Lervig Northwestern Premium Lager
Lervig Northwestern Premium Lager har "Northwestern"-navnet sitt fra det nordvestre USA (Oregon og staten Washington) hvor man dyrker de tre humletypene som er benyttet, Chinook, Amarillo og Citra. Ølet er ufiltrert og upasteurisert for maksimal aroma og smak, og du får det bare fra fat - og bare på Cardinal! Er det rart vi er stolte? Dette ølet utroper vi nemlig, uten forbehold, som Norges beste gyldne lagerøl. Og det er ikke tull engang! Hovedæren for det vellykkede resultatet har Lervigs nye amerikanske brygger, Mike Murphy.
Dypgylden til rav farge på ølet, svakt disig, med moderat hvitt skum.
Vidunderlig aroma av fruktig amerikansk humle, toner av sitrus og tropiske frukter, solbær / solbærblader, hint av honning, med et balansert innslag av pilsnermalt og krystallmalt.
Middels fyldig munnfølelse, ikke for tung. Smaken er forholdsvis "crisp" og tørr, med et distinkt humlepreg gjennom det hele. Og humlesmaken her dreier seg ikke bare om bitterhet (som jo er solid nok, perfekt balansert mot malten) - her er der også toner av sitrus / grapefrukt og furunål / harpiks.
Til stavangerpatriotene sier vi bare: slutt å sutre over nedleggelsen av Tou. Byen har nemlig nå et bryggeri som er i stand til å levere øl helt i norsktoppen!
Copper Dragon Freddie Truman Finest Yorkshire Ale
Det nye og moderne (fra 2002) Yorkshire-bryggeriet Copper Dragon har valgt å hedre den lokale (nå avdøde) cricketlegenden Freddie Trueman med et eget øl, i anledning av at det skal reises en statue av ham. Hans enke har uttrykt stor begeistring for at et ekte Yorkshire-bryggeri hedrer ham med et øl, for mannen var visstnok nesten like glad i øl som i cricket og Yorkshire-naturen. Hadde noe norsk bryggeri gjort noe lignende for en avdød idrettsmann, ville det vel ha blitt ansett som en skam og en skjensel. Akk ja, kulturforskjeller ... Ulikt mange engelske puber har ikke Cardinal eget cricketlag, men vi hiver oss så gjerne med på feiringen! Stilmessig er det en smakssak om man velger å betrakte dette ølet som en tradisjonell engelsk bitter eller en mer moderne golden ale.
Gylden farge, moderat hvitt skum som etterlater et solid "spor" i glasset.
Moderat søtlig aroma av toffee, drops, noe frukt og "støvet" engelsk humle.
Smaken er som en typisk engelsk bitter - ikke særlig søt, en svak fruktighet, høyst drikkelig - og med en betydelig "tørr" humlebitterhet i avslutningen og ettersmaken.
Pausa Cafè P.I.L.S
Det lille italienske bryggeriet Pausa Café (som også selger kaffe og kakao) i Fiat-byen Torino har laget et nokså uortodokst pilsnerøl med sin P.I.L.S. Ølet har vært lagret på eikefat i 10 uker, uten at det har noe voldsomt eikepreg i smaken av den grunn. Vinmonopolet lanserte egentlig ølet i julislippet, men trakk det tilbake - sannsynligvis fordi den alkoholstyrken som står på etiketten (4,8%) er litt høyere enn den virkelige, og ølet vil derfor kanskje dukke opp i velassorterte dagligvarebutikker. Det vil tiden vise ...
Gylden farge på ølet. minimalt hvitt skum.
God aroma av tsjekkisk Saaz-humle, med blomsteraktige, fruktige og urteaktige toner.
Minimal kullsyre i glasset (kullsyrenivået kan variere fra flaske til flaske). Smaken er meget søt til å være en pilsner, her er det toner av frukter og urter, med en bra humlebitterhet i avslutningen.
Saigon Export
Med Saigon Export introduserer vi det første vietnamesiske ølet på Cardinal - ikke uventet er det et lyst lagerøl det dreier seg om, og noe ris har gått med i bryggingen. For holdbarhetens skyld er det også tilsatt litt ascorbinsyre (vitamin C) og papain (papaya proteinase I).
Gylden farge, lavt hvitt skum.
Moderat aroma av mais og ris, slett ikke ubehagelig.
Smaken er forfriskende som et lyst lagerøl skal være, brukbart med humle. Et visst preg av alkohol, til tross for den moderate alkoholstyrken.
På din reise "jorden rundt på 80 øl" (eller noe slikt) må du nok innom Vietnam også ...
Estrella Damm Inedit
Inedit betyr sånn løselig "aldri vært gjort før", og det spanske bryggeriet Estrella Damm i Barcelona mener nok også at de aldri har laget et så bra øl som dette før. Den "vanlige" Estrella Damm har vi også, men mange vil nok mene et Inedit er et strå hvassere. Stilmessig er det en hybrid mellom lyst lagerøl og belgisk witbier, og er aromatisert med koriander og appelsinskall som en witbier, visstnok også med litt lakris. Inedit kommer på en elegant stor flaske, og vil garantert appellere til alle som liker lyse og friske øl uten for mye bitterhet.
Lyst halmfarget øl, hvitt skum som går fra digert til moderat.
Moderat hvetepreget og sitrusaktig aroma, med toner av koriander og appelsinskall, også et hint av lakris (kanskje bare fordi jeg vet at det skal være der).
Smaken har et moderat sitruspreg, med moderate toner av koriander. Lakrisen kan knapt skjelnes i smaken. Ølet er lett i kroppen, ikke særlig søtt, med minimal humle. Ettersmaken er derfor ganske kort, men ølet er likevel meget hyggelig og forfriskende å drikke.
Nøgne Ø "Pils"
Da det kompromissløse bryggeriet Nøgne Ø i Grimstad startet opp, var målsettingen klar på at man bare skulle brygge overgjærete øl (ales og stouts), og overlate lagerølmarkedet til andre. Men da Nøgne Ø drev uteserveringen i Gjestehavna i Arendal i fjor sommer, hvor de bare serverte sine egne øl, var der høylydte protester fra Arendalspilsens Venner på at man ikke fikk pils der! Øl fra nabobyen Grimstad holdt ikke for Arendalspatriotene. Dermed kom Nøgne Ø på idéen om at de skulle brygge sin egen velhumlete pils, som kunne serveres side ved side med Arendalspils i Gjestehavna, så folk fikk sammenligne. Dermed ble Nøgne Ø Pils en realitet, men bare på fat. Det meste konsumeres i Gjestehavna, men Cardinal og noen få andre puber har også fått et begrenset antall fat. Tilhengerne av Nøgne Øs overgjærete øl kan imidlertid puste lettet ut: pilsen er mer som et eksperiment å regne, og hovedsatsingen kommer fortsatt til å være overgjæret!
Disig gylden farge på ølet, lavt skum.
Aromaen har moderate toner av pilsnermalt og floral humle.
Kullsyrenivå i glasset som for en "vanlig" pils. Smaken har en distinkt humlebitterhet fra begynnelse til slutt. Lang og bitter ettersmak. Noen vil kanskje si at der ikke er så mye sødme til å balansere bitterheten, men dette er nå først og fremst ment som en tørsteslukkende og nokså "tørr" pils, og bedre enn de fleste av sine mer "industrielle" konkurrenter er den jo.
Nøgne Ø #500 Imperial India Pale Ale
Når det kompromissløse bryggeriet Nøgne Ø i Grimstad feirer sin "batch" (bryggnr.) #500, har de valgt å gjøre det ved å brygge en Imperial India Pale Ale. Vi har fått inn et par fat av den, i tillegg til et begrenset antall flasker. Her kommer de overbeviste "ølhundene" til å sirkle rundt som gribber, så vi garanterer ikke at vår kvote kommer til å vare særlig lenge ...
Uklar mørk brun farge på ølet, høyt og kremfarget til beige skum.
Herlig aroma av humle fra USA og New Zealand (Chinook, Simcoe, Centennial, Pacific Gem og Nelson Sauvin), fruktige og harpiksaktige toner, hint av lynghonning og appelsinmarmelade.
Smaken har selvsagt massevis av humle, men bitterheten er ikke for ekstrem. Furu- og harpiksaktige samt grapefruktaktige toner. En behagelig maltsødme balanserer humlepreget. Den høye alkoholstyrken er merkbar, men egentlig ikke forstyrrende.
Jo, dette er sannelig et verdig jubileumsøl!
Weihenstephaner Vitus Weizenbock
Verdens eldste bryggeri, Bayerisische Staatsbrauerei Weihenstephan med røtter fra 1050, har med sin Vitus Weizenbock brygget et øl som med sin lyse farge nok er mer moderne i stilen. Det er den suverent lyseste hvetebock jeg har sett, og dermed ganske annerledes i karakteren enn f.eks. Schneider Aventinus. Men godt er det!
Meget lys gul farge, disig, med et digert hvitt skum.
Deilig og søtlig typisk hefeweizen-aroma med toner av modne bananer, kryddernellik og bobletyggegummi.
Smaken er fruktig og ganske søt, men likevel tålig lett i kroppen for sin styrke. Moderate toner av kryddernellik, meget moderat humle.
Godt anvendelig både som forfriskningsøl (kaldt) og "koseøl".
Weihenstephaner Hefe Weissbier
Bayerische Staaatsbrauerei Weihenstephan i Freising smykker seg med tittelen "verdens eldste bryggeri", her har det nemlig vært brygget sammenhengende på samme plassen helt siden 1050! Det nærmer altså 1000-årsjubileet nå, og lenge var dette et klosterbryggeri, drevet av benediktinermunker. Så ble det kongelig statlig brygghus, og er i dag et statlig kommersielt foretak, eid av delstaten Bayern, og drevet etter markedsøkonomiske prinsipper. Statlig eierskap i bedrifter er jo ellers ofte et omstridt tema, men den bayerske "nasjonalhelligdommen" Weihenstephan er der ingen som vil røre. Kulturforskjellene tilsier at i Norge har vi Statoil - i Bayern har man et statlig bryggeri! Weihenstephan har i lange tider vært et Mekka hvor andre bryggere har kommet for å lære - i moderne tid skjer dette på skikkelig profesjonelt vis, ved at Wissenschaftszentrum Weihenstephan der Technischen Universität München er lokalisert her med sin bryggerutdannelse, som regnes som verdens beste. Weihenstephan er også kjent for sin enestående hveteøls-gjærstamme (en overgjær), som også benyttes av de fleste av deres konkurrenter. Og selv om det er hveteølet Hefe Weissbier de er mest kjent for, brygger de også gode lagerøl.
Uklar gylden farge på ølet, noe mørkere enn i en del andre hveteøl. Høyt hvitt skum.
Moderat men god aroma av kryddernellik, også toner av banan og sitrus, stiltypisk.
Deilig forfriskende smak, kryddernellik og sitrus, og her er også hint av humlebitterhet (noe som ofte synes å mangle i noen konkurrerende hveteøl).
Weihenstephaner er ellers ikke dramatisk annerledes enn andre gode hveteøl - det er bare skikkelig vellaget og typeriktig, og setter dermed standarden for en hel bryggeribransje. I mange år var hveteøl nesten ikke utbredt utenfor Bayern, nå har nesten hvert eneste tyske bryggeri med respekt for seg selv minst ett slikt øl i sitt utvalg. Og Weihenstephaner er fortsatt forbildet!
Schneider Aventinus Weizen-Eisbock
Den "vanlige" Schneider Aventinus Weizenbock (som er et uvanlig godt øl!) har vært brygget helt siden 1907, mens Eisbock-varianten kom på markedet først i 2002. Her har Schneider-bryggeriet i Kelheim (Bayern) altså kjølt ned sin Aventinus så langt at det dannes iskrystaller, disse blir så fjernet, og man har igjen et mer konsentrert og alkoholsterkt øl. Hvis dette gjentas inntil det absurde snakker vi om frysedestillering opp til brennevinsstyrke - men med Aventinus Weizen-Eisbock har prosessen imidlertid vært mer varsom. 12% alkohol i en smaksbombe er likevel ganske respektabelt det også! Alle flaskene er nummerert.
Ølet er mørkebrunt og uklart med sedimenter, og helles i glasset med et enormt skum, som imidlertid avtar ganske snart.
Vidunderlig intens aroma av hveteølsgjær, overmodne bananer, brunt sukker, karamell, mørk sirup / karamellsaus, eik, alkohol og krydderier.
Smaken er meget mektig, maltpreget og søt med rikelige innslag av brunt sukker, eik og krydderier, og et formidabelt "trøkk" av alkoholen.
Selv om du kanskje vil foretrekke den vanlige Aventinus til daglig, er denne intense utgaven "reint snob" som du bare MÅ unne deg en mørk vinterkveld, eller nårsomhelst "din søte tann" trenger å tilfredsstilles. Vi vil ikke utelukke at dét kan dreie seg om en litt kjølig sommerkveld også!
Schneider Weisse Tap 7 Unser Orignal
Tap 7 Unser Original fra Schneider Weisse i Kelheim (Bayern) het tidligere bare Original - hvorfor bryggeriet nå har funnet på at de skal forvanske nesten alle ølnavnene sine vet vi ikke, men dem om det. Innholdet i flaskene er heldigvis det samme, og her dreier det seg altså om bryggeriets klassiske, originale Hefeweizen, som fargemessig er en mellomting mellom mer moderne og helt lyse hveteøl på den ene siden, og Dunkelweizen på den andre siden.
Uklar brunlig farge på ølet, høyt og varig off-white skum.
Deilig hefeweizen-aroma, full av modne bananer og kryddernellik, også toner av andre krydderier, lær og tropiske frukter.
Smaken er frisk og saftig og mildt krydret, noe sitrus, og til og med anstendig humle til å være en hefeweizen.
Et meget bra øl dette her, noe som alle våre hveteøl-fans vil sette pris på!
Schneider Weisse Tap 4 Mein Grünes
Hveteølet Tap 4 Mein Grünes fra Schneider Weisse het tidligere Wiesen Edel-Weisse, og er brygget av økologiske råvarer. Ølet er således tilpasset alle som kjører en "grønn linje", og vi skal ikke protestere på bryggeriets beskrivelse av ølets "vårfriskhet". Wiesen (eller Wies'n, = enga) er ellers den dag i dag kjælenavnet på Oktoberfestivalen i München, etter enga hvor festivalen opprinnelig ble holdt på 1800-tallet. Schneider Weisse var nemlig gjennom flere år et av de faste bryggeriene under denne festivalen, helt til bryggeriet i München og de fleste av deres vertshus ble bombet flatt under krigen. Det familieeide bryggeriet besluttet i 1945 å forlate München (og dermed også oktoberfestivalen), og i stedet konsentrere sin ekspansjon om byen Kelheim, hvor de allerede hadde ervervet en bryggerieiendom. Der holder de fortsatt til med sin hovedvirksomhet, med en kraftig utbygget produksjonskapasitet. Det er i dag Georg Schneider den sjette som leder virksomheten - der har vært liten tvil om navnevalg og yrkeskarriere for eldste sønn i den familien!
Disig brunlig-gylden farge på ølet, høyt skum, svakt off-white.
Sterk og deilig aroma av modne bananer og kryddernellik.
Myk munnfølelse, men samtidig frisk. Smaken har rimelig tydelig malt til å være en Hefeweizen, med distinkte toner av kryddernellik. Meget moderat humle, som stilen tilsier. Alkoholen er farlig godt skjult.
Et riktig godt hveteøl dette her!
Schneider Weisse Tap 5 Meine Hopfenweisse
Tap 5 Meine Hopfenweisse er et samarbeidsprosjekt mellom hveteølsbryggeriet Schneider Weisse i Kelheim (Bayern) og det allsidige amerikanske Brooklyn Brewery. Det er alkoholsterkt og dermed stilmessig en Weizenbock, men er samtidig lysere og kraftigere humlet enn de fleste andre av slaget.
Dyp gylden til rav farge på ølet, høyt til moderat kremig skum.
Humlepreget søtlig aroma med toner av modne bær.
Smaken har en beydelig maltsødme, med de vanlige hveteølinnslagene som kryddernellik og banan, men er fremfor alt humlepreget, selv om det ikke er fullt så bittert som jeg ventet. Alkoholen er merkbar, så det kan være lurt å nyte Hopfenweisse langsommere enn man gjør med "vanlige" hveteøl.
Dette er et øl som har fått mye ros av ølvenner i mange land (det brygges også i en amerikansk utgave), og vi vet om noen i Stavanger som gleder seg!
Schneider Weisse Tap 1 Mein Blondes
Fra Weisses Bräuhaus G. Schneider & Sohn (vanligvis omtalt bare som Schneider Weisse) i Kelheim, Bayern, kommer nå hele serien deres med hveteøl (i alle avskygninger) med nye eller redigerte navn, men kvaliteten er den samme gamle. For selv om dette er et stort bryggeri, er de opptatt av å holde en prima kvalitet, som kan opprettholde den eksplosive veksten som tyske hveteøl har hatt i verdensmarkedet de siste 20 år.
Tap 1 Mein Blondes het tidligere Weizen Hell, og som både nytt og gammelt navn forteller, så dreier dette seg om et hveteøl i den lyseste enden av skalaen.
Disig gylden farge, høyt skum.
Herlig weissbier-aroma, rikelig med kryddernellik, noe banan også, men ikke så mye som i en del andre øl av slaget.
Kryddernellik også i smaken, ølet er lett i kroppen, forfriskende og ikke for søtt. Svakt sitronpreg i avslutningen.
Dette er en Hefe-Weissbier / Hefe-Weizen som er meget trivelig å drikke - selvsagt helt suverent som sommerøl, men nydelig resten av året også!
BrewDog Sink the Bismarck!
Da tyskerne overgikk Tactical Nuclear Penguin i alkoholstyrke, svarte våre skotske venner i BrewDog kontant med Sink The Bismarck! Dette "ølet" er frysedestillert gjentatte ganger, helt opp til 41% alkohol, og selges følgelig som brennevin i 4 cl shots. Og tro meg, 4 cl er nok om gangen!
Dyp rødlig oransje til rav farge. Intet skum, ingen kullsyre.
Aroma av furuaktig og katteaktig (Oh, I'll kill that cat!) amerikansk humle, hint av fuselalkohol og røde bær.
Smaken er veldig søt, veldig bitter, og preget av alkoholen.
I ølverdenen forblir noe slikt som dette naturligvis en ren kurisositet. Men så kan du også si at du har smakt verdens sterkeste øl!