med noe malt. Smaken er ikke så kraftig som navnet skulle tilsi. Den er rik og relativt full med et søtlig innslag av god malt, men bitterheten er lav, og preger heller ikke ettersmaken i utpreget grad. Noe eik kan anes. Karbondioksid innholdet e
Young´s Old Nick
Young´s Old Nick ble brygget på The Ram Brewery i Wansworth i London (Young´s) kort tid før bryggeriet stengte høsten 2006. Ølet har “best før” -dato 20.September 2007, men holder helt sikkert mye lenger enn det.
"Old Nick" er et engelsk kjælenavn på den velkjente herren med hestehov og horn i pannen - i Norge er han bl.a. kjent som "Gamle-Erik". Det er en tendens til at han dukker opp som ølnavn (i mange varianter) når prosentene begynner å krype oppover på skalaen. På Cardinal har vi Duvel allerede, og Lucifer og Satan er på vei ...
Bryggeriet lover at Old Nick smaker "djevelsk godt", og vi har ikke vanskelig for å være enige i det. Den mulige andre "djevelske" virkningen inntreffer bare hvis man lar være å behandle ølets 7,2% med respekt ... Cardinal har saktens sterkere øl enn dette i sitt utvalg, men 7,2% er likevel nok til at sarte briter kaller Old Nick en "barley wine". Noen vin er det definitivt ikke, men solid og sterk ale. Disig dyp brun farge, høyt og varig lysebrunt skum. Fin aroma av malt og humle (ingen overraskelse!), hint av vanilje, sjokolade, rosiner og lær.
Smaken er perfekt balansert mellom malten og humlen (Fuggles og Goldings er humletypene som er brukt) - begge elementene er til stede i generøse mengder. Toner av karamell, toffee og eik. Søt, men ikke for mye. Jeg drakk den kaldere enn den anbefalte romtemperatur, og angrer ikke på det. Humlebitterhet og eik i ettersmaken.
Et meget bra øl - jeg håper virkelig det sammensluttede storbryggeriet "Wells & Young's" vil beholde Old Nick i sitt ølutvalg, og fortsetter med bryggingen i Bedfordshire.
Chesil Traditional Pilsner
Chesil Traditional Pilsner. Etter at pils ("lager" som det bare kalles der) ble etterspurt i England også, skulle man tro at de engelske småbryggeriene ville gå inn for å lage pils med skikkelig smak og kvalitet, i tillegg til sine herlige "cask ales". Men nei, som i resten av verden domineres det engelske pilsmarkedet av de internasjonale mega-bryggerienes standardpils - og den kan til sitt bruk være grei nok, men er jo vanligvis ikke så veldig spennende. Dorset Brewing Company har bestemt seg for å bryte denne trenden, ved å lansere kvalitetsølet Chesil som de kaller en "Traditional Pilsner". Men noen påstår at Chesil er brygget med overgjær som de andre DBC-ølene, og dermed teknisk sett er en "golden ale". Det samme kan det nå være - Chesil har ihvertfall karakteren til en skikkelig god pils, og vil garantert falle i smak både hos pilselskere og de som foretrekker lyse ales. Den er brygget med pilsnermalt og caragold-malt, og humletypene er de litt uvanlige Sovereign og Lubelski. Gylden farge, med et bra hvitt skum. Meget god og ganske sterk aroma av honning, blomster og smørmalt - noen finner kanskje litt sitrus også. Smaken er distinkt humlepreget gjennom det hele, men dette er bra balansert mot en betydelig sødme fra lys malt. Bitter avslutning og ettersmak. Bør drikkes bra avkjølt - dette er et virkelig forfriskningsøl. Chesil har potensiale til å bli en storselger hele våren og sommeren - og det er lov å bestille den i mørkere årstider også, om vi har noe igjen!
RCH Firebox
RCH Brewery slår til igjen - og denne gang slår de ganske hardt, med en flaskekondisjonert "English strong ale" (eller en "extra strong bitter", om du vil). Som nevnt er bryggerne jernbaneentusiaster, med særlig forkjærlighet for gamle damplokomotiver, og navnet "Firebox" henspiller på fyringskjelen i disse lokomotivene, så vidt jeg forstår. Kanskje merker du at dette ølet fyrer godt opp også?
Ølet er brygget med palemalt og litt sjokolademalt, og humletypene er Progress og Target. Firebox er ravfarget, med et digert og varig off-white skum. Behagelig humlepreget og fruktig aroma, med hint av toffee og eik. Smaken er fruktig og maltpreget, med et tydelig nærvær av alkohol. "Tørr" humle i avslutningen. Dette er altså en kraftig og ganske mektig bitter, og er kanskje ikke ølet du drikker en hel kveld - men det er absolutt et øl som bør prøves!
Woods Parish Best Pale Ale
Woods Parish Best Pale Ale er igjen et hyggelig bekjentskap fra Wood's, og denne gangen hyller de kirkesognet og landsbyen hvor bryggeriet ble stiftet i 1980, Wistanstow syd i Shropshire. De har til og med bilde av landsbykirken på etiketten!
Dypgylden farge på ølet, moderat til lavt skum.
Aromaen er moderat maltet og "støvet", med et hint av toffee.
Smaken er fint balansert mellom malten og humlen, med et hint av toffee igjen, kanskje også et streif av solbær. Ganske lett i kroppen, lettdrikkelig og forfriskende. Moderat humlebitterhet i ettersmaken.
Med sin lettdrikkelighet og moderate 4% er dette et øl vi nesten tør vedde på at sognepresten tar et glass av, før han "går på stolen". I hvert fall etterpå!
RCH Pitchfork
RCH Pitchfork er igjen et øl fra RCH Brewery vi har skrevet om før. Ølet er flaskekondisjonert og brygget av bare én malttype, “Pale Malt”, og det er brukt Fuggles og Goldings humle. Navnet har ølet fra det lokale "Pitchfork Rebellion" (også kjent "The Monmouth Rebellion") i 1685, hvor bøndene i Somerset sluttet seg til Hertugen av Monmouth's opprør, væpnet med høygafler. Dette var det siste slaget som ble utkjempet på engelsk jord i den engelske borgerkrigen. Gylden farge, bare ganske svakt disig, høyt kremhvitt skum. Fin humlearoma, hint av sitrus, lær og kanskje litegrann eik. Distinkt humle gjennom hele smaken, noe sitrus og toffee, fruktig avslutning. Bitter og langvarig ettersmak. Et forfriskende øl - absolutt verd å prøve!
Cats Whisker
Cats Whiskers fra det lille Whittington-bryggeriet i Gloucestershire har bryggerikatta Puss som "gallionsfigur", et annet av deres 3 øl heter "Nine Lives", mens det siste ølet har det nøytrale navnet "Summer Pale Ale" - men jaggu har katta sneket seg med på etiketten der også!
Cats Whiskers er flaskekondisjonert, altså "real ale in a bottle". Første gang jeg smakte dette var en flaske jeg fikk som gave av den fremragende britiske ølentusiasten Chris Owen. Og jeg ble umiddelbart begeistret for ølet! Mine notater den gang:
Helles i glasset med et enormt og blivende skum, dyp gylden farge. Nokså klart øl til jeg forstyrret bunnsedimentet mot slutten. Deilig humlearoma, "typisk britisk" - på sitt beste.
Smaken er humlepreget gjennom det hele, på en fin maltet bakgrunn med toner av toffee, igjen "typisk britisk". Slik burde John Smiths (og andre storselgende men dessverre pregløse bittere) EGENTLIG smake!
Når jeg nå smaker ølet på ny fra Cardinals egen forsyning, er min begeistring ikke mindre. Fargen vil jeg vel beskrive som "gyldenbrun", fortsatt bra skum men ikke så voldsomt som sist (siden ølet er flaskekondisjonert kan dette variere fra en flaske til en annen). Personlig foretrekker jeg (som med de fleste "levende" øl) å helle med gjærrestene i glasset - det hever bare smaken ytterligere. Humlepreget oppleves kanskje ikke like intenst denne gang, men er fortsatt meget bra. Denne gang finner jeg også toner av røk i smaken (muligens litt røkmalt brukt i bryggingen?) - men det gjør ikke ølet dårligere. Definitivt et flott tilskudd til vårt gode utvalg av britiske ales! Og om bryggerikatta blir tatt "på fersken" med skum i barten, bør det ses på med stor forståelse!
Black Knight
Black Knight fra Goffs Brewery er et nytt bekjentskap, de holder til i det vakre Cotswold-distriktet i Gloucestershire, England. Deres Black Knight er en klassisk engelsk porter, som vant sølvmedalje i CAMRAs store britiske vinterølkonkurranse 2006. Fra cask selges ølet i Storbritannia i november og desember, fra flaske er sesongen nårsomhelst - bare du har lyst på et godt øl! "Den svarte ridderen" er naturligvis svart på fargen, med et moderat til lavt gråbrunt skum. Fin aroma, noe røstet preg, kaffe og sjokolade, hint av tobakk og mørke frukter.Smaken er moderat røstet, igjen med kaffe og sjokolade, samt en svak fruktighet. Myk og behagelig å drikke!
RCH Old Slug Porter
RCH Old Slug Porter er igjen et øl fra det utmerkede RCH Brewery. 50 cl brun flaske, flaskekondisjonert, alk. 4.5%. Meget mørk brun farge, nesten svart. Bra kremet lysebrunt skum, som varer lenge. "Sneglesporet" som skummet etterlater nedover siden på glasset ettersom du drikker, har angivelig gitt ølet sitt navn - sammen med det faktum at bryggerne stadig måtte "slåss" mot snegler som kom seg inn i bryggeriet, på området der bryggeriet først holdt til. (Som vi vet, ELSKER snegler øl. Men det gjør vi også!) I det nye bryggeriet er ikke snegler noe problem, men porteren har beholdt sitt navn.
Behagelig aroma av svisker, mild kaffe og sjokolade. Røstet smak, temmelig tørr, toner av kaffe, mørkt brød og sjokolade. Noen fruktige toner i avslutningen, kaffe i ettersmaken. En meget bra porter med moderat alkoholstyrke.
Sweet F.A
Sweet F.A. Enda en engelsk bitter - og denne gang med referanse til den engelske "Football Association" i navnet - hva "the F.A." egentlig har å gjøre med dette ølet, vet jeg ikke - sannsynligvis ingenting. Men på etiketten er det bilde av en fotballspiller med 50-tallsveis, iført noe som minner betenkelig om en Start- eller Lillestrøm-drakt! Men Viking-patrioter kan likevel trygt drikke dette ølet! Ølet har gyldenbrun farge med bra skum. Ganske moderat aroma, med hint av toffee og bakeri. "Støvete" og temmelig "tørr" smak med noe malt, hint av kjeks og toffee, og moderat humle i avslutningen. Styrken er moderat, og smaken er "grei nok, men ikke spesielt utfordrende". Omtrent som spillet til Viking mot Rosenborg!
Black Wych
Black Wych fra bryggeriet Wychwood er en engelsk stout inspirert av en mytisk svart heks som skal finnes i skogen ved bryggeriet, og som bryggeriet har navn av.
Fargen er mørk brun, nærmest svart, og det lysebrune skummet er høyt og godt og sitter lenge. Lukten er preget av mørk sjokolademalt og vanilje. Smaken har en karamellsøthet i starten før maltet trer fram og gir ølet en bittersøt fylde med gode innslag av sjokolade og fruktighet. Bitterheten mot slutten er tydelig og sitter ganske lenge.
Dark Star Sunburst
Dark Star Brewing Company har ord på seg for å være et av de bedre småbryggerier i England, og deres "faste" pub, The Evening Star i Brighton, regnes som en av Englands aller beste puber for "real ale":
Fra før har jeg smakt den mektige Dark Star Espresso Stout fra cask - Sunburst er vel helst den motsatte ytterlighet av den. Bryggeriet kaller dette en "Classic Golden Ale", og gyldent er det, mer som en pils enn som en bitter på farge, men med en svak disighet fra kjølingen. Bra hvitt skum, etterlater et fint "kniplingsbroderi". Aromaen har første sterke toner av tropiske frukter (fra aromahumlen), så gir aromaen seg noe, og jeg får moderate toner av honning og blomster. Moderat kullsyre, myk munnfølelse. Smaken har først moderate fruktige toner, så tar en mild humlebitterhet deg varsomt ved hånden, og leder deg gjennom avslutningen og ettersmaken. Ølet er lett i "kroppen", og er så avgjort noe for de virkelig varme sommerdagene (setter selvfølgelig de latterlige norske "sommerølene" helt i skyggen) - men jeg likte det faktisk godt i desembermørket også. 2-3 av denne, så føler du virkelig at solen bryter gjennom (garantert!), som navnet antyder.
Jeg ser for meg at dette vil være et godt "introduksjonsøl" for pilsfolket til å ta de første skritt inn i den vidunderlige verden av overgjærede "ales".
Norman´s Conquest Extra Strong Ale
Norman´s Conquest Extra Strong Ale fra The Cottage Brewing Company i Somerset England ble kåret til CAMRA Supreme Champion Beer of Britain 1995, så at dette er et kvalitetsøl hersker det liten tvil om. Bryggeriet har forøvrig en imponerende liste med merker med over hundre poster på programmet. Ølet er tatt til landet av Middelthon, så vi håper vi kan få mye av dette gode ølet i tiden som kommer.
Hva skyldes så navnet Norman's Conquest? Jo, ved starten av gjæringen hadde ølet en "original gravity" på 1066, altså en ganske så fyldig vørter. Og 1066 er som kjent også årstallet for normannernes erobring av England - så da ga navnet seg selv! (Vi antar her som en sannhet at Wilhelm Erobreren direkte nedstammer fra “Rollon” , vår egen Gange Rolv.) Ølet er brygget med Maris Otter pale malt, samt krystallmalt og sjokolademalt. Humletypen som er brukt er Challenger.
Ølet er flaskekondisjonert, så vil du ha et helt klart øl må det helles forsiktig. Litt mer ustø på hånden og du får med hele smaken! Ølet er mahognifarget, med flott og varig beige skum.
Utmerket aroma med vinøse toner, også toner av eik, malt, rom-rosin, karamellsaus - ja, der er noe parfyme også. Munnfølelsen er umiddelbart noe lettere enn hva aromaen får deg til å forvente.
Smaken er eike- og krydderpreget med toner av mørke frukter og karamell, men ikke overdrevent søt. Tørr avslutning. Dette er et riktig godt øl - som anbefales av både Sigmund og Tom.
Skinner´s Cornish Knockers
Skinner´s Cornish Knockers er et øl fra Skinner's Brewery i Cornwall, og igjen har de velvillige underjordiske, "Cornish knockers", angivelig krøpet fram fra sine skjulesteder for å hjelpe til med ølbryggingen - naturlig at de trenger noe annet å ta seg til, ettersom de har blitt arbeidsledige fra sin opprinnelige beskjeftigelse: å hjelpe skjerperne til å gjøre malmfunn i tinngruvene. Dette er en "golden ale" (eller lys bitter, om man vil), en bittervariant som har fått økende popularitet i de senere år. Klar gylden til rav farge, moderat skum som blir en stund. Herlig humlearoma med distinkte toner av blomster og tropiske frukter. Moderat maltet smak med "støvete" / kjeksaktig og sitruspreget humle. Moderat bitterhet, temmelig tørr. Moderat kullsyre, lettdrikkelig.
Like god sommer som vinter!
Old Slap & Tickle
Old Slap & Tickle, igjen en engelsk bitter fra Integrated Bottling Solutions. Etiketten antyder at dette er et øl for de lettere sado-masochistiske blant oss, men verken alkoholprosenten eller prøvesmakingen har overbevist oss om at antydningen er berettiget ...
Rav til brun farge på ølet, moderat men varig skum.
Både aromaen og smaken har et moderat preg av "støvet" malt. Humlen som vi antok skulle pirre smaksløkene på utfordrende vis er bare svakt til stede. Tørr og "støvet" avslutning.
Dette er en en grei og lettdrikkelig standard bitter, bevares, men ikke helt den smaksutfordringen den burde vært.
Old Shag Bitter
Old Shag Bitter kommer fra Wessex Craft Brewers (Integrated Bottling Solutions) Gloucestershire, England. Ordet Shag har flere betydninger. Her henspeiler det på en god, mild pipe... Vi lover dyrt og hellig vi skal vurdere engelsk humor mer kritisk for ettertiden!
Ølet er svakt tåkete og gyllent med et off-white lavt skum. Svak aroma som domineres av malt (noe spelt) og karamell. Lett munnfylde. Humlebruken er meget moderat men kan anes. Er du ikke så glad i bittert øl kan du prøve denne! Lett fruktig med noe nøttesmak
Jockstrap Ale
Jockstrap Ale kommer i likhet med foregående fra Wessex Craft Brewes. Bryggeriet har tydeligvis en humoristisk markedsleder som er glad i tegneserier fra femtitallet.
En Jockstrap er for å si det rett ut en susp. Vår venn Jokke i Pondus har en lei hang til å beskrive smaker i samme retning, men med en noe annen tilnerming enn det jeg antar er ment her. Aromaen er i dette lyst gyllne ølet søtladent av maltet og svakt bittert. Skummet er hvitt og høyt. Smaken er preget av humlebitterhet og maltsødme med antydning av karamell. Bitter også i ettersmaken.
Otter Head
Otter Head er fra samme bryggeri som foranstående. Bryggeriet ble startet så sent som i oktober 1990 av David og Mary Ann McCaig, og ligger på en gård fra det 16. århundre i East Devon´s Blackdown Hills. Før de startet var David brygger hos Whitbreads i 17 år.
Rødlig rav til brun farge farge, lavt off-white skum. Minimalt med kullsyre, nesten "flatt" øl. Moderat men fin aroma av karamell, toffee, bær og tørkede frukter, med noe eik i bakgrunnen. Smaken har rikelig med karamell, en betydelig bitterhet i avslutningen og ettersmaken, samt en søtlig påminnelse om den relativt høye alkoholstyrken - men lite utenom det. Ikke noe lettdrikkelig øl dette her, og kanskje ikke så veldig interessant heller (etter mitt syn, da - mange liker det bedre enn jeg gjorde). Uansett bedre enn pregløse "industri-øl"!
Brakspear Triple
Brakspear Triple fra Brakspear bryggeri må ikke forveksles med det vi er kjent med fra belgiske ”triple”. Dette er en Strong Ale der bryggerimester Jeremy Moss har brukt 3 ganger så mye humle og gjæret brygget tre ganger for å oppnå resultatet. Så det en belgisk trippel har i sødme har denne i kraft og bitterhet. Siste gjæring er på flasken, så ølet er levende og noe gjærrester må regnes med. Men ølet er slett ikke tåkete. Gjærrestene ligger pent på bunnen, om du ikke rister de opp! Enkelte mener at dette skal gjøres for kompleksitetens skyld. Ølet er levende og utvikler seg på flasken. Vi har tatt inn 12 kasser av disse individuelt nummererte flaskene, og de skal bli lagret på best mulig måte så utviklingen kan følges av kjennerne. Trenger vi si at du bare finner denne på Cardinal i Norge? På internett kan du finne datoen for tapping av hver flaske. Serien vi selger nå, 301xxx ble tappet 28.mars 2006. Og merk deg Anita, her er det ingen best før dato. Bedre og bedre..Fargen er brun gyllen, og det hvite store skummet står godt og lager boblede gardiner i gode glass. Duften er kraftig av malt og humle og minner om toffee.. Den høye alkoholstyrken lar seg ikke skjule i lukten, men forsvinner mer i smaken som innledes søtt og smigrende med en anelse honning, kraftig malttonet, og glir langsomt men bestemt over i en lang og bitter ettersmak. Kun få flasker igjen!
Morland’s Strong Ale ”Hen’s Tooth”
Morland’s Strong Ale ”Hen’s Tooth” kommer fra bryggeriet Greene King, som vi har solgt IPA av i lang tid. IPA’en er en av de alkoholsvakeste variantene vi har, så da viser dette 6,5% sterke brygget at de også kan kunsten med høyoktan. Deres Old Speckled Hen har vi nå på fat, så Greene King er godt representert på Cardinal. Du skal forresten ikke ha hatt for mange ”Hen’s Tooth” for å finne spor etter navnet Greene King å flasken. De bruker konsekvent navnet Morland.. (Ble kjøpt for å bli lagt ned.. men den gang ei)
Hen’s Tooth har en kopperrød farge, og ølet har et godt og høyt kremaktig skum som dessverre legger seg ganske fort. Duften er maltsøt med en deilig humlearoma samt en fruktig overtone, som også preger smaken til å begynne med. Bitterheten gjør seg gjeldende mot slutten, og sitter lenge i den ganske tørre ettersmaken. Vinøs! Totalt sett er dette et kraftig ”real ale” som vi sammen med Strag har tatt til landet.
Dette ølet er i den absolutte Premier League av Strong Ale. Bottle Conditioned, og en øl med særpreg. MEGET GOD! NYTES LANGSOMT!
Red Santa
Red Santa fra engelske Nethergate Growler Brewery er en jule-ale i den lettere enden av skalaen. Red Santa er brygget med et innslag av rug, og har den østengelske humlevarianten Boadicea som eneste humle. Ølet er flaskekondisjonert. Dyp brun farge på ølet, med et lavt off-white skum. Fin og "parfymert" aroma av smørmalt, karamellsaus, røde frukter (inkl. tyttebær) og mildt julekrydder. Munnfølelsen er ganske lett til å være et juleøl. Smaken er ganske fruktig, med moderat humle og mildt julekrydder i avslutningen. Et utmerket øl til å starte enhver seriøs juleølsmaking!
Bah Humbug
Bah Humbug navnet henspeiler etter det jeg forstår på personer som har et avmålt forhold til julestria generelt og nissen spesielt. I prinsippet bør en kutte ned på julepresanger, og heller unne seg en Bah Humbug, inspirert av Dickens’ Julefortellinger. Et hint om dette ligger jo også i valget av Mr. Scrooge på etiketten. Ølet produseres for 2. året av bryggeriet Wychwood som ligger i Witney, England. Ble i fjor levert på blanke flasker, men er nå heldigvis havnet i brune, som gir en noe bedre holdbarhet. Bryggeriet produserer også et av våre økologiske øl; Circle Master. For å få fram den spesielle smaken og aromaen, brukes gode mengder kanel i dette brygget. Dette gir ølet en krydret hentydning til tysk hveteøl, og sammen med den honningsøte Maris Otter humlen blir dette en unik kombinasjon Fargen er mørk rød med et medium hvitt skum. Medium karbondioksid innhold. Sur-søt aroma med humle, krydder og banan. Kanelen er umiskjennelig. Smaken følger opp aroma inntrykket, og er således flerdelt. Malt og frukt og kanskje et sjokoladehint etterfølges av en noe bitter avslutning. Julekake!
Carling
Carling er Englands mest solgte øl! I 2001 nådde omsetningen hele 600 millioner liter øl, eller nesten dobbelt så mye som hele den norske øl-produksjonen! Det betyr at hver av de 47 millioner voksne i Storbritannia drikker 24 pints av Carling pr. år!
Carling har vært markedsleder i Storbritannia i hele 30 år. Med en markedsandel på ca. 25 % av det britiske markedet er Carling ca. 50 % større enn sin nærmeste konkurrent.
Carling ble først brygget i Ontario i Canada under navnet Black & White Lager beer og ble i 1927 omdøpt til Black Label Lager. I 1954 ble ølet eksportert til Storbritannia og ble først brygget av Hope & Anchor bryggeriet i Sheffield. I 1959 dominerte bitter-øltypen det britiske markedet og lagerøl sto for bare 2 % av det britiske ølkonsumet.
Først på 60-tallet begynte Carling å ta av. I 1967 kjøpte Bass Carling-bryggeriet, som dermed fikk et salgsapparat over hele Storbritannia. Carling ble i 1988 det første ølet som solgte mer enn 2 millioner barrels (tønner) øl, som britene selv ynder å bruke som måle-enhet for ølsalg.
Ølet ble meget godt kjent da daværende eier, Bass-konsernet, investerte gjennom mange år ca. 200 millioner kroner i markedsstøtte årlig i Premier League. Carling har i en årrekke vært en prisbelønnet og ledende sponsor innen engelsk fotball. Fremdeles finnes det en del Carling-reklame på tippekampene og drakter osv. I tillegg brukes det betydelige beløp til kulturelle formål, og spesielt til musikk. Carling Weekend, Reading & Leeds, er verdens største musikk-festival som forgår på to steder samtidig. I 2001 besøkte over 110.000 mennesker festivalen for å høre på 200 av verdens beste musikk-utøvere. På fat i bar fra desember 2006.
Carling Black Label har lys gyllen farge. Lett øl av typen undergjæret lagerøl. Duft av humle, korn og blomster. Mild og fin bitterhet i smak. Ølet har lavt innhold av kullsyre.
Old Ginger Tom
Engelske Robinsons Old Tom og varianten Chocolate Tom har blitt en suksess på Cardinal (naturligvis!) - nå har vi endelig fått inn varianten Robinsons Ginger Tom også. Som navnet sier står ingefær i fokus her - noen vil sikkert hevde at dette er et øl "for spesielt interesserte", ihvertfall bør du like smaken av ingefær. Heldigvis gjør jeg det! Det dreier seg altså om det sterke kvalitetsølet Old Tom som har blitt blandet ut med en dose Fentimans Ginger Beer (dermed er alkoholprosenten senket fra 8,5% til 6%). Fentimans Ginger Beer er strengt tatt ikke et øl i det hele tatt, men en alkoholfri drikk i slekt med brusen / blandevannet "ingefærøl" / "ginger ale". I motsetning til de fleste brusvariantene er imidlertid Fentimans laget med bare naturlige råvarer, ikke minst med EKTE ingefær (ikke kunstige essenser). Du får kjøpt Fentimans Ginger Beer bl.a. på ULTRA, hvis du er interessert. Ginger Tom er et flott mahognifarget øl med et bra beige skum. Distinkt aroma av ingefær, også med fruktige og lett vinøse toner, hint av karamell. Smaken er fyldig, maltpreget og søt, med distinkte toner av syltet ingefær. I avslutningen møter du noe humle og et moderat "brennende" nærvær av ingefæren. Definitivt noe utenom det vanlige! Må bare prøves, om du ikke på forhånd vet at du hater (eller er allergisk mot) ingefær!
Duchy Originals Organic Select Ale
Den britiske kronprinsen Charles er mest kjent som Prince of Wales, mindre kjent er det at han blant sine mange titler også er Duke of Cornwall, og det er hans landeiendommer i dette grevskapet i Englands "Celtic fringe" (de mest patriotiske innbyggerne ser fortsatt på The Duchy of Cornwall som et eget land!), sammen med flere jordbrukseiendommer i Gloucestershire og Norfolk, som skaffer prinsen det meste av hans solide inntekter, og som har gitt navn til hans personlig initierte økologiske produktserie Duchy Originals.
Nå kan også DU bidra til å holde prinsen borte fra fattigkassen, ved å kjøpe ølet hans på Cardinal! (For samvittighetens skyld må nevnes at noe av overskuddet også går til veldedighet.)
Ølene i serien kontraktbrygges for prinsen hos Wychwood Brewery i Oxfordshire. Select Ale (som i sesongen også markedsføres som Winter Ale) er det sterkeste ølet i serien, en klassisk "English strong ale" som imidlertid ikke er sterkere enn at slektskapet med den lettere øltypen bitter er tydelig.
Klar og dyp rav / rødbrun farge på ølet, med et moderat off-white skum. Ganske framtredende og litt søtlig aroma med vinøse og fruktige toner (dadler, fiken), også toner av malt, wienerbrød og karamell. Munnfølelsen er ganske fyldig og rik. Smaken er maltpreget men ikke særlig søt, toner av jord, noe toffee og karamell, med fruktig humle i avslutningen, som etterlater en anstendig bitterhet i ettersmaken. Prins Charles trenger ikke å skjemmes av dette her!
St.Peter´s Winter Ale
St.Peters Winter ale fra St.Peters Brewery i South Elmham nær Bungay, som er et av de få engelske bryggeriene som satser mer på ta-hjem-markedet (flasker) enn på pubmarkedet (cask og keg), selv om en del av ølene deres periodevis er å få på cask også. Mye av flaskeproduksjonen går til eksport.
De særpregede ovale grønne flaskene er en tro kopi av en amerikansk ølflaske fra ca. 1770. Men det moderne bryggeriet St.Peter er “bare” fra 1996, selv om bryggeribygningen er fra middelalderen! Ølet er ikke av de billigste, men så er da også kvaliteten på de fleste øltypene deres svært god. Bl.a. har deres “Old Style Porter” og deres “Cream Stout” godt ord på seg. Men nå har altså Cardinal gleden av å introduseres deres Winter Ale. En relativt sterk “Old Ale” som er kondisjonert og kaldfiltrert på bryggeriet.
Meget mørk rødbrun farge, nesten helt svart. Fint brunt skum. DEILIG vinøs aroma med eik, rosiner, sjokolade, røstet malt, lakris og noe kaffe. Smaken har mye av de samme elementene som aromaen; sjokolade og søt (men ikke for søt) malt ligger lengst framme i smaksbildet, og der er en god røstet og humlet bitterhet i ettersmaken. Munnfølelsen er meget fyldig og rik. Dette er et godt øl! GODT! GODT! GODT! Den dagen jeg står i Perleporten og vil inn, skal jeg bestikke St.Peter med en flaske av dette ølet!
Adnams Innovation
Adnams-bryggeriet i Southwold ved Suffolk-kysten introduserte Innovation på markedet i fjor, og den har fått god mottakelse. Stilmessig er den en English Strong Ale.
Humletypene som er benyttet er østengelske Boadicea, slovenske Styrian Goldings og amerikanske Columbus. En spennende kombinasjon! Dypgylden farge på ølet, moderat hvitt skum. Behagelig humlepreget aroma, også toner av frukt, hint av honning, toffee og solbærblader. Den fint avrundete smaken har en bra balanse mellom tydelig malt og behagelig humle. Noe fruktig sødme, honningaktige toner, alkoholen er merkbar men ikke forstyrrende. Moderat bitterhet i ettersmaken. Her må vi bare si med Bøgvall Kai: "Helvede så stiligt!"
Old Chocolate Tom
Den tradisjonsrike Robinsons Old Tom i sin "rene" og sterke versjon er gode saker, men sannelig har ikke bryggeriet med Chocolate Tom nå lansert en versjon som inneholder sjokolade/kakao og ekte vanilje også! Alkoholstyrken er litt neddempet her, og resultatet er et silkemykt øl som vil få enhver søtmons til å slikke seg fornøyd i barten. Innehaveren av dette sted gråt og svettet for Old Tom, og da vi fikk kontakt, og varene begynte å strømme inn, ble sjokolade varianten av dette gode ølet en av mine godiser. Det er jo ikke noe for tørsten, men med en kopp kaffe og sjokoladebit før du tørner inn...mmmmm Mahognifarget øl med et tykt off-white til beige skum.
Sterk og dominerende søtlig aroma av sjokolade og vanilje, den er slett ikke ubehagelig, men det er helt greit at de ikke har brukt MER av disse stoffene ...
Smaken har også rikelige toner av sjokolade og vanilje, på en maltet basis med noen vinøse toner, men ølet er ikke på langt nær så søtt som aromaen fikk meg til å frykte. Det er faktisk ganske velbalansert, og der er også noe moderat humle i avslutningen. Dette er et utenom-det-vanlige-øl, som er vel verd å prøve før eller etter den "vanlige" Old Tom (samt spesialiteten Ginger Tom, når vi får den inn). Den som ikke da "maler" like fornøyd som hankatten Old Tom, må ha hatt en usedvanlig dårlig dag ... Purrrrrrrrrrrrrrrrrrr!
Samuel Smith´s Winter Welcome Ale
Samuel Smith´s Winter Welcome Ale kom i handelen tidlig på høsten 2008, og her blir det mer enn antydet at når man bare har et slikt øl for hånden, kan vinteren gjerne komme!
Vi slutter oss gjerne til den påstanden, men vil anføre at dette langt fra er den tyngste og kraftigste av engelske "winter warmers" - det er egentlig ikke noe "karstykke" å tømme en flaske, så også denne vil falle i smak hos mange!
Klar rav farge på ølet, digert off-white skum. Moderat maltpreget aroma, toner av karamell, toffee og kjeks. Smaken er også moderat maltpreget og nokså søt, med toner av karamellsaus, toffee og hint av eik. Moderat humle i avslutningen. Et alternativ sesongøl når det stunder mot jul, og en er lei av de tradisjonelle norske juleølene.
Old Tom
Old Tom brygges av Robinsons Brewery i Stockport (Greater Manchester). Dette er et av de overlevende større engelske familie-eide regionale bryggeriene, og har holdt til på samme sted siden 1838. Bryggeriet drives nå av 5. og 6. generasjon. Deres mest berømte øl, Old Tom, har vært brygget uforandret siden 1899, muligens enda lenger. Det dreier seg her om en klassisk "English Old Ale", på grensen til "Barley Wine".
"Old Tom" er ellers navnet på selveste sjefskatten, og av flere årsaker passer det glimrende for Cardinal å ha dette ølet på menyen ... Vi legger heller ikke skjul på at vi har spurt, kjeftet, grått, tryglet bryggeriet i flere år for å få dette ølet til Stavanger. Og så viser det seg min far hadde rett; «Snille gutter ber om lite og får ingenting». Vel, vi maste og fikk.
Mahognifarget øl, med et høyt og varig lysebrunt skum. Aromaen er maltpreget med toner av melasse, portvin, eik og bakeri. Herlig munnfølelse, fyldig og rik, varmende. Smaken har generøse mengder malt, karamell, tørkede mørke frukter og moderat men merkbar humle (Goldings og Northdown), portvin i avslutningen, kanskje et touch av pepper også. Ganske søt, men ikke "klissensøt". En virkelig klassiker! Gamle Tom anbefaler.
Brakspear
Brakspear ble lansert så sent som i år 2000, og er som det eneste ølet jeg vet om krydret med kanel. Det er brukt økologisk dyrket ”golden” humle. Brakspear Brewing Company har på forespørsel bekreftet at også kornet til deres økologiske øl er økologisk dyrket Se også Bah Humbug. Et etter forholdene lett og forfriskende ale, med godt humlepreg.
Cardinal Breakspear was sent by Pope Eugenius as his legate to Scandinavia, to negotiate an ecclesiastical reorganisation of the three kingdoms of Denmark, Norway and Sweden, no light matter in those troubled times. As the conversion of Norway and Sweden had been largely due to missionaries from England (including such unfamiliar names at St Siegfried, his relative St Eskil and St Ulfrid), the Pope felt that Nicholas as an Englishman would be welcome there. Accordingly the Cardinal left Rome about March 1152 and on the way northward, returned to his native land, this time to be received with honour as a special visitor. There is reason to believe that both his parents were still living, so it may be presumed that he saw them during his visit. From England he sailed across to Norway, where he found the whole country in a state of confusion. Much careful diplomacy was needed. "There never came a foreigner to Norway whom all men respected so highly, or who could govern the people so well as he did", wrote the Icelandic historian Snorri Sturleson.
Whitstable Bay Organic Ale
Whitstable Bay Organic Ale kommer fra samme bryggeri som brygger Spitfire, og vil nå bli en betydelig bidragsyter til vårt sortiment da Spitfire om kun få uker er å få på fat her på Cardinal.
Bryggeriet, Shepherd Neame har 300 års erfaring i byggerikunsten, så erfaring mangles ikke til å få fram et organisk øl av ypperste klasse. Og bryggerne i dag kan også påberope seg en viss fartstid, da de til sammen har 160 års praksis. De sier ølet har en hentydning til ”down under” da den organisk dyrkede Hallertou humlen kommer fra New Zealand. Resten er meget lokalt. Vårt første organiske øl. Det organiske segmentet er i sterk vekst, og vi ønsker her å kunne tilby et internasjonalt anerkjent produkt til denne trenden. Whitstable Bay er brygget ifølge Soil Association UK5 sertifiseringer og er godkjent for vegetarianere. Ølet har en dyp og meget sterk gulfarge, med et godt, nesten hvitt skum. Aromabildet preges foruten de vanlige ingrediensene av karamell og melon. Whitstable Bay Organic Ale er en elegant, lett ale, med en bittersøt sitrussmak med blomsteraktige overtoner, løvetann.., og en tørr litt bitter avslutning. Frisk!
Circle Master/Scarecrow
Circle Master Organic Ale er et gyllent, organisk Golden Pale Ale, ifølge dem selv, mens andre helst setter dette ølet i kategorien ESB eller Premium Bitter. I USA går dette ølet under navnet Scarecrow, og jeg ser høsten 2009 at disse flaskene, ment for det amerikanske markedet har dukket opp i butikkene lokalt. I produskjonen av Circle Master brukes ifølge bryggeriet en blanding av Plumage Archer Barley Malt, som blir spesialdyrket for bryggeriet på utvalgte åkrer, som igjen hører til Prinsen av Wales Duchy eiendommer i Gloucestershire. Fint skal det pigadø være! Ravgul farge. God fylde. Behagelige, fruktige humlearomaer. Fin bitterhet og lang ettersmak.
Jeg heller mest i den retning at bryggeriet her har rett, dette er mest en Golden Pale Ale. (I vårt vokabular må du nøye deg med ett av de to første ordene, og vi legger den da under Pale Ale ) Bitterheten og fylden er fin og avstemt, men min personlige mening er at ølet ikke når de ”høyder” en ESB skal ha.
Wychwood Brewery
Wychwood Brewery er Storbritannias største produsent av organisk/økologisk øl. Bryggeriet ligger i Witney (ca. 10 km vest for Oxford). Øltypene er svært gode, men helt annerledes enn dagens lette pils. Bryggeriet ble grunnlagt i 1983 på stedet hvor det sto et malteri tidligere. Brakspears historie går tilbake til 1779. Gjæringen foregår på gammel måte med åpne gjæringskar av tre. Byggkornet kommer fra utvalgte organiske gårder, herunder Home Farm i Highgrove, som eies og drives av Prins Charles av Wales.
Badger Golden Glory
Badger Golden Glory er et av grevling-bryggeriets populære flaskeøl, og en ale som vel nærmest må beskrives som "en bitter litt utenom det vanlige" Vi setter den likevel her i gruppen av golden ales. Dypgylden til rav farge på ølet, moderat hvitt skum. Distinkt og henrivende aroma av ferskenblomster og modne fersken, kanskje til og med av ferskensukkertøyet i smågodthyllen. Smaken er fruktig og frisk med moderate toner av fersken og saftig humle - bryggeriet mener der også skal være toner av melon, uten at jeg klarer å skille det ut spesielt. Et hint av toffee eller karamell er der også. Ølet er verken for søtt eller for bittert. Myk munnfølelse, forfriskende og behagelig å drikke. Et litt annerledes øl, altså - men ikke mer annerledes enn at alle ølvenner vil like det.
Fuller´s Discovery
Det eneste store bryggeriet som fortsatt brygger i London, Fuller's, har her kastet seg på bølgen med moderne golden ales. Discovery er brygget med en porsjon hvetemalt i tillegg til den lyse byggmalten, humletypene som er brukt er amerikanske Liberty og tsjekkiske Saaz.
Gylden farge på ølet, moderat skum. Moderat fruktig humle i
aromaen, også noen toner av toffee og ristet brød med smør. Smaken har moderat malt og fruktig humle (hint av appelsiner), med bare en ganske moderat bitterhet i avslutningen. Dette er en lettdrikkelig, behagelig og "snill" ale som har vært en salgssuksess i England, og vi venter at den vil gå unna på Cardinal også. En ale som alle vil like! "You and me baby are nothing but mammals / so let's do what they do on the Discovery Channel".
Nethergate Umbel Ale
Nethergate Umbel Ale er en engelsk bitter eller "golden ale" med tilsatt koriander. Brygget med Maris Otter og Crystal malt. Humletypene er Challenger og Fuggles. Klar dypgylden til oransje farge, med bra hvitt skum. Interessant aroma av frisk koriander, preg av krydder og urter, noe frukt også. Smaken har massevis av frisk koriander, er svakt fruktig og har hint av toffee, med bra humle (og enda mer koriander!) i avslutningen og ettersmaken. Ikke for søt. Dette er et interessant øl med moderat alkoholstyrke, som vi gjerne anbefaler som åpningen på en hyggelig kveld.
Adnams Lighthouse
Adnams Lighthouse er et nytt øl på markedet, men er utviklet på basis av bryggeriets Champion Pale Ale, som var en storselger fra 1922 til utpå 80-tallet. Mange etterspør i dag igjen "session ales" med moderat alkoholstyrke, som man kan drikke en hel kveld og fortsatt holde en grei form, uten å sitte med noen følelse av at det er et "tynt lettøl" man drikker. Og Adnams Lighthouse dekker dette behovet på utmerket vis! Ravfarget øl med et flott off-white skum. Kjeks, noe malt og en moderat fruktighet i aromaen. Smaken har fruktig humle på en anstendig maltet base, og munnfølelsen er meget bra for en "session ale". Godt!
St.Peter´s Golden Ale
St. Peters Golden Ale kommer fra St. Peter's Brewery i Suffolk, og disse lager ikke dårlige øl, så her kan man trygt vente seg en positiv smaksopplevelse. Men deres Golden Ale er kanskje litt mer "mainstream" i stilen enn andre av deres øl, så alle som ellers synes at et relativt fyldig og velhumlet lyst lagerøl er det gjeveste man kan drikke vil også være fornøyd med en ale som denne. Dypgylden farge, moderat hvitt skum. Moderat aroma med forsiktige toner av humle og korn, hint av toffee og kjeks. Smaken har bra Goldings humle på en moderat maltet base med en viss sødme, med et lite hint av karamell. Der er en distinkt og fin humlebitterhet i avslutningen og ettersmaken.
Copper Dragon Challenger IPA
Denne "IPA" (India Pale Ale) fra Yorkshire-bryggeriet Copper Dragon har lite til felles med en kraftig humlet amerikansk IPA - ølet er ikke veldig bittert, og er dermed ikke egnet til å skremme eller utfordre noen. Navnet Challenger går jeg ut fra det har fått fra humletypen med samme navn.
Dypgylden farge på ølet, moderat hvitt skum. Moderat men behagelig fruktig aroma av humle, også toner av smørmalt- og "fudge"-karameller, hint av sukkertøy/drops. Selv om alkoholstyrken er såpass høy at den såvidt kryper over den norske grensen for salg i butikk (du får den altså ikke på Rimi!), så er ølet meget lett i kroppen, og minner mest om en standard "session" engelsk bitter med noe lavere alkoholstyrke. Smaken har moderat malt og humle og en lett fruktighet, og er god så det holder - det er bare ikke noe ekstremøl. Ikke vanskelig å like.
Belhaven Twisted India Pale Ale
Belhaven Twisted India Pale Ale kommer fra våre venner i Dunbar i Skottland, og er blitt tilgjengelig på Polet fra Oktober. Belhaven-bryggeriet ble i 2006 oppkjøpt av stadig ekspanderende Greene King. Etter sigende har de ingen planer om å legge ned dette utmerkede bryggeriet, og avstanden fra Skottland til Sørøst-England hvor Greene King holder til kan være med på å sørge for nettop det! Den europeiske versjonen er 5,3% mens du får den som 6,1% i USA. (Vi kan desverre ikke forklare deres engasjement i Irak utifra dette alene..) På den annen side er faktisk dette et øl som ikke selges i Storbritania i det hele tatt. Fargen er dyp gyllen, med moderat skum. Veldig fin humlearoma (Cascade og Challenger) med hint av toffee. Smaken har en distinkt humlebitterhet hele veien, med en røkt maltbasis som tenderer mot det søte.
Tross vår “svake” utgave har ølet en tydelig alkoholsmak. Kompleksiteten er moderat, men slett ikke enkel heller. Bitter, god og lang ettersmak. Bør absolutt prøves.
Greene King IPA
Greene King er en av Englands mest kjente bittere. I Sør-England er G.K. IPA det mest solgte bitterølet, og i hele Storbritannia nr. 3. IPA er en forkortelse for India Pale Ale. Opprinnelig ble dette spesielle ølet brygget i Burton og sendt til de engelske styrkene overalt i Imperiet, men spesielt til India. I regelen er dette en alkoholsterk gruppe, men så er ikke tilfelle når det gjelder Greene King. Grunnen til dette er at også engelske skattemyndigheter vet å sette pris på sterkt øl. IPA beregnet på hjemmemarkedet er derfor alkoholsvakt, mer å betrakte som en ”ordinary bitter” enn som en opprinnelig IPA.
Den engelske bryggerigruppen Greene King er kjent for sin satsning på klassiske engelske øl, eller ale, som denne øltypen heter på engelsk. Årsproduksjonen ligger på ca 90 millioner liter, eller ca 1/3 del av det norske ølforbruket.(2009) Med en markedsandel i Storbritannia på nesten 15 % av ”cask ale”, er Greene King en stor aktør. I London er markedsandelen hele 30 %. Toppselgeren Old Speckled Hen er markedsleder i Storbritannia i segmentet ”premium bottled ale”. Greene Kings nest største ølmerke er Ruddles County Ale. Bitteren IPA er nå den 3. mest solgte pinten i Storbritannia! Greene King-gruppen driver flere pubkjeder og grossistvirksomhet med andre drikkevarer enn øl. Greene King har en betydelig eksport til 35 land, blant annet Sverige, og fra og med mai 2003 også Norge.
Ølet har en mørk, ravbrun farge. God fylde. Frisk, fruktig duft av bitter humle. Den tørre bitterheten kommer godt fram i smaken. Ettersmaken er dominert av bitterheten. En meget god, og svært populær engelsk bitter. Be gjerne om romtemperert.
Monty Python´s Holy Grail
Monty Python’s Holy (Gr)Ail er også et produkt av vår venn Paul Theakston. Han har altså utenom bryggerikunnskaper en viss humoristisk sans, da dette ølet etter etiketten er ”Tempered over burning witches”. Lagd til 30 års jubileet til Monty Python, og importert til Stavanger av Spiritus, dvs. gode gamle Middelthon. Dette er en bitter, og her snakker vi egentlig om en bitter. Det er brukt utsøkte fruktige humler, og ølet har en lang og distinkt bitterhet. Tror til og med jeg kjente heksene! Ikke vet jeg hva det er med dette ølet, men vi har problemer med å få inn tilstrekkelig.. Og jada.. du kan få ta med deg tomflasken!
Fiddler´s Elbow
Fiddler’s Elbow fra Wychwood har som sedvanlig to viktige ting på plass. Kvalitet og design. Å besøke Wychwoods hjemmeside er en ren stilstudie. Og flaskene følger alltid opp, og er en pryd i enhver bar eller pub. Litt trist for de andre i Norge at vi er alene om denne. (2009)
Ølet er klassifisert som (engelsk) Pale Ale, men er i tillegg til bygg tilsatt hvete. Hvordan CAMRA stiller seg til dette og betegnelsen ”Real Ale” vites ikke. Resultatet er noe bortimot et forfriskende sommer Ale.
Fargen er lys gyllen og ølet har et godt skum som står lenge. Duften er fruktig med
tydelig innslag av engelsk humle og eple. Hvete setter sine friske spor. I smaken kommer den røstede byggmalten mer fram, og setter sammen med humlen et perfekt punktum i form av frisk bitterhet for dette gode ølet. Perfekt humlebitterhet! Ettersmaken er som en sommerkveld…Lang, tørr, og glir sakte over.. Dette er ale i eliteserien alle som har vurdert å like ale vil like
Spitfire Kentish Ale
Spitfire Kentish Ale ble lansert i 1990 til 50 års jubileet for ”The battle of Britain”, og er oppkalt etter det berømte jagerflyet. Den engelske ale er en overgjæret øl som gjæres på høyere temperatur enn lager (pils) og over kortere tid. Den forbindes vanligvis med mørkere ølsorter. Spitfire derimot er en lys ale.
Spitfire ble i 1990 tildelt den prestisjefylte gullmedalje for beste ale på The International Brewery Industry Award. Shepherd Neame er det eldste bryggeriet i Storbritannia og stammer helt tilbake til 1200-tallet da munkene utviklet kunsten å brygge kvalitetsøl. Selve bryggeriet kom til i 1698 av Kaptein Marsh. Navnet på bryggeriet kommer fra en tidlig eier; Julius Shepherd, og eies og drives i dag av familien Neame. Shepherd Neame står for kjente ølsorter som Bishops Finger, Master Brew og Spitfire.
Hensikten var at Spitfire kun skulle produseres et par måneder i forbindelse med Jubileet for Battle of Britain. Men ølet ble så populært at produksjonen ble opprettholdt, bare økte, og Spitfire er i dag et av de sterkeste varemerkene i porteføljen til Shepherd Neame. Fargen er gyllen og ølet har en tiltalende aroma. Behagelig bitterhet mot en avdempet maltsmak. Fruktig og kullsyresvakt, med en mild ettersmak. Et mye lysere og lettere ale enn det en vanligvis forbinder med England. Dette er sammen med Old Speckled Hen vår mestselgende engelske Ale for tiden. Ikke så rart, for dette er et øl av klasse.
Old Speckled Hen
Old Speckled Hen er oppkalt etter en MG veteranbil som Morland bryggeriet bukte til ulike oppgaver, men med årene var blitt temmelig spraglete i lakken. Jeg hadde en MG-B-GT da vi startet Cardinal i 1985. Ikke den mest praktiske bilen i en periode med mye varetransport, men når du sitter på asfalten er overdrive en uovertruffen oppfinnelse. Og litt spraglete var jo den og.
Old Speckled Hen ble som nevnt først brygget av Morland, grunnlagt i 1711 i Abingdon i Oxfordshire. I 1998 overtok Morland det konkurstruede bryggeriet Ruddles i Oakham i Leicestershire. Året etter gikk Morland selv på ryggen, og ble da overtatt av Suffolkbryggeriet Greene King. For mer om dette bryggeriet, se Greene King.
Vi har jo denne også på fat, men har valgt å beholde flaskene da det er en viss forskjell i smak. “Oppskriften” er den samme, men behandlingen etter brygging forskjellig. Maghognybrun farge. God fylde. Deilig duft av bananer og pæredrops fulgt av attraktiv karamell og toffee fra de lyse malttypene som er brukt. I smak er den lette søtheten godt balansert med bitterheten. Meget god, tørr ettersmak. Lavt karbondioksid innhold.
Bishop´s Finger
Shepherd Neame i Faversham i Kent er Storbritannias eldste overlevende bryggeri, de har holdt på sammenhengende siden 1698, og er fortsatt familieeid.
Bishops Finger er deres sterkeste ale i helårlig produksjon, og ble brygget første gang i 1958, for å feire at maltrasjoneringen etter krigen var opphevet. Navnet skal det ha fått etter et gammelt veiskilt i form av en finger, som pekte ut veien til katedralen i Canterbury, hvor biskopen Thomas Becket i sin tid ble myrdet foran høyalteret. Biskopen ble kort tid etter sin død utropt til helgen, og Canterbury ble Englands fremste valfartssted.
Vakker og klar dypt gyldenbrun farge på ølet, med et flott off-white skum.
Aromaen har massevis av toffee og karamell, og der er også toner av malt, frukt og bakeri, hint av eik. Smaken er nøtteaktig med rikelig karamell, noe fruktig sødme, og en distinkt humlebitterhet i avslutningen. Om alkoholprosenten på denne "Kentish Strong Ale" ikke er egnet til å imponere Cardinals mer herdete gjester, så er ølet likevel sterkere enn engelske "session ales", og virker derfor litt "råere i kantene". Jeg skal ikke benekte at dette er noe jeg har sans for ... Bishops Finger har i mange år vært en salgssuksess på Systembolaget (svenskene har derfor til og med overtalt bryggeriet til å lage en alkoholsvak"folköl-variant" i tillegg, men sånt er juks!) - så det er sannelig på tide at ølet nå finnes på Vinmonopolet, og selvfølgelig på Cardinal! Blant lokalbefolkningen i Kent har dette ølet ellers et kjælenavn: "Nun's Delight". Biskopens finger = nonnens glede. Tttttog du 'an?
Badger Brandford Fly
Folk som fisker langs elva Stour i Dorset i Sør-England stifter ofte bekjentskap med den beryktede Blandford fly - ei stikkende flue, som etterlater offeret bannende med sterk svie og kløe. Sikkert i slekt med Tune-flua i Østfold - det er dårlig turistreklame for ei bygd å være kjent primært for sine plagsomme insekter!
Botemidlet mot stikkene skal etter gamle råd være ingefær - både utvortes og innvortes. Så da det lokale Badger-bryggeriet (Hall & Woodhouse) bestemte seg for å lage en ale tilsatt ingefær, var navnet gitt - det måtte bli Blandford Fly.
Dypgylden farge på ølet, høyt til moderat skum. Aroma av ingefær, sukkersaus og noe frukt, hint av toffee. Smaken er temmelig søt, med innslag av lønnesirup, og med et moderat men tydelig nærvær av den behagelig "brennende" ingefæren i avslutningen. Der er knapt noen merkbar humle i det hele tatt.
Et øl definitivt utenom det vanlige, det vil falle i smak hos alle som tåler litt sødme og er glade i ingefær. Serveres godt avkjølt.
Badger Firs Gold
Engelske Badger Brewery (også kjent under sitt egentlige navn Hall & Woodhouse) er et relativt stort regionalt bryggeri i Dorset, som ble grunnlagt i 1777 som Ansty Brewery. Siden 1900 har de holdt til på sin nåværende lokalitet i Blandford. De eier mange puber hvor du selvfølgelig får deres cask ales, men de var også tidligere ute enn de fleste andre engelske bryggerier med å satse stort på "take home"-markedet (flasker og bokser). De posisjonerte seg også tidlig på det voksende engelske lagerølmarkedet, og brygger nå tyske Hofbräu på lisens.
Badger Brewery
Engelske Badger Brewery (også kjent under sitt egentlige navn Hall & Woodhouse) er et relativt stort regionalt bryggeri i Dorset, som ble grunnlagt i 1777 som Ansty Brewery. Siden 1900 har de holdt til på sin nåværende lokalitet i Blandford. De eier mange puber hvor du selvfølgelig får deres cask ales, men de var også tidligere ute enn de fleste andre engelske bryggerier med å satse stort på "take home"-markedet (flasker og bokser). De posisjonerte seg også tidlig på det voksende engelske lagerølmarkedet, og brygger nå tyske Hofbräu på lisens.
Marston´s Pedigree
Marston's Pedigree er en bitter, og en av de bestselgende cask ales i England - vi må nøye oss med det pasteuriserte flaskeølet, men det går an det også!
Bryggeriet har holdt det gående siden 1834 i Burton Upon Trent, og de mener selv kildevannet fra de 7 kildene på selve bryggeritomten de benytter gir ølet deres den spesielle karakteren. At brygget fremdeles brygges i eikefat skal sikre at smaken er slik den har vært siden dette brygget så dagens lys i 1834. 41 millioner pint´s selges årlig, så disse fatene må jo være av en viss størrelse.
Det benyttes fremdeles de samme råvarene; Maris Otter-malt, humlesortene Fuggles og Golding og en 150 år gammel gjærkultur. Det er det eneste ølet i verden som fremdeles blir framstilt ifølge Viktoriatidens Burton Union system. Digre gjæringsfat av eik blir koblet sammen med overliggende jerntrau via kobberrør. Under gjæringen stiger vørteren opp i trauene, der den setter seg og blir filtrert tilbake ned i de underliggende fatene. Ølet skal med andre ord smake nøyaktig slik det gjorde på attenhundretallet.
Fargen er klar rav til brun, med et bra skum. Moderat aroma med toner av malt og brød, bare noen svake streif av karamell, svovel og fruktig humle. Smaken har noe nøtteaktig malt, og den fruktige humlen er mer uttalt. Der er et hint av toffee også, og en moderat men god bitterhet i avslutningen og ettersmaken.
Batemans XXXB
Ølguruen Michael Jackson har Batemans XXXB (Triple XB) med blant de 500 ølene som enhver ølelsker bør ha smakt i løpet av sin levetid. Det skyldes ikke at dette ølet er så veldig "spesielt", men snarere at det er en fremragende representant for den øltypen (bitter / pale ale) som dominerte det britiske ølmarkedet i mer enn 100 år.
Navnet på dette berømte ølet er en levning fra tiden da få kunne lese. Ølets styrke ble angitt med et visst antall X-er, som fatet også var merket med. Greit å vite litt ut på kvelden..
Da dette ølet vant tittelen «Champion Beer» ved Great British Beer Festival i 1986, medførte det derpå økte salget at bryggeriet ble redet fra en sannsynlig konkurs, og er i dag et svært oppegående bryggeri som også tør satse på smalere typer.
Fargen på ølet er rav til brun, med et flott skum. Aromaen er maltet og nøtteaktig med toner av karamell og bakeri. Smaken er også nøtteaktig og maltet, men der er i tillegg en merkbar fruktighet og bra humle i avslutningen.
Gode greier dette!
Batemans Brewery
Batemans Brewery i Lincolnshire er et av de få overlevende uavhengige og familie-eide regionale bryggeriene i England, som har holdt det gående siden 1874. Nåværende eier George Bateman er likevel bare 3. generasjon i bedriften, et levende bevis på at man med et jevnt og helsebringende inntak av godt øl ikke stryker med sånn helt uten videre! Bryggeriet opererer under det forholdsvis beskjedne slagordet "Good honest ales", og det kan man ikke si er noen overdrivelse.
St.Peter´s Best Bitter
St.Peter´s Best Bitter fra St. Peter´s Brewery kan du smake som “Real Cask” på bryggeripuben deres i Suffolk, eller enda enklere på deres egen pub i London, “The Jerusalem Tavern”, i Britton Street, Clerkenwell. Foruten på utallige andre puber i England, selges St. Peter´s nå i 15 andre land.
Rav til brun farge, moderat off-white skum som etterlater et fint "kniplingsbroderi". Fin aroma av malt, toffee og kjeks. Smaken er fint balansert mellom malten og humlen, der er også toner av kjeks og nøtter, hint av karamell. Temmelig tørr. Distinkt humlebitterhet (kan minne om grapefrukt) i avslutningen og den laaange ettersmaken. Dette er en herlig "session" bitter, så god at den simpelthen bare er til å drikke opp. Øh, det var poenget, ja?
St.Peter´s Ruby Red Ale
St. Peter´s Ruby Red Ale ble utviklet som en del av bryggeriets deltagelse i en “Slow Food” kampanje. Ølet er fra sjefsbrygger Mark Slater´s side altså ment å passe ekstra godt til italiensk mat, da de sammen med seks andre engelske bryggerier eksporterte spesiallaget Cask til utvalgte restauranter i Italia. For dette prosjektet vant de sølvmedaljen i East Anglia Beer Festival (SIBA) i Oktober 2004
Ølet må nærmest karakteriseres som en "mørk bitter", og om ikke fargen akkurat er så rubinrød som navnet tilsier, så ligger den et sted mellom dyp kobber og kastanjenøtt. Moderat off-white skum. Behagelig aroma av malt med moderate toner av karamell, i forgrunnen kommer også fruktig humle, som i tillegg bærer med seg toner av fuktig jord. Styrian Goldings (en utmerket slovensk humletype) har æren for det. Smaken har preg av malt og treverk men er ikke søt, og der er rikelig med humle gjennom hele smaksprosessen, med en fin bitterhet i ettersmaken.
St. Peter's Brewery leverer kvalitet også her!
Nethergate Suffolk County
Nethergate Suffolk County er en bitter fra Nethergate i klassisk engelsk stil. Kobberfarget øl med bra off-white skum. Aromaen har en fin sammensmelting av malt og fruktig humle, toner av svisker, toffee og noe sjokolade. Smaken har toner av "jord" med noe malt og frukt, hint av karamell, men avslutningen er "støvet" og tørr med godt merkbar humle. "Frightfully English" - og meget god!
Copper Dragon Best Bitter
Yorkshirebryggeriet Copper Dragon imøtekommer med sin Best Bitter alle som liker den klassiske engelske aletypen med moderat alkoholstyrke.
Ravfarget øl, moderat hvitt skum. Moderat men behagelig aroma av malt og toffee, hint av urteaktig humle. Frisk og "saftig" smak, her er det preg av malt og nøtter, samt fruktig og urteaktig humle. Ganske bitter ettersmak. Simpelthen en GOD "session" bitter - verken mer eller mindre.
Om ikke Cardinals interiør alene gir deg tilstrekkelig følelse av å sitte på en bedre engelsk pub, får du ihvertfall god hjelp av dette ølet!
Adnams The Bitter
Det hederskronte bryggeriet Adnams i Southwold på Suffolk-kysten var et av de få bryggeriene som holdt "real ale"-fanen høyt i motgangstider på 70-tallet, og er i dag belønnet for innsatsen med en stor og lojal tilhengerskare. De profilerer seg sterkt med sine "beers from the coast", og de fleste ølene har navn med tilknytning til sjøfart, marinehistorie m.m. De brygger ingen dårlige øl, og Cardinal er stolte av å kunne tilby hele 5 av deres produkter! Vi har tidligere hatt et par av dem inne med stort hell. Vi har derfor tatt i litt denne gangen når vi fikk de over kanalen og til Stavanger.
Deres "best bitter" har hatt litt forskjellige navn opp gjennom tidene, men nå har de skåret gjennom forvirringen ved ganske enkelt å kalle den "Adnams The Bitter". Og for de mange stamkundene på Adnams egne puber er det ofte THE Bitter man sverger til. Ravfarget øl, med et flott, varig og kremet off-white skum. Moderat aroma med toffee, hint av nøtter og eik. Smaken er nøtteaktig med et distinkt humlet "bitt" i avslutningen. Bare god, rett og slett!
Young´s Special London Ale
Young’s Special London Ale het fram til 1997 Export Bitter og er brygget med de beste råvarer. De har bla. en avtale med den ledende leverandøren av tradisjonell engelsk ale-humle; Fuggles & Goldings, om spesialleveranser av høykvalitets humle. Ølet har noe gjærrester, noe som er nødvendig for modningsprosessen på flaske. Bør derfor helles forsiktig i glasset, om du ikke som meg vil ha det fulle bildet av brygget.
Gyllen farge med godt skum. Kraftig, litt bitter aroma med hint av vanilje. God balanse mellom malt og humle som endrer seg i spennende retning ettersom ølet varmes i glasset og humlen overtar. Anbefales sterkt.
Ram Brewery
Ram Bryggeri I Wandsworth, London, har brygget øl sammenhengende helt siden 1581. Dette gjør Ram Bryggeri til det eldste bryggeriet i Storbritannia hvor øl er blitt produsert i store mengder kontinuerlig. I 1831 kjøpte Charles Allen Young og hans kompanjong Anthony Fothergill Bainbridge opp Ram bryggeri. Investeringen inkluderte 80 puber, og mange av disse tilhører fremdeles Young Bryggeri. Young familien har nå drevet dette bryggeriet alene i mange generasjoner. De har også en Double Chocolate Stout jeg har fått smake på, som ligger på Top Ten over verdens beste øl. Ram ble lagt ned høsten 2006 og produksjonen flyttet til Wells moderne fasiliteter (Wells & Young Brewing Company)
Bombardier
Bombardier kommer fra Charles Wells Family Brewery i Bedford som ble startet i 1876. Bryggeriet er i dag det største uavhengige familiebryggeriet og det 5. største i Storbritannia. Det som startet som en liten bedrift som skulle forsyne de lokale pubene er i dag, 5 generasjoner senere, et av verdens mest anerkjente bryggerier. Bryggeriet driver også en kjede av puber i Europa. Bombardier kalles «patron pint of England» av bryggeriet, og forbindes i dag med st. Georg, Englands nasjonalhelgen, takket være massive reklamekampanjer.
Her på berget får vi ølet i fikse bokser, mens de i England også kan få den i reliefmønstrede flasker som inneholder presis en Imperial pint (0,568 liter) og har St. Georg korset på etiketten. Bombardier Premium Bitter er et engelsk bitterøl som inneholder lite kullsyre i forhold til pilsnerøl. Mørk gyllen farge. Tiltalende aroma, med krydder, malt og innslag av sitrus og urter. God bitterhet, smaksrikt og balansert.
Fuller´s ESB Champion Ale
Fuller’s (E.S.B.) Champion Ale viser hvor mye smak det er mulig å presse inn i et øl med lavt ekstraktinnhold. (1035 Balling). Dette ølet er den sterkeste ordinære bitter versjonen i Storbritannia. ESB danner sin egen undergruppe i England, men de fleste er i kategorien Amber Ale. Fuller’s ESB kobber brunt/gyllent med en fruktig aroma, er klart mer humlepreget enn vanlig Ale, men bruken av bitterhumle er avbalansert og blir aldri overveldende. Maltsmaken er også distinkt fruktig og runder ølet godt av. Malten er godt røstet, som kommer godt fram i både farge og smak.
Fuller´s London Pride
Fuller’s London Pride er sammen med Extra Special Bitter, Chiswick Bitter og E.S.B. det mest kjente ølet til Fuller’s Griffin Brewery som ligger i bydelen Chiswick i London. Griffin Brewery er Londons eldste bryggeri. Det ligger strategisk til midt mellom Themsen og motorvegen ut til Heathrow på en eiendom hvor det har vært bryggerivirksomhet helt siden 1600-tallet. Siden 1845 har bryggeriet vært eid av familiene Fuller, Smith og Turner, og ølet fra dette nå så tradisjonsrike bryggeriet er kjent som Fuller’s. Bryggeriet har fått flere CAMRA – utmerkelser for sine produkter. (CAMRA står for Campaign for Real Ale, som er en organisasjon som arbeider for at tradisjonelt overgjæret britisk øl som bitter ikke skal bli presset ut av markedet av undergjærede øltyper som pils, eller lager, som engelskmennene sier.) Når Ram flytter ut av London oktober 2006, er Fuller det eneste gjenværende av de større bryggeriene i hovedstaden.
London Pride er et godt avrundet ravbrunt elegant øl med en forbløffende kompleksitet. En maltrik base komplettert med mye avstemt aromahumle. Som CAMRA uttaler; 'the sensation of angels dancing on the tongue...' Men det er et mektig øl.
Ruddles County Ale
Ruddles County Ale er et av Englands mest kjente øl. Brun farge. God fylde. Fruktig duft av sitrus med bløte bær-aromaer. I smak er den tørre bitterheten balansert med en lett karamellaktig sødme. Resultatet er en god, og svært populære engelsk ale som passer godt til mat.
Copper Dragon Black Gold
Det lille Yorkshire-bryggeriet Copper Dragon sørger med sin Black Gold for at alle som har etterlyst en tradisjonell English dark mild på Cardinal, nå kan lene seg tilfreds tilbake i stolen. Med moderat alkoholstyrke og forsiktig innslag av humle, men likevel massevis av smak, var dark mild det tradisjonelle favorittølet til kullgruvearbeiderne i Yorkshire. På Cardinal kan det imidlertid inntas også av dem som ikke har hjelm, hodelykt og svart kjeledress som daglig arbeidsantrekk.
Meget mørk brun farge på ølet, nesten helt svart, med et kremig beige skum.
Moderat men behagelig aroma, fruktig (plommer / svisker), med et moderat røstet preg, toner av mild kaffee i bakgrunnen, hint av sjokolade.
Smaken er myk, lettdrikkelig og god, med fine toner av røstet malt, sjokolade og mild kaffe, balansert av en viss fruktighet og moderat humle i avslutningen. En mild som er lett å like!
Copper Dragon Scotts 1816
Fra den lille byen Skipton i North Yorkshire kommer Scotts 1816 fra Copper Dragon Brewery, stilmessig en engelsk bitter med innflytelse også fra skotsk "heavy". Det er brukt britisk malt og kontinentale humletyper.
Klar rav til brun farge på ølet, moderat off-white skum som etterlater et fint "kniplingsbroderi".
Fruktig humle i aromaen, toner av bær og toffee / noe karamell.
Smaken har en moderat maltsødme, noe frukt og toner av karamell. Nokså tørr humlepreget avslutning. Ikke noe ekstremøl dette, men definitivt en fornøyelse å drikke!
Caffrey´s Premium Irish Beer
Caffrey’s Premium Irish Beer kommer fra Nord-Irland og ble lansert på St.Patrick’s Day i 1994. Ølet er i dag brygget hos Coors i England, De fineste ingredienser, et topp moderne bryggeriutstyr og den ypperste bryggekunst er tatt i bruk for å frembringe et øl som er klart annerledes - i positiv mening - og som samtidig er forfriskende, klart irsk! Noe må du imidlertid venne deg til: fra ølet er kommet i glasset, skal du ikke ha det i hånden før etter tre minutter. Så lenge tar det før det riktige skum-lokket som beskytter friskheten i ølet har dannet seg. For mange kan dette være altfor lenge - men husk, det er nytelsen som teller!!!! Ølet har mottatt flere æresbevisninger enn noe annet øl de siste to årene. I England har omsetningen bare eksplodert: det selges nå mer enn 5 ganger så mye Caffrey’s som nærmeste konkurrerende øl. Dette er et øl som du vil lete lenge for å finne maken til. Med over 120 års omfattende bryggeri-erfaring er Caffrey’s i ferd med å revolusjonere verdens fatøl-marked. Den viktigste forskjellen til vanlig pils, er at du ikke har kullsyre, men et "lokk" av øl-krem som beskytter den friske, kullsyrefrie smaken av et ekte irsk øl.Mørk gyllen farge. Middels fyldig, myk og fruktig. Svakt aromatisk humlepreg med innslag av sitrus. Kremaktig skum og mild bitterhet.
Marston´s Oyster Stout
Marston´s Oyster Stout. Marston-bryggeriet holder fortsatt til i den mest tradisjonsrike av alle engelske bryggeribyer, Burton upon Trent. Deres Oyster Stout blir ikke lenger brygget med østers som en av ingrediensene, men har beholdt navnet fordi den med sin silkemyke smak passer godt å drikke til østers. Jeg vil nå påstå at den passer godt til nesten all slags mat, og er dessuten bare nydelig å drikke på egenhånd! Ugjennomsiktig svart farge, med et fint lysebrunt skum.
Aromaen er overraskende fruktig og nesten vinøs, den har toner av plommer / svisker, men også en kompleksitet som gir assosiasjoner til så forskjellige ting som tang og tare, kakao, colombiansk kaffe og sigarer!
Ølet er lett i kroppen til å være en stout, og meget forfriskende. Noen vil sikkert mene at dette blir for pinglete, men da protesterer jeg - en god stout trenger IKKE nødvendigvis å smake som om malteriet fungerer som krematorium i ledige stunder. Også fintfølende ølvenner som rygger tilbake for imperial stouts og slikt vil like Marston's Oyster Stout!
Smaken har preg av moderat røstet kaffe og er relativt tørr, med en moderat bitterhet av røstet malt og humle i ettersmaken. En ny storselger på Cardinal?
Samuel Smith Imperial Stout
Samuel Smith Imperial Stout fra Samuel Smith Brewery i Yorkshire er etter M.J. det eneste bryggeriet som lager egne tønner fremdeles. Det ekte fatølet tappes direkte fra trefat før det serveres.
Imperial Stouts farge minner om mørk sjokolade. Fyldig øl med aroma av brent bygg, kompleks malt, humle, alkohol og gjær. Kraftig, med mye smak. Bitter avslutning. Et spennende øl som anbefales.
Nethergate Old Growler
Nethergate Old Growler. Det engelske håndverksbryggeriet Nethergate ligger på grensen mellom Essex og Suffolk, i den vakre Stour Valley. De både brygger selv og får øl kontraktsbrygget hos andre håndverksbryggerier, alt etter kapasitet.
Porteren Old Growler (med bulldoggen som varemerke) er deres mest kjente og prisbelønte øl, og så er det da også brygget etter en oppskrift fra 1750-årene! Det moderne bryggeriet har imidlertid bare eksistert siden 1986.
Meget mørk farge på ølet, nesten svart, rødbrunt i høylysene. Bra lysebrunt skum som holder seg lenge, og etterlater et fint "kniplingsbroderi". Aromaen har massevis av malt, men også en kompleksitet hvor jeg finner toner av sjokolade, mørke frukter, karamell, mørkt rugbrød og kaffe, hint av eik også. Smaken har mange av de samme elementene som aromaen, her er det rikelig med malt, sjokolade og frukt, men også bra med humle i avslutningen. I ettersmaken er der toner av lakris. Virker dette for voldsomt? Da må vi straks understreke at Old Growler, til tross for sin kompleksitet og fylde, gir en "myk" munnfølelse og er utrolig lettdrikkelig. Dette er en strålende porter, rett og slett en "sann klassiker". En av mine absolutte favoritter på Cardinal!
St.Peter´s Old-Style Porter
St.Peter´s Old-Style Porter. Om "de gode gamle dager" egentlig var så veldig gode, kan sikkert diskuteres - men når man smaker denne porteren "i gammel stil" fra engelske St. Peter's Brewery blir man nesten overbevist om at det må være sant!
Vi har tatt inn hele 6 ulike øl fra dette gode bryggeriet, så vil du lese alt om de, får du vandre fra øl til øl. Vi kan her røpe at bryggeriet ble startet så sent som i 1996 av John Myrphy, professor i markedsføring, i lokaler like ved St.Peter´s Hall i Bungay, Suffolk. 4 av ølene kommer i de karakteristiske ovale flaskene som har sitt opphav i en ginflaske fra 18 hundretallet, lagd spesielt til en lokal pub.
Fargen på deres old-Style Porter er meget mørk brun til kastanjenøtt, nesten svart, med moderat skum. Herlig sterk aroma av røstet malt, mørk sjokolade og svisker. Toner av eik og sigarer også. Smaken er røstet, myk og mild med toner av sjokolade. Røstet ettersmak. Ja, dette er bare så godt sågodtsågodt!
Samuel Smith´s Taddy Porter
Samuel Smith gjeninnførte dette ølet i 1979 etter mer enn 50 års fravær i markedet. Samuel Smith’s Famous Taddy Porter er mørkebrun med en anelse rødskjær. Ølet ble kåret til ”Best i test” av Aperitiff i 2003 og er av øleksperten Michael Jackson kåret til et av verdens 5 beste Øl.
I våre øyne representerer dette ølet den klassiske porter, og er et obligatorisk øl å ha smakt.
Samuel Smith´s Nut Brown Ale
Samuel Smith´s Nut Brown Ale er, ikke overraskende, nøttebrunt på fargen (kastanjenøtt, vil nå jeg si), med et flott og varig off-white skum. Moderat aroma av hasselnøtter, malt, karamell og sjokolade. Maltpreget smak, moderat sødme med rikelig innslag av karamell, nøtteaktig avslutning med moderat humle. Ølet har mer karakter enn Newcastle Brown Ale, synes jeg, men er ikke mer spesielt enn at det garantert vil falle i smak hos "de brede lag av folket"!
Samuel Smith´s Old Brewery
Samuel Smith's Old Brewery har holdt til på samme sted, den lille byen Tadcaster i Yorkshire, helt siden 1758, og har tappet vannet til bryggingen fra den samme brønnen i mer enn 200 år! Dette vannet har et naturlig høyt innhold av fosfater (salter), som bidrar til å gi ølene deres en særegen karakter. Særlig amerikanerne lar seg imponere av så solide engelske tradisjoner, og er avtakere av en stor del av de flasketappede produktene. Det kan nok innvendes at Samuel Smith's øl i dag har et forholdsvis "moderne" preg, de fleste er både pasteurisert og filtrert, så de faller i smak også hos folk som er skeptiske til "uklare" øl. Deres Imperial Stout og Taddy Porter har vært å få i Norge noen år, og nå kan altså Cardinal (og Vinmonopolet) introdusere også Nut Brown Ale og Winter Welcome Ale.
Hobgoblin Strong Dark Ale
Hobgoblin Strong Dark Ale er hovedproduktet til Wychwood bryggeri i Witney. Fra før har vi lenge solgt de to organiske ølene Circlemaster og Brakspear, samt juleølet Bah Humbug fra samme bryggeri. Hobgoblin syntes vi er et så godt, og spesielt øl, som passer så godt i vårt sortiment, at siden ingen importerer det til landet, har vi likegodt gjort det selv. Du vet ølet smaker noe, når de i lang tid har reklamert som følger;
"What's The Matter Lagerboy, afraid you might taste something?"
Hobgoblin er en liten skogsalv som historien forteller dukket opp på stien da grunnleggeren av Wychwood, Chriss Moss, skulle levere dette da nye brygget til et lokalt vertshus. Og sterkt er det! Fargen er dyp rødbrun, noen grader mørkere enn Newcastle Brown, og ølet har et kremfarget tett og godt skum. Det dufter godt av noe frukt, sjokolade og kaffe sammen med malt. Smaken er dominert av kraftig men glatt malt, karamell toast og toffee. Fuggles og Goldings sørger for en balansert humlebitterhet i slutten. Dette er et øl av en annen verden.
Newcastle Brown Ale
Newcastle Breweries ble etablert allerede i 1770 i byen ”upon Tyne” som påstås å være det første stedet i England der det ble brygget øl. Navnet har lenge vært beskyttet, på linje med Champagne og Cognac, men etter at bryggeriet flyttet over elven fra Newcastle til Gateshead er denne beskyttelsen falt bort. Den blå fem-taggede stjernen representerer de fem bryggeriene som slo seg sammen til dette bryggeriet. I Newcastle kalles ølet ”dog”. Dette navnet kommer av uttrykket Geordiene brukte når de skulle en tur på puben; ”I'm going to walk the dog". Det var i 1927 at løytnant Jim, med det klingende etternavnet, Porter, for første gang brygget det ølet som skulle bli verdens mest solgte Brown Ale, og Storbritannias mestselgende øl, Newcastle Brown Ale. Etter tre år med prøving og feiling, vanket heder og ære allerede det påfølgende året, førstepris for flaskeøl ved ”The Brewers Exhibition” i London. Ølet ble i likhet med andre Brown Ales fra Nordøst England en rival til Pale Ales. Newcastle Brown Ale er egentlig en blanding av to forskjellige øl, en sterk Ale som ikke selges separat, og en svakere som omsettes som Newcastle Amber. Det benyttes i hovedsak pale malt, men det er allikevel den betraktelig mindre andelen krystallmalt som danner det røstede særpreget som balanseres mot toner av søt pæredrops og banan. Newcastle Brown Ale er et stort merke også i Norge på grunn av sin aromatiske og runde smak. Som de selv sier; ”If it tastes heavy, your tongue needs exercise…… eller, for en bitter smak, drikk den sammen med en ekskjæreste…. Say no more! Rund, myk og lett!
Fargen er mørk mahogni. Krydret duft med forfriskende sitrusinnslag. God balanse mellom friskhet og sødme.