Når Colorado-bryggeriet Left Hand Brewing Company har lansert en helårs-IPA, velger de å omtale den som en "English style IPA" - men vi synes nå 400 Pound Monkey smaker nokså typisk amerikansk, da.
Disig dypgylden til oransje farge på ølet, høyt til moderat hvitt skum.
Sterk og middels søtlig aroma og smak av krystallmalt + fruktig og furunålsaktig humle, toner av appelsiner.
En god IPA dette - men vi har bare fått noen få fat, så benytt sjansen nå!

Brooklyn Brewery i New York har hatt en så enorm suksess at det forlengst er meningsløst å kalle dem et "mikrobryggeri" - men kvaliteten er i behold, som man forventer når deres bryggerimester er øl- og matguruen Garrett Oliver. Black Chocolate Stout et av deres mest prisvinnende øl - en imperial stout som tsarina Katharina den store (en sann ølentusiast!) ville vært meget tilfreds med. Så vidt vi har forstått er den ikke tilsatt sjokolade - det er innslaget av sjokolademalt (og andre mørke malttyper) som har gjort den fortjent til navnet. Den brygges kun i begrenset kvantum hvert år for vintermånedene. Alkoholprosenten varierer for hvert år - og i år er den altså på respektable 10%.
Kullsvart farge på ølet, moderat brunt skum.
Aromaen har naturlig nok et røstet preg, med sterke toner av mørk sjokolade, lakris og kaffe, men der er også vinøse toner, med innslag av plommer, svisker og eik.
Mektig smak av sterk kaffe og mørk bitter sjokolade, også en solid humlebitterhet i avslutningen. Sødmen er akkurat passe, innslag av eik igjen. Alkoholen kan merkes, men dominerer ikke.
Et herlig øl å nippe til - med plass i eliteserien.

Maryland-bryggeriet Flying Dog Brewery er et av de beste i USA, og da er det nesten en selvfølge at de er representert hos oss! (Vi mener ikke å framstå som hovmodige og selvgode her - vi er bare så inderlig glade for at vi nå kan tilby øl fra noen av verdens beste bryggerier, hvorav mange bare var en fjern drøm for noen få år siden.) Snake Dog er deres meget anerkjente IPA, med en bitterhet på 60 IBU. Humletypene er Warrior og Columbus.
Klar oransje farge på ølet, flott hvitt skum.
Behagelig fruktig og søtlig aroma av amerikansk humle, tydelige toner av sitrus og solbærblader, også moderate toner av malt (inkl. krystallmalt) og toffee.
Smaken er distinkt humlepreget gjennom det hele (som forventet av en amerikansk IPA), men humlemengden er ikke overdrevet, hvilket betyr at bitterheten er fast men ikke beisk. Ennvidere er Snake Dog ikke for søt (noe mange andre IPAs sliter med), og virker jevnt over meget velbalansert.
Når du har smakt den første flasken, er dette et øl som formelig roper "gjenkjøp!" - om ikke umiddelbart, så ved neste besøk. Vi trenger knapt anbefale det. Snake Dog anbefaler seg selv!

Williams Brothers i Alloa, Skottland, er nok mest kjent for sine øl med noen spesielle smakstilsetninger som gjerne ble brukt i øl i gammel tid (bl.a. lyng, tang og tare, granskudd, hyllebær, stikkelsbær), men de har også en serie med mer "vanlige" contemporary ales - og de er sannelig gode nok de også! Red (Premium Red Ale) er et av de beste i denne serien. Bryggeriet startet opp i 1988, og oppnådde hurtig status som et av Skottlands mest velrenommerte. I Red har de brukte hele 7 forskjellige maltvarianter, og 4 humletyper: amerikanske Liberty og Cascade, engelske Fuggles og slovenske Styrian Goldings.
Rødbrun / kobber farge på ølet, fint off-white skum.
Meget god aroma, først fruktig humle med hint av forskjellige bær, så karamell, bakeri og malt (noe av den lettrøstet).
Smaken er først maltpreget, med toner av karamell og brunt brød, så et moderat innslag av fruktig humle. Ikke for søt. Avslutningen har en moderat bitterhet, blandet med toner av lett brent malt.

"Verdens beste boksølbryggeri", Oskar Blues Brewery i Lyons, Colorado, leverer en solid munnfull med sin Gubna Imperial IPA. Så vidt jeg har forstått er "gubna" amerikansk slang for "governor".
Oransje farge på ølet, moderat off-white skum.
Herlig aroma av furuaktig humle, lukter som en hel furuskog, også noen fruktige toner (appelsiner).
Smaken er et massivt angrep av fruktig og furuaktig amerikansk humle. Forholdsvis lett i kroppen og tørr for sin styrke.
Enda et bevis på at det ikke bare er smakløst øl som tappes på boks!

Bibelens Lucifer er den falne engel, vanligvis ansett som synonym med mannen med horn i pannen og glødende gaffel, der han hersker over sjøen av ild og svovel, hvor alle øldrikkere og andre vellystige har reservert plass, i følge de sakkyndige. Vel, vi tar sjansen, og har til overmål importert det belgiske ølet Lucifer, som nå brygges hos Brouwerij Het Anker i Mechelen. Så fryktelig djevelsk synes vi vel ikke ølet er, selv om alkoholprosenten bør behandles med en viss respekt.
Meget blek gul farge på ølet, disig mot slutten av flasken, digert kritthvitt skum.
Aromaen har toner av grønne epler, belgisk overgjær og krydderier.
Smaken er ganske forfriskende for sin styrke og moderat krydret, toner av grønne epler igjen, også toner av hvitt kandisukker og sukkertøy, mens ettersmaken ikke er så imponerende langvarig. Serveres kald, og sklir skremmende lett ned hos alle falne engler, samt hos oss som ikke engang har følt englevingene krible på ryggen.

Informativt navn på dette ølet: St. Peter's Brewery ligger i Suffolk, England (i South Elmham ved Bungay, for å være presis), og ølet er brygget med torvrøykt malt, av lignende type som brukes i skotsk whisky. Suffolk Smokey Peated Beer er i utgangspunktet samme ølet som The Saints Whisky Beer (som vi også har) - men sistnevnte er altså tilsatt en liten dose engelsk (ja, ENGELSK) single malt whisky i ølet, i tillegg til whiskymalten som brukes i bryggingen. Men vi lover at du får rikelig med Islay whisky-assosiasjoner fra Suffolk Smokey også!
Dypgylden farge på ølet, moderat til lavt hvitt skum.
Sterk aroma av torvrøyk / torvrøykt malt.
Smaken domineres også av torvrøyk og aske, med bare et hint av fruktig humle i bakgrunnen, tørr avslutning.
Et uvanlig øl, som nok først og fremst appellerer til dem som også er glade i whisky med mye røyksmak, men som også andre anbefales å prøve når de har lyst på en avveksling. Med en relativt moderat alkoholprosent er dette ikke noe "tungt" øl, men det er lov å mene at én flaske om gangen i grunnen kan være nok ...

Den "vanlige" Hoegaarden har lenge hatt et trofast publikum hos oss. Helt siden jeg smakte den betydelig sterkere Hoegaarden Grand Cru for første gang i Danmark for snart 5 år siden, har jeg tenkt at "den importerer de vel snart til Norge også". Men neida, rettighetshaverne til norsk Hoegaaarden-import (som vi skal være hensynsfulle og ikke nevne navnet på) har ikke akkurat lagt sin tyngde inn på å promotere Hoegaarden-produktene. Så da sørger vi like godt for å importere Grand Cru fra Belgia selv!
Dyp gylden farge på ølet - klar først, blir litt uklar hvis du heller gjærrestene med mot slutten (og det bør du gjøre, for det høyner smaken). Høyt kullsyrenivå og ditto hvitt skum.
Sterk og søtlig aroma, med preg av belgisk overgjær, blomster og honning, noe krydder (pepper) og urter også. Ja, krydderurter er faktiske ingredienser i Grand Cru! 
Smaken er rimelig bra maltet (hvete og bygg) med et distinkt pepperaktig streif, hint av eik. Vinøse toner, noe alkoholvarme, men ikke ubehagelig. Moderat men tilstrekkelig bitterhet.
Der er nok fare for at vi snart må importere mer ...

Chimay (i Abbaye de Scourmont) er kanskje det mest kjente av alle de belgiske trappistbryggeriene. Deres Bleu (blå) på 33 cl flasker har vi hatt lenge, og nå har vi også spesialimportert Grande Réserve, som er det samme ølet, men modnet ekstra lenge på "champagnekorkede" 75 cl flasker.
Brun farge på ølet, flott off-white til beige skum.
Interessant aroma med vinøse trekk, toner av lær og eik, også malt og brunt kandisukker, hint av mildt krydder.
Smaken er usedvanlig rund og behagelig, preg av brun malt og brunt kandisukker, vinøse trekk igjen med hint av eik, ikke for søt, moderat humle. Alkoholen er godt skjult, men dette er likevel et øl å nippe til. Lang ettersmak. Serveres helst kjellerkald.
Et klasseøl fra trappistmunkene - vi har ennå ikke opplevd at noen av våre gjester ikke har likt det!

En klassisk tripel fra Brouwerij Affligem i Opwijk, Flamsk Brabant, Belgia.
Helles i glasset med et digert hvitt skum, som bare langsomt gir plass til et gyldent øl.
Behagelig og stiltypisk aroma av belgisk overgjær, frukt og et mildt krydret preg.
Smaken er frisk og fruktig, igjen med et mildt krydret preg, alkoholen er merkbar men ikke overveldende. Moderat sødme, avslutningen er svakt pepperaktig, med moderat humle.
Meget kurant vare!

Bush Ambrée (i noen land kjent som Scaldis Ambrée) brygges hos det familieeide Brasserie Dubuisson i Pipaix, Belgia. De har holdt på siden 1769, så erfaringen er der ikke noe å si på.
Rav farge på ølet, høyt og fluffy varig hvitt skum.
Vinøs tørr sherry-lignende aroma, elementer av eik og lær også.
Smaken er igjen sherry-lignende, medium tørr (eller medium søt, om du vil), masser og masser av eik, hint av tysk "Weinbrand", varmende munnfølelse som forventet av et øl med 12% alkohol, men ølet føles ikke ubehagelig alkoholdominert. En substantiell humlebitterhet i avslutningen balanserer sødmen fint.
Den spiller i ølets Premier League, denne her! Med tabellposisjon nær toppen! Ja, det er vel bare Bush de Nuits og Bush Prestige fra samme bryggeri som kan konkurrere.

"De gale bryggerne" i De Dolle Brouwers, Belgia, har Oerbier (= Urøl) som sitt mest kjente produkt. "Nat & Straf" har forøvrig ingenting med natt og straff å gjøre, men betyr "vått og sterkt", to vesentlige egenskaper for et skikkelig godt øl!
Glasset fylles fullstendig av et enormt beige skum, og det brune ølet kommer bare langsomt til syne. Det tar flere minutter før skummet har lagt seg såpass at det går an å drikke av glasset - det anbefales vide glass for at dette ikke skal trekke for lenge ut.
Intens fruktig aroma med toner av bær, også noen eikete, krydrete og vinøse toner.
Smaken har en mektig maltsødme og intenst vinøse toner, varmende munnfølelse. Toner av eik og bær igjen.
Rett og slett et fabelaktig godt øl!
 

Brouwerij Affligem i Opwijk, Belgia, er nå kjøpt opp av Heineken-konsernet, men det betyr ikke at bryggeriet er omdannet til noen pilsfabrikk. Det er fortsatt klosterøltypene sine Affligem er mest kjent for, og slik ser det ut til å fortsette. Deres Blond er også deres mest populære øl.
Blekgylden farge på ølet, digert hvitt skum.
Søtlig aroma - florale, krydrete, urteaktige og gressaktige toner.
Smaken er "crisp" og ikke for søt, krydrete og urteaktige toner igjen, hint av eik og gjær, anstendig humle i avslutningen. Et godt og lettdrikkelig øl!

Belgiske Affligem kjører "safe" innen klosterøl-segmentet - ølene deres vil falle i smak hos de aller fleste. Deres Dubbel understreker bare dette.
Mørk brun farge på ølet, bra off-white skum.
God aroma av brun malt og brunt kandisukker og karamell, også krydrete toner av belgisk overgjær.
Høyt kullsyrenivå i munnen. Moderat maltpreget og krydret smak, toner av brunt brød og brunt kandisukker, men ikke særlig søt.
God så det holder!

Det belgiske trappistølbryggeriet i De Achelse Kluis  (kluis = kloster) er kanskje ikke så kjent i Norge - mest fordi ingen har kommet på å importere det, før oss! Vi får igjen et bevis for at når trappistmunkene selv har kontrollen med bryggingen, blir det kvalitetsvarer, det du kan helle i glasset. Deres Bruin bærer det beskyttede "Authentic Trappist Product"- merket med verdighet.
Som navnet sier: Brun farge på ølet (dette er nærmest en dubbel), digert off-white til lyst beige skum.
Glimrende aroma: Eik, sandeltre, kamfer, karamell, toffee, krydderier.
Smaken har karamell, brunt kandisukker, krydderier og eik, med moderat men anstendig humle + krydder i avslutningen.
Vi beklager hvis det går inflasjon i uttrykkene for vår begeistring over disse belgiske toppølene - men vi mener det faktisk: dette ER knallgode øl!

Ægir Scotch Ale, fra vår venn Evan Lewis i Flåm ved Sognefjorden, er stilmessig nettopp hva navnet forteller - en sterk ale i skotsk stil, hva skottene ville kalle en wee heavy. Og, som typisk for ølstilen, er det malten som har stått i fokus, mer enn humlen. Vi har den på fat - som første pub i Norge, selvsagt!
Siden vi er først, og dette er et fatøl, får vi jo ikke med en ”medaljong” til å ha på tårnet… Den må vi lage selv. Og grunnen til at vi har gitt Ægiren en liten nisselue midt i det skotske, er enkelt og greit at vi hadde for lite Ægir julebrygg, i år igjen…
Rubinrød farge på ølet, med et bra beige skum.
Maltpreget aroma, noe eik og vinøse toner.
Meget maltpreget smak, toner av karamell og eik. Godt øl - dette må det da være umulig å mislike?
 

Staut Jul fra det lille Valdres Gardsbryggeri er åpenbart basert på deres Staut (som, til tross for navnelikheten, ikke er en stout, men stilmessig befinner seg et sted mellom brown ale og porter) - men Staut Jul må i tillegg være tilsatt en dose julekrydder. Og nå har vi (som eneste pub utenfor Valdres?) fått inn noen få kasser av godsakene!
Mørk brun farge på ølet, moderat off-white skum.
Moderat aroma av malt og julekrydder, hint av lakris.
"Smooth" og myk smak og munnfølelse - malt, karamell og julekrydder (inkludert kanel). Siden alkoholstyrken er moderat, lanserer vi ubeskjemmet dette som vårt beste juleøl med "butikkstyrke". Og hvis du selv er hjemmebrygger, får du lov å ta tomflasken (med patentkork) med hjem!

Chimay Triple Cinq Cents (500) på 75 cl "champagnekorket" flaske er det samme ølet som heter Chimay Blanche (Hvit) når det tappes på vanlige 33 cl flasker - men de store flaskene har visstnok vært lagret lenger, noe som skal gjøre smaken (om mulig) enda bedre. Dette er et ekte trappistøl, brygget innenfor klostermurene i Abbaye de Scourmont.
Noe sediment i flasken. Disig gylden farge på ølet, digert og varig hvitt skum.
God fruktig, floral og krydret aroma, med umiskjennelig preg av belgisk overgjær.
Smaken er også fruktig, gjærpreget og krydret (distinkt pepperpreg, også muskat) med et humlet "bitt" i avslutningen. Et øl utenom det vanlige - og det gir MERSMAK!

Belgiske Brouwerij St. Bernard i Watou har selvsagt en tripel også. Og St. Bernardus Tripel skuffer ikke!
Svakt disig blekgul farge på ølet, digert hvitt skum.
Sterk og "typisk tripel"-aroma, med toner av belgisk overgjær, frukt, blomster, mildt krydder og hvitt kandisukker.
Den middels søte smaken er krydret og moderat fruktig, med bra humle i avslutningen. Den har, kort sagt, alt du forventer av en tripel. Og med de forventningene som i tillegg skapes av kvaliteten på de andre St. Bernardus-ølene, er det ingen overraskelse at deres Tripel smaker akkurat som den gjør: BARE DEILIG!

Etter at abbeden og prioren har fått sine spesialøl, er turen kommet til klosterets prest og de ordinære munkene, som vel alle er "brødre" innad, men som vanligvis tiltales som Pater ("Fader") av folk utenfor klosteret. Og om ølet til en Pater er noe mer moderat i alkoholstyrken enn det til abbeden og prioren, er kvaliteten fortsatt i toppklassen. Belgiske St. Bernardus Pater 6  fra Watou kan sies å være selve "benchmark"-ølet for en abbey dubbel. I Flandern bestiller man gjerne bare en "paterke", og da er det denne man får.
Brun farge på ølet, digert off-white til beige skum.
Behagelig krydret aroma, toner av brunt kandisukker, tørket fiken og eik.
Og smaken, den har i hovedsak de samme elementene som aromaen, men er ikke for søt. Dette er ganske enkelt en særdeles lettdrikkelig og nydelig dubbel - ingen fiksfakserier, bare utrolig velbalansert og GOD!

Prioren er den fremste av munkene, og abbedens stedfortreder. Klart at han må ha et øl godt over gjennomsnittet! Belgiske St. Bernardus Prior 8 fra Brouwerij St. Bernard i Watou gjør ikke skam på navnet.
Brun farge på ølet, svakt disig, med et høy og "fluffy" off-white skum.
Meget fin og kompleks aroma av eik, lær, belgisk overgjær, brunt sukker, tørkede frukter og krydderier, hint av bondegård.
Smaken har rikelig med brunt sukker, malt, eik og fikener, hint av sure bær. Noe krydder og et visst "bitt" av alkoholen i avslutningen. Tydelig beslektet med St. Bernardus Abt 12, men litt "snillere" i karakteren. Fortsatt snakker vi om et klosterøl av virkelig klasse!

"Abt" er flamsk for "abbed", og St. Bernardus Abt 12 fra belgiske Brouwerij St. Bernard i Watou (et kvalitetsbryggeri med forhenværende trappiststatus) er et øl av en kvalitet som abbeden i klosteret utvilsomt ville ha reservert for sine aller mest prominente gjester. Trenger du støtte for et slikt synspunkt, før du bestiller ølet, kan det være greit å kikke litt på hva de største ølrating-nettstedene mener om saken: RateBeer har det som nr. 53 av over 76000 øl, BeerAdvocate som nr. 41 av nesten 71000 øl, og BeerPal har det som nr. 4 av 43500 øl. Så mange ølnerder kan umulig ta feil! Og dette snopet har vi "selvsagt" spesialimportert, bare for deg (og noen til).
Mørk brun farge på ølet, digert off-white til beige skum.
Fantastisk kompleks aroma, søtlig malt med svisker, fikener, dadler, sjokolade og cedertre.
Smaken har igjen en betydelig (men ikke overdrevet) maltsødme med toner av svisker, fikener, dadler, sjokolade og brunt kandisukker. Lav bitterhet.
Hvis du ikke synes dette er godt, vet vi nesten ikke hva vi kan gjøre for deg ....

Emelisse Rauchbier kommer fra Kamperland i Nederland, men forbildene er tyske, fra Bamberg i Franken (noen som husker at vi hadde Aecht Schlenkerla inne?). 5 forskjellige malttyper er brukt her, men hele 75% er røkmalt fra Bamberg, røkt over fuktig bøkeved. Humletypene er amerikanske Chinook og tsjekkiske Saaz.  
Uklar brun farge på ølet, moderat til lavt off-white skum.
Sterk aroma av røkt kjøtt, med noen svake søtlige malttoner i bakgrunnen.
Smaken har sterke toner av røk, med akkurat det riktige maltpreget og anstendig humle. Tålig bitter avslutning (29,2 EBU).
OK, jeg innrømmer at jeg kanskje ikke er verdens største "fan" av rauchbier, men denne er høyst drikkelig. Helt sant!

Fra Bierbrouwerij Emlisse i Kamperland, Nederland, kommer denne utmerkede Black IPA - ølstilen som egentlig er en selvmotsigelse (et øl kan ikke være "black" og "pale" samtidig, derfor kaller mange den heller American Black Ale).
Svart farge på ølet (ingen overraskelse det!), moderat lysebrunt skum.
Herlig aroma av fruktig humle (sitrus, tropiske frukter), også røstet malt og mild kaffe.
Den middels tørre smaken har også en blanding av fruktig humle og røstet malt - myk først, så en uttalt humlet og røstet bitterhet (60 EBU) i avslutningen. Lang ettersmak. Dette er gode saker - meget lettdrikkelig for sin styrke.
Vi tviler på om du får Emelisse Black IPA andre steder i Norge nå (vi har spesialimportert den) - Baran Café i Bergen slo oss riktignok med noen uker, men de er visst allerede tomme for den nå. Faren er nok stor for at den ryker ut i løpet av noen uker hos oss også, men vi skal prøve å få tak i mer. Vi lover!

Der går fortsatt gjetord om den legendariske Bush Prestige fra belgiske Brasserie Dubuisson i Pipaix, som vi hadde inne tidligere (og forhåpentlig får spesialimportert igjen). I likhet med denne er Bush de Nuits (Cuvée Speciale 2010) lagret på eikefat i 6 - 7 måneder. Men Bush de Nuits (som i basisølet er basert på juleølet Bush Noël) har vært lagret på Bourgogne-fat fra den verdensberømte "Nuits St. Georges"-vingården. Finere blir det bare ikke, og resultatet er en ale med ekstraordinær kompleksitet og dybde. (Bush-ølene er i noen land kjent som Scaldis, for ikke å bli forvekslet med en amerikansk eks-president.) Brasserie Dubuisson fra 1769 er det eldste bryggeriet i Vallonie (den fransktalende delen av Belgia), og har ligget på samme sted hele tiden. Det var lenge bare et beskjedent gårdsbryggeri, som forsynte landsbyen og de nærmeste omgivelsene med øl - først i 1931 ga familien opp gårdsdriften og ble bryggere på heltid.
Bush de Nuits kommer i en meget stilig "champagne"-flaske. Fargen på ølet ligger (avhengig av lyset) mellom dypgylden, rav og brun. Høyt kremfarget skum.
Nydelig vinøs aroma, toner av eik og skogsbær, hint av bondegårdshus.
Vinøs, eiket og velbalansert smak, med moderat men tilstrekkelig humle. Ekstremt lettdrikkelig for sin styrke.
Dette er bare SÅÅÅ bra! (Og ja, i hele Norge får du den bare hos oss!)
 

Danske Mikkeller har igjen vært på De Proefbrouwerij i Belgia, og brygget der det sterke spesialølet Nelson Sauvignon. Ølet er oppkalt etter den nye newzealandske humletypen Nelson Sauvin - som egentlig skulle hett Nelson Sauvignon, fordi smaken kan gi assosiasjoner til hvitvinsdruen Sauvignon Blanc. Men da protesterte hvitvinsprodusentene, kan du vite, og så ble altså Sauvignon til Sauvin. Men Mikkeller bryr seg fint lite om vinbøndenes såre tær, og har her gitt humlen dens "rette" navn. Og den er selvsagt brukt som enehumle i dette ølet, det vil si både som bitter-, smaks- og aromahumle.
Så sterke øl som dette pleier å være ganske søte og tunge, men Mikkeller har tilsatt ekstra enzymer både under mesking og gjæring (ja, han har "juksa litt") for å oppnå maksimal utgjæring, og dermed fått et relativt "tørt" øl som både er "crisp" og lettdrikkelig. Og selve gjæringen er et kapittel for seg - her har ølet først gjæret med vanlig overgjær, så med både champagnegjær og "villgjæren" brettanomyces. Så har ølet fått lov å ligge og modnes 3-5 måneder på hvitvinsfat (eikefat) fra det østerrikske vingodset Kollwentz, før det tappes på 75 cl "champagne"-flasker og får utvikle et ekstra høyt kullsyreinnhold.
Uklar oransje til rav farge på ølet, med et digert skum, svakt off-white.
Intens og god krydret aroma av brettanomyces ("bondegårdskjøkken") og Nelson Sauvin humle.
Pirrende krydret og frisk smak, toner av stikkelsbær, hvite druer og brettanomyces.  
"Very sophisticated!"

Floreffe-serien med klosterøl har vi hatt et par av tidligere, nå slår vi til med den sterkeste i serien, Prima Melior - spesialimportert for deg. Floreffe-ølene (og flere andre ølserier) brygges hos Brasserie Lefebvre i Quenast, Belgia.
Meget mørk brun farge på ølet, digert beige skum.
Sterk krydret aroma, spesielt sterke toner av anis (samt noe koriander), også toner av karamellmalt og brunt kandisukker.
Smaken har toner av brunt kandisukker, brun malt og krydderier, dominant anis igjen. Ikke for søt. Meget moderat humle.
Hvor godt du liker Prima Melior vil sikkert avhenge av din toleranse for anis - men vi konstaterer at mange amerikanske og europeiske ølkjennere er kjempefornøyde!

Igjen et øl vi er kjempestolte over å ha fått i hus: ølguruen Michael Jackson (nei, ikke den Michael Jackson) utropte i sin tid det belgiske Grottenbier Bruin til et av verdens 10 beste øl. Og Cardinals egne ølguruer er enige med ham! Som navnet forteller særmerkes ølet ved å ha vært lagret i flere måneder i grotter (nedlagte mergelgruver) i Kanne i Belgia og Valkenburg i Nederland. I disse grottene, dypt under bakken, er temperaturen konstant 11 grader C, som er ideelt for modning av  et overgjæret øl som dette. Ølet ble i sin tid skapt av Pierre Celis, mannen som ellers er mest kjent for å ha gjenopplivet witbier-stilen. Men Grottenbier er ingen witbier, det er nærmest en abbey dubbel. Det ble lenge brygget hos De Smedt, men de siste årene har det blitt brygget hos det anerkjente Brouwerij St. Bernard i Watou, som også produserer St Bernardus-ølene (som vi også har). Fram til 1992 hadde dette bryggeriet trappistøl-status, men mistet denne fordi bryggingen foregikk utenfor klostermurene, og fordi en kommersiell brygger hadde den reelle kontrollen. Men ølene holder fortsatt trappistøl-kvalitet, selv om formalitetene ikke er i orden, så for meg er de trappistøl så gode som noen.
Grottenbier er disig brunt på fargen, med et høyt off-white skum. Høyt kullsyrenivå.
Storartet vinøs aroma, toner av eik, brunt kandisukker, krydderurter, røde bær, tørkede frukter og lær.
Behagelig eikepreget smak med noe karamellmalt og brunt kandisukker, vinøs karakter. Toner av krydderurter (som ølet faktisk er tilsatt), velbalansert humle. Berre lækkert!

Det allsidige nederlandske Bierbrouwerij Emelisse i Kamperland varter opp med godsaker fra både belgiske, tysk-tsjekkiske og anglo-amerikanske ølstiler. Espresso Stout hører til sistnevnte gruppe - en imperial stout brygget med en dugelig dose italienske espresso-kaffebønner, 90% Arabica og 10% Robusta.
Svart farge på ølet, rubinrød i høylysene, høyt til moderat lysebrunt skum.
Røstet aroma med sterke toner av espressokaffe, hint av mørk sjokolade.
Smaken er meget røstet og synes først ganske tørr, intense toner av espressokaffe. Noe sødme er det faktisk her, men som den slikkmunn jeg her, kunne jeg tenkt meg enda litt mer, for å balansere det røstede preget og bitterhumlen i avslutningen. Men dette er en flott stout som den er - den er bare ikke noe for folk som absolutt hater kaffe. Ettersmaken har noen salte og lakrisale toner. Helt klart et voksenøl!

Guillotinen, selve symbolet på de dystrere sidene ved den franske revolusjon, er selvsagt inspirasjonen for det belgiske ølet La Guillotine, som kommer i en imitert steintøyflaske, og er brygget av Brouwerij Huyghe. Stilmessig ligger det nær en triple.
Glasset fylles fullstendig av et digert hvitt skum, og det gyldne ølet under kommer bare langsomt til syne.
Sterk og "typisk belgisk" søtlig aroma, med gjærpregede, krydrete og fruktige toner.
Smaken er også krydret, middels søt og "typisk belgisk", med distinkt humle i avslutningen. Varmende munnfølelse. Det skal ikke så mange flasker til av La Guillotine, før du mister hodet fullstendig ...
 

Det belgiske fruktølet Liefmans Fruitesse har allerede vunnet mange venner på Cardinal, også blant dem som ellers foretrekker andre drikkevarer enn øl. Når vi nå har fått inn det noe sterkere og mer sofistikerte Liefmans Cuvée Brut, blir neppe interessen mindre. Cuvée Brut, som brygges i Oudenaarde, kommer i en elegant "champagne"-flaske, pakket i rødt papir. Basisølet brygges bare en gang i året, i juli, og modnes på årets kirsebær i 18 måneder til 3 år. Det ferdige ølet på flasken er en blanding fra fat med forskjellig lagringstid, og inneholder minst 6% frukt.
Mørk rød farge på ølet, høyt rosa-ferskenaktig skum.
Sterk og intens aroma av kirsebær, også toner av mandler og marsipan.
Smaken er kirsebær hele veien - den er middels søt, og å kalle den "brut" (= "meget tørr") ligger rimelig langt fra sannheten. Men den er ihvertfall noe tørrere enn Liefmans Fruitesse. Bare et hint av humle og eik i avslutningen.
Et meget godt øl, for alle som liker kirsebær (og hvem gjør ikke det?), og ikke forventer en "vanlig" ølsmak.

I serien med fruktlambic slår vi til med vår første belgiske ferskenlambic (fransk: pêche = fersken)  - antagelig den første som selges i Norge, og så vidt vi vet får du den bare hos oss! Lindemans Pecheresse er så moderat i alkoholstyrken at vi faktisk snakker om "lettøl" etter norsk lovgivning, så denne kan du unne deg en flaske av, selv om du skal kjøre bil om et par timer.
Gylden farge på ølet, høyt hvitt skum.
Fin aroma av ferskener, ferskensukkertøy og ferskenblomster.
Søt smak med massevis av ferskenjuice (minst 30%, faktisk) og ferskensukkertøy - og ja, ikke så veldig mye annet. Bare en moderat syrlighet, og et lite hint av eik i avslutningen. Men fersken smaker jo fantastisk godt, da ... Bare ikke forvent noe i nærheten av en "vanlig ølsmak"!

Fra før er Delirium Tremens, Delirium Nocturnum og Delirium Christmas velkjente øl på Cardinal - og for bare 1 år siden introduserte Brouwerij Huyghe også Delirium Red. Den har vi nå fått inn, som de første i Norge. Delirium Red er et fruktøl, men som de andre Delirium-ølene har den en voksen alkoholprosent. Foruten de vanlige ølingrediensene er den brygget med kirsebær, kirsebærjuice, hyllebærjuice, sukker, smaksstoffer og søtstoff. 
Disig rød farge på ølet, høyt rosa skum.
Sterk aroma av kirsebær og hyllebær, toner av mandler og marsipan.
Smaken er søt, med sterke toner av kirsebær og hyllebær som forventet, men også med en uventet småskarp bitterhet i avslutningen. Alkoholen er godt skjult.

Dette spontangjærete ølet har danske Mikkeller brygget hos De Proefbrouwerij i Belgia.
Dette er hva Mikkel selv har å si om det.: "Øllet er produceret i Belgien, det er gæret med luftbåren gær, det har ligget på fade i årevis, er blended og er på alle måder fremstillet efter alle kunstens regler. Spontanale, som denne spontangæret frækkert fra Mikkeller hedder, er en gueuze-type der er blød og mild i smagen.
En "Geubic"* (* et nykonstruert ord!)  brygget på: vand, malt, havre, gammel humle og spontangær. Lagret på egetræsfade."
Mine notater:
Gylden farge på ølet, høyt hvitt skum.
Gueuze-lignende aroma med toner av bondegårdshus, hesteteppe, eik og hvitvinseddik.
Smaken er tørr og eddikaktig, med noen toner av eik, gammel humle i den pepperaktige avslutningen.
Et øl for spesielt interesserte!

Lervig Rye IPA var vi en tid alene i hele verden om å ha på fat - nå er ølet kommet i ny versjon på flaske, med solid alkoholprosent og en bitterhet på minst 100 IBU. Ølet er altså brygget med rugmalt og havre i tillegg til byggmalten, og humletypene er Chinook, Citra og Centennial. Den nye versjonen er noe lysere på fargen enn den vi hadde på fat.
Herlig fruktig aroma av amerikansk humle og rug.
Distinkt humlepreget smak med noen grapefruktaktige toner. Meget bitter avslutning og ettersmak. Ølet er ikke særlig søtt, men der er likevel en akseptabel maltet ryggrad, med et hint av rugbrød.
En nytelse å drikke!

Et par hippe karer i Durango, Colorado, som ennå ikke hadde nådd den amerikanske aldersgrensen på 21 år for å kjøpe øl (stakkars jævler!), fant ut at de heller kunne brygge sitt eget øl, og drikke så mye de ville. Dette ølet ble faktisk så godt at de etter en tid bestemte seg for å SELGE ølet sitt også, og grunnlaget for det profesjonelle bryggeriet SKA Brewing ble lagt. Bakgrunnen for navnet? Selvsagt at gutta digget SKA-musikk!
I dag har gutta (Dave og Bill heter de, hvis du har lyst på personlig kontakt) blitt sånn noenlunde voksne, og har en rekke kvalitetsøl på repertoaret. Modus Hoperandi IPA er ett av dem, og i USA er det vel bare Oskar Blues (som vi også har flere øl fra!) som kan kan konkurrere med tilsvarende kvalitet på boksøl. Modus Operandi er vel latin for noe sånt som "virkemåte / framgangsmåte", og Hoperandi er et fiffig ordspill - hop betyr som kjent "humle" på engelsk. Og humle er der en god persjon av i dette ølet! Forresten har ikke Dave og Bill vokst fra SKA-musikken ennå, bare sjekk bryggeriets nettside www.skabrewing.com .
Modus Hoperandi er et ravfarget øl med et høyt til moderat og varig hvitt skum.
Herlig aroma av amerikansk humle, toner av sitrusfrukt, tropiske frukter og gran.
Middels fyldig kropp, myk og behagelig munnfølelse. Smaken har moderate toner av grapefrukt og gran / furu - til tross for at dette er en amerikansk IPA, er den ikke noe ekstrem på noe vis. Godt med humle, men likevel en myk avslutning. Et virkelig trivelig øl å drikke!

Collababeire Special Holiday Ale er brygget hos Jolly Pumpkin Artisan Ales i Dexter, Michigan, men er et samarbeidsprosjekt med Stone Brewing og "vårt eget" Nøgne Ø i Grimstad. Som alle ølene fra Jolly Pumpkin er det gjæret med "kontrollert villgjær" (brettanomyces), og er dessuten brygget med noen ingredienser som er nokså uvanlige i moderne ølbrygging, nemlig kastanjenøtter, einer, salvie og karve. Ølet har vært lagret på eikefat.
Uklar mørk brun brun farge på ølet, moderat beige skum. Noe gjærsediment i flasken, så hvis du heller for ivrig mot slutten, kan du få med noen "ubåter".
Sterk syrlig og vinøs aroma, med toner av flamske røde ales og rødvinseddik.
Sur smak med toner av eik, rødvinseddik, urter og krydder, merkbar humle i avslutningen.
Et godt og interessant øl, men det krever at du i utgangspunktet har sansen for "de der sure greiene".

Det skotske enfant terrible-bryggeriet BrewDog har brygget dette Bitch Please i Fraserburgh, Aberdeenshire, i samarbeid med det amerikanske bryggeriet 3 Floyds. Det er en barleywine, brygget av mange forskjellige malttyper, men Laphroaig torvrøykt whiskymalt dominerer karakteren. Enehumle er er newzealandske Nelson Sauvin. I bryggekjelen har de for godt mål hatt oppi skotsk shortbread, den myke smørkaramellen fudge, samt sukkerspinn! Mindre kan det ikke gjøres!
Kastanjenøtt farge på ølet, høyt kremfarget skum.
Middels sterk aroma av torvrøykt malt, her er der ikke så mye annet som kommer gjennom.
Smaken er middels søt, med toner av torvrøyk og aske, moderat humle i avslutningen.
Absolutt et "voksenøl" - og hvis du hater Laphroaig skotsk whisky, er dette neppe ølet for deg. Der er nok av andre som vil nyte det!

På fat har vi nå - samtidig - de to parallell-ølene fra et samarbeidsprosjekt mellom Nøgne Ø i Grimstad og Ægir Bryggeri i Flåm, Kollaborator / Collaboration. Ølene er brygget på hver sitt bryggeri, det dreier seg om en doppelbock i tysk stil, og oppskriften skal i utgangspunktet være den samme. Der er likevel merkbare forskjeller mellom ølene. Det gir imidlertid best mening å omtale dem under ett her. Så vidt jeg forstår er det Nøgne Ø-varianten som er Kollaborator, og Ægir-varianten som er Collaboration (på nettstedet RateBeer kalles begge Kollaborator).
Kollaborator er mørkest på fargen, nesten helt svart, med et høyt beige skum. Collaboration er betydelig lysere, nærmest rubinrød, også her med bra skum.
Kollaborator har en moderat men god aroma av røstet malt, hint av røk og sigarkasse. Collaboration har enda mer moderat aroma, men innslaget av røk er likevel tydeligere.
Collaboration har noe mer kullsyre enn Kollaborator. Smaken på Kollaborator er maltpreget og moderat røstet, med middels sødme, hint av lakris, kanskje et touch av røk. Smaken på Collaboration har de samme elementene, men er litegrann tørrere, og har tydeligere toner av lakris og røk, med et "saltere" preg.
Men hvorfor ta våre ord for det - kjøp begge og gjør deg opp din egen mening!

Slogen Fjord er det nyeste ølet fra Trollbryggeriet i Liabygda på Sunnmøre. Det er et lyst overgjæret øl, og den tyske ølstilen Kölsch er kanskje den mest nærliggende når det skal klassifiseres.
Gylden farge på ølet, svakt disig, med et digert hvitt skum.
Sterk og småskarp aroma av tysk og tsjekkisk humle, med gressaktige, florale og fruktige toner, også hint av honning.
Lett til middels kropp, lagerølaktig munnfølelse (men dette er likevel en ale). Smaken er middels tørr med noe "støvet" malt og gressaktig humle, noen fruktige hint. Bitterheten er ganske moderat.
Dette er et friskt og lettdrikkelig øl, som også "vanlige pilsdrikkere" trygt kan prøve seg på.

Inderøy Gårdsbryggeri i Nord-Trøndelag er tro mot sin rustikke opprinnelse, og alle trøndere vet at et skikkelig "mærrabætt" er noe som virkelig kjennes. Da er naturligvis også deres "American IPA" Mærrabætt et øl med "bitt" i.
Dypgylden til brun farge på ølet, svakt disig. Høyt skum, svakt off-white.
Moderat aroma av amerikansk humle, toner av harpiks.
Smaken er kraftig humlepreget fra begynnelse til slutt, med en rimelig skarp bitterhet. Kanskje ikke så veldig kompleks, men likevel en verdig match for sine amerikanske forbilder.
 

Daura brygges av Grupo Damm i Barcelona. Ølet er en glutenfri versjon av den vanlige Estrella Damm, og er altså tilpasset for folk med coeliaki.
Lys gylden farge på ølet, høyt til moderat hvitt skum.
Søtlig aroma, dog ikke ubehagelig, toner av frukt og mais.
Smaken er rimelig søt og fruktig, med akseptabel humle. Ikke så galt dette, må være et brukbart glutenfritt alternativ for målgruppen. Faktisk smaker den så greit at den også kan drikkes av folk som ikke er plaget av coeliaki!

På fat har vi tidligere hatt inne Costa Rica Porter fra HaandBryggeriet i Drammen, og tilbakemeldingene vi fikk var meget gode. Nå har vi fått den på flaske, og regner med at den blir like poulær nå. Lippes Kaffebrenneri har spesialrøstet en kaffe for bryggeriet, som har brukt en dose av den i denne porteren. Og kaffen, den er (du gjettet det, ja) fra Costa Rica.
Svart farge på ølet, moderat lysebrunt skum.
Herlig aroma av mild kaffe og mørk sjokolade, et hint av sigarkasse.
Middels tørr smak med kaffe, mørk sjokolade og et touch av tjære og røk.
Det er bare å gratulere HaandBryggeriet (og oss selv, som tok den inn) med et vellykket resultat!

Anchor Brewing Company i San Francisco brygget sin første Bock i 2005, og har fortsatt med det siden - angivelig for å prise vårens komme. Ølet er nå velegnet til å prise enhver årstid, synes vi.
Mahogni til mørk rubinrød farge på ølet, høyt beige skum.
Maltpreget aroma med toner av tysk Schwarzbrot og karamell.
Smaken er også meget maltpreget med toner av karamell og brunt brød, meget moderat humle.
Et hyggelig øl å drikke!

Southern Tier Brewing Company i Lakewood, New York, er et av de beste bryggeriene i USA. Deres Porter (robust dark porter) er en bekreftelse på det. Den er brygget med 2 humlevarianter og 5 malttyper.
Svart farge på ølet, digert beige skum.
Herlig vinøs og fruktig aroma, toner av amerikansk humle og appelsinmarmelade. De røstede tonene er nokså avdempet.
Smaken er meget moderat røstet, toner av sjokolade og moderat humle, ikke særlig søt.
Selv om dette er et mørkt øl, stiller det altså ikke i ekstremklassen. Det er en porter som de aller fleste vil like - anbefales på det varmeste!

Dette er en stout brygget med røkmalt, fra nederlandske De Molen. Både torvrøkt whiskymalt og tysk Bamberger-røkmalt er benyttet, i tilleg til palemalt, sjokolademalt, karamellmalt og hvete. Humletypen er tsjekkiske Sladek. Bitterheten er på moderate 29 EBU. Navnet Bloed, Zweet & Tranen er formodentlig en påminnelse om at også bryggerens hverdag kan være fylt av blod, svette og tårer - mye kan gå galt, og kvalitet må sikres i alle ledd før du kan serveres et kvalitetsbrygg. Som alle De Molens øl er det upasteurisert.
Svart farge på ølet, digert grå-beige skum.
God "tørr" aroma, toner av aske, hint av tjære og gammelt tauverk.
Smaken har dominant røk, røkt kjøtt og aske. Vil falle i smak hos dem som liker sin stout godt ute på den tørre siden.

Heen & weer betyr "fram og tilbake", og det kan utvilsomt gå både fram og tilbake i en bryggers tilværelse. Men med dette kvalitetsølet, en tripel i tilnærmet belgisk stil, har utvilsomt det meste gått framover for nederlandske Brouwerij de Molen. Og når det meste går framover også for Cardinal for tiden, skyldes det nettopp at vi har så mange kvalitetsøl å by på!
Rav til oransje farge på ølet, moderat off-white skum.
Meget god aroma, hint av eik, honning og koriander. (Ja, ølet er faktisk tilsatt koriander.)
Søtlig smak, toner av honning, melasse og koriander, hint av eik. Godt!
 

Med dette ølet fra 3 Fonteinen snakker vi om en ekte belgisk fruktlambic i den absolutte toppklassen. Ikke bare er den tilsatt hele 35% kirsebær, men dette er utelukkende ville kirsebær fra Schaerbeek, som regnes som "crème de la crème" til dette bruket. Ikke noen billige hagekirsebær her, nei! Selve lambicen er tradisjonen tro brygget med 60% byggmalt og 40% hvete, samt overårig humle.
Vakker rød farge på ølet, rosa skum.
Vidunderlig aroma av kirsebær.
Sur kirsebærsmak på en "funky" bakgrunn. Meget god! Vær bare oppmerksom på at fruktlambic smaker helt annerledes enn det meste annet innen ølverdenen!
 

En god belgisk lambic som Doesjel fra 3 Fonteinen er ølverdenens svar på knastørr champagne (vel, noen vil mene at det er en haltende sammenligning, men noe har det for seg - og da sikter vi ikke bare til den store "champagne"-flasken som ølet kommer i). Doesjel er en blanding av 1-, 2- og 3-årig lambic, brygget på 60% byggmalt, 40% hvete og overårig humle,  og gjæret og lagret på eikefat. I flasken har den unge gjæren fått lov å "sovne inn" ("ingedoesjeld", derav navnet Doesjel), slik at den originale lambicsmaken bevares. Ølet får derfor intet skum, og har moderat naturlig kullsyre.
Dypgylden til oransje farge på ølet.
Sterk "funky" kjelleraroma, toner av hestestall, hint av eik.
Smaken er skarp og "funky", hint av bitre ciderepler, pepperaktig avslutning.
Lambic er for mange en "acquired taste", men når du først har fått sansen for den, er du hekta!

Cigar City Brewing Company holder til i Tampa, Florida, og deres Guava Grove er en ale i "belgisk" stil, men som har gjennomgått en annengangs gjæring og lagring på guavapuré, noe som definitivt ikke er vanlig i ølverdenen. Om du har lest boken Duften av guava av Gabriel García Márquez, vil du få flashback til stemningen når du drikker dette ølet! 
Disig dypgylden farge på ølet, digert hvitt skum.
Intens aroma av guava og andre tropiske frukter, belgisk overgjær og mildt krydder.
Brusende munnfølelse. Smaken er saktens "belgisk" i utgangspunktet, men altså med den ubelgiske tilsetningen av guavafrukt. Tørrere enn forventet. Krydret / pepperaktig avslutning.

d'uva er italiensk for "med druer", og dette ølet fra det italienske bryggeriet LoverBeer er faktisk brygget med 20% druesaft. Det er likevel mer øl enn vin, det produktet du får i glasset. Navnet på bryggeriet innbyr naturligvis til festlige kommentarer om at dette er øl for alle våre "loverboys" og "lovergirls" - men det har sin naturlige forklaring: Eieren heter Valter Loverier. Det er 2010-årgangen vi har fått inn nå.
Uklar rødbrun farge på ølet, digert kremfarget skum.
Herlig vinøs og "funky" aroma, toner av bondegårdshus, rødvinseddik og eik.
Smaken er fruktig og moderat syrlig (men langt fra eddik), toner av druejuice, kjeller og eik. Dette er et interessant øl, og meget lettdrikkelig for sin styrke.
Tror du fortsatt at Italia bare er et vinland? Vi håper virkelig at våre gjester får øynene opp for hvor mye spennende som skjer i italienske mikrobryggerier for tiden! Og mer skal det bli!

Dette italienske ølet er en imperial stout fra bryggeren Valter Loverier og hans LoverBeer. Papëssa betyr "pavinne", og refererer sannsynligvis til myten som sirkulerte i middelalderen om en kvinnelig pave, Johanna, som skulle ha regjert som pave Johannes VIII fra 853 til 855, hele tiden forkledd som mann. Det er 2010-årgangen av ølet vi har fått inn.
Flott utseende på ølet: Kullsvart farge, digert brunt skum.
Fin røstet aroma med toner av sjokolade og mild kaffe.
Rik røstet smak med en moderat sødme, toner av sterk kaffe og mørk sjokolade. Solid humlebitterhet i avslutningen og ettersmaken.
Faller garantert i smak hos alle som liker en god stout, også om man ikke har ambisjoner om pavetittelen.

Jai Alai er navnet på verdens hurtigste ballspill, med opprinnelse i den baskiske delen av Spania. Det spilles på en bane som kalles fronton, og ble også lenge spilt i Tampa, Florida, før sporten døde ut der på 1990-tallet. Og Tampa er hjembyen til Cigar City Brewing Company, som har brygget denne IPAen.
Dypgylden til rav farge på ølet, svakt disig. Høyt til moderat hvitt skum.
Søtlig aroma av krystallmalt og amerikansk humle, toner av appelsinmarmelade.
Smaken har amerikansk humle på en nokså søt maltet base, IPA-bitterheten er der, men er ikke ekstrem. Hint av bitter appelsinmarmelade og furunål.
Sklir greit ned denne også!
 

"Maduro" er spansk for "moden", og er også betegnelsen for mørke dekkblader på håndlagde sigarer. Tampa i Florida er den store sigarbyen i USA (utvilsomt framhjulpet av en betydelig befolkningsandel eksilcubanere), og hva er da mer naturlig enn at det lokale kvalitetsbryggeriet heter Cigar City Brewing Company? Deres Maduro Brown Ale skal være brygget med en andel valset havre, som bidrar til den silkemyke smaken.
Mahognifarget øl, høyt til moderat og varig beige skum.
Meget god aroma av lettrøstet malt, brunt brød, karamell og nøtter.
Smaken har i stor grad de samme elementene som aromaen, og er ikke for søt. Hint av sjokolade, moderat humle (25 IBU). Et særdeles drikkelig øl - gir mersmak!
Enda et bidrag til vår stadig voksende stolthet over vårt utvalg av gode brown ales.
 

Bryggeriet Southern Tier fra Lakewood, New York, kaller sin 2XIPA en "double IPA, men ikke helt en imperial" - det er ellers to begreper som man gjerne pleier å bruke om hverandre. Men jeg skjønner poenget deres - dette er en velhumlet og ganske sterk IPA, men ikke helt ekstrem, verken m.h.t. maltsødme eller bitterhet.
Gylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
God aroma av sitrusaktig amerikansk humle.
Distinkt smak av sitrusaktig og harpiksaktig amerikansk humle, ganske tørr. Lett i kroppen for sin styrke, alkoholen er godt skjult. Farlig lettdrikkelig - denne kommer til å gå unna! Heisan - var flasken tom allerede?

Navnet Santa's Little Helper indikerer jo med all tydelighet at dette er et øl for juletiden - men i realiteten er det en sterk imperial stout som kan nytes når som helst du har lyst på en sådan, og for noen av oss er det som kjent langt oftere enn bare i julen... Port Brewing i San Marcos, California, er mesterne bak dette produktet. Ølet er brygget med hele 10 forskjellige malttyper, samt brunt sukker og mørkt belgisk kandisukker. Humletypene er East Kent Goldings, Mount Hood, Liberty og Challenger. Ølet er ufiltrert, og har en "original gravity" på 1094 (det er mye!).
Kullsvart farge på ølet, beskjeden kullsyre, lavt brunt skum.
Sterk aroma av sjokolade, lakris, melasse, kaffe og alkohol.
Den rike og fyldige smaken har toner av røstet bygg, lakris og sterk kaffe, og er middels søt. Solid bitterhumle i avslutningen. Smaksbombe!

Hvis julenissens små hjelpere inntar for mye av dette stoffet, er jeg redd produktiviteten på nisseverkstedet går dramatisk nedover!

Denne ekstreme imperial stout fra New York-bryggeriet Southern Tier er egentlig et blandingsøl - mellom Jah-va (brygget med kaffe fra Jamaica) og Choklat (brygget med bittersøt belgisk sjokolade). Sistnevnte har vi for øvrig også i vårt utvalg. Resultatet av blandingen er altså Imperial Mokah, med solid alkoholprosent og en smakskonsentrasjon som kan ta pusten fra noen hver.
Kullsvart farge på ølet, moderat lysebrunt skum.
Deilig sterk aroma av dominerende sjokolade, også toner av vanilje og kaffe.
Smaken har massevis av mørk sjokolade, vanilje og sterk kaffe, med bitter humle (Columbus og Chinook) i avslutningen. Betydelig maltsødme. Utrolig mektige saker - del gjerne flasken på 2 personer!

Belgisk Blond Ale er en ølstil som gir friske og lettdrikkelige øl, selv om "prosentene" gjerne ligger noe over pilsstyrke. Maredsous 6 Blond (fra bryggeriet Duvel Moortgat) er et godt eksempel på stilen, og da er vi selvsagt glade for å kunne tilby den fra fat!
Gylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Sterk floral aroma med preg av belgisk overgjær og mildt krydder, også fruktige toner, hint av bondegårdskjøkken og smørmalt / butterscotch.
Den meget tiltalende smaken er fruktig og mildt krydret. Moderat men merkbar humle, pepperaktig avslutning. Forfriskende og god!

Denne IPAen fra Grimstads Nøgne Ø ble opprinnelig brygget som en spesialbestilling til Grünerløkka Brygghus i Oslo (som ennå ikke har begynt egen produksjon). Der het den opprinnelig Kjell Pop Double Hop - forhåpentlig er vår egen altmuligmann Kjell ikke altfor sår over at vi har forkortet navnet litt. Nå er altså dette utmerkede ølet blitt tilgjengelig på fat også på Cardinal og noen få andre utvalgte puber. 
Disig oransje til rav farge på ølet, flott off-white skum.
God aroma av sitrusaktig og furuaktig amerikansk humle (ja, gudene vet om der ikke er noe newzealandsk også oppi her).
Smaken er distinkt humlepreget med furuaktige og grapefruktaktige toner, men er ikke ekstrem. Bitterheten er på 60 IBU. Moderat malt i bakgrunnen, ikke for søt. Meget god!

Dette ølet fra skotske BrewDog heter vanligvis Alice Porter - men av en eller annen grunn mente importøren at det navnet ble for vanskelig å forholde seg til for nordmenn, og dermed ble det Høst Porter på etikettene her til lands. Vel, dette er en "Renaissance Baltic" porter (antatt undergjæret), og nå er det unektelig høst, så vi klager ikke på navnet - men vil gjerne påpeke at ølet svært godt kan drikkes til alle årstider. Forresten har det også vært kjent som Vanilla Porter - kjært barn har mange navn. Det ble opprinnelig brygget som et one-off brygg av en gjeng fra North Bar i Leeds som besøkte bryggeriet, men ble straks så populært at bryggeriet tok det inn i sitt faste utvalg.
Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart. Tett og varig beige skum.
Fin røstet aroma med moderate toner av kaffe, røk, treverk, sjøvann og tjære, hint av vanilje og lakris.
Smaken er moderat røstet og rimelig tørr, toner av kaffe, treverk og røk. Munnfølelsen er relativt lett. Ganske bitter avslutning.

Ølve på Egge Bryggeri i Steinkjer har med Helgenkongen lansert sitt hittil sterkeste og mørkeste øl. Stilmessig er det en robust porter. Og den omtalte helgenkongen, det er selvsagt Olav den Hellige, som falt på Stiklestad i 1030.
Svart farge på ølet, moderat brunt skum.
Aroma av røstet malt, kaffe, treverk og mørk sjokolade.
Smaken er middels tørr med toner av svartmalt og kaffe, hint av tre. Moderat humle. Munnfølelsen er forholdsvis lett for sin styrke.
Dette ølet er best når det ikke serveres for kaldt, vanlig kjellertemperatur er passe.

Betty Brown ble lansert under Gladmatfestivalen 2011, og er det foreløpig siste tilskuddet i vårt lokale Lervig Aktiebryggeri sin "Brand"-serie, basert på gamle "iddiser" (sardinboksetiketter). White Dog og Lucky Jack er de andre. Betty Brown er naturligvis en brown ale, kréert av Lervigs sjefsbrygger Mike Murphy. (Vi hadde en tidlig versjon inne på fat i Mai 2011 som vi solgte under navnet ”Brun & Blid. Se egen omtale)
Mørk brun farge på ølet, kremig beige skum.
Moderat aroma, toner av malt og sjokolade.
Smaken har sterke toner av sjokolademalt, også hint av karamell og nøtter, men blir aldri for søt. Den er balansert av distinkte toner av newzealandsk Pacific Gem-humle, som med sin bjørnebærlignende karakter er et interessant valg for en brown ale. (Da vi spurte Mike hvorfor han valgte akkurat denne humletypen, svarte han bare "Don't ask me!". Men for en dyktig brygger har selv tilfeldige innfall en tendens til å bli en suksess.) Da Betty Brown er meget smakfull og har en fyldig munnfølelse, kunne du lett tro at den er sterkere enn hva den faktisk er. Dette er nemlig en brown ale som gir mersmak!
Fansen av Newcastle Brown Ale skal selvfølgelig fortsatt få favorittølet sitt på Cardinal - men når der brygges et så bra alternativ lokalt, vil vi oppfordre alle til også å prøve Lervig Betty Brown.

Vårt nyeste fatøl, Texas Ranger, har danske Mikkeller brygget hos De Proefbrouwerij i Belgia. Navnet har nok ølet fått etter en ingrediens, chipotle røkt chilipepper, som også inngår i et skikkelig tex-mex kjøkken. Stilmessig er Texas Ranger altså en krydret stout.
Kullsvart farge på ølet, lavt lysebrunt skum.
Herlig røstet aroma, toner av kaffe, mørk sjokolade, lakris, hickoryrøk og St. Hansbål.
Smaken har også et røstet og røkt preg, og er middels tørr. Du får en tydelig men likevel moderat chili-brenning i avslutningen, og ut gjennom den lange ettersmaken.
Et "konge"-øl, mente vår referansegruppe på "Onsdag i Annen". Ikke vanskelig å være enig i det!

Bocq Gauloise Christmas er nok samme ølet som i fjor bare het Bocq Christmas, og før det Regal Christmas. Det har vært å få på store flasker på Vinmonopolet i flere år, nå får vi det i mer hendig størrelse. Det er altså belgiske Brasserie du Bocq som står bar dette juleølet, som stilmessig nærmest er en "abbey dubbel".
Mørk brun farge på ølet, digert off-white til beige skum.
Rik og behagelig aroma av karamell, brunt kandisukker, mørke tørkede frukter og mildt julekrydder, hint av koriander og lakris.
Fyldig og ganske søt maltpreget smak, hvor du finner igjen de samme elementene som i aromaen. Bitterheten er på 32 EBU, som er ganske moderat for et så sterkt øl..
Et riktig koseøl fra Belgia!

Manna fra Kinn Bryggeri i Florø har vi nå fått på cask - det er stilmessig en English Dark Mild, altså den ølstilen som fra ca. 1850 til 1950 var det engelske proletariatets foretrukne hverdagsøl. Alkoholstyrken er så moderat at man trygt kan unne seg noen glass, og være minst like sprek dagen derpå.
Mørk rubinrød farge på ølet, nesten svart. Lavt off-white skum.
Moderat røstet aroma med toner av kaffe, hint av aske,
Smaken er helt klart på den tørre siden, toner av kaffe og aske igjen, munnfølelsen er ganske lett. Jeg forventet egentlig et søtere øl - årsaken ligger i navnet som Espen Lothe har valgt for ølet: Den bibelske "manna" som israelittene ble forsynt med på mirakuløst vis under 40 års ørkenvandring, var etter skriften "søt som honning" (at nyere forskning har påvist at mirakelet sannsynligvis besto av et helt naturlig plantesekret, skal vi ikke gå nærmere inn på her). Men la nå Mosebøkene være - i Florø og på Cardinal er Manna TØRR. Sånn er det. Det fleste som ønsker dette hverdagsølet som en forfriskning, er sannsynligvis fornøyd med der ikke er noen påtrengende restsødme.

Fra fat har vi nå denne Dunkelweizen (mørkt hveteøl) fra verdens eldste bryggeri med dokumentert og tilnærmet sammenhengende drift: Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan i Freising. Opprinnelig var dette et klosterbryggeri, som var i virksomhet allerede i 1050. I nyere tid er det bl.a. berømt for Weihenstephaner-gjæren, som benyttes i flere hveteøl enn noen annen gjærtype.
Disig brun farge på ølet, moderat hvitt skum.
Behagelig søtlig aroma av modne bananer, kryddernellik og brunt brød.
Smaken har også toner av brunt brød, hint av banan og kryddernellik, men er langt tørrere enn aromaen får deg til å forvente. Minimal bitterhet.
Forfriskende og lettdrikkelig - kan trygt anbefales selv for pilsdrikkere som i utgangspunktet mener at alt øl med annen farge enn pissegult må være skummelt og farlig.

Vi har nå fått inn et lite parti av tre øl fra Slottskällans Bryggeri i Uppsala. Red Ale er ett av dem, nærmest i ølstilen Irish Red Ale. Det er brygget med hele 7 sorter malt, og humletyper fra begge sider av Atlanteren.
Rødbrun farge på ølet, høyt kremfarget skum.
Meget god fruktig aroma (modne bær), også sterke toner av bakeri og lettrøstet malt.
Smaken er mer røstet enn fargen og aromaen fikk meg til å forvente, med toner av brente brødskorper.

Vi har lenge savnet å kunne tilby et virkelig godt svensk øl på Cardinal, men nå er ventetiden over! Slottkällans Imperial Stout brygges en gang hvert år i Uppsala, med den samme grunnoppskriften, men med enkelte små justeringer fra ett år til et annet. 
Meget mørk rødbrun farge på ølet, nesten helt svart. Byr på et usedvanlig flott og tykt brunt skum!
Herlig røstet aroma med sterke toner av mørk sjokolade.
Smaken er meget røstet med sterke toner av kaffe, også noe sjokolade, men er ikke veldig søt. Bitter avslutning, det er vanskelig å si hvor mye av bitterheten som kommer fra den røstede malten, og hvor mye som kommer fra humlen - men der er åpenbart rikelig av begge elementene. Dette er en førsteklasses imperial stout!

Dette ølet fra belgiske Brasserie d'Achouffe er en slags krysning mellom amerikansk double IPA og belgisk tripel. Humlen er åpenbart amerikansk (59 IBU), men ellers er ølet "typisk belgisk". Nissen på etikettene til alle Chouffe-ølene er en helårsnisse, dette er ikke noe juleøl.
Disig lys gul farge på ølet, digert og varig hvitt skum.
Moderat men god aroma av floral humle, noen fruktige toner også.
Smaken er distinkt humlepreget men ikke for mye, og har også tydelige krydrete toner av belgisk overgjær. Bitter avslutning og ettersmak. Alkoholen er godt skjult. Et bra øl!

Øl fra bryggeriet Hornbeer (fra Hornsherred, Danmark) har lenge stått på ønskelisten vår, og nå har vi endelig lykkes med å få tak i et lite parti av to av dem. Hornbeer ble kåret av organisasjonen Danske Ølentusiaster til Årets Bryggeri både i 2009 og 2010. Hornbeer Framboise er et syrlig fruktøl (framboise er fransk for bringebær - hindbær på dansk), og som sådan kanskje et øl for "spesielt interesserte" - vi liker det ihvertfall!
Rosa farge på ølet, helles i glasset brusende med et moderat til lavt rosa-hvitt skum, som forsvinner fullstendig etter en stund.
Aromaen har preg av både syrlige og overmodne bringebær, hint av løsemiddel.
Moderat sur smak, preg av sure bringebær, hint av sitroner, minimal humle. Syrlig-fruktig ettersmak.
Leskende og friskt, når du først er innstilt på at et øl skal smake syrlige bær!

Fra Slottskällans Bryggeri i Uppsala kommer Nelson, som er en "single hop" nordisk lagerøl, brygget med en viktig ingrediens fra den motsatte siden av kloden, nemlig newzealandsk Nelson Sauvin humle, samt 4 typer malt (pilsnermalt, lys og mørk karamellmalt, og münchenermalt).
Gylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Moderat men god aroma av søtlig krystallmalt, karamell og appelsinmarmelade.
Moderat kullsyre i glasset. Smaken er først myk og glatt med en fin balanse mellom malten og humlen, så kommer noen "støvete" toner, umiddelbart etterfulgt av en meget skarp og nesten medisinsk bitterhet, som varer ut gjennom den lange ettersmaken. En ganske spesiell effekt av Nelson Sauvin-humlen her.

Det amerikanske Flying Dog Brewery ligger i Frederick, Maryland, og flertallet av ølene deres har noe hunderelatert i navnet på de lettere absurde etikettene. Vel, det kan kanskje hevdes at begrepet Doggie Style er mer enn bare hunderelatert, men det skal vi la ligge her. Det foreliggende ølet er en klassisk American Pale Ale, med en bitterhet på 35 IBU.
Dyp rav til oransje farge på ølet, bra off-white skum med en oransjeaktig teint.
Meget god aroma av Cascade-humle, toner av sitrus og honning.
Smaken domineres også av Cascade- og Northern Brewer-humle, men der er en tilstrekkelig maltet base til å balansere humlen. Moderat bitter ettersmak.
American Pale Ale er en øltype som lett undervurderes etter min mening, da den har en tendens til å komme i skyggen av "storebror" IPA - men for alle som ser etter fremragende balanse i et øl, heller enn å jage etter de voldsomste "humlemonstrene", vil Doggie Style være midt i blinken. Vi elsker det!

Maryland-bryggeriet Flying Dog kaller sitt øl Raging Bitch for en "Belgian-style IPA" - det vil i praksis si at det er brygget på amerikansk vis med rikelige mengder humle (60 IBU), men at gjærtypen er belgisk. Humletypene er Warrior, Columbus og Amarillo. Selve ølnavnet Raging Bitch skal vi ikke utdype nærmere - vil vil helst ikke ha puben nedbrent av rasende demonstranter fra Tispegruppa Fjottmar.
Klar oransje farge på ølet, høyt off-white skum.
Herlig sterk aroma av fruktig og furunålsaktig amerikansk humle, toner av appelsiner og lett karamellisert appelsinmarmelade.
Smaken er en humle-eksplosjon fra begynnelse til slutt, fruktig (appelsinmarmelade) først, meget bitter mot slutten. Der er en betraktelig maltsødme som står opp mot bitterheten. Men jeg får egentlig ikke så mange "belgiske" toner ut av dette ølet - det hele virker meget amerikansk på meg, og det er jo nettopp det "humlehodene" våre vil ha!

Bryggeriet Hornbeer holder til i Hornsherred, Danmark. Deres Sourhorn er som navnet antyder et surøl, nærmest i den belgiske stilen flamsk rød. Foruten den vanlige overgjæren er det tilsatt en brettanomyces- (villgjær-)kultur, og attpåtil en kultur av lactobacillus (melkesyrebakterier). Sistnevnte er hatet som pesten i et vanlig bryggerimiljø, men når det dreier seg om øl som skal være tilsiktet sure, tas gjerne melkesyrebakteriene inn i det gode selskap. Det ferske ølet er blandet med øl som har ligget på fat i ett år, og er også tilsatt litt krydder.
Rødbrun farge på ølet, moderat off-white skum.
Behagelig aroma av rødvin, rødvinseddik, eik og bondegårdshus.
Smaken er unektelig sur, men langt fra ekstrem. Toner av malt, rødvinseddik og eik, med en betydelig maltsødme. Ettersmaken er likevel ganske tørr. Bør drikkes kjellerkald for rett inntrykk - ikke iskald.
"Gå på Cardinal og få deg en sur en, du også!

Flaskeølet Jubileum er stilmessig en witbier, fra vår venn Espen Lothe i Kinn Bryggeri i Florø. Det ble første gang brygget til feiringen av bryggeriets 1-årsjubileum. Bitterheten er på meget moderate 15 IBU.
Blekgul farge på ølet, svakt disig, med et digert hvitt skum.
God og stiltypisk witbieraroma av koriander, appelsinskall og belgisk overgjær.
Smaken er krydret (koriander) med hint av sitrus, sterke toner av belgisk overgjær. Forfriskende og godt!

Som sin nære venn Tsjeeses kommer Tsjeeses Reserva fra De Struise Brouwers i Belgia. Reserva-betegnelsen innebærer at ølet har vært lagret på eikefat i 6 måneder. Bare 4 tønner får denne æren hvert år - og vi er selvsagt frampå med våre lange fingre for å sikre oss vår andel!
Disig brun farge på ølet, digert off-white skum.
Sterk søtlig aroma av belgisk overgjær og en kompleks symfoni av krydderier og urter, også toner av honning og mørke tørkede frukter.
Smaken er rimelig søt med toner av krydderier, brunt kandisukker, karamell og eik. Og vi sier igjen med bryggeren Urbain: "Tsjeeses! For et øl!"
 

Dette ølet inngår gudskjelov ikke i vårt faste utvalg, men noen flasker er i hus for vår store juleølsmaking - slik at folk også kan gjøre seg opp sin egen mening om ølet som havner på bånn i juleøltestene for "polklassen". For ordens skyld: "Lade Gaards Brygghus" eksisterer ikke i den virkelige verden - det er "REMA 1000"-bryggeriet Grans Bryggeri i Sandefjord som står bak.
Ølet ser ihvertfall bra ut: Meget mørk brun farge, flott beige skum.
Syrlig metallisk aroma, noe malt og karamell.
Tynn kropp. Syrlig metallisk smak også, som å suge på femtoms galvanisert spiker. Litt brent karamell. Dette er det elendigste sterke juleølet du kan kjøpe i Norge. Men helt udrikkelig er det ikke.
 

Lervigs Jul i polklassen er en ale, og en helt ny kreasjon av året, av sjefsbrygger Mike Murphy. Meningene om ølet er sterkt delte, som de ventelig kan være når bryggeren har vært framme og drysset av krydderposen. I noen juleøltester går det helt til topps, mens andre er mer avmålte.
Kobber til brun farge på ølet, flott og varig off-white skum.
Krydret aroma, toner av stjerneanis, ingefær og brunt kandisukker.
Relativt lett i kroppen for sin styrke. Smaken er nokså søt, med toner av karamell, brunt kandisukker, anis og ingefær. Ingefæren er imidlertid så moderat at den ikke er "brennende", og humlen er meget moderat.

Dette er det alkoholfrie alternativet fra verdens eldste bryggeri, Weihenstephaner i Freising, Bayern.
Gylden farge på ølet, svakt disig, med et digert hvitt skum.
Aromaen har noen Hefeweizen-toner av banan og kryddernellik, men også hint av de mer typiske "alkoholfri øl"-tonene som overkokte grønnsaker og babygrøt. Dog ikke så dårlig som aromaen i mange andre alkoholfri-øl.
Munnfølelsen er tynn, som forventet. Den milde smaken har svake toner av sitrus og hvetemalt, knapt noen merkbar humle.

Jippi! - den klassiske engelske Fullers London Porter er endelig i Cardinals ølutvalg! Lenge var den vanskelig å få tak i, selv i England, men nå har Fullers-bryggeriet skjønt at det er denne skikkelige ølvenner vil ha, og har økt produksjonen betydelig. Typebetegnelsen "London porter" brukes ellers i flere land - men her dreier det seg om EKTE vare, denne porteren er nemlig brygget ved Londons siste gjenværende store alebryggeri. Det nåværende bryggeriet ble etablert i 1845, men brygging har foregått på samme sted siden 1699. Malttypene i London Porter er brown, crystal og chocolate,  og humlen er Fuggles.
Meget mørk rødbrun farge på ølet, høyt lysebrunt sum.
Aromaen er først og fremst mørk sjokolade, men også rugbrød, lær og eik.
Smaken er igjen sjokolade på en god røstet bakgrunn, bra humle varer ut gjennom ettersmaken. Helt klart et førsteklasses øl!
 

Ølstilen India Saison eksisterer i utgangspunktet ikke - men når innovative Nøgne Ø i Grimstad samarbeider med Bridge Road Brewers i Beechworth, Australia, så oppstår der glatt nye hybridstiler, her altså en krysning mellom belgisk saison og velhumlet India Pale Ale. Ølet er brygget Både "down under" og i Grimstad, med belgisk malt og saisongjær, og et utvalg av de nyeste australske humlevariantene.  
Disig brunlig-gylden farge på ølet, digert hvitt skum.
Attraktiv fruktig aroma, toner av sitrus, stikkelsbær og tropiske frukter, noen furunålsaktige hint også.
Smaken er middels søt og fruktig, toner av saisongjær, distinkt humle i avslutningen. Bitter, pepperaktig og tørr ettersmak.
Vi sier det med pop-hit'en til gruppa Men At Work:
"I come from a land down under
Where beer does flow and men chunder
Can't you hear, can't you hear the thunder?
You better run, you better take cover."

Nøgne Ø i Grimstad følger opp tradisjonen med å la vinneren av NM i hjemmebrygging brygge vinnerølet sitt kommersielt hos dem. I 2011 vant den anerkjente hjemmebryggeren fra Bodø, Erlann Eldorsen, med sitt røkøl Holy Smoke. Det er brygget med pilsnermalt, torvrøkt malt, krystallmalt og münchenermalt. Humletypene er tyske, fra Hallertau og Tettnang, og ølet er gjæret med tysk undergjær (lagerølgjær). Bitterheten er på 32 IBU.
Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart.
Aroma av røkmalt, et hint av lettrøstet malt / kaffe i bakgrunnen.
Smaken er rimelig myk, med noen milde røstede toner og hint av kaffe og sjokolade - og rikelig med røk, selvsagt. Mange sliter med ekstremt røkpregede lagerøl, men Holy Smoke er ikke for ekstrem. Ganske lettdrikkelig og god, faktisk.

Bryggeriet Skands holder til i Brøndby, bydelen i Stor-København hvor ingen fotballfans holder med FCK, hvis de verdsetter sin egen helse. Elmegade IPA er brygget sammen med de kreative eierne av Ølbaren i Elmegade, København. Ølet er upasteurisert og ufiltrert, og brygget med engelsk Maris Otter-malt og karamellmalt.
Gylden farge på ølet, høyt hvitt skum.
Aroma av søtlig malt og gressaktig humle.
Den middels søte smaken har sterke toner av gressaktig humle, med en distinkt og skarp bitterhet i avslutningen. Kanskje Ikke spesielt mye kompleksitet her, men en grei avveksling fra amerikanske og engelske IPAs.

Esrum Kloster er brygget hos Bryggeriet Skands i Brøndby. Navnet forteller at man har vært inspirert av middelalderens ølbrygging i Esrum Kloster, hvor mange slags urter utvilsomt var i bruk. Dette ølet er krydret med sitronmelisse, lavendel, rosmarin, einerbær og anis.
Dyp kobber til mahogni farge på ølet, høyt off-white skum.
Krydret aroma, anis kommer i forgrunnen. Også hint av karamellmalt.
Smaken er også krydret og urtepreget, med moderate toner av karamellmalt. Igjen er anisen mest markant.

For danske Mikkeller er "det grønne gullet" selvsagt humleblomsten. Hans Green Gold har siden 2007 vært leiebrygget flere steder, flaskene vi har fått har han brygget hos Fanø Bryghus. Her er det brukt rikelige mengder av de amerikanske humlevariantene Simcoe, Amarillo og Cascade, delvis balansert med karamellmalt.
Ravfarget øl, høyt off-white skum.
Aroma av amerikansk humle, toner av grapefrukt, gran og furu.
Smaken er distinkt humlepreget gjennom det hele, med grapefrukt, gran og furunål igjen, meget bitter og nesten medisinsk ettersmak.

Julen 2008 overrasket Aass Bryggeri i Drammen de fleste med å introdusere et sterkt OVERGJÆRET juleøl på hele 9%. Juleøl Premium er nok kommet for å bli, og har hevdet seg bra i nesten alle juleøltester siden introduksjonen.
Meget mørk brun farge på ølet, kremig og varig lysebrunt skum.
Behagelig aroma av mørk malt, karamell, brunt sukker og eik, hint av julekrydderier.
Fyldig og rik munnfølelse. Smaken er maltpreget søt med massevis av karamell, også toner av sjokolade, til en viss grad balansert av akseptabel humle.
En bra barleywine, som vil passe bedre til julens fruktkake og nøtter enn til den tradisjonelle norske julemiddagen. Eller rett og slett på egenhånd - på Cardinal!
 

Fra Rise Bryggeri på Ærø kommer denne danske undergjærede bock. Premium Valnød Økologisk er, som navnet antyder, brygget med valnøttekstrakt - en nokså uvanlig ølingrediens. Det er også tilsatt litt ascorbinsyre (vitamin C) som konserveringsmiddel. Malttypene er pilsner-, karamell-, hvete- og sort.
Dypgylden til rav farge på ølet, moderat off-white skum.
Søtlig aroma av nyslått gress, karamell og nøtter.
Smaken er ganske søt med et litt "sukret" preg, toner av karamell, honning og nøtter. Meget moderat humle. Ganske myk og behagelig å drikke.

Rook & Vuur er nederlandsk for "Røk & Fyr / Ild", og det er bryggerne hos Brouwerij De Molen som står bak dette ølet. Her er det brukt hele 7 forskjellige typer malt, hvorav noe røkmalt og whiskymalt. Humletypen er Sladek.Ølet er også tilsatt chili. 
Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart, med et enormt lysebrunt skum.
Sterk aroma av røkmalt og torv, gammelt tauverk og tjære.
Smaken har toner av røkt og røstet malt, med en moderat sødme til balanse. Hint av tjære og aske. Der er bare en svak brenning av chili i ettersmaken.
Et godt og interessant øl, for alle som våger å prøve noe "litt annerledes".

Det originale juleølet i "polklassen" fra Norges eldste eksisterende bryggeri, Aass i Drammen!
Fargen på ølet ligger mellom mellom kastanjenøtt og mahogni, moderat kremfarget skum.
Meget maltpreget og behagelig aroma med rikelig karamell, milde røstede og krydrede toner.
Smaken har også rikelig med karamell - søt, men ikke for mye, og avslutningen er moderat røstet, krydret og humlet.
 

Fullers 1845 er en English Strong Ale, og ble første gang brygget i 1995, da bryggeriet Fuller, Smith & Turner (Fuller's Griffin Brewery) fylte 150 år. Ølet ble en umiddelbar suksess, og har derfor blitt brygget hvert år siden. Den kjente engelske ølskribenten Roger Protz har Fullers 1845 som et av sine favorittøl! Malttypene er pale malt (en blanding av Pipkin, Maris Otter og Halcyon - for de spesielt interesserte), amber malt og krystallmalt. Humlen er erke-engelske Goldings.
Vakker rødbrun farge på ølet, moderat kremfarget skum.
Moderat aroma av fruktkake og karamell på en humlet bakgrunn.
Herlig smak, som innledningsvis er litt søt med maltpregede og fruktige toner (fruktkake igjen), mens avslutningen er krydret (muskat), tørr og distinkt humlepreget. Lang humlet ettersmak.
Dette er, kort sagt, en klassiker. "Frightfully English!"

Old Peculier, av den gamle engelske øltypen old ale, har navnet sitt etter The Peculier Court of Masham, en lokal kirkelig domstol i Masham i North Yorkshire, som ikke var underlagt biskopen. (Peculier er en normannisk skrivemåte for "peculiar", særegen.) Et kirkesogn kunne oppnå peculier-status ved å underkaste seg kongen eller lokale makthavere i stedet for biskopen  - men i Mashams tilfelle skjedde det høyst frivillig (under korsfarertiden) fra biskopen i Yorks side, da han ikke ønsket å utsette seg for den strevsomme og farefulle reisen fra York til Masham. Denne lokale statusen overlevde også reformasjonen, og er fortsatt i behold. Og ja, Masham, er hjembyen til Theakstons Brewery, og har vært det siden 1827. Bare en kort periode (fra 1984 til 2003) var bryggeriet utenfor Theakston-familiens kontroll, men dette var en ulykkelig skilsmisse, og tre Theakston-brødre sitter nå igjen ved roret. Old Peculier er bryggeriets mest berømte øl.
Meget mørk rødbrun farge på ølet, flott beige skum.
God aroma av malt (noe av den åpenbart lettrøstet), vinøse toner, mørke frukter og bær.
Smaken er rik og fyldig, maltpreget med bare et mildt røstet innslag, perfekt balansert med fruktig humle (Fuggles) med toner av bær.
Dette er ikke et ekstremt øl på noe vis, annet enn at det er ekstremt GODT. En av våre absolutte favoritter - Old Peculier har stått på ønskelisten vår i årevis. Nå er den endelig her! Fryd Eder, alle tørre struper!

Ringnes sitt suverene "flaggskip" siden 1999, Julebokk, trenger vel egentlig ingen nærmere presentasjon, så godt som den hevder seg i de fleste juleøltester - men siden oppskriften justeres litt for hvert år, smaker vi pliktskyldigst på hver årgang. Og tro meg, der finnes verre oppgaver man kan bli pålagt ... Alkoholprosenten er litt nedjustert i år, men siden vi fortsatt snakker om respektable 9,0%, klager vi ikke. Dette er en "Doppelbock" i tysk stil - og faktisk bedre enn det meste vi har smakt fra Tyskland.  
Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart. Flott lysebrunt skum.
Aromaen er kanskje litt forsiktigere i år, men har fortsatt toner av røstet malt og karamellmalt, hint av mild kaffe, sjokolade og lakris.
Middels søt og maltpreget smak, fyldig munnfølelse. Røstede toner, kaffe, karamell, sjokolade og betydelig lakris igjen - samt noe krydder. Behagelig ettersmak, selv om humlen er relativt moderat.
Joda, dette er gode saker i år også. Men vi ser den gjerne tilbake på 9,9% og med "enda mer av alt" til neste år!

Berentsens Brygghus i Egersund skapte en liten sensasjon da de kom med Stelliger Divum Juleøl på 15% i 2010. Vi har fortsatt noen få flasker igjen av den - og desto mer av 2011-årgangen, som er på hele 19%! Hvordan Berentsen har fått til den ekstreme alkoholstyrken kjenner vi ikke detaljene bak, men de må på en eller annen måte ha "juksa litt", for vanlig alkoholtolerant ølgjær gir opp på ca. 12,5%. Stelliger Divum (latin for "stjernehimmel") er brygg nr.2 i deres "Innovabrygg"-serie.
Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart. Minimalt lysebrunt skum.
Maltpreget og røstet aroma, hint av salt lakris, gammelt tauverk og eik.
Smaken er intenst maltpreget og røstet, med massevis av sødme og salt lakris. Alkoholen er naturlig nok merkbar, varmende munnnfølelse..
Et interessant øl, men ganske langt ute på den sære siden. Vi anbefaler på det sterkeste å dele flasken på flere personer.

Humming er et gammelt engelsk uttrykk (av uklar opprinnelse) for å beskrive godt øl, og når Anchor Brewing Company i San Francisco nå har gjenopplivet dette i navnet på ett av sine nyeste øl, gir det vel lettest assosiasjoner til en moderne betydning av humming: nemlig det å nynne fornøyd. Og nynne fornøyd over ølet, det vil nok mange være tilbøyelige til å gjøre, straks de kjenner det første streif av aromaen i Humming Ale. Stilmessig må nok dette kalles en American Pale Ale, men den dominerende humlen er ikke amerikansk: det er den mye omtalte Nelson Sauvin fra New Zealand vi har med å gjøre her. Ølet ble første gang brygget 113 år etter bryggeriets grunnleggelse, og nøyaktig 30 år etter at det moderne bryggverket kom i drift.
Dypgylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Meget god aroma av Nelson Sauvin humle, med fruktige toner (stikkelsbær, tropiske frukter), hint av furu.
Forfriskende smak, middels tørr, med en distinkt humlebitterhet gjennom det hele, småskarp i ettersmaken. Kanskje ikke spesielt kompleks, men god så det holder!

The Saints Whisky Beer fra St. Peter's Brewery i Suffolk, England, er deres nyeste øl, og ett av de mer uvanlige i vårt utvalg. Det er brygget med en solid dose torvrøkt malt, og for godt mål er det tilsatt en skvett engelsk single malt whisky. Hallooo, ENGELSK (ikke skotsk) maltwhisky??!! Tuller vi? Nei, St. George's Distillery i Norfolk lager nå Englands første maltwhisky på over 100 år, og det er den som vi får et touch av i dette ølet. Og bryggeriet, de holder til i St. Peter's Hall fra ca. år 1250. Bygningen er altså omtrent like gammel som Håkonshallen i Bergen (ligner litt også) - men om vi hadde foreslått å åpne håndverksbryggeri i Håkonshallen, ville nok Riksantikvaren og helsemyndighetene alliert seg om å få oss tvangsinnlagt et sted. I England derimot går slikt an - men de har unektelig en del flere middelalderbygninger å ta av.
Dypgylden farge på ølet, lavt hvitt skum.
Sterk aroma av torvrøk / whisky laget på torvrøkt malt.
Middels tørr smak, sterke toner av torvrøk, whisky og aske. Alkoholinnholdet er moderat. Bryggeriet hevder at ølet har "a superb balance" - det er en påstand som saktens kan diskuteres. Fansen av torvrøkt single malt whisky vil synes dette ølet er både lettdrikkelig og behagelig, mens de som ikke har sansen for slik whisky lett kan få assosiasjoner til "å slikke et askebeger". Hvilken kategori tilhører du? Vi har ihvertfall advart deg!
 

Ename-ølene er en klosterølserie som er brygget hos Brouwerij Roman i Oudenaarde, Belgia. Deres Blond er et "levende" øl i den letttdrikkelige enden av skalaen, men samtidig med karakter så det holder. Kanskje ikke rart at belgiske blonde ales har blitt enormt populære på Cardinal?
Blekgul farge på ølet, høyt kullsyrenivå, høyt hvitt skum.
Deilig og "typisk belgisk" aroma med komplekse krydrete toner, hint av frukt.
Den forfriskende smaken har milde krydrete toner, og er ikke for søt. Moderat humle i avslutningen, velbalansert. Jeg er mer enn klar for en til!

Belgiske Ename Dubbel kommer fra Brouwerij Roman i Oudenaarde. Klosterølstilen "dubbel" har blitt så innarbeidet på Cardinal at den "selger seg selv" - ihvertfall når kvaliteten er så bra som dette.
Dyp rødbrun farge på ølet, høyt lysebrunt skum.
Aromaen er maltpreget med toner av karamell og eik - i starten er den ganske moderat, men kommer seg etter som ølet varmes litt opp, og får da noen vinøse kvaliteter.
Smaken er også maltpreget, med noe karamell og toner av brunt brød, moderat humle. Lettdrikkelig og forfriskende for sin styrke. Du trår neppe "feil" med å prøve denne!

Det nederlandske bryggeriet Sint Christoffel Bier i Roermond går sine egne veier, med løsninger som ikke alltid stemmer helt med standard-ølstilene, men som likevel ikke er særere enn at de faller i smak hos veldig mange. Flaskene med "patentkork" (bøylelukking) indikerer at de også har sansen for gamle tradisjoner og hederskronet håndverk innen bryggeribransjen..
Ølet som bare heter Christoffel Bier (også kjent som Christoffel Blond) klassifiseres som en pils, selv om alkoholstyrken ligger på småpene 6%. Sjansen er stor for at du vil synes at dette er den beste pilsen du har smakt - hvis du har sansen for "ekte vare", da. Ølet er tre ganger utropt som "beste nederlandske flaskeøl" i pilsnerklassen.
Disig lys gylden farge, moderat skum, etterlater noe "kniplingsbroderi" i glasset.
Aromaen har gjærpreget til en blond ale og blomsterpreget (Saaz-humle) til en böhmisk / tsjekkisk pilsner.
Smaken og ettersmaken har en distinkt humlebitterhet, toner av furunål, eucalyptus og grapefrukt. Meget god - gir mersmak. En flaske er ikke nok!

Nederlandske Christoffel Wijs er dette bryggeriets nyeste øl. Det inneholder en god porsjon hvetemalt, og stilmessig er det derfor klassifisert som en dunkelweizen, men sin vane tro bryr Christoffel-bryggeriet seg fint lite om firkantede ølstil-definisjoner, og brygger ølet sitt akkurat som de synes passer best. Og det pleier å holde!
Mahognifarget øl, lavt beige skum.
Meget maltpreget og søtlig aroma, toner av karamell og eik.
Maltpreget smak også, middels søt, med toner av karamell og brunt brød. Fyldig munnfølelse. Smaker mer som en middels mørk bock enn som en dunkelweizen, men hva gjør det, så lenge det smaker GODT? Den trivelige patentkorkflasken blir merkelig fort tom ...

Så har vi altså fått inn en nederlandsk witbier, som vi tviler på om du får noe annet sted i Norge. Gulpener Bierbrouwerij ligger i den lille byen Gulpen(!), og de har spesialisert seg på å bruke mest mulig malt og humle fra lokale produsenter i provinsen Limburg. Korenwolf betyr "kornulv" - og i mangel på større og buskapspisende ulver er dette det lite smigrende navnet som de lokale bøndene har gitt til søte små hamstere. Ja, nettopp hamstere - sånne søte smågnagere som i Norge fortrinnsvis lever i bur og jogger rundt i et hjul for fornøyelsens skyld. Men i Nederland lever de i det fri, og når de danner store kolonier på en bondegård, kan de gjøre seriøse innhogg i det lagrede kornet. I dette ølet er der brukt både hvetemalt og byggmalt, samt rug og spelt, som åpenbart har sluppet unna de lokale "kornulvene". Ølet er dessuten tilsatt hylleblomst og urter, foruten litt humle. Det er selvsagt ufiltrert.
Uklar / melkeaktig gul farge på ølet, høyt til moderat hvitt skum.
Sterk søtlig og krydret aroma, toner av hylleblomst, bananer, bobletyggegummi, sitrus, koriander og kryddernellik.
Smaken er hvetepreget og forfriskende, toner av banan, kryddernellik og urter. Meget moderat humle.
Anbefalt serveringstemperatur er 5 - 7 grader C. Det er ingen kraftprestasjon å gulpe ned en halvliter eller to av Korenwolf!
 

Etter at "humlehodene" har fått godgjøre seg med den ene humlebomben etter den andre, var det på tide å få inn et øl som demonstrerer med all ønskelig tydelighet hvor nydelig øl kan være også når malten får stå i forgrunnen. Og da gikk vi direkte til toppskiktet i "lagerølenes Bundesliga" ... 
Korbinian var navnet til misjonæren og biskopen som tidlig på 700-tallet gjorde Freising og Weihenstephan til et kirkelig sentrum i Syd-Tyskland. Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan er kjent som verdens eldste bryggeri, og var opprinnelig et klosterbryggeri. Om Den Hellige Korbinian kunne vende tilbake fra harpespillingen "ovenpå" og fått smakt det jordiske ølet (en Doppelbock) som er oppkalt etter ham, ville han om mulig blitt enda saligere. Garantert!
Mahogni farge på ølet, flott og varig beige skum.
Herlig aroma av middels mørke maltsorter, bakeri (spesielt ferskt brunt brød) og karamell, hint av eik og mørke tørkede frukter.
Fyldig munnfølelse. Distinkt maltpreget og rik smak, søt men ikke for mye. Karamell og grovbrød med sirup, mørke tørkede frukter, moderat humle. Velbalansert og simpelthen bare til å NYYYTE!

Belgiske Brasserie St-Feuillien holder til i småbyen Le Rœulx (både bryggerinavnet og bynavnet krever antagelig fransk grunnfag med laud for å uttales korrekt, men vi skal prøve å være behjelpelige uansett hvordan du uttaler det). Deres øl har lenge vært storselgere i Danmark og en rekke andre land, og nå har vi endelig fått spesialimportert dem til Cardinal!
Deres Brune hører nærmest til klosterølstilen dubbel, og er et særdeles likandes øl.
Kastanjenøtt farge på ølet, høyt off-white til beige skum.
Vinøs aroma, toner av god rødvin, karamell og krydderier.
Maltpreget smak hvor sødmen er fint balansert med anstendig humle. Elementer av karamell, lakris, mørk konfekt og noen krydderier. God varmende munnfølelse.
Dette er et øl som du sannsynligvis kommer til å kjøpe mer enn én gang - men det trenger ikke nødvendigvis være samme kvelden. Gled deg - så lenge beholdningen rekker ...

St Feuillien Triple er et av flere nye belgiske øl vi har spesialimportert, og du trenger ikke mer enn en moderat interesse for øl for å skjønne hvorfor, straks du smaker det.
Klar lys gylden farge på ølet, blir uklart først når gjærrestene helles med mot slutten. Høyt hvitt skum.
Meget fin aroma med preg av belgisk overgjær, frukter, krydderier, hestestall og noe eik.
Smaken er innledningsvis søt, krydret og gjærpreget, med anstendig humle. Lett i kroppen for et øl av denne styrken, alkoholen er godt skjult. Ettersmaken er tørr med en viss humlet og krydret bitterhet.
En bra triple dette her!

En uvanlig belgisk blond ale fra St Feuillien her. Blonde er som navnet sier lyst og lett (for sin betydelige alkoholstyrke), men er også markert krydret i karakteren.
Klar blekgul farge på ølet, høyt og varig hvitt skum.
Aromaen har tydelige toner av anis og andre krydderier (noen av dem må være faktiske tilsetninger i ølet).
Lett i kroppen og forfriskende for sin styrke. Smaken er ikke for søt, og har også sterke toner av anis, noe som ikke forekommer ofte i så lyse øl. Hvor godt du vil like det, tror vi avhenger av hvor glad du er i anis - noen som har smakt det, synes slett ikke anisssmaken er påtrengende i det hele tatt, mens andre synes det "bare" smaker anis. Hvis du hører til dem som ellers gjerne nyter et glass pastis med vann en stille ettermiddagstime i Provence, så vil gjerne St Feuillien Blonde bli ditt favorittøl heretter?

Lindemans Kriek er muligens den bestselgende belgiske fruktlambic på markedet, og den er en sann opplevelse fra begynnelse til slutt!
Praktfull dyprød farge, med et flott rosa skum.
Intens og vidunderlig aroma av kirsebær. kirsebær og mer kirsebær - også toner av mandler og marsipan.
Smaken er søt, og ikke på langt nær så sur som mange andre lambicer. Og så smaker det kirsebær opp og kirsebær i mente, samt kirsebær i andre, tredje og fjerde potens (beklager hvis jeg går vill i matematiske begreper her). "Okei, men smaker det ØL da?", vil du gjerne spørre. "Nei, ikke i det hele tatt!" svarer vi. Men hvem bryr seg om det, så lenge det bare smaker SYKT GODT? Anbefales på det sterkeste, både til ølvenner og til folk som overhodet ikke liker i det hele tatt, men ellers ville ha bestilt seg en fruktdrink. Et øl som bare må oppleves før du dør - og du dør ihvertfall ikke av Lindemans Kriek, som er proppfullt av sunn fruktsaft (burde vært omfattet av helsemyndighetenes "5 til dagen"-kampanje!) og dessuten har en meget moderat alkoholprosent.

På Cardinal tar vi sikte på å presentere enhver "ølstil" som fortsatt blir brygget i den siviliserte verden. Belgisk Faro lambic har vi manglet hittil - men nå er dette meningsløse misforhold brakt til en ende, ved at Lindemans eksempel på arten er kommet i hus (spesialimportert for oss). Faro (opprinnelsen til navnet er usikker) var en gang den mest populære lambictypen, men var senere i ferd med å dø ut, før den ble gjenopplivet og fikk økt popularitet igjen i vår tid. Det er, kort sagt, en lambic for dem som synes at en vanlig gueuze blir for sur - for en faro blir nemlig tilsatt en dugelig dose kandisukker før flasking, etter at gjæringen er ferdig. Dermed blir ikke sødmen spist opp av gjæren, og kan balansere syrligheten.
Gyldenbrun farge på ølet, moderat til lavt hvitt skum.
Aroma av malt, kjeller, frukt og kandisukker, hint av eik.
Smaken er fruktig, moderat syrlig og ganske søt, toner av kandisukker og eik.
Å smake Faro er selvsagt et "must" for alle som vil smake minst ett eksempel på alle verdens ølstiler, men også "vanlige" øldrikkere kan trygt unne seg en flaske av denne, en dag de får lyst på "noe utenom det vanlige".

"Greenwich mean time" (og de øvrige tidssonene som har vært fastsatt ut fra GMT) har styrt alle verdens klokker siden 1800-tallet, og 0-meridianen går som kjent gjennom The Royal Observatory i Greenwich, London. Hva er da mer naturlig enn at et håndverksbryggeri som etableres i Greenwich får navnet Meantime Brewing Company? De startet bryggingen i år 2000, og har siden vært kjent for sine elegante flasker med like smakfullt innhold - ulikt andre britiske bryggerier har de nemlig satset mer på flaskemarkedet enn på fatølmarkedet. Deres India Pale Ale er en nyttig påminnelse om at denne velhumlede øltypen, som i dag ellers domineres av amerikanske humlevarianter, opprinnelig var britisk, og derfor utelukkende benyttet engelske humlevarianter.
Dypgylden farge på ølet, flott off-white skum.
Meget behagelig humlearoma - om jeg ikke visste bedre, ville jeg ha gjettet på noe amerikansk, men bryggeriet lover at det bare er "pound upon pound of Fuggles and Goldings" - altså de klassiske engelske humlesortene. Godt lukter det ihvertfall!
Forfriskende humlepreget smak, fint balansert. Ikke den bitreste IPA på markedet - her får man oppleve at humlesmak er langt mer enn bare bitterhet. Den er nå uansett bitter nok for de fleste. Anbefales på det varmeste - og husk å stille klokka samtidig!

Fra før har vi de suverene trappistølene Rochefort 8 og 10, som vi i all beskjedenhet mener er noen av de beste øl i verden. Men samtidig må vi vedgå at disse i blant kan oppleves som litt "tunge på labben". Hva hvis man da ønsker et litt lettere øl, men som samtidig har de fleste av kvalitetene til "tungvekterne"? Svaret er selvsagt "lillebroren" Rochefort 6, som vi har spesialimportert til deg. Skjønt "lillebror" - vi snakker fortsatt om et øl på 7,5%, så vi har ikke akkurat  beveget oss ned i lettøl-kategorien heller. Men 6'ern er nok mer lettdrikkelig enn "storebrødrene", likevel med kompleksiteten i behold.
Uklar brun farge på ølet, flott off-white skum.
Aroma av "bondegård" med toner av tørkede frukter og eik, blir bare bedre etter som ølet varmes litt opp i glasset.
Smaken er nydelig, moderat maltpreget med toner av tørkede frukter, brunt sukker, tobakk og eik.
Hvis du ikke synes dette er godt, synes vi nesten litt synd på deg ...

Grimbergen Optimo Bruno blir sikkert et hyggelig gjensyn for mange av våre gjester. Sist vi hadde det inne ble det brygget av Brasserie Union / Alken-Maes i Belgia, men etter at Carlsberg kjøpte merket, ble produksjonen flyttet til Kronenbourg i Frankrike. Nå spesialimporterer vi det til deg, og alle hjerter gleder seg.
Optimo Bruno er det sterkeste ølet i Grimbergen-serien, og stiller i samme styrkeklasse som "Abt" (Abbed) / "Quadrupel" klosterølene.
Vakkert kobberfarget øl med et høyt og varig beige skum, som etterlater et fint "kniplingsbroderi" i glasset.
Fin aroma av malt, karamell, brunt sukker og balsamico-eddik.
Smaken har en betydelig maltsødme, også toner av karamell og brunt sukker, hint av krydder, moderat humle i avslutningen. Alkoholen er merkbar.

Meantime Chocolate Porter, som tidligere bare het Meantime Chocolate, kommer i den karakteristiske stilige flasken fra håndverksbryggerne i Greenwich, London. Ølet er brygget med 4 forskjellige malttyper (hvorav sjokolademalt ganske sikkert er en), og er for sikkerhets skyld også tilsatt en dose mørk bitter sjokolade.
Nesten svart ugjennomsiktig farge på ølet, mørkebrunt / rubinrødt i høylysene. Beige skum som går fra høyt til lavt.
Distinkt aroma av sjokolade / kakao, også toner av røstet malt og vanilje.
Smaken er ganske "smooth" og middels søt (men ikke "klissensøt"), med en relativt moderat men merkbar røstet og humlet bittterhet, igjen med distinkte toner av sjokolade / kakao og vanilje.
Dette ølet smakte bare enda bedre ved annen gangs bekjentskap - det er rett og slett knallgodt! Blir garantert ingen "hyllevarmer" på Cardinal - men partiet vi har fått spesialimportert i første omgang er begrenset, så benytt sjansen nå. Vi skal forsøke å få tak i mer ...

Guillotinen, selve symbolet på de dystrere sidene ved den franske revolusjon, er selvsagt inspirasjonen for det belgiske ølet La Guillotine, som kommer i en imitert steintøyflaske, og er brygget av Brouwerij Huyghe. Stilmessig ligger det nær en triple.
Glasset fylles fullstendig av et digert hvitt skum, og det gyldne ølet under kommer bare langsomt til syne.
Sterk og "typisk belgisk" søtlig aroma, med gjærpregede, krydrete og fruktige toner.
Smaken er også krydret, middels søt og "typisk belgisk", med distinkt humle i avslutningen. Varmende munnfølelse. Det skal ikke så mange flasker til av La Guillotine, før du mister hodet fullstendig ...

Maredsous 8 Brune ligger nærmest klosterølstilen dubbel. Det brygges av av belgiske Duvel Moortgat, i samsvar med den benediktinske tradisjon fra Maredsous-klosteret.
Dyp brun farge på ølet, høyt og varig kremfarget skum.
God aroma av malt, karamell, brunt sukker, milde krydderier og belgisk overgjær.
Smaken er maltpreget med toner av ristet brød og brunt kandisukker, avslutningen er mildt krydret.
Dubbel / Brune er en ølstil som virkelig har slått an blant Cardinals gjester, og Maredsous 8 blir helt sikkert ikke noe unntak fra regelen!

Den danske nomadebryggeren Beer Here (Christian Skovdal Andersen) sier følgende om dette ølet: "Tanken bag “Mørke” er opstået ud fra mit ønske om at skabe en øl, der har de samme kvaliteter som det mørke, krydrede og sødlige pumpernickel rugbrød. Den er derfor brygget med bl.a. maltet rug, mørkt sukker og fennikelfrø og kun let humlet."
Kullsvart farge på ølet, digert brunt skum.
Moderat røstet aroma, toner av mild kaffe, sjokolade og fennikelfrø, muligens andre udefinerte krydderier også.
Fyldig og kremig munnfølelse. Smaken har toner av pumpernickel-brød (ingen overraskelse!), fennikelfrø, kaffe og mørk sjokolade, hint av lakris.
Et imponerende, vellaget og smakfullt øl, men (om noe) ville jeg kanskje ha anbefalt bryggeren å ta det litt roligere med tilsetningen av fennikelfrø. Det blir imidlertid en personlig smakssak - og ølet er uansett så godt at alle ølentusiaster bare er "nødt" til å prøve det! 

Til tross for "Munken"-navnet er dette ølet fra danske Holbæk Bryg ikke noe øl i belgisk klosterstil, men en blanding av schwarzbier og stout. Det er vel munkeordenen "svartbrødrene" (blackfriars) som har inspirert til navnet.
Svart farge på ølet ølet altså, høyt lysebrunt skum.
Både aromaen og smaken har toner av tørr malt, treverk og kaffe, med hint av mørk sjokolade, aske og støv.
Slår an blant tilhengerne av tørre stouts!

Isefjord Winter er en krydret stout fra danske Holbæk Bryg, beregnet til å varme både kropp og sjel i de kalde vinterkvelder. I Stavangers upålitelige klima vil vi påstå at den er egnet til å varme kropp og sjel HELE året! Foruten de vanlige ølingrediensene er den brygget med fersk salvie og ingefær.
Svart farge på ølet, mørk brun i høylysene. Flott lysebrunt skum.
God røstet aroma, toner av kaffe, hint av mørk sjokolade og urter.
God kremig munnfølelse. Smaken er distinkt røstet og krydret, men ingefæren er ikke brennende. Toner av kaffe og mørk sjokolade igjen, god bitterhet i avslutningen. Noe aske og tre i ettersmaken.
Dette må være et av Holbæk Brygs beste øl!

De skotske høyprofilerte enfant terrible-bryggerne BrewDog har med sin Abstrakt-serie kreert en rekke sterke ales, som alle sammen sprenger grensene for tilvante ølkategorier. Deres Abstrakt AB:06 kaller de en "Imperial Black IPA". Puristene vil hevde at en Pale Ale (inkludert India Pale Ale) umulig kan være svart - men smaksmessig ligger dette ølet likevel nærmest det amerikanerne kaller en Imperial IPA eller Double IPA, om den er aldri så mørk.
Mørk brun farge på ølet altså, nesten svart. Digert lysebrunt skum.
God aroma av amerikansk humle, toner av gran, furu og grapefrukt. Også toner av røstet malt.
Smaken er først søt, maltpreget og røstet, umiddelbart etterfulgt av et massivt humlepreg, med toner av gran, furu og harpiks. Bitterheten blir ganske skarp i ettersmaken.
Det kan nok hevdes at dette ikke er et øl for pyser - jeg syntes likevel det var skremmende lettdrikkelig for sine 11,2%.

Nok et samarbeidsprosjekt mellom byens eget Lervig Aktiebryggeri og den danske mesterbryggeren Anders Kissmeyer har vi fått i våre kraner - med det smått u-uttalbare navnet PilNZer. For å klarne begrepene: NZ står for New Zealand, og vi snakker altså om en pilsner i tysk stil, men med den viktige forskjellen at tysk (eller tsjekkisk, for den saks skyld) humle er erstattet med noen av de nye og spennende newzealandske humlevariantene - jeg går ut fra at Nelson Sauvin er en av dem. Siden den herværende ølbokskribent er en mega-fan av humlevariantene fra våre antipoder i sør, er det kanskje ikke rart at han er fornøyd med dette ølet. Selv verdens mest utbredte øltype, pilsneren, blir bedre med newzealandsk humle!
Vanlig lys gylden pilsnerfarge, moderat hvitt skum.
Herlig aroma av newzealandsk humle, hint av stikkelsbær og tropiske frukter.
Ganske crisp og lett i kroppen, som en pils skal være. Humlepreget smak gjennom det hele, fruktige toner, men ikke for bitter. En glimrende forfriskning!
 
(Må vi få lov å påstå at vi i år har et bedre utvalg av friske sommerøl på fat enn vi noen gang har hatt? Og at dette er ett av dem? Takk. Da sier vi det: CARDINAL HAR I ÅR ET BEDRE UTVALG AV FRISKE SOMMERØL FRA FAT ENN VI NOEN GANG HAR HATT FØR. OG DETTE ER ETT AV DEM! Takk for oppmerksomheten.)
 

Helt siden maya-indianerne i sin hellige bok Popol Vuh omtalte "gudenes drikk", xocoatl, har sjokolade vært selve "trøsteren og forsoneren" blant de stimuli man kan innta uten åpenbare helseskader. Mayaene hadde også en øllignende drikk basert på mais, men om de også kombinerte dette mer hverdagslige maisølet med xocoatl, vet vi ikke noe om. I moderne tid har imidlertid Southern Tier Brewing Company i Lakewood, New York, kombinert sjokolade og øl på elegant vis, i sin Imperial Choklat Stout. Her har de brukt både rikelige mengder sjokolademalt og ekte belgisk bittersøt sjokolade.
Kullsvart farge på ølet, moderat kremig lysebrunt skum.
Intens aroma av kakao / sjokolade.
Smaken har også massevis av sjokolade og kakao, men sødmen er ikke for ekstrem. Også noen røstede toner av kaffe. En moderat humlebitterhet i avslutningen (Chinook og Willamette) balanserer noe av sjokoladesødmen. Meget lettdrikkelig til å være et øl på 11%. Jeg hadde ikke noen problemer med å drikke opp hele flasken alene, men det er ingen skam å dele den på 2 personer. Himmel og hav så godt! Bare en advarsel: Hvis du vet at du HATER sjokolade, er dette åpenbart ikke ølet for deg!

Green Flash Brewing Company holder til i Vista, California. Grand Cru er det tredje ølet vi har hatt inne fra dette bryggeriet. Om ølet er amerikansk, så er forbildet her belgisk brunt klosterøl.
Meget mørk brun farge på ølet, kremig beige skum.
Sterk og maltpreget søtlig aroma, her er det massevis av karamell, melasse og brunt kandisukker, hint av krydder.
Varmende munnfølelse. Aromaen fikk meg til å frykte at smaken ville bli i søteste laget, men det er den ikke. Jo, den er søt, men ikke FOR søt. Tydelig maltpreg med toner av karamell og krydderier, balansert av moderat humle. Høyst drikkelig - et meget bra og ganske sterkt øl.

Jolly Pumpkin Artisan Ales (fra Dexter, Michigan) kjører et konsekvent løp med alle sine øl modnet på eikefat (brukte vinfat) og sekundærgjæret med villgjæren brettanomyces, i en meget fri tolkning av "belgiske" øltyper. Ølene er også ettergjæret på flasken. Deres juleøl Noël de Calabaza er intet unntak fra regelen.
Disig mørk brun farge på ølet, digert off-white skum.
Sterk syrlig aroma av rødvinseddik, sitron, bondegård, krydder og humle.
Sur smak, noe malt, hint av brunt kandisukker, eik og moderat humle.
Det er nok først og fremst brettanomyces-tilhengerne som blir ekstatiske av denne.

Det ville vært en utenkelig og nærmest grusom tanke om Cardinal skulle la sine gjester vansmekte i sommer uten et egeninitiert sommerøl på fat. Dette har vi selvsagt gjort noe med. En idé fra vår egen ølnerd Sigmund Melberg ble lansert for Lervigs eminente sjefsbrygger Mike Murphy, og oppskriften ble tilpasset de råvarer som Lervig enkelt kunne skaffe. Resultatet, Flower Power Summer Ale, er såpass lett og forfriskende at "alle" vil like det, samtidig som det har mye mer smak enn det skvipet som de store industribryggeriene lanserer som "sommerøl" i dagligvarebutikkene. Flower Power er stilmessig en golden ale / blonde ale, brygget på pilsnermalt og en liten dose flaket havre. Den er gjæret med California alegjær. Bitterhumle er tyske Perle, og aromahumlen er Styrian Goldings fra Slovenia. Og så er det krydret med tørket hylleblomst, som ikke får lov å dominere, men bare merkes som en lett og floral antydning i både aroma og smak.
Gylden farge på ølet altså, moderat hvitt skum.
Aromaen har toner av nyslått gress, litt sitrusfrukt og et "touch" av hylleblomst.
Den forfriskende smaken har et bra nærvær av humle gjennom det hele, men blir aldri for bitter. Igjen hint av sitrus og hylleblomst. Moderat og behagelig bitterhet i ettersmaken. Dette er et øl som det er lett å drikke mange av, så nyt smaken og kjenn din begrensning! Kort sammenfattet: Hvis du ikke opplever dette ølet som forfriskende, tror vi ikke du var særlig tørst i utgangspunktet ...

Jolly Pumpkin Artisan Ales i Dexter, Michigan, har laget sin egen helt spesielle vri  på "belgiske" brune ales; Maracaibo Especial - Special Brown Ale. Som alle andre øl fra dette bryggeriet er det sekundærgjæret med en dose brettanomyces, og har vært lagret en tid på eikefat. Det dreier seg selvsagt om "levende" øl, som er ettergjæret på flasken. Maracaibo er brygget med en dose kakao og og skall av søte appelsiner, og er krydret bl.a. med kanel.
Disig rav til brun farge, digert off-white skum.
God fruktig aroma (spesielt appelsiner), toner av kanel. Kakaoen hadde jeg neppe klart å identifisere om jeg ikke visste at den var der. Også hint av epler og bondegårdskjøkken.
Smaken er syrlig og eikepreget, med fruktige og krydrete toner, og distinkt humle i avslutningen.
Et interessant og uvanlig øl!

Michigan-bryggeriet Jolly Pumpkin er ikke redde for å brygge sære øl - og deres Baudelaire iO Saison er både inspirert av belgisk gårdsbryggerkunst, og den franske forfatterens Charles Baudelaires ord om "et pust av luft fra galskapens vinger". Baudelaire var kjent for et betydelig inntak av langt tyngre stoffer enn øl, og visste ett og annet om galskap. Vi vil imidlertid påstå at ølet som bærer hans navn ikke er så "ravgale", selv om det inneholder uvanlige ølingredienser: nyper, rosekronblad og hibiscus.  
Rosa farge på ølet, høyt rosaaktig off-white skum.
Sterk aroma av oksiderte ciderepler, rødvinseddik, bondegårdskjøkken, eik og blomster.
Moderat syrlig smak med fruktige toner (nypene, uten tvil). Pepperaktig og humlet tørr avslutning.
Et interessant øl, som også er ganske forfriskende for sin styrke.

Michigan-bryggeriet Jolly Pumpkin ("Det Muntre Gresskar") ble lenge fleipet med fordi de ikke hadde noe gresskarøl i utvalget sitt - og dermed så de seg nødt til å brygge et. Resultatet er La Parcela No. 1 Pumpkin Ale. Ja, gresskar er faktisk en av ingrediensene - og det finnes også mange andre amerikanske håndverksbryggerier som lager et gresskarøl til Halloween. Vi konstaterer at amerikanske ølentusiaster gjerne har et "love it or hate it"-forhold til denne øltypen.Ganske "spesielt" er ølet ihvertfall.
Disig dypgylden til rav farge, digert hvitt skum.
Sterk sur-søtlig aroma av marmelade, ciderepler, eik, bondegårdskjøkken, eddik og syltet gresskar.
Smaken er sur / syrlig, med toner av eddik og syltet gresskar.
Rangerer høyt på vår liste over sære øl!

For det generelle om ølene Yin og Yang fra danske Evil Twin Brewing: se omtalen av Yin under "Stout". Yang er altså en double / imperial IPA.
Ravfarget øl, høyt off-white skum.
Aroma av furunålsaktig og fruktig amerikansk humle, toner av appelsinmarmelade.
Smaken er middels søt med massevis av amerikansk humle, bitter selvsagt, men ikke fullt så ekstrem som forventet. God alene, men blanding 50/50 med Yin anbefales!

Den nye danske "nomadebryggeren" Jeppe Jarnit-Bjergsø, som er eier av Ølbutikken i København og distribusjonsfirmaet Drikkeriget, er tvillingbror til Mikkel Borg Bjergsø, kjent som mannen bak Mikkeller. Jeppe driver altså nå også (som sin bror) leiebrygging hos andre håndverksbryggerier, under navnet Evil Twin Brewing. Med sin imperial stout Yin og sin double/imperial IPA Yang har han designet to sterke øl som er meget gode hver for seg, men som skal være enda bedre når de blandes 50/50 i glasset. Som kjent er Yin og Yang i følge kinesisk filosofi motsetninger, som kan danne en harmonisk enhet når de er i balanse. Dette er vårt førsteinntrykk av Evil Twin Yin:
Kullsvart farge på ølet, ugjennomtrengelig for lys. Moderat brunt skum.
Sterk røstet aroma, kaffe, lakris og lær, meget god.
Meget røstet smak, toner av sterk kaffe og rikelig med lakris, svakt salt avslutning. Mørk sjokolade i ettersmaken. Bitterheten er ikke utpreget - men det blir der forandring på, hvis du følger anbefalingen og blander Yin med Yang! Men vi presiserer igjen: Yin er god også alene!

Husbryggeriet Jacobsen er altså Carlsberg Danmarks alibi som "håndverksbryggeri" - de brygger fortsatt på Carlsbergs historiske bryggeriområde i Valby, København, hvor Carlsberg-stiftelsens vedtekter sier at der ALLTID skal brygges øl (men utenom Jacobsen og Semper Ardens-serien er dessverre produksjonen i Valby nå lagt ned - Carlsbergs gigantiske men langt mindre vakre "ølfabrikk" i Fredericia har en enorm produksjonskapasitet). Med Jacobsen-serien får bryggerne lov til å gjøre enkelte eksperimenter med uortodokse ølingredienser. Rosé Wit er et eksempel på det. Utgangspunktet er en witbier i belgisk stil, med de vanlige witbierkrydderne koriander og curacao-appelsinskall, men her er det også tilsatt eplejuice og hyllebærekstrakt. Resultet er et utpreget fruktig (men ikke for søtt) øl, som faller i smak både hos vanlige witbier-fans og hos mange som ellers ikke har øl som sitt førstevalg.
Fin rød farge på ølet, med et rosa-hvitt skum.
Både aroma og smak har preg av sitrus, koriander og hyllebær, mens eplejuicen bidrar med friskhet uten å bli framtredende. Minimal bitterhet.
Et særdeles forfriskende øl, som forventes å bli en slager i sommer. Serveres godt avkjølt.

Som navnet antyder, er Mikkeller Fra Via Til en eksklusiv julegave, som vi raust deler ut mot noen skarve kroners honorar, med anbefalt avnytelse i kjølige sommerkvelder. Fra Cardinal, Via Mikkeller (den danske nomadebryggeren) Til Deg! Stilmessig er dette en imperial porter, som nok like gjerne kunne vært kalt en stout. Ingrediensene er flere malttyper (Maris Otter pale, smoked, cara-crystal, brown og chocolate), roasted barley, mørk kandisirup, amerikansk humle (Tomahawk, Palisade, Centennial og Cascade), krydderier (stjerneanis, kanel og korianderfrø) og alegjær. Selv om du nok klarer hele den store "champagne"-flasken alene, er det aldri dumt å dele den med en god venn.
Svart farge på ølet, digert brunt skum.
God røstet aroma, toner av kaffe, mørk sjokolade og lakris, hint av røk, tjære og krydderier.
Myk munnfølelse, men her er det likevel massevis av smak: Røstet bygg (men ikke for mye), kaffe, lakris og mørk bitter sjokolade, noen toner av røk, hint av krydderier, distinkt humle i avslutningen og ut gjennom den tørre ettersmaken.
Ikke engang julenissen selv kunne gjort det bedre!

En grei tsjekkisk pils får du i Primátor Ležák 11° fra Pivovar Nachod. Og 11° betegner maltinnholdet, ikke alkoholen - den er på vanlig norsk "butikkstyrke".
Gylden farge, høyt hvitt skum.
God maltpreget aroma av smørmalt (butterscotch) og honning.
Frisk og myk munnfølelse, moderat kullsyre i glasset. Smaken er bra balansert mellom malten og humlen, hint av smørmalt og honning igjen, medium bitterhet. Lettdrikkelig og forfriskende!

For et par år siden fikk vi inn noen flasker med japansk-bryggede Shiga Kogen Not So Mild Ale - det var Nøgne Øs sjefsbrygger Kjetil Jikiun som hadde gjestebrygget hos Tamamura-Honten. Nå har han imidlertid brygget en ny versjon hjemme hos Nøgne Ø i Grimstad, og det er denne vi nå har fått på fat - fortsatt under navnet Not So Mild Ale. Navnet forteller at dette skal være en klassisk mild ale i engelsk stil - samtidig som den skal være såpass humlet at den er "not so mild" likevel. Nåvel, vi synes nå den er ganske mild, vi da - og den er kanskje det nærmeste vi kommer denne øltypen, som mellom 1914 og ca. 1960 var den mest populære "dagligøl" blant engelske kullgruve- og industriarbeidere.
Mørk brun farge på ølet, moderat beige skum.
Fin aroma, floral og fruktig med et hint av sjokolade og røk.
Lett i kroppen. Smaken har toner av lettrøstet malt, nøtter, sjokolade og moderat humle. Alkoholstyrken er også moderat (men litt sterkere enn sine engelske forbilder), så dette er et øl du trygt kan drikke mer enn en av - så lenge vår begrensede forsyning varer.

Da Nøgne Ø i Grimstad lanserte sin Brun, ble den ansett som et av bryggeriets mildeste øl. Nå byr de imidlertid på en eikelagret versjon, Oak'd Brun, som også ble blandet med en ikke nærmere angitt mengde av deres Imperial Brown Ale, før lagringen på eikespon. Og det kjennes på smaken!  Vi har den bare som fatøl.
Mørk brun farge, moderat beige skum.
"Parfymert" aroma, toner av kokosnøtt / kokosolje, vanilje, eik og sjokolade.
Smaken er ikke særlig søt, men har også toner av kokos, vanilje og eik. Meget moderat humle.

Lervig Aktiebryggeri i Hillevåg og deres sjefsbrygger Mike Murphy gleder oss nå med en vaskeekte IPA på fat. Rye IPA er som navnet forteller bl.a. brygget med en solid dose rugmalt - og veldig rikelig med humle. Mengden som er brygget er ganske liten, så først til mølla ... (Er senere komt i større mengder, så mølla maler!)
Disig mørk brun farge, kremig beige skum.
Herlig fruktig aroma av amerikansk humle og rug.
Distinkt humlepreget smak (100+ IBU) med noen grapefruktaktige toner. Meget bitter avslutning og ettersmak. Ølet er ikke særlig søtt, men der er likevel en akseptabel maltet ryggrad, med et hint av rugbrød. "Humlehodene" blant våre gjester er allerede godt i gang med å tømme fatene, så dette varer ikke lenge!

Foto: Tore Brueland RA

Nytt på fat for sommeren er finske Lapin Kulta (brygges nå av Heineken-eide Hartwall), som har karakteren av et øl du ville drikke på en strand i syden, heller enn i Lapplands villmark (ihvertfall ikke midt på vinteren). Altså: Dette er ganske enkelt en forfriskende sommerpils, verken mer eller mindre.
Gylden farge, lavt hvitt skum.
Moderat floral aroma, intet ubehagelig her.
"Crisp", ren og ganske tørr smak, men humlen er meget moderat (bare 18 EBU).
Sklir ned gjennom halsen ganske motstandsløst!

Infinium er et samarbeidsprosjekt mellom tyske Weihenstephaner (verdens eldste bryggeri, fra 1040) og amerikanske Samuel Adams (Boston Beer Company). Stilmessig plasserer vi det under sekkeposten "strong ale", i mangel av noe bedre. Det har en del til felles med belgiske sterke ales, men her er det verken kandisukker eller krydderier som ingredienser, for tyskerne tviholder på renhetsloven sin. Ølet kommer i en særdeles elegant stor flaske, egnet til å deles på to eller flere personer.
Krystallklar gylden farge på ølet, helles i glasset meget brusende med et digert hvitt skum.
Aromaen har noen toner av "belgisk" overgjær, mildt krydder og gammel marmelade, hint av alkohol.
Smaken har toner av oksydert frukt, gammel humle, alkohol, krystallmalt og et hint av karamell.Ganske lett i kroppen for sin styrke.
 
 

Left Coast Brewing Company i Del Mar, California, er ikke redde for å "gi gass" både med alkoholprosenter og humletilsetning. Deres Hop Juice er et meget tydelig uttrykk for det.
Dypgylden til oransje farge på ølet, moderat hvitt skum.
Sterk aroma av fruktig og harpiksaktig humle, toner av appelsinmarmelade.
Den middels søte smaken har intens humle fra begynnelse til slutt, som forventet. Toner av harpiks, furunål og bitre appelsiner. Bitter og skarp ettersmak, selvsagt - og det ville vel være en løgn å si at alkoholen ikke er merkbar. Min første tanke var at dette ble for voldsomt - men mot slutten av glasset virket det skremmende normalt ...
 

Du skal være rimelig edru for å uttale hele navnet på dette ølet, så vi skal forsøke å decifrere det for det deg: Mikkeller er den danske "omstreifende" superbryggeren uten eget bryggeri, og nå har han igjen vært på eksperimentbryggeriet De Proefbrouwerij i Belgia og kokt ihop et nytt heksebrygg. Koppi antar vi er fremmedlandsk for kaffe, Tomahawk er en amerikansk humletype med høyt alfasyrenivå (= høy bitterhet), som er mye brukt i moderne India Pale Ale (IPA). Og Guji Natural Coffee er rett og slett en edel kaffesort fra Sidamo i det etiopiske høylandet, og vi antar det er de grønne kaffebønnene som er benyttet her.  
Rav farge på ølet, svakt disig. Høyt off-white skum.
Aromaen har sterke toner av kaffe og kraftig Tomahawk-humle, en uvanlig kombinasjon, men hvorfor ikke?
Smaken har en betydelig sødme, fulgt opp av sterke toner av kaffe og harpiksaktig og fruktig humle. Ja, kaffe i stout er vi jo vant til etterhvert, men i IPA? Jeg innrømmer at kombinasjonen kan oppfattes som merkelig i starten, men det skyldes nok bare "vanens makt" - for jo lenger man kommer ned i flasken, jo bedre smaker det (og oppleves etterhvert som helt normalt). Etterpå får man bare intenst lyst på en flaske til ...

Tripel Karmeliet er et virkelig klassisk belgisk eksempel på denne klosterølstilen. Det brygges av Brouwerij Bosteels i Buggenhout, men har som navnet forteller sine røtter i Karmelitter-munkeordenen. Det er brygget med en dose hvete og havre i tillegg til byggmalten.
Glasset fylles fullstendig av et enormt hvitt skum, og det gyldne ølet under kommer bare langsomt til syne.
Sterk og attraktiv aroma av krydder, belgisk overgjær og noe frukt.
Smaken er også krydret og "typisk belgisk" med noe frukt, toner av hvitt kandisukker, men sødmen er ikke overdrevet. Moderat humle i avslutningen. Utrolig lettdrikkelig for sin styrke.
Når du smaker klassikeren Tripel Karmeliet, stiller du ikke spørsmålet "Hvorfor tok dere den inn?" Du spør heller: "Hvorfor tok dere den ikke inn FØR?" Vel, nå er den her! Kos dere!

Vår venn Espen Lothe i det lille Kinn Bryggeri ved Florø har latt seg inspirere av den belgiske gårdsøltypen saison. Slåtteøl (eller Slåttøl) var et kjent begrep i norsk gårdsbrygging også, selv om man nok her nord brygget øl som var svakere enn 6% til arbeidsfolket i slåtten.
Gylden farge på ølet, svakt disig, når det etterhvert dukker fram under et enormt (for ikke å si abnormt) hvitt skum. Skummet varer faktisk så lenge at det er en liten tålmodighetsprøve å få drukket opp alt sammen. Men dette "levende" oog ufiltrerte ølet er ikke infisert av villgjær e.l., det har bare fått veldig mye kullsyre gjennom ettergjæring på flasken, og kullsyrenivået kan nok variere noe fra en flaske til en annen.
Sterk og behagelig aroma av krydder og belgisk overgjær.
Smaken er "crisp" og meget god, distinkte krydrete og "belgiske" toner, med et betydelig "bitt" av humle i avslutningen. Enormt lettdrikkelig og forfriskende for sin styrke. Jo, dette kan Espen være fornøyd med!

Foto lånt av ”beerNorway” med stor takk!

Fra italienske (engang østerrikske) Theresianer Antica Birreria di Trieste (Alte Brauerei Triest 1766) kommer denne Strong Ale som nok ligger nær engelsk stil, men som sannsynligvis også har en del til felles med de sterke overgjærete øl som var populære blant overklassen i det østerrikske keiserdømmet, før lagerølet på 1800-tallet overtok helt i denne regionen. 
Rødbrun farge på ølet, moderat off-white skum med bra varighet.
Søtlig aroma av karamell, melasse og alkohol.
Den ganske søte smaken har også toner av karamell og melasse, hint av mørke tørkede frukter og lakris. Humlen er meget moderat. Alkoholen er godt merkbar. 

Theresianer-ølene kommer fra Antica Birreria di Trieste (Alte Brauerei Triest) 1766, i det som nå er den italienske byen Trieste, men som i flere århundrer var en del av det østerrikske keiserdømme. Selv i dag snakkes der både tysk og slovensk i byen, i tillegg til italiensk. Under keiserinne Maria Theresas æra på 1700-tallet ekspanderte byen med handelskvarteret Borgo Teresiano, og her var det altså en viss herr Lenz i 1766 fikk tillatelse til å starte byens første østerrikske bryggeri, som ganske snart tiltrakk seg noen av Wiens beste bryggere. Det nåværende bryggeriet er av langt nyere dato, men bryggerisjefen Fabrizio Zanetti og hans ansatte er stolte av de gamle bryggeritradisjonene. I første omgang har vi tatt inn to øltyper fra dette bryggeriet, men hvis disse faller i smak hos våre gjester, utelukker vi slett ikke at det kan bli flere.
Deres Premium Pils stiller i en klasse hvor konkurransen er hard, men vi synes den hevder seg meget bra. Det er en klassisk pils i den tysk-tsjekkiske tradisjon, og humletypen er Saaz.
Lys gylden farge, høyt hvitt skum med god varighet.
Bra aroma av gressaktig og floral Saazer-humle, med et hint av honning.
Smaken har også et fint nærvær av Saaz, men byr også på en godt merkbar og behagelig maltsødme. Den framstår som en velbalansert og smakfull pils, godt over gjennomsnittet for øltypen, og er meget forfriskende når den serveres kald (som den bør).

Fra Left Hand Brewing Company i Longmont, Colorado, kommer denne Milk Stout, som riktignok ikke inneholder helmelk, men en dose melkesukker (laktose). Melkesukker har den utmerkede egenskap at det ikke er forgjærbart av ølgjær på vanlig gjæringstemperatur. En stout som gjærer veldig langt ned på maltsukkerinnholdet (og dermed ville blitt svært "tørr") beholder likevel en fin og balansert sødme når vørteren har vært tilsatt en passende dose melkesukker. Det noe økte næringsinnholdet som dette medfører, ble i England i sin tid ansett som svært gunstig "for rekonvalesenter og ammende mødre". I dag tør vi slett ikke antyde noen direkte medisinsk effekt, men nøyer oss med å fastslå at ølet har en tendens til å frambringe et smil om munnen hos alle ølvenner som setter pris på en rund og velbalansert stout.   
Mørk brun farge, nesten svart, med et fint og varig lysebrunt skum.
Fin røstet aroma, toner av kakao, hint av lakris.
Smaken har rikelig med røstet malt og laktosesødme, også toner av sjokolade, mild kaffe og noe lakris.
Gode saker!

Bryggeriet Liefmans ligger i Oudenaarde i Belgia, og eies nå av Moortgat. Deres Fruitesse er altså et fruktøl (men ikke noen fruktlambic), og har vært modnet på kirsebær, før det tilsettes minst 15% bærsaft (av kirsebær, bringebær, blåbær, hyllebær og jordbær), samt noe sukker og annet søtningsmiddel. Det er selvsagt brygget med byggmalt, men humle er ikke oppgitt som en ingrediens.
Vakker rød farge på ølet, moderat rosa skum.
Sterk søtlig aroma av kirsebær og blandete bær, også toner av fruktsukkertøy.
Søt fruktig smak, som en fruktbrus, toner av fruktsukkertøy i massevis.
Joda, dette er en smakfull fruktdrikk, men der er ikke noe her som minner deg om at dette faktisk er et øl. Kan derfor drikkes både av dem som ellers ikke liker øl, og av trauste ølvenner som for en gangs skyld vil prøve "noe helt annet".

6 Blonde er det lyseste og letteste av tre belgiske ales i Maredsous-serien (alle med klosterøl-bakgrunn) fra bryggeriet Duvel Moortgat.
Gylden farge på ølet, digert hvitt skum.
Herlig aroma av belgisk overgjær og krydder, hint av bondegårdskjøkken.
Smaken er mildt krydret og forfriskende, mens humlen i avslutningen er ganske moderat (noen kunne sikkert ønske seg mer). Uansett er dette et meget lettdrikkelig øl, som man gjerne nyter til alle årstider.

Vedett Extra White er en witbier fra bryggeriet Duvel Moortgat i Belgia (mest kjent for flaggskipet Duvel og Maredsous-serien). Tradisjonen  tro skal bunnfallet i flasken helles med i glasset.
Lys gylden farge, svakt disig, moderat til lavt hvitt skum.
Aromaen har preg av sitrusfrukt / sitroner, også toner av koriander.
Sitronaktig smak, toner av koriander igjen, uten den litt avrundete karakteren som en del andre witbiers har. Den har derfor et meget friskt preg, og mange mener derfor at dette er den ultimate sommerforfriskning. Noen liker den også med en sitron- eller limeskive i glasset, og på noen barer i Belgia serveres den slik uoppfordret. Vi hiver ikke frukt i ølet til folk uten at de har bedt om det, men vil du ha det så skal du få det!  

Tradisjonen med en gylden og sterk Maibock (eller Meibok) er rotfestet i Tyskland og Nederland. Ægir Bryggeri i Flåm lar oss få del i denne sesongtradisjonen, med sin Maibokk fra fat. Øltypen er i moderne tid alltid undergjæret.
Dypgylden farge på ølet, lavt hvitt skum.
Moderat "støvet" lagerølaroma, nokså nøytral.
Smaken har en fin balanse mellom malten og humlen, og ølet er farlig lettdrikkelig for sin styrke.

Foto: Hentet fra den glimrende blogger ”Kjempetorsken”. Mye godt stoff der!

Vi går inn i en årstid hvor folk gjerne er både brune og blide, og hva er da bedre enn at Cardinal har fått sin egen brown ale på fat fra Lervig, til og med med bilde av en Brun & Blid pubvert på pumpclip'en?
Meget mørk rødbrun farge, kremig beige skum.
Aromaen har toner av treverk og aske, hint av tobakk.
Smaken er nokså tørr (denne utgaven er brygget uten karamellmalt, som imidlertid kommer med i neste brygg). Preg av malt og treverk igjen, røstede toner også. Aske og middels bitter humle i avslutningen. Rimelig bitter ettersmak.
Vil falle i smak hos alle som ikke vil ha for mye sødme i ølet sitt.

Dette ølet er forløperen til Lervigs nå lanserte brown ale i butikklassen under navnet ”Betty Brown”.

Det tradisjonsrike London-bryggeriet Fuller's har med sin nystartede Past Masters-serie ønsket å gjenopplive noen av de historiske oppskriftene fra fortidens bryggerimestere. XX Strong Ale er første ølet i serien. Det er flaskekondisjonert og "levende". Oppskriften ble første gang brukt 2. september 1891.
Klar rav farge på ølet, høyt til moderat skum, svakt off-white.
Moderat men god aroma, toner av mørke frukter og bær, også toffee.
Ganske fyldig og svakt varmende munnfølelse. Alkoholen er merkbar, men ikke i sjenerende grad. Ølet oppleves likevel som sterkere enn det faktisk er. Ganske søt smak, malt + mørke frukter og bær igjen, distinkt engelsk humle i avslutningen og ettersmaken. Joda, de kunne det i 1891 også!
 

London-bryggeriet Fuller's har startet en kvalitetsserie med Limited Edition Oak Aged Ale. No. 1 var lagret på whiskyfat, mens No. 2, som vi altså har fått inn nå, har vært lagret et helt år på cognacfat. Alkoholstyrken er også litt høyere. Hver flaske er nummerert og individuelt pakket i kartong.
Kobberfarget øl, høyt off-white skum.
Fin vinøs og eikepreget aroma, toner av cognac og gammel sherry, også toner av rosiner og andre mørke tørkede frukter, noe karamell.
Smaken er distinkt eikepreget, innledningvis med en svak fruktig syrlighet på tungespissen. Toner av cognac, hint av mørke tørkede frukter, sjokolade og vanilje, men ølet er ikke for søtt. Moderat bitter avslutning, varmende munnfølelse.
Sykt godt!

For det generelle om Fullers Vintage Ale: se omtalen av Vintage 2009
Forskjellen på 2010-årgangen er at den er brygget med både Target og Goldings humle, og humlebitterheten er mye mer tydelig. Aromaen er derimot ikke fullt så utviklet og vinøs.
De som prioriterer humlebitterhet drikker den nå (den er nemlig knallgod allerede), mens de som elsker det det runde og vinøse venter noen år, og håper (sannsynligvis forgjeves) at vi fortsatt har noen flasker igjen ...
Uansett er dette et øl av virkelig klasse!
 
 
Sigmund

O'Hanlon's Brewing Company holder til i Whimple nær Exeter i Devon, England. De er kanskje mest kjent for å ha brygget Thomas Hardy's Ale mellom 2003 - 2008, men har også en rekke øl av mer "normal" alkoholstyrke. Det er imidlertid ikke det "normale" de sikter mot når de nå har introdusert sin nye Brewers Special Reserve serie, med årgangen 2010 som den første ut. En alkoholstyrke på 12,9% varsler at dette ikke er noen alminnelig tørstedrikk - og tro oss, flasken på 25 cl er nok for én runde. Det er altså en flaskekondisjonert "levende " barleywine vi har med å gjøre her. 
Uklar brun farge på ølet, minimalt beige skum, minimal kullsyre.
Intens og ekstremt maltpreget søtlig aroma, toner av eik og melasse, hint av mørke tørkede frukter.
Varmende munnfølelse. Intens smak, sterke toner av melasse, eik og ekstremt konsentrert maltekstrakt, også toner av hostesaft, lakris og sigartobakk. Noe humlebitterhet i avslutningen.
Dette er et øl som nok krever 5 - 10 års kjellerlagring for å oppnå en optimalt avrundet og harmonisk karakter. Pr. i dag er det ganske "rått" og ekstremt. Så glem gjerne at vi overhodet har nevnt dette ølets eksistens, og spør oss igjen om noen år ...
Jasså, du orket ikke tanken på å vente, du heller?

O'Hanlon's Brewing Company holder til i Whimple nær Exeter i Devon, England. De er kanskje mest kjent for å ha brygget Thomas Hardy's Ale mellom 2003 - 2008, men har også en rekke øl av mer "normal" alkoholstyrke. Det er imidlertid ikke det "normale" de sikter mot når de nå har introdusert sin nye Brewers Special Reserve serie, med årgangen 2010 som den første ut. En alkoholstyrke på 12,9% varsler at dette ikke er noen alminnelig tørstedrikk - og tro oss, flasken på 25 cl er nok for én runde. Det er altså en flaskekondisjonert "levende " barleywine vi har med å gjøre her. 
Uklar brun farge på ølet, minimalt beige skum, minimal kullsyre.
Intens og ekstremt maltpreget søtlig aroma, toner av eik og melasse, hint av mørke tørkede frukter.
Varmende munnfølelse. Intens smak, sterke toner av melasse, eik og ekstremt konsentrert maltekstrakt, også toner av hostesaft, lakris og sigartobakk. Noe humlebitterhet i avslutningen.
Dette er et øl som nok krever 5 - 10 års kjellerlagring for å oppnå en optimalt avrundet og harmonisk karakter. Pr. i dag er det ganske "rått" og ekstremt. Så glem gjerne at vi overhodet har nevnt dette ølets eksistens, og spør oss igjen om noen år ...
Jasså, du orket ikke tanken på å vente, du heller?

Betegnelsen "barley wine" (= "byggvin") kom i alminnelig bruk i 1890-årene, men denne typen sterke ales fikk sitt første oppsving (riktignok under andre navn) flere tiår tidligere i England under napoleonskrigene, da selv overklassen (som ellers ofte foretrakk vin framfor øl) mente det var upatriotisk å drikke franske viner. Løsningen ble derfor øl som nærmet seg vinens alkoholstyrke (derav navnet barley wine, som selvsagt ikke er noen vin), med rik og fyldig smak. Danske Midtfyns Bryghus, som er av vesentlig nyere dato, har med sin Barley Wine åpenbart hatt engelske historiske forbilder.
Kobberfarget øl, flott off-white skum.
Maltpreget aroma, også sterke toner av mørke tørkede frukter og karamell, hint av eik.
Varmende munnfølelse. Den rimelig søte smaken har også toner av mørke tørkede frukter, mørk sirup og rikelig karamell, hint av eik igjen. Bitterheten er ganske moderat. Som en typisk "engelsk" barleywine ville den helt sikkert smakt bra til en osteanretning (med Blue Stilton som obligatorisk innslag), men den smaker også utmerket på egen hånd. Min første tanke var at halvlitersflasken var passe til å dele på 2 personer, men etter som jeg kom lengre ned i flasken, fikk jeg mer og mer lyst til å drikke alt selv. Rart det der ...

Å dømme etter etiketten på dette ølet fra våre venner i Kinn Bryggeri i Florø, er "Bøvelen" lokal dialekt for en viss mann med horn i pannen og glødende gaffel. Ølstilen hører derimot hjemme i det langt frommere klosterlivet, det er nemlig en "abbey triple" i belgisk stil vi har med å gjøre her.
Disig gylden farge på ølet, digert hvitt skum.
Meget god søtlig fruktig og krydret aroma, stiltypiske toner av belgisk overgjær. Også et hint av bondegårdshus.
Smaken er fortsatt ganske søt (søtere enn en del andre av våre triples), og ølet vil derfor sannsynligvis bare utvikles positivt med noen års kjellerlagring. Men bevares, Bøvelen smaker godt allerede nå, så hvorfor ta sjansen på å vente? Igjen stiltypiske krydrete toner, samt det umiskjennelige preget av belgisk overgjær. Og noe bitterhet i avslutningen er der også, slik at det ikke bare dereier seg om sødme.
Siden ølet er på 9,5%, er det ingen skam å dele den store flasken på 2 personer.

Danske Midtfyns India Pale Ale kommer fra Midtfyns Bryghus i Broby, som ligger midt på øyen Fyn (du gjettet såpass, ja). Ølet skal være amerikanskinspirert, men er nok tilpasset mer moderat europeisk smak.
Rav til brun farge på ølet, høyt off-white skum.
Fruktig aroma, toner av syltetøy, også malt og karamell.
Smaken er maltpreget og relativt søt, her er det også fruktig humle, men ikke på langt nær så mye av den som du forventer i en "amerikansk" IPA. Ølet er meget behagelig å drikke - det er bare de innbitte "humlehodene" som kan risikere å bli skuffet. Disse bør drikke derfor drikke dette ølet FØRST, og verdsette det for hva det faktisk er (og det er godt!), og deretter satse på Midtfyns Double IPA.

Vi har en rekke gode tsjekkiske øl på Cardinal, men "let's face it": tsjekkerne har en tendens til å brygge veldig tradisjonsbundet, etter godt opptråkkede lagerøl-"stier". Greit nok det, lagerølene deres er bra - men ekstra hyggelig blir det likevel når noen, i dette tilfellet Primátor (Pivovar Nachod) også våger seg på en "utenlandsk" ølstil som Stout.  
Svart farge på ølet, som seg hør og bør - med et moderat lysebrunt skum.
Aroma av røstet bygg, toner av kaffe.
Myk og glatt smak, moderat røstet malt med kaffetoner, en svak syrlighet, middels tørr, rimelig bitter avslutning.
En god stout - verken mer eller mindre. Og det er godt nok for meg!

Ikke dårlig at vi nå kan presentere dette overgjærete "hybridølet" fra den danske fantombryggeren Mikkeller fra fat - navnet USAlive! indikerer en kombinasjon av amerikansk humle (Tomahawk, Amarillo og Cascade) og den levende belgiske "kontrollerte villgjæren" brettanomyces.
Oransje til rav farge på ølet, moderat off-white skum.
Herlig aroma av amerikansk humle og brettanomyces / bondegårdshus.
God aroma av fruktig og harpiksaktig amerikansk humle, middels søt med toner av karamellisert appelsinmarmelade, hint av brettanomyces i bakgrunnen. Rimelig bitter avslutning.
Vår referansegruppe på arrangementet "Onsdag i Annen" erklærte denne som "kveldens höjdare"!

Dette ølet fra danske Midtfyns Bryghus kan klassifiseres som en English Strong Ale, eller en Extra Strong Bitter, om du vil. Det er brygget med Maris Otter pale malt, røstet bygg og caracrystal malt. Humletypene er Styrian Goldings og Pilgrim.
Rødbrun farge på ølet, høyt og kremig off-white skum.
Aroma av bakeri, toner av brunt brød og moderat humle.
Smaken har også brødtoner, med distinkte toner av karamell, søtlig med et "bitt" av humlen og alkoholen i avslutningen.
Ølet har vært tilgjengelig på Vinmonopolet tidligere, og nå får du det altså på Cardinal også!

Fra Ægir Bryggeri i Flåm har vi nå fått deres første Hefeweizen på fat. Det er en øltype som ikke alle ølbryggere lykkes med første gang de forsøker, men Evan Lewis på Ægir har klart det helt fint.Han slipper da heller ikke noe øl på markedet som han ikke selv er fornøyd med.
Disig gylden farge, moderat hvitt skum.
Sterk og stiltypisk hefeweizen-aroma av modne bananer, sitrusfrukt og kryddernellik.
Ganske mye kullsyre i glasset. Forfriskende hvetepreget smak, banan og sitrus igjen, ikke særlig søt. Merkbar humle i avslutningen.
Joda, dette er et hveteøl som det går an å være bekjent av!

I serien med "galliske" øl fra belgiske Brasserie du Bocq har vi også fått Gauloise Blonde, som til tross for 6,3% oppleves som et lett og forfriskende øl i typisk belgisk og nordfransk stil. Nærmest en daglig styrkedrikk for de tapre gallere, altså. Maltekstraktinnholdet er 14%.
Disig lys gul farge, digert hvitt skum.
God fruktig og mildt krydret aroma av belgisk overgjær, noe gressaktig og urteaktig humle også.
Mild og lett krydret smak, noe lett frukt også. Høyt kullsyrenivå, meget forfriskende og velegnet som aperitif. Ikke vanskelig å like!

Jo, O'Hara's Irish Pale Ale er ganske riktig brygget i County Carlow, Irland, men stilmessig er den nå en "amerikansk" pale ale, mer enn noe særegent irsk.Det er tørrhumlet med amerikanske Cascade og Amarillo. 
Gylden farge på ølet, høyt og varig hvitt skum.
Sterk fruktig / sitrusaktig aroma av amerikansk humle, noen hint av råtnende appelsinskall også.
Smaken er også sitruspreget og "saftig", med en skikkelig bitterhet i avslutningen.
Smaker godt!

Ægir Påskesol! (nå med utropstegn) fra Flåm hadde vi i fjor på fat, i år har vi flasker, og flaskeølet til Ægir er i år brygget for dem (p.g.a. kapasitetsproblemer på det lille bryggeanlegget ved Sognefjorden) hos De Proefbrouwerij i Belgia. Originaloppskriften er den samme, med bare en ganske liten justering i år. Stilmessig er forbildet for Påskesol! sydtysk helles (undergjæret), men siden det er ufiltrert kan det også klassifiseres som Kellerbier.
Gylden farge på ølet, disig hvis gjæren helles med. Høyt hvitt skum, som etterlater et fint "kniplingsbroderi".
Den sterke aromaen har toner av floral og gressaktig humle (tysk Tettnanger), noen fruktige og krydrete toner også (hveteølsaktige hint av kryddernellik).
Smaken er middels søt med noen fruktige og gressaktige toner, bare et svakt hint av karamell. Lav bitterhet.
Et typisk forfriskningsøl som gjerne kan serveres godt avkjølt.

O'Hara's Irish Stout (også kjent som Celtic Stout) fra Carlow Brewing Company har moderat alkoholstyrke, men likevel rikelig med smak.
Fargen er svart (vel, meget mørk brun), med et meget bra og kremig lysebrunt skum, som etterlater et fint "kniplingsbroderi" i glasset.
Riktig god røstet og kaffelignende aroma, med noen toner av uraffinert rørsukker.
Smaken dreier seg fullt og helt om røstet bygg med kaffetoner, kanskje ikke spesielt kompleks, men likevel meget god. Tørr ettersmak.
Om du er en av Cardinals mange Guinness-entusiaster, skal du få lov å fortsette med det, men vi anbefaler deg likevel å prøve O'Hara's Irish Stout også. Du vil neppe bli skuffet.
 

Fra Carlow Brewing Company kommer O'Hara's Irish Red, en ale med moderat alkoholstyrke som vi gjerne anbefaler for dem som ikke vil ha altfor mye bitterhet, samtidig som den er smakfull nok til at også ølentusiastene svelger unna uten å mukke.
Kastanjenøttfarget øl, flott kremfarget skum.
Moderat aroma av malt og karamell.
Maltpreget smak med noe toffee og toner av karamell, uten at ølet er særlig søtt. Såpass med humlebitterhet at den er godt merkbar og balanserer ølet, men dominerer altså ikke.
Lettdrikkelig og grei!
 

Vi var stjernefornøyde da vi fikk inn flasker med den "vanlige" (men uvanlig gode) utgaven av Yeti Imperial Stout fra Great Divide Brewing Company i Denver, Colorado. Nå vi nå har fått Oak Aged-utgaven på fat, står vi i fare for å "ta helt av" i henrykkelse. Dette er nemlig et øl i verdenstoppen, om man skal stole på ølentusiastene på nettstedet RateBeer. Det har vært modnet på eikechips av fransk og "toasted" eik. Bitterheten er på 75 IBU.
Kullsvart farge på ølet, lavt brunt skum.
Herlig aroma av eik, røstet malt, mørk sjokolade og kaffe, hint av lær.
God røstet smak, mørk malt, kaffe, eik, hint av sjokolade og lakris. Fin bitterhet i avslutningen.
Et øl til å nyte - langsomt (9,5% er ikke til å spøke med), mens man hengir seg til stille kontemplasjon over at "livet er ikke det verste man har".
  

Denne spesialutgaven av Mikkeller Black Hole skiller seg ytre sett fra den vanlige versjonen ved at etiketten er delvis rød, og flasketoppen er dekket av rød folie. Ølet har altså vært lagret på eikefat som tidligere inneholdt rødvin.
Kullsvart farge på ølet, lavt brunt skum.
Herlig røstet, eiket og vinøs aroma, også hint av lær og sigarkasse.
Meget røstet smak (der er en distinkt røstet og humlet bitterhet gjennom det hele), middels søt, med distinkte toner av eik.
Et helt fantastisk godt øl - for feinschmeckere. Er du verdig?
 

Enda en spesialutgave av Mikkeller Black - denne gang i en versjon som har vært lagret i 4 måneder på eikefat som tidligere inneholdt Islay whisky. Kjennere av skotsk whisky vet at destilleriene på Islay produserer whiskyer med mer duft og smak av torvrøyk og salt sjø enn noen andre - og whiskyen etterlater seg også utrolig mye smak i eikefatene.
Kullsvart farge på ølet, minimalt brunt skum.
Sterk aroma av røyk, tjære, saltvann, jod og røstet bygg.
Ekstremt søt og røstet smak med preg av torvrøyk og melasse.
Til tross for at flasken er på bare 37,5 cl, er den egnet til å deles på 4 personer, som alle bør ha en velutviklet toleranse for både Islay-whisky og maltsødme.
 

Denne spesialutgaven av Mikkeller Black kjennetegnes ved at flasken har svart folie på toppen - og ølet har altså vært lagret i 3 måneder på eikefat som tidligere inneholdt cognac.
Kullsvart farge på ølet, lavt brunt skum.
Intens aroma av alkohol (inkl. noe fusel), røstet bygg, søtlig malt, melasse og eik.
Ekstremt søt og røstet smak, toner av eik / cognacfat.
Joda, dette knallsterke ølet ligger langt ute på den sære siden, men jeg synes faktisk det er meget GODT - på sitt eget perverterte vis ...  Del gjerne flasken på to personer, og nyt ølet i cognacglass (eller noe som ligner) .

Med sine mange spesialutgaver av flere av ølene sine, gjør danske Mikkeller det ikke akkurat lett for barbetjeningen å finne riktig flaske. "Black" er for sikkerhets skyld skrevet med japanske skrifttegn - og det enkleste kjennetegnet på denne spesialutgaven (som altså har vært lagret på whiskyfat) er at toppen av flasken er dekket med hvit voks. Mikkeller er jo som nevnt utallige ganger en «fantombrygger» og denne er brygget hos De Proefbrouwerij i Belgia.
Kullsvart farge på dette meget sterke ølet, høyt brunt skum.
Meget maltpreget og søtlig aroma, røstet, med sterke toner av whisky, vanilje og eik.
Intens røstet og meget søt smak, toner av sterk kaffe, whisky og vanilje. Alkoholen er unektelig merkbar (det skulle da også bare mangle, for et øl på 17,5%).
Noen vil sikkert mene at det blir for mye av det gode her, mens andre er henrykt over smaksintensiteten. Det er lov å dele flasken på flere personer!
 

Det italienske mikrobryggeriet Almond '22 startet opp i 2003, i det gamle mandeldistriktet i åsene nær Pescara. De store flaskene med Farrotta inneholder et øl brygget med en stor andel av det urgamle kornslaget spelt (farro på italiensk), nær beslektet med hvete.
Uklar gylden farge på det ufiltrerte og "levende" ølet, høyt til moderat hvitt skum.
Høyt kullsyrenivå i munnen. Sterk og god aroma og smak av spelt, honning og kamille, også toner av hvitt kandisukker og "belgisk" overgjær. Merkbar humle i avslutningen.
Et meget vellykket og forfriskende øl, ikke vanskelig å like.
 

Chicagobryggeriet Goose Island  presenterer med 312 Urban Wheat Ale et ufiltrert hveteøl med moderat alkoholstyrke, tilsynelatende designet for de mest urbane blant oss.
Lys gylden farge, disig når gjæren helles med i glasset (og det bør den), moderat hvitt skum.
"Krydret" aroma, toner av kryddernellik og koriander, hint av modne bananer.
Rikelig med kullsyre i munnen. Forfriskende smak, krydrete toner igjen, et touch av banan, men ølet ligger på den "tørre" siden.
Enten du regner deg som "urban" eller som "et gudsord fra landet", er det ikke noe vågestykke å la seg forfriske av dette ølet!
 

Hvis deltakerne i slaget ved Waterloo virkelig hadde fått så godt øl som dette på forhånd, ville de sannsynligvis blitt værende på vertshuset, avlyst hele slaget, og gått for å sove middag etterpå. Dermed kunne man ha unngått en masse blodsutgytelse. Nåvel, selv om Waterloo Double 8 Dark skal ha sine røtter i Brasserie du Marché nær slagstedet, brygges det i dag under atskillig mer moderne forhold av Brasserie du Bocq. Resultatet vil garantert fremkalle salige smil hos alle som drikker det på Cardinal.
Dyp brun farge på ølet, digert og varig beige skum.
Behagelig aroma av mørke modne frukter, krydder, brunt kandisukker og karamell.
Maltpreget smak med toner av brunt kandisukker og karamell, også toner av krydder og mørke tørkede frukter. Moderat humle.
Dette er et riktig koseøl - kose kose kose! Nam nam!

Stavangers eget Lervig Aktiebryggeri imponerer stadig med serien "Brewer's Reserve", under sin sjefsbrygger Mike Murphy. Barley Wine Aged in Bourbon Barrels er nettopp det, en sterk ale på 10% som har nytt godt av 5 måneders lagring på fat av amerikansk eik, som tidligere inneholdt bourbon whiskey. Og det kjennes!
Ølet er basert på Cardinals egen «Winter Wine» (Se egen omtale av denne). 800 liter av de opprinnelige 1800 ble lagt på fat og modnet til det produktet vi nå stolt kan presentere.
Dyp brun farge på ølet, flott off-white skum.
Behagelig maltpreget aroma med toner av mørke tørkede frukter, bourbon whiskey, vanilje og eik.
Smaken er maltpreget, fyldig og middels søt, balansert av et bra humleinnslag (East Kent Goldings). Igjen toner av mørke tørkede frukter, bourbon og eik. God bitterhet i ettersmaken.
Er det rart vi er stjernefornøyde med å kunne tilby slike kvalitetsprodukter fra Lervig?

Konrad's Stout fra Stavangers eget Lervig Aktiebryggeri er et nytt øl i "Brewer's Reserve"-serien, en kreasjon av Lervigs sjefsbrygger Mike Murphy. Stilmessig er det en Russian Imperial Stout, brygget bl.a. med en andel havregryn.
Kullsvart farge på ølet, flott brunt skum.
Sterk aroma av brent bygg, toner av kaffe, hint av aske og treverk, et touch av røk.
Rik og fyldig munnfølelse. Middels søt smak med sterke røstede toner, kaffe og mørk bitter sjokolade. Bitter og tørr avslutning, røstet ettersmak. Humletypen er Chinook.
Et supert øl - og som bryggeriet sier: "La pysene plaske rundt i pyttene sine. Konrad's Stout er ølet for deg som setter pris på ekte vare."
 

Mikkeller It's Alive! har vi hatt en stund, og nå har vi fått inn versjonen som har vært lagret på eikefat i 7 måneder, fat som tidligere altså inneholdt hvitvin. Det sier seg selv at hvitvinsfat setter en ganske annerledes smak på ølet enn hva f.eks. whiskyfat ville gjort. Selve grunnølet er altså det samme (se omtalen av dette), med tilsetting av den "kontrollerte villgjæren" brettanomyces, og humletypene Hallertauer og Styrian Goldings.
Uklar rav til oransje farge på ølet, digert off-white skum.
Herlig aroma av "bondegårdshus" / brettanomyces, også en fruktig og krydret karakter med hint av Gewürztraminer.
Smaken har en ganske sterk brettanomyces-karakter, krydrete og eikete toner, og en distinkt humlebitterhet i avslutningen. Alkoholen er merkbar, men dominerer ikke.
Gode saker for feinschmeckerne!

Natt Imperial Porter har Cardinals gjester allerede stiftet bekjentskap med - nå strekker Ægir Bryggeri i Flåm seg mot nye høyder, med sin Lynchburg-versjon av Natt. Dette er altså en versjon som har vært lagret på eikefat (amerikansk eik) i flere måneder - og disse eikefatene inneholdt tidligere en amerikansk whiskey fra Lynchburg i Tennessee, den ikke ukjente Jack Daniels.  
Kullsvart farge på ølet, høyt til moderat lysebrunt skum.
Sterk søtlig aroma av malt, melasse, kaffe, vanilje, eik og amerikansk whiskey.
Smaken har i hovedsak de samme elementene som aromaen, og det i rikt monn. Men bidraget fra Mr. Daniels kommer enda mer i forgrunnen nå.
Her er bare én ting å si: Lynchburg Natt har ærlig fortjent sin plass i den absolutte toppdivisjonen av norske øl! Våre gratulasjoner går til vår amerikanskfødte venn Evan Lewis på Ægir Bryggeri!

Chicago-bryggeriet Goose Island Beer Company er allerede kjent for mange av våre gjester gjennom deres India Pale Ale. Flere av ølnavnene deres er naturlig nok gåse-relaterte, og med Honker's Ale har vi fått inn et ganske "snilt" øl i en stil som minner mest om engelsk bitter.
Ravfarget øl, høyt til moderat skum med en oransjeaktig teint.
God søtlig aroma av malt og rikelig med fruktig humle, hint av melasse.
Smaken er kanskje mer forsiktig enn hva aromaen får deg til å forvente, her det det noe fruktig humle, med bitterheten er moderat.Noen kjeksaktige toner får du også med.
Et lettdrikkelig og godt øl som alle trygt kan våge å smake på!

Dette ølet er et samarbeidsprosjekt mellom de spenstigste "rock 'n roll"-bryggerne i Europa, danske Mikkeller og skotske BrewDog. Det litt merkelige navnet I Hardcore You skyldes at det egentlig dreier seg om en blanding av to forskjellige øl, Mikkeller I Beat You og BrewDog Hardcore IPA. Denne blandingen har så blitt tørrhumlet to ganger (tørrhumling er en litt misvisende betegnelse på at aromahumle tilsettes ølet etter at gjæringen er ferdig). Når man så vet at de to opprinnelige ølene begge var grundig humlet i utgangspunktet, venter man seg heftige saker - og får nettopp det.
Uklar oransjeaktig-brun farge på ølet, høyt skum, svakt off-white.
Intens aroma av fruktig og harpiksaktig amerikansk humle (toner av tropiske frukter, sitrus, furu).
Smaken er intenst humlepreget (toner av furunål, harpiks, grapefrukt) på en maltet søt bakgrunn (med toner av karamellisert appelsinmarmelade). Selvsagt en bitter avslutning, men den er ikke FOR ekstrem.
Knallgodt øl for alle humleelskere!

Det er "gonzo-journalistikkens far", den legendariske Hunter S. Thompson, som blir hyllet med Gonzo Imperial Porter fra Maryland-bryggeriet Flying Dog.
Kullsvart farge på ølet, høyt sjokoladebrunt skum.
Interessant aroma med vinøse toner, røstet malt, melasse og nyslått høy, kanskje noe treverk også.
Smaken har en meget kraftig maltsødme og en enorm fylde, med toner av sterk søtet kaffe, mørk bitter sjokolade og wienerbrød. Bitterheten er så høy som 85 IBU, men ølet smaker ikke så bittert, fordi humlen er balansert mot maltsødmen. Lakris i ettersmaken.
Dette er så avgjort et "nippe-øl". Første gang jeg smakte Gonzo syntes jeg nesten det var for mye av det gode, men ved annengangs inntak steg bare begeistringen. Når du vet litt om hva som møter deg her, er dette faktisk en storartet drikkeopplevelse! 

På fat har vi nå Costa Rica Porter fra HaandBryggeriet i Drammen, og de første tilbakemeldingene vi har fått er meget gode. Lippes Kaffebrenneri har spesialrøstet en kaffe for bryggeriet, som har brukt en dose av den i denne porteren. Og kaffen, den er (du gjettet det, ja) fra Costa Rica.
Svart farge på ølet, lavt lysebrunt skum.
Herlig aroma av mild kaffe og mørk sjokolade, et hint av sigarkasse.
Middels tørr smak med kaffe, mørk sjokolade og et touch av tjære og røk.
Det er bare å gratulere HaandBryggeriet (og oss selv, som tok det inn) med et vellykket resultat!
 

Ølet fra Burton upon Trent har tradisjonelt hatt preg av det lokale vannet (med innslag av kalk og svovel), noe som andre byer har prøvd å etterligne gjennom en vannbehandlingsprosess som kalles burtonising. Dette er nok tydeligst i det "levende" cask-ølet, men også det pasteuriserte flaskeølet har noe av dette preget.
Old Empire er en typisk engelsk IPA, den er ikke så markert som de moderne amerikanske IPAs, selv om man også her har tydd til litt amerikansk Cascade-humle, i tillegg til de tradisjonelle engelske humleslagene.
Dypgylden farge på ølet, med et moderat hvitt skum som ikke varer så lenge.
Moderat men god humlearoma, hint av toffee også.
Mye kullsyre i glasset.
Smaken har godt merkbar Goldings og Fuggles humle og noe karamell, moderat bitter avslutning.
En grei IPA som ikke bør skremme noen.

Waterloo Triple 7 brygges nå hos Brasserie du Bocq i Purnode-Yvoir, men skal angivelig ha sine røtter i Brasserie du Marché, i Braine-l'Alleud, like ved den historiske slagplassen Waterloo. Angivelig skal de allierte troppene ha styrket seg på øl fra dette bryggeriet før slaget, og det skal da ha gitt dem courage til å tilføre Napoleon hans endelige nederlag. Nåvel, helt det samme ølet var det nok ikke, bl.a. fordi så lys malt ikke var i vanlig bruk på den tiden.
Meget lyst stråfarget øl, digert hvitt skum. Her har man brukt store mengder pilsnermalt som eneste malttype!
God aroma av gressaktig og urteaktig humle (Saaz og Spalt), også noen mildt krydrete toner.
Forfriskende smak, lett i kroppen for sin styrke, noe sødme men ikke for mye. Noen urteaktige toner, humlen er merkbar. Lettdrikkelig og god!
Og hvis du håper at vi setter ABBA-låten Waterloo på musikkanlegget når du bestiller dette ølet, kan du gjerne la det bli med håpet. For det gjør vi nemlig ikke!

Boston Beer Company i Massachusetts (grunnlagt 1984) produserer de fleste av sine øl under varemerket Samuel Adams - oppkalt etter en av den amerikanske frigjøringskampens fedre, statsmann, poltisk filosof - og angivelig også brygger, selv om de historiske fakta forteller at det var et malteri familien Adams drev gjennom flere generasjoner. Mange av våre gjester setter pris på Samuel Adams Boston Lager, så hvorfor ikke prøve Black Lager også? Dette er en schwarzbier i tysk stil.
Fargen på ølet er nesten svart - men bare nesten, "meget mørk brun" vil vel være en riktigere beskrivelse. Tykt og fint beige skum.
Moderat men god aroma av mørkt brød, røstet malt og urteaktig tysk humle.
Smaken er moderat røstet med bare en beskjeden sødme, kan vel kalles medium tørr. En svak syrlighet i avslutningen, lav humlebitterhet.
Ikke noe ekstremøl dette, men en grei innfallsport til de mørke øls verden.

Fra Oregon-bryggeriet Rogue Ales kommer Juniper Pale Ale, som altså er brygget med en tilsetning av hele einerbær.
Disig gylden farge, høyt hvitt skum.
Søtlig aroma av lys malt, med sterke toner av honning, noe fruktig humle også. Einerbærene dominerer ikke i aromaen.
Ganske forfriskende smak, medium søt, og oppleves som velhumlet (34 IBU er forsåvidt ikke så voldsomt, men greit nok). Einerbærene er jo der, men dominerer ikke. Hadde de spurt meg, så ville jeg jo ha fortalt dem at de burde knuse einerbærene, i stedet for å tilsette dem hele. (Men de spurte ikke.)
Som det er, er det jo også en høyst drikkelig pale ale!

Triple Moine er altså et øl i den belgiske lyse klosterølstilen triple (moine er fransk for munk). Ølet brygges nå hos Brasserie du Bocq, og innholdet på flasken skal være samme ølet som Deugniet, som vi hadde inne for noen år siden. Imidlertid synes vi friskheten er bare bedre nå, så etikettskiftet har ihvertfall ikke betydd noe negativt for oppskriften.
Ølet er lys gyldent og svakt disig, med et digert hvitt skum.
Frisk aroma av grønne epler og gressaktig humle.
Fruktig og mildt krydret smak, forfriskende. Lettdrikkelig for sin styrke - ikke vanskelig å like!
 

Old Chub kommer fra "verdens beste boksølbryggeri", Oskar Blues i Lyons, Colorado. Det er en sterk ale i det amerikanerne oppfatter som en "skotsk stil", uten at du finner særlig mange slike øl i Skottland.
Meget mørk brun til mahogni farge på ølet, tett og fint beige sum.
Søtlig aroma av brun malt og karamell.
Meget søt og maltpreget smak, toner av karamell, sjokolade og noe røk (her er det da også brukt både krystallmalt, sjokolademalt og røkmalt, røkt over bøkeved) . 
Bør serveres forholdsvis kjølig - hvis ølet blir for varmt, kan det føles klissensøtt.

Fra belgiske Brasserie du Bocq kommer Gauloise Ambrée, et litt lettere men meget hyggelig bekjentskap. Det er naturlig å starte med denne, og nyte Gauloise Brune etterpå.
Dypgylden til rav farge på ølet, digert og varig skum, svakt off-white.
Behagelig og meget velbalansert aroma av malt, brunt kandisukker og fruktig humle, også distinkte fruktige toner.
Munnfølelsen er nokså lett, og ølet er ikke særlig søtt. Smaken har toner av brun malt og toffee, og humlen i avslutningen er ganske moderat. Lite krevende og meget lettdrikkelig, men god!
 

Den store "champagne"-flasken med påskeølet Funky Easter kommer fra den danske fantombryggeren Mikkeller. Han har leiebrygget det hos De Proefbrouwerij i Belgia, og gjæret det med den "kontrollerte villgjæren" brettanomyces.  
Rav til brun disig farge på ølet, høyt til moderat hvitt (eller svakt off-white) skum.
Ganske god moderat aroma, noen "funky" og fruktige toner, også toner av støv og fuktig kjeller.
Smaken er moderat "funky" med et visst alkoholpreg, middels bitter humle i avslutningen.
Ikke dårlig, men Mikkeller har nok enda mer "ekstreme" øl enn dette.