Lucifer

Bibelens Lucifer er den falne engel, vanligvis ansett som synonym med mannen med horn i pannen og glødende gaffel, der han hersker over sjøen av ild og svovel, hvor alle øldrikkere og andre vellystige har reservert plass, i følge de sakkyndige. Vel, vi tar sjansen, og har til overmål importert det belgiske ølet Lucifer, som nå brygges hos Brouwerij Het Anker i Mechelen. Så fryktelig djevelsk synes vi vel ikke ølet er, selv om alkoholprosenten bør behandles med en viss respekt.
Meget blek gul farge på ølet, disig mot slutten av flasken, digert kritthvitt skum.
Aromaen har toner av grønne epler, belgisk overgjær og krydderier.
Smaken er ganske forfriskende for sin styrke og moderat krydret, toner av grønne epler igjen, også toner av hvitt kandisukker og sukkertøy, mens ettersmaken ikke er så imponerende langvarig. Serveres kald, og sklir skremmende lett ned hos alle falne engler, samt hos oss som ikke engang har følt englevingene krible på ryggen.
Chimay Pères Trappistes Grande Réserve (Bleu)

Chimay (i Abbaye de Scourmont) er kanskje det mest kjente av alle de belgiske trappistbryggeriene. Deres Bleu (blå) på 33 cl flasker har vi hatt lenge, og nå har vi også spesialimportert Grande Réserve, som er det samme ølet, men modnet ekstra lenge på "champagnekorkede" 75 cl flasker.
Brun farge på ølet, flott off-white til beige skum.
Interessant aroma med vinøse trekk, toner av lær og eik, også malt og brunt kandisukker, hint av mildt krydder.
Smaken er usedvanlig rund og behagelig, preg av brun malt og brunt kandisukker, vinøse trekk igjen med hint av eik, ikke for søt, moderat humle. Alkoholen er godt skjult, men dette er likevel et øl å nippe til. Lang ettersmak. Serveres helst kjellerkald.
Et klasseøl fra trappistmunkene - vi har ennå ikke opplevd at noen av våre gjester ikke har likt det!
Affligem Tripel

En klassisk tripel fra Brouwerij Affligem i Opwijk, Flamsk Brabant, Belgia.
Helles i glasset med et digert hvitt skum, som bare langsomt gir plass til et gyldent øl.
Behagelig og stiltypisk aroma av belgisk overgjær, frukt og et mildt krydret preg.
Smaken er frisk og fruktig, igjen med et mildt krydret preg, alkoholen er merkbar men ikke overveldende. Moderat sødme, avslutningen er svakt pepperaktig, med moderat humle.
Meget kurant vare!
Bush Ambrée

Bush Ambrée (i noen land kjent som Scaldis Ambrée) brygges hos det familieeide Brasserie Dubuisson i Pipaix, Belgia. De har holdt på siden 1769, så erfaringen er der ikke noe å si på.
Rav farge på ølet, høyt og fluffy varig hvitt skum.
Vinøs tørr sherry-lignende aroma, elementer av eik og lær også.
Smaken er igjen sherry-lignende, medium tørr (eller medium søt, om du vil), masser og masser av eik, hint av tysk "Weinbrand", varmende munnfølelse som forventet av et øl med 12% alkohol, men ølet føles ikke ubehagelig alkoholdominert. En substantiell humlebitterhet i avslutningen balanserer sødmen fint.
Den spiller i ølets Premier League, denne her! Med tabellposisjon nær toppen! Ja, det er vel bare Bush de Nuits og Bush Prestige fra samme bryggeri som kan konkurrere.
De Dolle Oerbier Nat & Straf

"De gale bryggerne" i De Dolle Brouwers, Belgia, har Oerbier (= Urøl) som sitt mest kjente produkt. "Nat & Straf" har forøvrig ingenting med natt og straff å gjøre, men betyr "vått og sterkt", to vesentlige egenskaper for et skikkelig godt øl!
Glasset fylles fullstendig av et enormt beige skum, og det brune ølet kommer bare langsomt til syne. Det tar flere minutter før skummet har lagt seg såpass at det går an å drikke av glasset - det anbefales vide glass for at dette ikke skal trekke for lenge ut.
Intens fruktig aroma med toner av bær, også noen eikete, krydrete og vinøse toner.
Smaken har en mektig maltsødme og intenst vinøse toner, varmende munnfølelse. Toner av eik og bær igjen.
Rett og slett et fabelaktig godt øl!
Affligem Blond

Brouwerij Affligem i Opwijk, Belgia, er nå kjøpt opp av Heineken-konsernet, men det betyr ikke at bryggeriet er omdannet til noen pilsfabrikk. Det er fortsatt klosterøltypene sine Affligem er mest kjent for, og slik ser det ut til å fortsette. Deres Blond er også deres mest populære øl.
Blekgylden farge på ølet, digert hvitt skum.
Søtlig aroma - florale, krydrete, urteaktige og gressaktige toner.
Smaken er "crisp" og ikke for søt, krydrete og urteaktige toner igjen, hint av eik og gjær, anstendig humle i avslutningen. Et godt og lettdrikkelig øl!
Affligem Dubbel

Belgiske Affligem kjører "safe" innen klosterøl-segmentet - ølene deres vil falle i smak hos de aller fleste. Deres Dubbel understreker bare dette.
Mørk brun farge på ølet, bra off-white skum.
God aroma av brun malt og brunt kandisukker og karamell, også krydrete toner av belgisk overgjær.
Høyt kullsyrenivå i munnen. Moderat maltpreget og krydret smak, toner av brunt brød og brunt kandisukker, men ikke særlig søt.
God så det holder!
Chimay Triple Cinq Cents

Chimay Triple Cinq Cents (500) på 75 cl "champagnekorket" flaske er det samme ølet som heter Chimay Blanche (Hvit) når det tappes på vanlige 33 cl flasker - men de store flaskene har visstnok vært lagret lenger, noe som skal gjøre smaken (om mulig) enda bedre. Dette er et ekte trappistøl, brygget innenfor klostermurene i Abbaye de Scourmont.
Noe sediment i flasken. Disig gylden farge på ølet, digert og varig hvitt skum.
God fruktig, floral og krydret aroma, med umiskjennelig preg av belgisk overgjær.
Smaken er også fruktig, gjærpreget og krydret (distinkt pepperpreg, også muskat) med et humlet "bitt" i avslutningen. Et øl utenom det vanlige - og det gir MERSMAK!
St. Bernardus Tripel

Belgiske Brouwerij St. Bernard i Watou har selvsagt en tripel også. Og St. Bernardus Tripel skuffer ikke!
Svakt disig blekgul farge på ølet, digert hvitt skum.
Sterk og "typisk tripel"-aroma, med toner av belgisk overgjær, frukt, blomster, mildt krydder og hvitt kandisukker.
Den middels søte smaken er krydret og moderat fruktig, med bra humle i avslutningen. Den har, kort sagt, alt du forventer av en tripel. Og med de forventningene som i tillegg skapes av kvaliteten på de andre St. Bernardus-ølene, er det ingen overraskelse at deres Tripel smaker akkurat som den gjør: BARE DEILIG!
St. Bernardus Pater 6

Etter at abbeden og prioren har fått sine spesialøl, er turen kommet til klosterets prest og de ordinære munkene, som vel alle er "brødre" innad, men som vanligvis tiltales som Pater ("Fader") av folk utenfor klosteret. Og om ølet til en Pater er noe mer moderat i alkoholstyrken enn det til abbeden og prioren, er kvaliteten fortsatt i toppklassen. Belgiske St. Bernardus Pater 6 fra Watou kan sies å være selve "benchmark"-ølet for en abbey dubbel. I Flandern bestiller man gjerne bare en "paterke", og da er det denne man får.
Brun farge på ølet, digert off-white til beige skum.
Behagelig krydret aroma, toner av brunt kandisukker, tørket fiken og eik.
Og smaken, den har i hovedsak de samme elementene som aromaen, men er ikke for søt. Dette er ganske enkelt en særdeles lettdrikkelig og nydelig dubbel - ingen fiksfakserier, bare utrolig velbalansert og GOD!
St. Bernardus Abt 12

"Abt" er flamsk for "abbed", og St. Bernardus Abt 12 fra belgiske Brouwerij St. Bernard i Watou (et kvalitetsbryggeri med forhenværende trappiststatus) er et øl av en kvalitet som abbeden i klosteret utvilsomt ville ha reservert for sine aller mest prominente gjester. Trenger du støtte for et slikt synspunkt, før du bestiller ølet, kan det være greit å kikke litt på hva de største ølrating-nettstedene mener om saken: RateBeer har det som nr. 53 av over 76000 øl, BeerAdvocate som nr. 41 av nesten 71000 øl, og BeerPal har det som nr. 4 av 43500 øl. Så mange ølnerder kan umulig ta feil! Og dette snopet har vi "selvsagt" spesialimportert, bare for deg (og noen til).
Mørk brun farge på ølet, digert off-white til beige skum.
Fantastisk kompleks aroma, søtlig malt med svisker, fikener, dadler, sjokolade og cedertre.
Smaken har igjen en betydelig (men ikke overdrevet) maltsødme med toner av svisker, fikener, dadler, sjokolade og brunt kandisukker. Lav bitterhet.
Hvis du ikke synes dette er godt, vet vi nesten ikke hva vi kan gjøre for deg ....
Bush de Nuits Cuvée Speciale 2010

Der går fortsatt gjetord om den legendariske Bush Prestige fra belgiske Brasserie Dubuisson i Pipaix, som vi hadde inne tidligere (og forhåpentlig får spesialimportert igjen). I likhet med denne er Bush de Nuits (Cuvée Speciale 2010) lagret på eikefat i 6 - 7 måneder. Men Bush de Nuits (som i basisølet er basert på juleølet Bush Noël) har vært lagret på Bourgogne-fat fra den verdensberømte "Nuits St. Georges"-vingården. Finere blir det bare ikke, og resultatet er en ale med ekstraordinær kompleksitet og dybde. (Bush-ølene er i noen land kjent som Scaldis, for ikke å bli forvekslet med en amerikansk eks-president.) Brasserie Dubuisson fra 1769 er det eldste bryggeriet i Vallonie (den fransktalende delen av Belgia), og har ligget på samme sted hele tiden. Det var lenge bare et beskjedent gårdsbryggeri, som forsynte landsbyen og de nærmeste omgivelsene med øl - først i 1931 ga familien opp gårdsdriften og ble bryggere på heltid.
Bush de Nuits kommer i en meget stilig "champagne"-flaske. Fargen på ølet ligger (avhengig av lyset) mellom dypgylden, rav og brun. Høyt kremfarget skum.
Nydelig vinøs aroma, toner av eik og skogsbær, hint av bondegårdshus.
Vinøs, eiket og velbalansert smak, med moderat men tilstrekkelig humle. Ekstremt lettdrikkelig for sin styrke.
Dette er bare SÅÅÅ bra! (Og ja, i hele Norge får du den bare hos oss!)
Mikkeller Nelson Sauvignon

Danske Mikkeller har igjen vært på De Proefbrouwerij i Belgia, og brygget der det sterke spesialølet Nelson Sauvignon. Ølet er oppkalt etter den nye newzealandske humletypen Nelson Sauvin - som egentlig skulle hett Nelson Sauvignon, fordi smaken kan gi assosiasjoner til hvitvinsdruen Sauvignon Blanc. Men da protesterte hvitvinsprodusentene, kan du vite, og så ble altså Sauvignon til Sauvin. Men Mikkeller bryr seg fint lite om vinbøndenes såre tær, og har her gitt humlen dens "rette" navn. Og den er selvsagt brukt som enehumle i dette ølet, det vil si både som bitter-, smaks- og aromahumle.
Så sterke øl som dette pleier å være ganske søte og tunge, men Mikkeller har tilsatt ekstra enzymer både under mesking og gjæring (ja, han har "juksa litt") for å oppnå maksimal utgjæring, og dermed fått et relativt "tørt" øl som både er "crisp" og lettdrikkelig. Og selve gjæringen er et kapittel for seg - her har ølet først gjæret med vanlig overgjær, så med både champagnegjær og "villgjæren" brettanomyces. Så har ølet fått lov å ligge og modnes 3-5 måneder på hvitvinsfat (eikefat) fra det østerrikske vingodset Kollwentz, før det tappes på 75 cl "champagne"-flasker og får utvikle et ekstra høyt kullsyreinnhold.
Uklar oransje til rav farge på ølet, med et digert skum, svakt off-white.
Intens og god krydret aroma av brettanomyces ("bondegårdskjøkken") og Nelson Sauvin humle.
Pirrende krydret og frisk smak, toner av stikkelsbær, hvite druer og brettanomyces.
"Very sophisticated!"
Floreffe Prima Melior

Floreffe-serien med klosterøl har vi hatt et par av tidligere, nå slår vi til med den sterkeste i serien, Prima Melior - spesialimportert for deg. Floreffe-ølene (og flere andre ølserier) brygges hos Brasserie Lefebvre i Quenast, Belgia.
Meget mørk brun farge på ølet, digert beige skum.
Sterk krydret aroma, spesielt sterke toner av anis (samt noe koriander), også toner av karamellmalt og brunt kandisukker.
Smaken har toner av brunt kandisukker, brun malt og krydderier, dominant anis igjen. Ikke for søt. Meget moderat humle.
Hvor godt du liker Prima Melior vil sikkert avhenge av din toleranse for anis - men vi konstaterer at mange amerikanske og europeiske ølkjennere er kjempefornøyde!
Grottenbier Bruin

Igjen et øl vi er kjempestolte over å ha fått i hus: ølguruen Michael Jackson (nei, ikke den Michael Jackson) utropte i sin tid det belgiske Grottenbier Bruin til et av verdens 10 beste øl. Og Cardinals egne ølguruer er enige med ham! Som navnet forteller særmerkes ølet ved å ha vært lagret i flere måneder i grotter (nedlagte mergelgruver) i Kanne i Belgia og Valkenburg i Nederland. I disse grottene, dypt under bakken, er temperaturen konstant 11 grader C, som er ideelt for modning av et overgjæret øl som dette. Ølet ble i sin tid skapt av Pierre Celis, mannen som ellers er mest kjent for å ha gjenopplivet witbier-stilen. Men Grottenbier er ingen witbier, det er nærmest en abbey dubbel. Det ble lenge brygget hos De Smedt, men de siste årene har det blitt brygget hos det anerkjente Brouwerij St. Bernard i Watou, som også produserer St Bernardus-ølene (som vi også har). Fram til 1992 hadde dette bryggeriet trappistøl-status, men mistet denne fordi bryggingen foregikk utenfor klostermurene, og fordi en kommersiell brygger hadde den reelle kontrollen. Men ølene holder fortsatt trappistøl-kvalitet, selv om formalitetene ikke er i orden, så for meg er de trappistøl så gode som noen.
Grottenbier er disig brunt på fargen, med et høyt off-white skum. Høyt kullsyrenivå.
Storartet vinøs aroma, toner av eik, brunt kandisukker, krydderurter, røde bær, tørkede frukter og lær.
Behagelig eikepreget smak med noe karamellmalt og brunt kandisukker, vinøs karakter. Toner av krydderurter (som ølet faktisk er tilsatt), velbalansert humle. Berre lækkert!
La Guillotine

Guillotinen, selve symbolet på de dystrere sidene ved den franske revolusjon, er selvsagt inspirasjonen for det belgiske ølet La Guillotine, som kommer i en imitert steintøyflaske, og er brygget av Brouwerij Huyghe. Stilmessig ligger det nær en triple.
Glasset fylles fullstendig av et digert hvitt skum, og det gyldne ølet under kommer bare langsomt til syne.
Sterk og "typisk belgisk" søtlig aroma, med gjærpregede, krydrete og fruktige toner.
Smaken er også krydret, middels søt og "typisk belgisk", med distinkt humle i avslutningen. Varmende munnfølelse. Det skal ikke så mange flasker til av La Guillotine, før du mister hodet fullstendig ...
Liefmans Cuvée Brut

Det belgiske fruktølet Liefmans Fruitesse har allerede vunnet mange venner på Cardinal, også blant dem som ellers foretrekker andre drikkevarer enn øl. Når vi nå har fått inn det noe sterkere og mer sofistikerte Liefmans Cuvée Brut, blir neppe interessen mindre. Cuvée Brut, som brygges i Oudenaarde, kommer i en elegant "champagne"-flaske, pakket i rødt papir. Basisølet brygges bare en gang i året, i juli, og modnes på årets kirsebær i 18 måneder til 3 år. Det ferdige ølet på flasken er en blanding fra fat med forskjellig lagringstid, og inneholder minst 6% frukt.
Mørk rød farge på ølet, høyt rosa-ferskenaktig skum.
Sterk og intens aroma av kirsebær, også toner av mandler og marsipan.
Smaken er kirsebær hele veien - den er middels søt, og å kalle den "brut" (= "meget tørr") ligger rimelig langt fra sannheten. Men den er ihvertfall noe tørrere enn Liefmans Fruitesse. Bare et hint av humle og eik i avslutningen.
Et meget godt øl, for alle som liker kirsebær (og hvem gjør ikke det?), og ikke forventer en "vanlig" ølsmak.
Lindemans Pecheresse

I serien med fruktlambic slår vi til med vår første belgiske ferskenlambic (fransk: pêche = fersken) - antagelig den første som selges i Norge, og så vidt vi vet får du den bare hos oss! Lindemans Pecheresse er så moderat i alkoholstyrken at vi faktisk snakker om "lettøl" etter norsk lovgivning, så denne kan du unne deg en flaske av, selv om du skal kjøre bil om et par timer.
Gylden farge på ølet, høyt hvitt skum.
Fin aroma av ferskener, ferskensukkertøy og ferskenblomster.
Søt smak med massevis av ferskenjuice (minst 30%, faktisk) og ferskensukkertøy - og ja, ikke så veldig mye annet. Bare en moderat syrlighet, og et lite hint av eik i avslutningen. Men fersken smaker jo fantastisk godt, da ... Bare ikke forvent noe i nærheten av en "vanlig ølsmak"!
Delirium Red

Fra før er Delirium Tremens, Delirium Nocturnum og Delirium Christmas velkjente øl på Cardinal - og for bare 1 år siden introduserte Brouwerij Huyghe også Delirium Red. Den har vi nå fått inn, som de første i Norge. Delirium Red er et fruktøl, men som de andre Delirium-ølene har den en voksen alkoholprosent. Foruten de vanlige ølingrediensene er den brygget med kirsebær, kirsebærjuice, hyllebærjuice, sukker, smaksstoffer og søtstoff.
Disig rød farge på ølet, høyt rosa skum.
Sterk aroma av kirsebær og hyllebær, toner av mandler og marsipan.
Smaken er søt, med sterke toner av kirsebær og hyllebær som forventet, men også med en uventet småskarp bitterhet i avslutningen. Alkoholen er godt skjult.
Mikkeller Spontanale

Dette spontangjærete ølet har danske Mikkeller brygget hos De Proefbrouwerij i Belgia.
Dette er hva Mikkel selv har å si om det.: "Øllet er produceret i Belgien, det er gæret med luftbåren gær, det har ligget på fade i årevis, er blended og er på alle måder fremstillet efter alle kunstens regler. Spontanale, som denne spontangæret frækkert fra Mikkeller hedder, er en gueuze-type der er blød og mild i smagen.
En "Geubic"* (* et nykonstruert ord!) brygget på: vand, malt, havre, gammel humle og spontangær. Lagret på egetræsfade."
Mine notater:
Gylden farge på ølet, høyt hvitt skum.
Gueuze-lignende aroma med toner av bondegårdshus, hesteteppe, eik og hvitvinseddik.
Smaken er tørr og eddikaktig, med noen toner av eik, gammel humle i den pepperaktige avslutningen.
Et øl for spesielt interesserte!
3 Fonteinen Oude Kriek van Schaerbeekse Krieken

Med dette ølet fra 3 Fonteinen snakker vi om en ekte belgisk fruktlambic i den absolutte toppklassen. Ikke bare er den tilsatt hele 35% kirsebær, men dette er utelukkende ville kirsebær fra Schaerbeek, som regnes som "crème de la crème" til dette bruket. Ikke noen billige hagekirsebær her, nei! Selve lambicen er tradisjonen tro brygget med 60% byggmalt og 40% hvete, samt overårig humle.
Vakker rød farge på ølet, rosa skum.
Vidunderlig aroma av kirsebær.
Sur kirsebærsmak på en "funky" bakgrunn. Meget god! Vær bare oppmerksom på at fruktlambic smaker helt annerledes enn det meste annet innen ølverdenen!
3 Fonteinen Oude Lambik Doesjel

En god belgisk lambic som Doesjel fra 3 Fonteinen er ølverdenens svar på knastørr champagne (vel, noen vil mene at det er en haltende sammenligning, men noe har det for seg - og da sikter vi ikke bare til den store "champagne"-flasken som ølet kommer i). Doesjel er en blanding av 1-, 2- og 3-årig lambic, brygget på 60% byggmalt, 40% hvete og overårig humle, og gjæret og lagret på eikefat. I flasken har den unge gjæren fått lov å "sovne inn" ("ingedoesjeld", derav navnet Doesjel), slik at den originale lambicsmaken bevares. Ølet får derfor intet skum, og har moderat naturlig kullsyre.
Dypgylden til oransje farge på ølet.
Sterk "funky" kjelleraroma, toner av hestestall, hint av eik.
Smaken er skarp og "funky", hint av bitre ciderepler, pepperaktig avslutning.
Lambic er for mange en "acquired taste", men når du først har fått sansen for den, er du hekta!
Maredsous 6 Blond

Belgisk Blond Ale er en ølstil som gir friske og lettdrikkelige øl, selv om "prosentene" gjerne ligger noe over pilsstyrke. Maredsous 6 Blond (fra bryggeriet Duvel Moortgat) er et godt eksempel på stilen, og da er vi selvsagt glade for å kunne tilby den fra fat!
Gylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Sterk floral aroma med preg av belgisk overgjær og mildt krydder, også fruktige toner, hint av bondegårdskjøkken og smørmalt / butterscotch.
Den meget tiltalende smaken er fruktig og mildt krydret. Moderat men merkbar humle, pepperaktig avslutning. Forfriskende og god!
Mikkeller Texas Ranger

Vårt nyeste fatøl, Texas Ranger, har danske Mikkeller brygget hos De Proefbrouwerij i Belgia. Navnet har nok ølet fått etter en ingrediens, chipotle røkt chilipepper, som også inngår i et skikkelig tex-mex kjøkken. Stilmessig er Texas Ranger altså en krydret stout.
Kullsvart farge på ølet, lavt lysebrunt skum.
Herlig røstet aroma, toner av kaffe, mørk sjokolade, lakris, hickoryrøk og St. Hansbål.
Smaken har også et røstet og røkt preg, og er middels tørr. Du får en tydelig men likevel moderat chili-brenning i avslutningen, og ut gjennom den lange ettersmaken.
Et "konge"-øl, mente vår referansegruppe på "Onsdag i Annen". Ikke vanskelig å være enig i det!
Bocq Gauloise Christmas

Bocq Gauloise Christmas er nok samme ølet som i fjor bare het Bocq Christmas, og før det Regal Christmas. Det har vært å få på store flasker på Vinmonopolet i flere år, nå får vi det i mer hendig størrelse. Det er altså belgiske Brasserie du Bocq som står bar dette juleølet, som stilmessig nærmest er en "abbey dubbel".
Mørk brun farge på ølet, digert off-white til beige skum.
Rik og behagelig aroma av karamell, brunt kandisukker, mørke tørkede frukter og mildt julekrydder, hint av koriander og lakris.
Fyldig og ganske søt maltpreget smak, hvor du finner igjen de samme elementene som i aromaen. Bitterheten er på 32 EBU, som er ganske moderat for et så sterkt øl..
Et riktig koseøl fra Belgia!
Chouffe Houblon Dobbelen IPA Tripel

Dette ølet fra belgiske Brasserie d'Achouffe er en slags krysning mellom amerikansk double IPA og belgisk tripel. Humlen er åpenbart amerikansk (59 IBU), men ellers er ølet "typisk belgisk". Nissen på etikettene til alle Chouffe-ølene er en helårsnisse, dette er ikke noe juleøl.
Disig lys gul farge på ølet, digert og varig hvitt skum.
Moderat men god aroma av floral humle, noen fruktige toner også.
Smaken er distinkt humlepreget men ikke for mye, og har også tydelige krydrete toner av belgisk overgjær. Bitter avslutning og ettersmak. Alkoholen er godt skjult. Et bra øl!
Struise Tsjeeses Reserva

Som sin nære venn Tsjeeses kommer Tsjeeses Reserva fra De Struise Brouwers i Belgia. Reserva-betegnelsen innebærer at ølet har vært lagret på eikefat i 6 måneder. Bare 4 tønner får denne æren hvert år - og vi er selvsagt frampå med våre lange fingre for å sikre oss vår andel!
Disig brun farge på ølet, digert off-white skum.
Sterk søtlig aroma av belgisk overgjær og en kompleks symfoni av krydderier og urter, også toner av honning og mørke tørkede frukter.
Smaken er rimelig søt med toner av krydderier, brunt kandisukker, karamell og eik. Og vi sier igjen med bryggeren Urbain: "Tsjeeses! For et øl!"
Ename Blond

Ename-ølene er en klosterølserie som er brygget hos Brouwerij Roman i Oudenaarde, Belgia. Deres Blond er et "levende" øl i den letttdrikkelige enden av skalaen, men samtidig med karakter så det holder. Kanskje ikke rart at belgiske blonde ales har blitt enormt populære på Cardinal?
Blekgul farge på ølet, høyt kullsyrenivå, høyt hvitt skum.
Deilig og "typisk belgisk" aroma med komplekse krydrete toner, hint av frukt.
Den forfriskende smaken har milde krydrete toner, og er ikke for søt. Moderat humle i avslutningen, velbalansert. Jeg er mer enn klar for en til!
Ename Dubbel

Belgiske Ename Dubbel kommer fra Brouwerij Roman i Oudenaarde. Klosterølstilen "dubbel" har blitt så innarbeidet på Cardinal at den "selger seg selv" - ihvertfall når kvaliteten er så bra som dette.
Dyp rødbrun farge på ølet, høyt lysebrunt skum.
Aromaen er maltpreget med toner av karamell og eik - i starten er den ganske moderat, men kommer seg etter som ølet varmes litt opp, og får da noen vinøse kvaliteter.
Smaken er også maltpreget, med noe karamell og toner av brunt brød, moderat humle. Lettdrikkelig og forfriskende for sin styrke. Du trår neppe "feil" med å prøve denne!
St Feuillien Brune

Belgiske Brasserie St-Feuillien holder til i småbyen Le Rœulx (både bryggerinavnet og bynavnet krever antagelig fransk grunnfag med laud for å uttales korrekt, men vi skal prøve å være behjelpelige uansett hvordan du uttaler det). Deres øl har lenge vært storselgere i Danmark og en rekke andre land, og nå har vi endelig fått spesialimportert dem til Cardinal!
Deres Brune hører nærmest til klosterølstilen dubbel, og er et særdeles likandes øl.
Kastanjenøtt farge på ølet, høyt off-white til beige skum.
Vinøs aroma, toner av god rødvin, karamell og krydderier.
Maltpreget smak hvor sødmen er fint balansert med anstendig humle. Elementer av karamell, lakris, mørk konfekt og noen krydderier. God varmende munnfølelse.
Dette er et øl som du sannsynligvis kommer til å kjøpe mer enn én gang - men det trenger ikke nødvendigvis være samme kvelden. Gled deg - så lenge beholdningen rekker ...
St Feuillien Triple

St Feuillien Triple er et av flere nye belgiske øl vi har spesialimportert, og du trenger ikke mer enn en moderat interesse for øl for å skjønne hvorfor, straks du smaker det.
Klar lys gylden farge på ølet, blir uklart først når gjærrestene helles med mot slutten. Høyt hvitt skum.
Meget fin aroma med preg av belgisk overgjær, frukter, krydderier, hestestall og noe eik.
Smaken er innledningsvis søt, krydret og gjærpreget, med anstendig humle. Lett i kroppen for et øl av denne styrken, alkoholen er godt skjult. Ettersmaken er tørr med en viss humlet og krydret bitterhet.
En bra triple dette her!
St Feuillien Blonde

En uvanlig belgisk blond ale fra St Feuillien her. Blonde er som navnet sier lyst og lett (for sin betydelige alkoholstyrke), men er også markert krydret i karakteren.
Klar blekgul farge på ølet, høyt og varig hvitt skum.
Aromaen har tydelige toner av anis og andre krydderier (noen av dem må være faktiske tilsetninger i ølet).
Lett i kroppen og forfriskende for sin styrke. Smaken er ikke for søt, og har også sterke toner av anis, noe som ikke forekommer ofte i så lyse øl. Hvor godt du vil like det, tror vi avhenger av hvor glad du er i anis - noen som har smakt det, synes slett ikke anisssmaken er påtrengende i det hele tatt, mens andre synes det "bare" smaker anis. Hvis du hører til dem som ellers gjerne nyter et glass pastis med vann en stille ettermiddagstime i Provence, så vil gjerne St Feuillien Blonde bli ditt favorittøl heretter?
Lindemans Kriek

Lindemans Kriek er muligens den bestselgende belgiske fruktlambic på markedet, og den er en sann opplevelse fra begynnelse til slutt!
Praktfull dyprød farge, med et flott rosa skum.
Intens og vidunderlig aroma av kirsebær. kirsebær og mer kirsebær - også toner av mandler og marsipan.
Smaken er søt, og ikke på langt nær så sur som mange andre lambicer. Og så smaker det kirsebær opp og kirsebær i mente, samt kirsebær i andre, tredje og fjerde potens (beklager hvis jeg går vill i matematiske begreper her). "Okei, men smaker det ØL da?", vil du gjerne spørre. "Nei, ikke i det hele tatt!" svarer vi. Men hvem bryr seg om det, så lenge det bare smaker SYKT GODT? Anbefales på det sterkeste, både til ølvenner og til folk som overhodet ikke liker i det hele tatt, men ellers ville ha bestilt seg en fruktdrink. Et øl som bare må oppleves før du dør - og du dør ihvertfall ikke av Lindemans Kriek, som er proppfullt av sunn fruktsaft (burde vært omfattet av helsemyndighetenes "5 til dagen"-kampanje!) og dessuten har en meget moderat alkoholprosent.
Lindemans Faro

På Cardinal tar vi sikte på å presentere enhver "ølstil" som fortsatt blir brygget i den siviliserte verden. Belgisk Faro lambic har vi manglet hittil - men nå er dette meningsløse misforhold brakt til en ende, ved at Lindemans eksempel på arten er kommet i hus (spesialimportert for oss). Faro (opprinnelsen til navnet er usikker) var en gang den mest populære lambictypen, men var senere i ferd med å dø ut, før den ble gjenopplivet og fikk økt popularitet igjen i vår tid. Det er, kort sagt, en lambic for dem som synes at en vanlig gueuze blir for sur - for en faro blir nemlig tilsatt en dugelig dose kandisukker før flasking, etter at gjæringen er ferdig. Dermed blir ikke sødmen spist opp av gjæren, og kan balansere syrligheten.
Gyldenbrun farge på ølet, moderat til lavt hvitt skum.
Aroma av malt, kjeller, frukt og kandisukker, hint av eik.
Smaken er fruktig, moderat syrlig og ganske søt, toner av kandisukker og eik.
Å smake Faro er selvsagt et "must" for alle som vil smake minst ett eksempel på alle verdens ølstiler, men også "vanlige" øldrikkere kan trygt unne seg en flaske av denne, en dag de får lyst på "noe utenom det vanlige".
Rochefort Trappistes 6

Fra før har vi de suverene trappistølene Rochefort 8 og 10, som vi i all beskjedenhet mener er noen av de beste øl i verden. Men samtidig må vi vedgå at disse i blant kan oppleves som litt "tunge på labben". Hva hvis man da ønsker et litt lettere øl, men som samtidig har de fleste av kvalitetene til "tungvekterne"? Svaret er selvsagt "lillebroren" Rochefort 6, som vi har spesialimportert til deg. Skjønt "lillebror" - vi snakker fortsatt om et øl på 7,5%, så vi har ikke akkurat beveget oss ned i lettøl-kategorien heller. Men 6'ern er nok mer lettdrikkelig enn "storebrødrene", likevel med kompleksiteten i behold.
Uklar brun farge på ølet, flott off-white skum.
Aroma av "bondegård" med toner av tørkede frukter og eik, blir bare bedre etter som ølet varmes litt opp i glasset.
Smaken er nydelig, moderat maltpreget med toner av tørkede frukter, brunt sukker, tobakk og eik.
Hvis du ikke synes dette er godt, synes vi nesten litt synd på deg ...
La Guillotine

Guillotinen, selve symbolet på de dystrere sidene ved den franske revolusjon, er selvsagt inspirasjonen for det belgiske ølet La Guillotine, som kommer i en imitert steintøyflaske, og er brygget av Brouwerij Huyghe. Stilmessig ligger det nær en triple.
Glasset fylles fullstendig av et digert hvitt skum, og det gyldne ølet under kommer bare langsomt til syne.
Sterk og "typisk belgisk" søtlig aroma, med gjærpregede, krydrete og fruktige toner.
Smaken er også krydret, middels søt og "typisk belgisk", med distinkt humle i avslutningen. Varmende munnfølelse. Det skal ikke så mange flasker til av La Guillotine, før du mister hodet fullstendig ...
Maredsous 8 Brune

Maredsous 8 Brune ligger nærmest klosterølstilen dubbel. Det brygges av av belgiske Duvel Moortgat, i samsvar med den benediktinske tradisjon fra Maredsous-klosteret.
Dyp brun farge på ølet, høyt og varig kremfarget skum.
God aroma av malt, karamell, brunt sukker, milde krydderier og belgisk overgjær.
Smaken er maltpreget med toner av ristet brød og brunt kandisukker, avslutningen er mildt krydret.
Dubbel / Brune er en ølstil som virkelig har slått an blant Cardinals gjester, og Maredsous 8 blir helt sikkert ikke noe unntak fra regelen!
Mikkeller Koppi Tomahawk x Guji Natural Coffee IPA

Du skal være rimelig edru for å uttale hele navnet på dette ølet, så vi skal forsøke å decifrere det for det deg: Mikkeller er den danske "omstreifende" superbryggeren uten eget bryggeri, og nå har han igjen vært på eksperimentbryggeriet De Proefbrouwerij i Belgia og kokt ihop et nytt heksebrygg. Koppi antar vi er fremmedlandsk for kaffe, Tomahawk er en amerikansk humletype med høyt alfasyrenivå (= høy bitterhet), som er mye brukt i moderne India Pale Ale (IPA). Og Guji Natural Coffee er rett og slett en edel kaffesort fra Sidamo i det etiopiske høylandet, og vi antar det er de grønne kaffebønnene som er benyttet her.
Rav farge på ølet, svakt disig. Høyt off-white skum.
Aromaen har sterke toner av kaffe og kraftig Tomahawk-humle, en uvanlig kombinasjon, men hvorfor ikke?
Smaken har en betydelig sødme, fulgt opp av sterke toner av kaffe og harpiksaktig og fruktig humle. Ja, kaffe i stout er vi jo vant til etterhvert, men i IPA? Jeg innrømmer at kombinasjonen kan oppfattes som merkelig i starten, men det skyldes nok bare "vanens makt" - for jo lenger man kommer ned i flasken, jo bedre smaker det (og oppleves etterhvert som helt normalt). Etterpå får man bare intenst lyst på en flaske til ...
Tripel Karmeliet

Tripel Karmeliet er et virkelig klassisk belgisk eksempel på denne klosterølstilen. Det brygges av Brouwerij Bosteels i Buggenhout, men har som navnet forteller sine røtter i Karmelitter-munkeordenen. Det er brygget med en dose hvete og havre i tillegg til byggmalten.
Glasset fylles fullstendig av et enormt hvitt skum, og det gyldne ølet under kommer bare langsomt til syne.
Sterk og attraktiv aroma av krydder, belgisk overgjær og noe frukt.
Smaken er også krydret og "typisk belgisk" med noe frukt, toner av hvitt kandisukker, men sødmen er ikke overdrevet. Moderat humle i avslutningen. Utrolig lettdrikkelig for sin styrke.
Når du smaker klassikeren Tripel Karmeliet, stiller du ikke spørsmålet "Hvorfor tok dere den inn?" Du spør heller: "Hvorfor tok dere den ikke inn FØR?" Vel, nå er den her! Kos dere!
Liefmans Fruitesse

Bryggeriet Liefmans ligger i Oudenaarde i Belgia, og eies nå av Moortgat. Deres Fruitesse er altså et fruktøl (men ikke noen fruktlambic), og har vært modnet på kirsebær, før det tilsettes minst 15% bærsaft (av kirsebær, bringebær, blåbær, hyllebær og jordbær), samt noe sukker og annet søtningsmiddel. Det er selvsagt brygget med byggmalt, men humle er ikke oppgitt som en ingrediens.
Vakker rød farge på ølet, moderat rosa skum.
Sterk søtlig aroma av kirsebær og blandete bær, også toner av fruktsukkertøy.
Søt fruktig smak, som en fruktbrus, toner av fruktsukkertøy i massevis.
Joda, dette er en smakfull fruktdrikk, men der er ikke noe her som minner deg om at dette faktisk er et øl. Kan derfor drikkes både av dem som ellers ikke liker øl, og av trauste ølvenner som for en gangs skyld vil prøve "noe helt annet".
Maredsous 6 Blonde

6 Blonde er det lyseste og letteste av tre belgiske ales i Maredsous-serien (alle med klosterøl-bakgrunn) fra bryggeriet Duvel Moortgat.
Gylden farge på ølet, digert hvitt skum.
Herlig aroma av belgisk overgjær og krydder, hint av bondegårdskjøkken.
Smaken er mildt krydret og forfriskende, mens humlen i avslutningen er ganske moderat (noen kunne sikkert ønske seg mer). Uansett er dette et meget lettdrikkelig øl, som man gjerne nyter til alle årstider.
Vedett Extra White

Vedett Extra White er en witbier fra bryggeriet Duvel Moortgat i Belgia (mest kjent for flaggskipet Duvel og Maredsous-serien). Tradisjonen tro skal bunnfallet i flasken helles med i glasset.
Lys gylden farge, svakt disig, moderat til lavt hvitt skum.
Aromaen har preg av sitrusfrukt / sitroner, også toner av koriander.
Sitronaktig smak, toner av koriander igjen, uten den litt avrundete karakteren som en del andre witbiers har. Den har derfor et meget friskt preg, og mange mener derfor at dette er den ultimate sommerforfriskning. Noen liker den også med en sitron- eller limeskive i glasset, og på noen barer i Belgia serveres den slik uoppfordret. Vi hiver ikke frukt i ølet til folk uten at de har bedt om det, men vil du ha det så skal du få det!
Bocq Gauloise Blonde

I serien med "galliske" øl fra belgiske Brasserie du Bocq har vi også fått Gauloise Blonde, som til tross for 6,3% oppleves som et lett og forfriskende øl i typisk belgisk og nordfransk stil. Nærmest en daglig styrkedrikk for de tapre gallere, altså. Maltekstraktinnholdet er 14%.
Disig lys gul farge, digert hvitt skum.
God fruktig og mildt krydret aroma av belgisk overgjær, noe gressaktig og urteaktig humle også.
Mild og lett krydret smak, noe lett frukt også. Høyt kullsyrenivå, meget forfriskende og velegnet som aperitif. Ikke vanskelig å like!
Mikkeller Black Hole Barrel Aged Edition (Red Wine)

Denne spesialutgaven av Mikkeller Black Hole skiller seg ytre sett fra den vanlige versjonen ved at etiketten er delvis rød, og flasketoppen er dekket av rød folie. Ølet har altså vært lagret på eikefat som tidligere inneholdt rødvin.
Kullsvart farge på ølet, lavt brunt skum.
Herlig røstet, eiket og vinøs aroma, også hint av lær og sigarkasse.
Meget røstet smak (der er en distinkt røstet og humlet bitterhet gjennom det hele), middels søt, med distinkte toner av eik.
Et helt fantastisk godt øl - for feinschmeckere. Er du verdig?
Mikkeller Black (Islay Edition)

Enda en spesialutgave av Mikkeller Black - denne gang i en versjon som har vært lagret i 4 måneder på eikefat som tidligere inneholdt Islay whisky. Kjennere av skotsk whisky vet at destilleriene på Islay produserer whiskyer med mer duft og smak av torvrøyk og salt sjø enn noen andre - og whiskyen etterlater seg også utrolig mye smak i eikefatene.
Kullsvart farge på ølet, minimalt brunt skum.
Sterk aroma av røyk, tjære, saltvann, jod og røstet bygg.
Ekstremt søt og røstet smak med preg av torvrøyk og melasse.
Til tross for at flasken er på bare 37,5 cl, er den egnet til å deles på 4 personer, som alle bør ha en velutviklet toleranse for både Islay-whisky og maltsødme.
Waterloo Double 8 Dark

Hvis deltakerne i slaget ved Waterloo virkelig hadde fått så godt øl som dette på forhånd, ville de sannsynligvis blitt værende på vertshuset, avlyst hele slaget, og gått for å sove middag etterpå. Dermed kunne man ha unngått en masse blodsutgytelse. Nåvel, selv om Waterloo Double 8 Dark skal ha sine røtter i Brasserie du Marché nær slagstedet, brygges det i dag under atskillig mer moderne forhold av Brasserie du Bocq. Resultatet vil garantert fremkalle salige smil hos alle som drikker det på Cardinal.
Dyp brun farge på ølet, digert og varig beige skum.
Behagelig aroma av mørke modne frukter, krydder, brunt kandisukker og karamell.
Maltpreget smak med toner av brunt kandisukker og karamell, også toner av krydder og mørke tørkede frukter. Moderat humle.
Dette er et riktig koseøl - kose kose kose! Nam nam!
Waterloo Triple 7

Waterloo Triple 7 brygges nå hos Brasserie du Bocq i Purnode-Yvoir, men skal angivelig ha sine røtter i Brasserie du Marché, i Braine-l'Alleud, like ved den historiske slagplassen Waterloo. Angivelig skal de allierte troppene ha styrket seg på øl fra dette bryggeriet før slaget, og det skal da ha gitt dem courage til å tilføre Napoleon hans endelige nederlag. Nåvel, helt det samme ølet var det nok ikke, bl.a. fordi så lys malt ikke var i vanlig bruk på den tiden.
Meget lyst stråfarget øl, digert hvitt skum. Her har man brukt store mengder pilsnermalt som eneste malttype!
God aroma av gressaktig og urteaktig humle (Saaz og Spalt), også noen mildt krydrete toner.
Forfriskende smak, lett i kroppen for sin styrke, noe sødme men ikke for mye. Noen urteaktige toner, humlen er merkbar. Lettdrikkelig og god!
Og hvis du håper at vi setter ABBA-låten Waterloo på musikkanlegget når du bestiller dette ølet, kan du gjerne la det bli med håpet. For det gjør vi nemlig ikke!
Triple Moine

Triple Moine er altså et øl i den belgiske lyse klosterølstilen triple (moine er fransk for munk). Ølet brygges nå hos Brasserie du Bocq, og innholdet på flasken skal være samme ølet som Deugniet, som vi hadde inne for noen år siden. Imidlertid synes vi friskheten er bare bedre nå, så etikettskiftet har ihvertfall ikke betydd noe negativt for oppskriften.
Ølet er lys gyldent og svakt disig, med et digert hvitt skum.
Frisk aroma av grønne epler og gressaktig humle.
Fruktig og mildt krydret smak, forfriskende. Lettdrikkelig for sin styrke - ikke vanskelig å like!
Bocq Gauloise Ambrée

Fra belgiske Brasserie du Bocq kommer Gauloise Ambrée, et litt lettere men meget hyggelig bekjentskap. Det er naturlig å starte med denne, og nyte Gauloise Brune etterpå.
Dypgylden til rav farge på ølet, digert og varig skum, svakt off-white.
Behagelig og meget velbalansert aroma av malt, brunt kandisukker og fruktig humle, også distinkte fruktige toner.
Munnfølelsen er nokså lett, og ølet er ikke særlig søtt. Smaken har toner av brun malt og toffee, og humlen i avslutningen er ganske moderat. Lite krevende og meget lettdrikkelig, men god!
Mikkeller Funky Easter

Den store "champagne"-flasken med påskeølet Funky Easter kommer fra den danske fantombryggeren Mikkeller. Han har leiebrygget det hos De Proefbrouwerij i Belgia, og gjæret det med den "kontrollerte villgjæren" brettanomyces.
Rav til brun disig farge på ølet, høyt til moderat hvitt (eller svakt off-white) skum.
Ganske god moderat aroma, noen "funky" og fruktige toner, også toner av støv og fuktig kjeller.
Smaken er moderat "funky" med et visst alkoholpreg, middels bitter humle i avslutningen.
Ikke dårlig, men Mikkeller har nok enda mer "ekstreme" øl enn dette.
Blanche de Namur

Blanche de Namur er en belgisk witbier (biére blanche på fransk) som brygges av Brasserie du Bocq i Purnode-Yvoir. Og Blanche (Blanka ble hun kalt i Norge) var også navnet til datteren til grev Jean av Namur. I august 1335 seilte hun over Nordsjøen for å bli gift med Magnus IV Eriksson, konge av Norge og Sverige, etter at han hadde vært på frierferd året før. Hun kom aldri tilbake til fødelandet. Her i nord øvde hun en viss politisk innflytelse, fram til hun døde av sykdom 43 år gammel i 1363. Da hadde hun rukket å bli beskyldt for å ha forgiftet den ene av sine sønner og svigerdatteren - det sannsynlige er imidlertid at disse døde av pest. Uansett. det er hyggelig at belgierne hedrer henne med et øl! Og enda hyggeligere at du får det på Cardinal!
Lys gylden melkeaktig farge på ølet, moderat til lavt hvitt skum.
Typisk witbier-aroma og -smak av appelsinskall og koriander, men der er også en tilstrekkelig basis av malt og humle til å bakke opp under disse krydderiene. Ølet er velbalansert, "smooth" og meget behagelig og forfriskende å drikke. Blanche de Namur er slett ikke et øl som spretter opp og sier "BØH!" - men likevel veldig godt!
Brussels Fruit Beer Peaches

Serien med Brussels Fruit Beer (som vi har fått inn 3 varianter av) kontraktsbrygges hos Brasserie du Bocq (selv om bryggeriet ikke nevnes på flasken). Og Peaches dreier seg altså om fersken.
Disig ferskenfarget øl, med et digert hvitt skum.
Sterk og henrivende aroma av ferskener og Haribo ferskensukkertøy (joda, det hender jeg forgriper meg på snopeposen til ungene - og liker det).
Søt smak med toner av hermetiske ferskener i lett sukkersaus.
Der er egentlig ikke annet enn det voldsomme skummet her som minner deg om at dette faktisk er et øl. Det kan derfor trygt kjøpes av alle som ikke liker øl, men som har lyst på en frisk fruktdrikk med lite alkohol. For vondt smaker det absolutt ikke!
Brussels Fruit Beer Red Fruits

Serien med Brussels Fruit Beer fra Brasserie du Bocq er basert på hveteøl som er blandet med opptil 30% fruktsaft og noe sukker. Bare naturlige ingredienser er brukt. Appel- (eple-)varianten er nok den hvor du kommer nærmest en forståelse av at det faktisk er et øl det dreier seg om.
Meget lyst stråfarget øl, digert hvitt skum.
Moderat aroma av eplejuice, også noen "støvete" og hveteølsaktige toner, med et hint av kryddernellik.
Middels søt smak av eplejuice blandet med hveteøl (for det er jo det dette er!), bare et hint av kryddernellik, ingen bitterhet.
En forfriskende og alkoholsvak drikk for dem som ikke helt klarer å bestemme seg for om de har mest lyst på cider, brus eller hveteøl.
Brussels Fruit Beer Appel 100% Natural

Serien med Brussels Fruit Beer fra Brasserie du Bocq er basert på hveteøl som er blandet med opptil 30% fruktsaft og noe sukker. Bare naturlige ingredienser er brukt. Appel- (eple-)varianten er nok den hvor du kommer nærmest en forståelse av at det faktisk er et øl det dreier seg om.
Meget lyst stråfarget øl, digert hvitt skum.
Moderat aroma av eplejuice, også noen "støvete" og hveteølsaktige toner, med et hint av kryddernellik.
Middels søt smak av eplejuice blandet med hveteøl (for det er jo det dette er!), bare et hint av kryddernellik, ingen bitterhet.
En forfriskende og alkoholsvak drikk for dem som ikke helt klarer å bestemme seg for om de har mest lyst på cider, brus eller hveteøl.
Bocq Gauloise Brune

Fra Brasserie du Bocq i Purnode-Yvoir kommer Gauloise Brune, et overgjæret og mørkt sterkt øl i belgisk klosterstil, som Asterix og hans tapre gallere ville vært mer enn fornøyd med. Det går forlydender om at også de mer moderne gallere i Frankrike og den fransktalende delen av Belgia nyter Gauloise Brune med stort velbehag.
Dyp rødbrun farge, høyt beige skum.
Sterk søtlig aroma av karamellmalt og brunt sukker, toner av krydderier og mørke tørkede frukter også.
Rimelig rik og fyldig smak, maltpreget med krydrete toner, også toner av brunt kandisukker og karamell, men ølet er ikke for søtt. Igjen er der toner av mørke tørkede frukter.
Fra salget av beslektede øl vet vi at denne øltypen har mange venner på Cardinal - og Gauloiuse Brune vil ganske sikkert også vinne nye venner. Et skikkelig koseøl!
Mikkeller Czechet Pilsner

Den danske fantombryggeren Mikkeller har satt seg fore å vise at selv en "standard" øltype som pils går det an å brygge bedre enn hva industribryggeriene vanligvis gjør. Selve bruggingen har han gjort på De Proefbrouwerij i Belgia. Czechet Pilsner er naturlig nok brygget med den tsjekkiske humletypen Saaz, men lener seg også tungt mot de tyske humletypene som er brukt: Hallertauer Mittelfrüh, Spalt og Tettnanger.
Gylden farge, disig mot slutten av flasken (ølet er ufiltrert), høyt og varig hvitt skum.
God aroma av blomsteraktig og urteaktig humle.
Smaken er definitivt på den humlepregete siden, men der er også nok maltsødme til å bakke den opp. Urteaktig karakter, noen honningaktige toner også. God bitterhet i avslutningen, men ikke for mye.
Jo, dette er så avgjort en pils godt over gjennomsnittet!
Boon Oude Geuze

I 1978 overtok Frank Boon et gammelt lambic-bryggeri i landsbyen Lembeek (som man regner med har gitt navnet til øltypen), utenfor Brüssel. Bryggeriet har røtter tilbake til 1680, men det var etter Boons overtakelse at bryggeriet for alvor fikk ry på seg for å levere produkter av toppkvalitet, og nevnes i dag sammen med andre storheter som Cantillon.
Geuze (eller gueuze på fransk) er altså en blanding av ung og gammel lambic (uten frukttilsetting), og Boon Oude Geuze har blitt et skikkelig skoleeksempel på denne spontangjærete ølstilen.
Ølet gyldent og uklart, og helles i glasset med et enormt og varig hvitt skum.
Herlig aroma av sure frukter, toner av krydderier og hestestall.
Smaken er fruktig, sur som den skal være, men ikke så ekstremt at vi snakker om eddik, litt snerpende. Ganske tørr. Kan minne om brut champagne (nei, vi tuller ikke). Ettersmaken gir mersmak. Nam nam!
Boon Kriek

En fruktlambic på beskjedne 4% kan man vel unne seg? Boon Kriek er brygget i belgiske Lembeek, og har vært lagret inntil 2 år på eikefat (det er 2009-årgangen vi har fått). Det spontangjærete ølet er tilsatt hele 25% kirsebær, samt sukker og søtstoff.
Vakker rød farge på ølet, høyt rosa skum.
Deilig aroma av konserverte kirsebær og kirsebærsukkertøy.
Smaken er naturlig nok også dominert av kirsebærene, men er verken fullt så søtt eller så surt som jeg forventet. Lett i kroppen, behagelig å drikke. Kort avslutning uten bitterhet.
Boon Framboise

Fruktlambic med bringebær, hvem liker ikke det? Boon Framboise på 5% er et utmerket eksemplar av arten, og det er 2009-årgangen vi har fått. Spontangjæret og fatlagret i landsbyen Lembeek utenfor Brüssel, og tilsatt hele 25% bringebær, samt 4% kirsebær for å balansere smaken. Også tilsatt litt sukker og søtstoff.
Ølet har en klar rødfarge, og helles i glasset brusende med et flott rosa skum.
Aromaen dreier seg om modne bringebær (ingen overraskelse!), overmodne kanskje. Toner av frukthage på sensommeren, også innslag av bjørnebær.
Smaken er igjen dominert av bringebær, og er ikke for sur, velbalansert med vinøse kvaliteter.
Et fruktøl som faller i smak også hos mange som ellers ikke liker øl!
Struisse Witte

Belgiske De Struise Brouwers begynte sin tilværelse som gårdsbryggeri på en strutsefarm, og "struise" betyr da også "strutser". Men ordet kan også bety "robust", og bryggeriet tar nettopp sikte på å brygge robuste og velsmakende øl, selv om deres Witte (en witbier) hører til i den lettere enden av utvalget. Det er et levende og ufiltrert øl, og der vil derfor være noe sediment i flasken.
Uklar gulaktig farge, høyt til moderat hvitt skum.
Moderat aroma av malt og koriander, hint av sitrus.
Smaken har sterke toner av koriander og sitrus, med en distinkt humlebitterhet i avslutningen.
Meget forfriskende - enten man som strutsen har stukket hodet i sanden, eller holder seg klar og velorientert.
De Dolle Arabier

De Dolle Brouwers (= "de gale bryggerne") i Esen ved Diksmuide, Belgia, ble ansett for "ikke riktig vel bevart" da de for noen år siden tok over et gammelt bryggeri (med røtter fra 1835) og nedslitt utstyr. Men de trosset alle dystre spådommer, og er i dag anerkjent som et av Belgias beste håndverksbryggerier.
Arabier skiller seg fra de andre ølene deres (og fra de fleste belgiske øl) ved å ha en meget markant humleprofil. Ara-papegøyen på etiketten er derimot bare til pynt.
Dypgylden farge på ølet, høyt til moderat skum.
Distinkt humlepreget aroma med florale toner.
Smaken har fra begynnelse til slutt den karakteristiske skarpe bitterheten til Nugget-humlen (en amerikansk humletype, men her dyrket i Poperinge, Belgia). Alkoholen (8%) er godt skjult. Stilmessig er Arabier karakterisert i sekkeposten "belgisk sterk ale", men vi protesterer ikke om noen mener at stilen er vel så mye amerikansk. Etter en serie med "runde og behagelige øl" (ikke et vondt ord om dem!) var det nettopp en slik humleskarphet jeg trengte.
Mikkeller Weinbrand BA Red Ale

Den danske fantombryggeren Mikkeller (Mikkel Borg Bjergsø) har brygget Weinbrand BA Red Ale hos De Proef Brouwerij i Belgia. BA er en forkortelse for Barrel Aged - ølet har altså blitt modnet 3 måneder på eikefat, som tidligere har inneholdt weinbrand (tysk brandy) fra vingodset Kollwentz-Römerhof.
Flaskekapselen er vokset, for dette ølet er beregnet til å kunne lagres i 10 år. Smaken vil utvikles med tiden, men ølet smaker utmerket allerede nå! Selv om Mikkel bare kaller dette en "red ale", tilsier alkoholstyrken på 10% at betegnelsen barleywine er nærliggende.
Malttypene som er brukt er pale, wiener (vienna) og cara-red, humlen er Zeus.
Uklar mørk brun farge på ølet, høyt beige sum.
Sterk søtlig aroma av eik, karamellmalt og brandy, vinøse toner.
Rik og fyldig munnfølelse. Smaken er eiket, maltpreget og vinøs, men er ikke for søt. Moderat men merkbar humle og sjokolade i avslutningen.
Ikke noen "kjapp tørsteslukker" dette her, men et øl til å nyte!
Mikkeller The American Dream

Den danske fantombryggeren Mikkeller har med The American Dream skapt en pilsner som har humlepreget til en American pale ale, eller kanskje en IPA. Ølet har han brygget hos De Proefbrouwerij i Belgia.
Dette er et "levende" øl, med noe sediment i flasken.
Dypgylden farge på ølet, høyt til moderat hvitt skum.
Herlig aroma av amerikansk humle, toner av tropiske frukter og furu.
Smaken har også et distinkt preg av fruktig og furuaktig amerikansk humle. Ganske lett i kroppen og tørr.
Et lettdrikkelig og nydelig øl - en utvidelse av "pils"-begrepet som du vil sette pris på!
Mikkeller Nelson Sauvin Single Hop IPA

Den danske fantombryggeren Mikkeller fortsetter sin serie med Single Hop IPAs (brygget hos De Proefbrouwerij i Belgia), denne gang brygget med den utsøkte newzealandske humletypen Nelson Sauvin.
Oransje til rav farge på ølet, høyt off-white skum.
Herlig aroma av Nelson Sauvin-humle, toner av tropiske frukter.
Fin humlepreget smak, tropisk frukt først, så urteaktige og harpiksaktige toner, tørr avslutning. Lang ettersmak.
Et nydelig øl!
Mikkeller Tomahawk Single Hop IPA

Den danske fantombryggeren Mikkeller har leiebrygget sin "pedagogiske" serie med Single Hop IPA hos De Proefbrouwerij i Belgia. Det dreier seg om samme grunnoppskrift, hvor malt-typene er pilsner, cara-crystal og münchener, og det i tillegg er tilsatt noe flaket havre - men hvert øl i serien er altså brygget med forskjellig humle, og det brukes bare én humletype i hvert øl. Samme humletype brukes altså som både bitter-, smaks- og aromahumle i ett øl, uavhengig av hvordan denne humletypen "normalt" klassifiseres og brukes. Dermed får man en gylden anledning til utforske den enkelte humletypens egenskaper, noe som er av uvurderlig verdi for dem som lurer på å starte med hjemmebrygging, eller bare er overbeviste ølentusiaster - men også for "den jevne øldrikker" er der nok flere aha-opplevelser å hente her. Så kan man selvfølgelig mene at flere av humletypene er best når de de kombineres med andre, men det er nå engang ikke det som står på dagsorden her. Og Mikkeller er ikke akkurat kjent for å brygge dårlige øl ...
Oransje farge på ølet, høyt og varig off-white skum.
Behagelig aroma av amerikansk Tomahawk-humle, med fruktige / sitrusaktige toner. (Tomahawk er mest kjent som bitterhumle, men den lukter jammen bra også!)
Smaken er distinkt humlepreget gjennom det hele, med moderat fruktige og furuaktige toner først, før en intens bitterhet overtar i avslutningen og den lange ettersmaken.
Cantillon Lou Pepe Kriek

Frukt-lambicens mestere hos Cantillon i Brüssel har skapt Lou Pepe Kriek, hvor en spontangjæret årgangslambic (vi har årgangen 2007) tilsettes hele 300 gram ville kirsebær fra Schaerbeek pr. liter øl. Ølet er modnet på eiketønner.
Dyp rød farge på ølet, flott lyserødt skum.
Intens aroma av modne kirsebær, hint av rødvinseddik.
Like intens smak av sure kirsebær, men ikke så sitronaktig sur som bringebær-varianten Lou Pepe Framboise.
Passe avkjølt er Lou Pepe Kriek meget forfriskende og behagelig å drikke - når du bare ikke tenker på dette som et "vanlig" øl. For "vanlig" er Lou Pepe Kriek definitivt ikke! Sans for sure kirsebær er et "must" her.
Cantillon Lou Pepe

Cantillon Lou Pepe fruktlambic har vi i to versjoner, Framboise og Kriek. Framboise er fransk for bringebær, og dette spontangjærete ølet er tilsatt hele 300 gram bringebær pr. liter øl. Årgangen vi har fått inn er 2007, og ølet er holdbart minst til 2019.
Klar signalrød farge på ølet, med et moderat rosa skum. (Ikke helt ditt vanlige øl, nei!)
Intens aroma av bringebær (ikke uventet).
Smaken er meget sur, med toner av sitroner og bringebær, og er temmelig tørr og "crisp".
Cantillon Vigneronne

Cantillon Vigneronne er en lambic tilsatt en god porsjon hvite muscat-druer, og blir dermed nærmest en krysning mellom det sure spontangjærete ølet og en tørr hvitvin.
Disig / uklar gylden farge, moderat skum.
Intens aroma av bondegård, syrlig frukt, hvitvinseddik og druesaft.
Smaken er meget sur og sitronaktig, med toner av villgjær, "farmhouse cider" og hvitvinseddik.
Cantillon Grand Cru Bruocsella

Cantillon Grand Cru Bruocsella er en unblended lambic som har vært lagret 3 år på eikefat. Den er laget av bare økologiske ingredienser, malten er 35% hvete og 65% bygg. Årgangen vi har fått er fra 2006, og ølet skal være holdbart til 2020. Det vil endre smaksprofil underveis, men vi tviler på om det får lov å bli så veldig gammelt i hyllene hos oss ...
Gylden til rav farge på ølet, lavt skum.
Overveldende innslag av bondegård i aromaen, også hint av sitroner.
Smaken er rimelig sur, ja - som en unblended lambic skal være, med toner av sitroner.
Cantillon Saint Lamvinus

Cantillon det mest anerkjente av alle lambicbryggerier, og ligger i utkanten av Brüssel. Saint Lamvinus er en variant som er tilsatt merlot-druer.
Uklar rødlig farge med brunlige toner. Moderat skum.
Intens aroma av bondegård og skogsbær (mer enn druer).
Smaken er intenst sur, preg av sitroner, toner av bringebær og solbær mer enn druer. Overveldende og herlig på samme tid!
Struise Tjeeses

Fra Struise Brouwers i Belgia kommer Tsjeeses, en sterk og relativt lys ale ("triple" og vel så det) i den belgiske klosterølstilen. Etiketten har en tegning av en langhåret mann som man kunne mistenke for å ha bursdag rundt den 25. desember - for anledningen er han iført nisselue. Dermed er det vel også antydet hvilken årstid ølet primært er brygget for, men i suveren forakt for alle tåpelige regler om når gode øl "skal" drikkes, så lanserer vi det selvfølgelig på Cardinal i mars! Navnet er ellers hentet fra bryggeren Urbains faste vokabular - hver gang han smaker på et nytt brygg som han er fornøyd med (og det er ofte!) utbryter han: "Tsjeeses! For et øl!". Ja, man skal være stolt av sine egne produkter, særlig når de er så gode som dette.
Oransje farge på ølet, moderat hvitt skum.
Aromaen har preg av belgisk overgjær med noen fruktige og krydrete toner, hint av brettanomyces / bondegårdshus.
Smaken er søt og krydret, med godt merkbar humle i avslutningen. Relativt lettdrikkelig for sin styrke, og så god at du nok gjerne utbryter "Tsjeeses! For et øl!" du også.
Peace and love, folkens!

De Molen / Struise Black Damnation

Black Damnation er en nokså ekstrem imperial stout som er brygget av nederlandske Brouwerij de Molen i samarbeid med belgiske Struise Brouwers.
Kullsvart farge på ølet, høyt brunt skum.
Aromaen er først trepreget og støvet, fulgt av røstede toner av kaffe og mørk sjokolade.
Meget rik og fyldig munnfølelse. Smaken har massevisav maltsødme og røstet preg, treaktige toner, også toner av brunt sukker, mørk bitter sjokolade og kaffe, bitter humle i avslutningen. Tre i ettersmaken.
Om min sjel nå er dømt til den svarteste fortapelse, skal være usagt - men Black Damnation tar jeg gjerne en flaske til av!
Leireken Bio Boekweit Bruin / Sarasin Brune

Leireken Bio Boekweit Bruin / Sarasin Brune er brygget med en annen kornspesialitet, bokhvete.
Mørk og uklar brun farge på ølet, med et digert lysebrunt skum.
Moderat aroma av malt, med hint av rødvinseddik, karamell, eik og krydder.
Moderat maltpreget smak men relativt "tørr", med en svak syrlighet og hint av eik og krydder.
Et bra øl dette også!
Leireken Bio Witte Spelt / Epeautre Blanche

Leireken Bio Witte Spelt / Epeautre Blanche er som navnet sier en witbier, med et betydelig innslag av spelt, kornslaget som var kjent i Europa allerede i steinalderen. Hvete er speltens nærmeste slektning, og i de fleste andre witbiers er det da også hvetemalt som brukes (i tillegg til den obligatoriske byggmalten). I denne øltypen er det normalt med et visst sediment i flasken.
Ølet er meget lyst / blekgult og uklart / melkeaktig på fargen, med et digert hvitt skum.
Meget fin aroma: hvetepreget, sitrusaktig og krydret (kryddernellik, koriander?).
Smaken er distinkt krydret og hvetepreget med en relativt fyldig munnfølelse, men er samtidig lettdrikkelig, svakt syrlig og meget forfriskende. Krydret og moderat humlebitter avslutning.
Green´s Endeavour Double Dark Beer

Green´s Endeavour Double Dark Beer brygges av det velrenomerte bryggeriet Huyghe i Belgia for handelshuset Green´s som har spesialisert seg på øl av ulike typer for all verdens allergikere. Derek Green som grunnla bedriften, skal ha en premiert samling allergier. Dette forklarer hvorfor han klødde etter å komme i gang med å få b.l.a glutenfritt øl på markedet. Etter min smak tar de det litt langt når de garanterer at ølet ikke inneholder egg, fisk, peanøtter eller sennep i tillegg til de stoffene vi forventer et glutenfritt øl ikke skal inneholde; Gluten og Laktose. Mørk rødbrun farge, tykt og kremet lysebrunt skum. Distinkt søtlig aroma og smak som minner meg mer om billig vermouth enn om øl. Toner av rosiner og krydder. Litt humle i ettersmaken. Dette ølet er kanskje ikke noe mesterstykke, men det går faktisk godt an å drikke, også for folk som ikke er "tvunget" til det p.g.a. cøliaki /glutenintoleranse.
Grimbergen Dubbel
I dag produserer ølgiganten Alken-Maes det meste av Grimbergen på lisens utenfor klostermurene, men hevder metodene er de samme. Inndelingen i blond, dobbel og trippel henspeiler på antall gjæringer, og alkoholstyrke. Ringnes overtok merket fra Brewery i januar 2009, og tok det ut av markedet i Norge. Vi er vel ikke videre imponert av Ringnes sin satsning, og syntes de kunne holdt de klamme fingrene sine unna godt øl! Da vi fikk vite om dette, kjøpte vi inn så mye vi kunne av sortene, og regner med å ha Double inne til ut på sommeren. De andre, blond og Trippel er nå kun et brunt minne. Så var det det med fuglen Fønix da.... Ølet er et klart, kobberfarget klosterøl med duft av rosiner, nøtter, sjokolade, kanel og krydder. Lukten kan minne litt om kraftig maltwhisky ala Lagavulin. Miksen av ulike maltsorter og krystallisert sukker gir en lett sødme , stor fylde og et mykt og tiltalende øl. Sitter svært lenge.
Taybeh Beer Golden
Smaken er moderat fruktig med minimal humle, jeg må innrømme at jeg synes det er nokså kjedelig, men langt fra udrikkelig. Palestinaskjerf er ikke et krav for å bestille dette ølet.
Belle-Vue Kriek Lambic
Bush Prestige
Bush Prestige kommer på en gedigen "champagne"-flaske, som det nok for mange faller naturlig å dele med sin aller kjæreste, men ølet er faktisk så lettdrikkelig for sin styrke at det "forsvinner" utrolig fort ...
Dypgylden til rav farge på ølet, med et bra skum av moderat størrelse. Deilig vinøs aroma med toner av eik, frukt og bær.
Smaken er også behagelig fruktig og eikepreget, med et "forfriskende" touch som er ganske forbausende når det dreier seg om et øl på 13%. Vel, du får jo et inntrykk av at dette er et sterkt øl, men ikke så sterkt som det faktisk er. Det er ikke for søtt, og ettersmaken har et fint og moderat krydret preg.
Dette er bare et storartet øl! Nammenammenammenammenam! Muligens det beste vi har hatt inne...?
Martin´s Pale Ale
La Trappe Quadrupel

La Trappe-ølene fra Koningshoeven er de eneste trappist-ølene som ikke er helt belgiske - bryggeriet ligger nemlig like over grensen på den nederlandske siden. Den sterke Quadrupel er selve "flaggskipet" deres. "Quadrupel"-betegnelsen brukes i dag av flere bryggerier, men La Trappe var først ute. Tidligere hadde vi dette ølet en periode på 33 cl flasker, nå slår vi til med egenimporterte 75 cl "champagnekorkede" flasker. Siden disse korkene nå er laget i kunststoff med større motstand enn naturkork, må du tilgi serveringspersonalet vårt om de strever litt med å åpne flasken - dette skyldes ikke ukyndighet, men rett og slett at du må være ganske så "sterk i klypa" for å få korken opp.
Quadrupel er altså det sterkeste klosterølet til trappistmunkene i Koningshoeven. Fra før vet vi at ølstilene "Dubbel" og "Tripel" (som mange belgiske og nederlandske bryggerier har på programmet) ikke akkurat er lettøl det heller, så når La Trappe presenterer sin Quadrupel, ligger det i kortene at det ikke dreier seg om noe pingleøl her.
Dyp rav til kobber farge på ølet, med et rikt, høyt og varig off-white skum.
Herlig vinøs aroma, også toner av brunt kandisukker, karamell og forskjellige krydderier.
Smaken er meget fyldig og søt, her er det rikelig med malt, brunt sukker og mildt krydderpreg. Moderat humle i avslutningen.
Sterkt og godt - "reint snob"! Nydelig!
Petrus Dubbel Bruin
Smaken har en markert maltsødme (mer utpreget enn i mange andre "dubbel"-øl) med rikelig karamell, også rosiner (som innebærer en viss fruktighet) og sjokolade. Noe humle i avslutningen. En god dubbel, særlig for deg som har sansen for det litt søte.
Rubbel Sexy Lager
Og ølet? Lys gylden farge, med bra og varig skum. Søtlig aroma med toner av sukkertøy. Litt søtlig lagerøl-smak, med noen toner av sitron - ganske moderat humle, med en viss bitterhet i ettersmaken. Et lite oppsiktsvekkende øl, altså.
Mikkeller Draft Bear
Mikkeller kaller dette en "imperial pilsner", en oppkonstruert amerikansk betegnelse på sterke lyse lagerøl. Det er nokså forskjellig fra en klassisk pils (m.h.t. alkoholprosent og ingredienser), men GODT er det, så godt at vanlige pilsdrikkere også trygt kan våge seg på det. Det er brygget med pilsnermalt, carapils og amber malt, lyst kandisukker og de amerikanske humletypene Amarillo og Cascade. Dypgylden farge, svakt disig, med et høyt og muligens svakt off-white skum.
Deilig aroma av amerikansk humle, med krydrete og fruktige (sitrus) toner, også hint av karamell.Smaken er frisk og krydret, med grapefruktig humle som ikke er for bitter. Hint av kandisukker og eik, men ølet er ikke søtt. Tørr og svakt snerpende avslutning. Alkoholen er merkbar, men ølet er likevel farlig lettdrikkelig for sin styrke.
Med fare for å gjenta meg selv: Nok en flott prestasjon av Mikkeller!
Timmermans Tradition Lambic Blanche
Sitrusaktig aroma med sidenoter av melkeprodukter, også toner av engelsk "farmhouse cider" og fjøs, hint av banan og kryddernellik.
Smaken har en del saccharin-sødme med toner av sitrus, og bare en moderat syrlighet. Ingen bitterhet.
Lett og forfriskende, vil gjerne appellere til folk som ellers ikke så begeistret for "vanlige" øl?
Mikkeller It's Alight!
Mongozo Bananas
Gouden Carolus Amrio
Smaken har et sterkt nærvær av malt og krydder, med noe karamell og moderat humle. Alkoholen er godt skjult. Et smakfullt øl som anbefales!
Corsendonk Agnus Tripel

Corsendonk (opprinnelig et bryggeri, nå egentlig bare et varemerke og en distribusjonssentral, med historiske røtter i Corsendonk-klosteret i Belgia) er fra før representert hos oss med sitt Christmas Ale, og nå får du altså et gjensyn med både en Dubbel (Pater) og en Tripel. Agnus er tripelen, med 7,5% alkohol. Selve bryggingen er det Brasserie du Bocq som står for nå. Ølet er selvsagt ettergjæret på flasken.
Meget blek gylden farge på ølet, klar, med høyt hvitt skum.
Søtlig og fruktig aroma, både friske og gjærende frukter, et lett gjærpreg, hint av krydder.
Smaken er moderat søt og krydret, der er også et uvanlig lite hint av salt / sjøvann. Lett i "kroppen" for sin styrke, men alkoholen må vel sies å være merkbar. Lav bitterhet, lettdrikkelig.
Enda en kurant belgisk tripel - ølstilen som stadig vinner nye venner både i Europa og USA!
Corsendonk Pater Dubbel

Igjen et øl fra Corsendonk i Belgia - Corsendonk-bryggeriet er nå riktignok bare et varemerke og et distribusjonsselskap, ølene deres kontraktbrygges hos Brasserie du Bocq (tidligere hos Brouwerij van Steenberge). Men "det samme kan det være" - ølene smaker godt uansett. Historiske røtter i klosterbrygging forsvarer navn som "Agnus" og "Pater", og Corsendonk-navnet borger fortsatt for kvalitet.
Pater er altså en "dubbel", en overgjæret klosterøltype som normalt er brun på farge, er "rund" på smak og har innslag av kandissukker. Den er selvsagt flaskekondisjonert (ettergjæret på flasken).
Dyp brun farge, flott beige skum.
Behagelig aroma av mørke frukter, karamell, kandisukker, krydder og eik, et lite hint av røk.
Minst like behagelig smak av eik og malt, noe kandisukker og karamell men ikke for søt, moderat humlet.
Et deilig og lettdrikkelig øl for sin styrke, som garantert (nesten) alle vil like, om de liker øl i det hele tatt.
Er det rart at ølstilen dubbel selger som "varmt hvetebrød" hos oss?
Deugniet
De Graal Dubbel
Ølet har gjennomgått en annengangs gjæring på flasken, og blir derfor uklart mot slutten hvis sedimentene helles med i glasset, men har først en klar kobberfarge. Høyt beige skum med en oransjeaktig teint. Meget fin aroma av krydder, kandisukker, belgisk gjær og rosiner. Myk munnfølelse. Smaken er moderat krydderpreget med noe karamell og toffee, og er ikke for søt - men her har man vært svært forsiktige med humlen. Ølet er derfor relativt "lett i kroppen" til å være en dubbel, og er meget lettdrikkelig for sin styrke.
O tempelriddere - fyll gralen opp!
Tongerlo 8 Tripel Blond
Fargen på dette ølet er disig gyllen, ølet er “sprudlende” med et stort tett og godt skum. Aromaen domineres av humle og mild sitrus. Kompleks. Smaken er noe spesiell for en belgisk Tripel med større skarphet og fruktigere (med vekt på sitrus),og mindre preg av kandisert sukker, enn det en er vant til.
Mort Subite Lambic - Gueuze Traditionelle
Mort Subite Lambic - Gueuze Traditionelle kommer i en uskyldig 25 cl flaske, så man behøver ikke bestille i i litervis for å smake dette ølet.
Gyldenbrun farge, høyt skum.
Deilig syrlig aroma, med assosiasjoner både til bondegård / silofôr, gjærende nedfallsepler og rødvinseddik. Sur & søt smak med toner av epler, vin og vineddik. Ikke den mest ekstreme lambic på markedet, men en god introduksjon til øltypen!
Silenrieux Joseph Spelt
Joseph er lyst blond og disig med et “fluffy” hvitt skum. Det har en aroma preget av belgisk overgjær, krydder (nellik m.fl.) og sitrus. God! "Spritzig" munnfølelse også her. Smaken har hveteølspreg, er også rimelig tørr, med toner av sitrus og pepper. Et okay øl som mange vil like!
Gordon Finest Scotch Highland Ale
Kobber farge, høyt beige skum. Behagelig aroma av malt, karamell og humle.
Smaken er meget søt som forventet, med malt, sukker og karamell i massevis, men sødmen er til en viss grad balansert med bra humle, som følger med over i ettersmaken. Absolutt et "smaksøl" som er verd å prøve, når du bare er litt forberedt på hva som venter deg ...
Wilson Mild Stout

Wilson Mild Stout. Til tross for sitt engelske navn er Wilson Mild Stout belgisk, brygget hos Van Steenberge. Siden den kommer i en uskyldig liten 25 cl flaske, løper du ingen stor risiko ved å prøve den! Under 1. verdenskrig fikk belgierne i de frigjorte områdene sans for gamle britiske øltyper (som dengang var søtere enn de fleste er i dag), og Wilson har sin bakgrunn i denne tradisjonen. Øltypen "sweet stout" som den tilhører var i sin tid vesentlig mer populær i Europa enn den er nå, men fortsatt er der mange briter og belgiere som kjøper en sweet stout og en "dry stout" (som Guinness, Beamish, Murphys e.l.) samtidig, og blander dem i glasset. Det vil vi også anbefale, men dere som er veldig glade i det søte drikker selvfølgelig Wilson som den er! Ølet er kullsvart på fargen, med et kremet brunt skum. Deilig sterk og søt aroma av karamell / karamellsaus, røstet malt, melasse, bakeri og sjokolade.
Smaken har stort sett de samme elementene som aromaen, men sødmen blir her så overveldende for meg at jeg sverger til "blandingsvarianten". Og det er faktisk godt!
Grimbergen Blond
Ølet har en gyllen farge, er svært fruktig med en tone av malt, krydder, honning og urter i lukt og smak. Ølet har som nevnt røtter tilbake til 1128, og oppskriften skal være den samme i dag. Brygget av Alken-Maes S.A.
De Koninck
Ølet skal tradisjonelt serveres i et ballformet glass som kalles "bolleke". På pub i Antwerpen bestiller man gjerne bare "en bolleke", og det er da ingen tvil om hva som er innholdet. Et likandes og "folkelig" øl!
Judas

Med navnet "Judas" forkynner dette overgjærede ølet fra Alken-Maes bryggeriet i Belgia med all mulig tydelighet at det har "forræderiske egenskaper". Lyst, klart, lett og uskyldig ser det ut, men med 8,5% alkohol kan "forræderiet" slå til før du aner det. Noen få flasker av denne, og "anyone is anybody's", som engelskmennene uttrykker det. I følge bryggeriet er dette et "ondskapsfullt øl - som gir guddommelig glede". Og så får bare navnet anstøte dem som så inderlig gjerne VIL ta anstøt av mest mulig i denne tilværelsen ...
Lys og klar gylden farge på ølet, høyt og varig skum.
Deilig krydret og fruktig aroma.
Myk munnfølelse. Noe sødme og frukt i smaken, den høye alkoholprosenten er forræderisk godt skjult. Vel, du får en anelse om at dette ølet er sterkere enn gjennomsnittet, men ikke 8,5% ... Hint av krydder. Overraskende moderat humle og beskjeden ettersmak.
Bør serveres kald.
St.Paul Speciale
Fargen på ølet er brun til rav, med et digert beige skum.
Fin fruktig og gjærpreget aroma, toner av kryddernellik og andre krydderier.
Behagelig smak, krydret og moderat eiket, toner av malt og karamell også. Ikke for søt. Ganske moderat humlet. Munnfølelsen er relativt lett, særlig i avslutningen. Ikke noe ekstremøl på noen måte, men en riktig hyggelig og lettdrikkelig belgier.
Slaapmutske Tripel
Barbãr
Abbaye du Val-Dieu Blonde
Fruktig og krydret smak. Myk munnfølelse. Enda et godt øl!
Pater Lieven Bruin
På toppen av det mørkebrune ølet får du et fint og kremet beige skum.
Nydelig aroma av tørkede frukter, kandisukker, lær og eik.
Forholdsvis søt og moderat maltpreget behagelig smak, med innslag av treverk. Der skal også være innslag av sjokolade / kakao, rosiner, havremalt og nøtter.
Joda, de kan det i Belgia!
Delirium Christmas Ale
N'Ice Chouffe
ikke bare i julen - og gjerne en kjølig sommerdag også. Foruten de vanlige ølingrediensene inneholder det flere sukkerarter, timian og curacao. Anbefalt serveringstemperatur er 8-12 grader C. Ølet er ufiltrert, upasteurisert og har gjennomgått en annengangs gjæring på flasken. N'Ice Chouffe har en disig mørk rødbrun farge, med et flott off-white til lysebrunt skum. Behagelig aroma med vinøse toner, også toner av eik og krydderier, med et hint av gårdshus. Smaken er distinkt krydret og eikepreget, med en betydelig men ikke overveldende sødme fra malten og sukkerartene. Noen toner av gjær. Distinkt humlebitterhet i ettersmaken. Varmende munnfølelse, men de 10% med alkohol dominerer ikke. Som et juleøl betraktet passer nok dette bedre som følge til en engelsk "Christmas pudding" enn til hovedretter av kjøtt og fisk -
Corsendonk Christmas Ale
Früli Strawberry Beer
Mongozo Coconut
Vedett Extra Blond
Stella Artois
I 1708 ble Sebastian Artois bryggermester på Den Horen, og ni år senere kjøpte han bryggeriet, gav bryggeriet sitt eget navn, og lot bryggermestertittelen gå i arv i familien. Under første verdenskrig ble bryggeriet ødelagt av artelleriild, men ble bygd opp igjen på samme stedet. I 1929 introduserte bryggeriet sitt mest kjente produkt, Stella, som er det latinske navnet for stjerne. Stella Artois var til å begynne med tenkt som et sesongøl, et juleøl. Det blir brygget på vann fra en underjordisk kilde langt under bryggeriet, og man gjør bruk av en enestående gjærkultur. I 1948 ble det bygd et nytt anlegg, og foretaket fortsatte å vokse. Gjennom fusjonen i 1987 med Jean-Theodore Piedbouefs bryggeri dannet man Interbrew, som med tiden har skiftet navn til InBew, en av gigantene i ølverdenen. Stella er et klassisk europeisk pilsnerøl med sin karakteristiske rene og bitre smak, og et friskt og balansert innslag av fruktighet. Har det siste halve året overtatt tronen som Stavanger’s mest solgte importøl, og også på Cardinal har salget av Stella tatt av på en slik måte at nå velger å servere det fra fat.
Lindemans Kriek Cuvée René
Rodenbach
Hoegaarden Witbier
Saison Dupont
Silly Saison
Kapittel Watou Prior
Vel, "kapittel" kan også bety det geistlige hierarkiet innen et kloster (eller i tilknytning til en katolsk katedral, i Stavanger hadde vi i middelalderen "domkapitlet"). De belgiske Kapittel-ølene brygges av Brouwerij van Eecke i Watou, men dette bryggeriet har, i motsetning til trappist-bryggeriene, ikke tilknytning til noe kloster. Det er selve øltypen "klosterøl" som er opphavet til Kapittel-navnet, og foruten en Kapittel Blond og en Dubbel følger navnene klosterhierarkiet: Pater, Prior og Abt (Abbed). Prioren var altså mellomleddet mellom de vanlige munkene og abbeden, og måtte selvfølgelig ha et øl som var sterkere enn det hans underordnede fikk, men ikke fullt så sterkt som abbedens. Med 9% vil vi påstå at Kapittel Watou Prior er sterkt nok for hvem som helst ... Vakkert mahognifarget øl uten disighet, med et fint beige skum. Maltpreget aroma og smak med toner av brunt sukker, tørkede mørke frukter og karamell, hint av krydder. Ettersmaken er krydret med en moderat humlebitterhet.
Om det ikke er noen "trappist", er dette like fullt et meget godt øl!
Hoegaarden Verboden Vrucht
Uklar brun farge på ølet, med et enormt og tykt kremig skum.
Herlig kompleks aroma av kirsebær, fiken, svisker, eik og sandeltre.
Smaken har preg av malt med noe frukt og krydder, merkbar alkohol og en bitter avslutning.En sterk belgisk ale med kvalitet godt over gjennomsnittet!
Maredsous 10 Tripel
Steenbrugge Tripel
Steenbrugge Dubbel Bruin
Mørk rødbrun farge, digert beige skum. Høyt kullsyrenivå, noe som merkes i munnfølelsen. Moderat men god aroma av kandisukker, malt, karamell og krydderier.Smaken er maltpreget med toner av brunt sukker (men er ikke for søt), også mørke tørkede frukter og moderat krydder. Avslutningen har merkbar humle og et lett preg av tre. Bra!
Steenbrugge Blond
Brouwerij Palm
Floreffe Triple
Floreffe Double
Brasserie Lefèbvre
Leffe Bruin
av søtlig frukt, brent tre, humle, malt og krydder. Søtlig anslag, noe røykpreg. Fin bitterhet. Sitter lenge med en del sødme i slutten på grunn av karamellmalt.
Leffe Blonde
Chimay Red
Chimay Blue
Chimay
Westmalle Trappist Dubbel
Ulikt en del av de andre bryggeriklostrene, holder Westmalle bevisst produksjonen lav, med større hensyn til miljø og menneske, enn til økonomiske anliggender. Hele overskuddet fra bryggeriet (det som ikke går til vedlikehold av klosteret) doneres til veldedige formål i inn og utland. Klosteret kom med i Trappistordenen så sent som 22.April 1836, og det første Trappist ølet ble tappet 10.Desember samme år. I 1856 begynte de å brygge et mørkt øl, som var forløperen til deres Dubbel som kom i 1926. Ølet har en mørk brun farge, med et seriøst skum av den typen som danner et lite fjell over glasset som står til Dovre faller uten å renne over. Flott! Aromaen er utsøkt med en kompleks søtlig fruktighet. Smaken er overraskende lett til et slikt mørkt og sterkt øl å være. Smaken kan minne om Chimay, men mindre kraftig, mer subtil. God ettersmak der søtheten viker for en kjeksaktig tørrhet.
Rochefort Trappistes 10
Munkene i Rochefort lever rimelig spartansk. Står opp klokken tre, spiser ikke kjøtt, og får bare snakke når det er strengt nødvendig. Vi kjenner noen her på huset som hadde slitt litt der! :) Rochefort 10 er et trippeløl det står respekt av. Så koster det da også skjorten. Fargen er valnøttbrun, og ølet har ett suverent skum. Aromaen skal kunne kjennes over hele lokalet. Luksuriøs maltaroma med innslag av mørke nøtter over en bortimot vinøs basis. Mulig en av de beste øldufter jeg har kommet over! Smaken følger opp det vinøse med en symfoni av varm kompleksitet. Malt og rosiner, valnøtt og krydder. Akkurat passe humlet til å gi en tørr ettersmak.
Rochefort Trappistes 8
Klosteret der ølet blir brygget ble bygd så sent som i 1930, selv om ordenen er betydelig eldre. Det er i dag femten munker i klosteret, som foruten å sørge for at bryggingen skjer etter de opprinnelige metoder, ser til at klosteret holdes i orden. Det er mulig å besøke klosteret for litt kvalitetstid med seg selv. Inn i munkenes område kommer en dog ikke. Dette er en hemmelig orden en egentlig vet svært lite om. Rochefort 8 er munkene sin bestselger, og de brygger årlig 15000 hektoliter av dette vidunderlige brygget. Ølet er trippel fermentert, siste gang på flaske, og etter hver produksjonsomgang lagres ølet opptil 10 uker. Ulikt Maredsous, kan en ikke her direkte se av betegnelsen på ølet dets styrke. Her må det legges til litt.
Ølet er mørk orangebrunt og tåket. Offwhite godt skum som sitter i en evighet. Gardinene er fine og tette. Aroma av tørkede frukter, citrus og litt tobakk. Humlen i aromaen kan minne litt om Old Ale. Smaken er kompleks så det holder, først med ulike krydder som den dominerende faktor sammen med et klart nøttepreg. Senere kommer det aromatiske maltet tydelig fram. Ikke så søt som andre Trappist øl, litt parfymert, men avslutter med en maltet ettersmak.
Orval
Achel Trappist 8 Blond
La Trappe Triple
La Trappe Dubble
La Trappe Blonde
Duvel
Duvel’s unike smak skyldes både ingrediensene (eget malteri) og den meget spesielle bryggemetoden. Ølet er overgjæret med en encellet ren gjærstamme, isolert på trettitallet av vitenskapsmannen Jean De Clerck. Ølet modnes ved 0 grader i mellom to og tre uker. Deretter tapper man det på flasker og tilsetter ytterligere noe gjær. For å framprovosere en ettergjæring, lagres flaskene ved høyere temperatur i en til to uker, hvoretter de kaldkondisjoneres ved tre grader i minst en måned. I 1923 omdøpte skomakeren Van De Wouwer det som den gang het ”Victory Ale” til ”Duvel” da han karakteriserte ølet som ”een echten Duvel” eller på norsk ”en ekte djevel”. Djevelen er i ettertid dukket opp under forskjellige stavemåter i navnene på flere belgiske ølmerker, bla. Satan, Lucifer, Teutenbier og Deugniet. Den berømte øl-vitenskapsmannen Jean De Clerck la det skotske McEwans under mikroskopet. Dagens lyse Duvel-øl kom til så sent som i 1970, også med De Clercks hjelp, og danner nå egentlig sin egen klasse. Det står da heller ingen typeangivelse på flasken, men vi plasserer det under belgisk (sterk, golden) ale. Duvel Moortgat-bryggeriet ligger i Breendonk, nær den historiske byen Mechelen, like nord for Brüssel i Belgia. Bryggeriet ble grunnlagt i 1871 som et gårdsbryggeri av bonden Jan-Leonard Moortgat. Hans familie i 4. generasjon leder i dag en stor, uavhengig bryggerigruppe med ca 350 ansatte. Årsproduksjonen ligger på ca. 40 millioner liter, hvorav ølet Duvel står for ca 75 % av produksjonen. Bryggeriet er et av de siste, tradisjonelle familiebryggeriene i Belgia.. Lys gul farge. God fylde. Praktfulle aromaer med preg av epler, honning, lys malt og attraktiv humle. Meget god og velbalansert bitterhet i ettersmak. Inneholder gjærrester. Nytes best ved ca 8-12 grader.
Mikkeller It´s Alive
Mikkeller kaller da også dette en "Belgian wild ale", men den er ikke villere enn at selv ganske vanlige og relativt tamme øldrikkere (med søndagsskolen og god oppdragelse) trygt kan ta til seg av godsakene. "Fantombryggeriet" Mikkeller har utført selve bryggingen hos det belgiske forsøksbryggeriet "De Proef".
Dypgylden farge på ølet, med et digert og varig off-white skum.
Meget god aroma av gjærende frukter, urter, krydderier og "bondegårdshus".
Smaken er dominert av behagelig fruktig humle (Hallertauer og Styrian Goldings) på en bakgrunn av malt og brettanomyces-elementer, med krydrete toner. Ikke for søt, ikke for bitter (for min del kunne den gjerne ha vært enda bitrere), ikke sur. Noen Orval (som den skal være en hyllest til) er den ikke, men den er god så det holder!
Satan Gold
Delirium Tremens

Delirium Tremens er bestselgeren til det familie eide Huyghe Browerij som ligger i Melle, 9 kilometer fra den historiske byen Ghent i Flandern i Belgia. På dette stedet har det vært bryggerivirksomhet i hvert fall siden 1654. I 1906 ble bryggeriet, Appelhoek, kjøpt av dagens eierfamilie. Bryggeriet er et av de siste tradisjonelle familiebryggeriene i Belgia, og har en eksport til over 50 land. Frem til 1913 eide bryggeriet et eget malteri, men dette ble erstattet med et anlegg for flasketapping. I 1928 gjennomgikk bryggeriet en omfattende ombygning, og deretter kom det tilbygg i 1930 og 1960- årene. Ved en omorganisering i 1965 ble firmaet delt opp i fire deler, hvorav bryggeriet var ett. Denne spesialiseringen viste seg å være til det gode for bryggeriet som siden har vist en stor vekst. Delirium Tremens er et av verdens beste øl. I boken ”The 50 greatest beers in the world” sier forfatteren Stuart A.Kallen: ”Among the world’s greatest beers are: Delirium Tremens (vurdert som Nr.1) I didn’t have to name Delirium Tremens as my number one favorite beer” Men han gjorde det likevel. I 1998 fikk ølet gullmedalje i World Beer Championship i Chicago, USA. Kvaliteten er altså meget god på dette spesialbryggede, 8,5% vol sterke trippelgjærede luksussterkølet. Deliriums helt unike smak skyldes både ingrediensene og den meget spesielle bryggemetoden, med blant annet tredjegangs gjæring på flaske. Ølet ble brygget første gang andre juledag 1988. Ølet er klart gyllent med et stort og luftig skum som holder lenge. Lukten er intens fruktig, med de sedvanlige innslag av humle og malt. Dette er i tillegg et øl der karbondioksid innholdet er nøye tilpasset, og gjør det til en fest i munnen. Ikke sprudlende og ikke flat. Smaken følger opp aromaen, og alkoholsmaken i dette sterke ølet kan merkes, men er ikke påtrengende. En fin tørr ettersmak
