Left Hand 400 Pound Monkey
Når Colorado-bryggeriet Left Hand Brewing Company har lansert en helårs-IPA, velger de å omtale den som en "English style IPA" - men vi synes nå 400 Pound Monkey smaker nokså typisk amerikansk, da.
Disig dypgylden til oransje farge på ølet, høyt til moderat hvitt skum.
Sterk og middels søtlig aroma og smak av krystallmalt + fruktig og furunålsaktig humle, toner av appelsiner.
En god IPA dette - men vi har bare fått noen få fat, så benytt sjansen nå!
Brooklyn Black Chocolate Stout
Brooklyn Brewery i New York har hatt en så enorm suksess at det forlengst er meningsløst å kalle dem et "mikrobryggeri" - men kvaliteten er i behold, som man forventer når deres bryggerimester er øl- og matguruen Garrett Oliver. Black Chocolate Stout et av deres mest prisvinnende øl - en imperial stout som tsarina Katharina den store (en sann ølentusiast!) ville vært meget tilfreds med. Så vidt vi har forstått er den ikke tilsatt sjokolade - det er innslaget av sjokolademalt (og andre mørke malttyper) som har gjort den fortjent til navnet. Den brygges kun i begrenset kvantum hvert år for vintermånedene. Alkoholprosenten varierer for hvert år - og i år er den altså på respektable 10%.
Kullsvart farge på ølet, moderat brunt skum.
Aromaen har naturlig nok et røstet preg, med sterke toner av mørk sjokolade, lakris og kaffe, men der er også vinøse toner, med innslag av plommer, svisker og eik.
Mektig smak av sterk kaffe og mørk bitter sjokolade, også en solid humlebitterhet i avslutningen. Sødmen er akkurat passe, innslag av eik igjen. Alkoholen kan merkes, men dominerer ikke.
Et herlig øl å nippe til - med plass i eliteserien.
Flying Dog Snake Dog India Pale Ale
Maryland-bryggeriet Flying Dog Brewery er et av de beste i USA, og da er det nesten en selvfølge at de er representert hos oss! (Vi mener ikke å framstå som hovmodige og selvgode her - vi er bare så inderlig glade for at vi nå kan tilby øl fra noen av verdens beste bryggerier, hvorav mange bare var en fjern drøm for noen få år siden.) Snake Dog er deres meget anerkjente IPA, med en bitterhet på 60 IBU. Humletypene er Warrior og Columbus.
Klar oransje farge på ølet, flott hvitt skum.
Behagelig fruktig og søtlig aroma av amerikansk humle, tydelige toner av sitrus og solbærblader, også moderate toner av malt (inkl. krystallmalt) og toffee.
Smaken er distinkt humlepreget gjennom det hele (som forventet av en amerikansk IPA), men humlemengden er ikke overdrevet, hvilket betyr at bitterheten er fast men ikke beisk. Ennvidere er Snake Dog ikke for søt (noe mange andre IPAs sliter med), og virker jevnt over meget velbalansert.
Når du har smakt den første flasken, er dette et øl som formelig roper "gjenkjøp!" - om ikke umiddelbart, så ved neste besøk. Vi trenger knapt anbefale det. Snake Dog anbefaler seg selv!
Williams Brothers Red
Williams Brothers i Alloa, Skottland, er nok mest kjent for sine øl med noen spesielle smakstilsetninger som gjerne ble brukt i øl i gammel tid (bl.a. lyng, tang og tare, granskudd, hyllebær, stikkelsbær), men de har også en serie med mer "vanlige" contemporary ales - og de er sannelig gode nok de også! Red (Premium Red Ale) er et av de beste i denne serien. Bryggeriet startet opp i 1988, og oppnådde hurtig status som et av Skottlands mest velrenommerte. I Red har de brukte hele 7 forskjellige maltvarianter, og 4 humletyper: amerikanske Liberty og Cascade, engelske Fuggles og slovenske Styrian Goldings.
Rødbrun / kobber farge på ølet, fint off-white skum.
Meget god aroma, først fruktig humle med hint av forskjellige bær, så karamell, bakeri og malt (noe av den lettrøstet).
Smaken er først maltpreget, med toner av karamell og brunt brød, så et moderat innslag av fruktig humle. Ikke for søt. Avslutningen har en moderat bitterhet, blandet med toner av lett brent malt.
Oskar Blues Gubna Imperial IPA
"Verdens beste boksølbryggeri", Oskar Blues Brewery i Lyons, Colorado, leverer en solid munnfull med sin Gubna Imperial IPA. Så vidt jeg har forstått er "gubna" amerikansk slang for "governor".
Oransje farge på ølet, moderat off-white skum.
Herlig aroma av furuaktig humle, lukter som en hel furuskog, også noen fruktige toner (appelsiner).
Smaken er et massivt angrep av fruktig og furuaktig amerikansk humle. Forholdsvis lett i kroppen og tørr for sin styrke.
Enda et bevis på at det ikke bare er smakløst øl som tappes på boks!
Lucifer
Bibelens Lucifer er den falne engel, vanligvis ansett som synonym med mannen med horn i pannen og glødende gaffel, der han hersker over sjøen av ild og svovel, hvor alle øldrikkere og andre vellystige har reservert plass, i følge de sakkyndige. Vel, vi tar sjansen, og har til overmål importert det belgiske ølet Lucifer, som nå brygges hos Brouwerij Het Anker i Mechelen. Så fryktelig djevelsk synes vi vel ikke ølet er, selv om alkoholprosenten bør behandles med en viss respekt.
Meget blek gul farge på ølet, disig mot slutten av flasken, digert kritthvitt skum.
Aromaen har toner av grønne epler, belgisk overgjær og krydderier.
Smaken er ganske forfriskende for sin styrke og moderat krydret, toner av grønne epler igjen, også toner av hvitt kandisukker og sukkertøy, mens ettersmaken ikke er så imponerende langvarig. Serveres kald, og sklir skremmende lett ned hos alle falne engler, samt hos oss som ikke engang har følt englevingene krible på ryggen.
Judas
Med navnet "Judas" forkynner dette overgjærede ølet fra Alken-Maes bryggeriet i Belgia med all mulig tydelighet at det har "forræderiske egenskaper". Lyst, klart, lett og uskyldig ser det ut, men med 8,5% alkohol kan "forræderiet" slå til før du aner det. Noen få flasker av denne, og "anyone is anybody's", som engelskmennene uttrykker det. I følge bryggeriet er dette et "ondskapsfullt øl - som gir guddommelig glede". Og så får bare navnet anstøte dem som så inderlig gjerne VIL ta anstøt av mest mulig i denne tilværelsen ...
Lys og klar gylden farge på ølet, høyt og varig skum.
Deilig krydret og fruktig aroma.
Myk munnfølelse. Noe sødme og frukt i smaken, den høye alkoholprosenten er forræderisk godt skjult. Vel, du får en anelse om at dette ølet er sterkere enn gjennomsnittet, men ikke 8,5% ... Hint av krydder. Overraskende moderat humle og beskjeden ettersmak.
Bør serveres kald.
La Trappe Quadrupel
La Trappe-ølene fra Koningshoeven er de eneste trappist-ølene som ikke er helt belgiske - bryggeriet ligger nemlig like over grensen på den nederlandske siden. Den sterke Quadrupel er selve "flaggskipet" deres. "Quadrupel"-betegnelsen brukes i dag av flere bryggerier, men La Trappe var først ute. Tidligere hadde vi dette ølet en periode på 33 cl flasker, nå slår vi til med egenimporterte 75 cl "champagnekorkede" flasker. Siden disse korkene nå er laget i kunststoff med større motstand enn naturkork, må du tilgi serveringspersonalet vårt om de strever litt med å åpne flasken - dette skyldes ikke ukyndighet, men rett og slett at du må være ganske så "sterk i klypa" for å få korken opp.
Quadrupel er altså det sterkeste klosterølet til trappistmunkene i Koningshoeven. Fra før vet vi at ølstilene "Dubbel" og "Tripel" (som mange belgiske og nederlandske bryggerier har på programmet) ikke akkurat er lettøl det heller, så når La Trappe presenterer sin Quadrupel, ligger det i kortene at det ikke dreier seg om noe pingleøl her.
Dyp rav til kobber farge på ølet, med et rikt, høyt og varig off-white skum.
Herlig vinøs aroma, også toner av brunt kandisukker, karamell og forskjellige krydderier.
Smaken er meget fyldig og søt, her er det rikelig med malt, brunt sukker og mildt krydderpreg. Moderat humle i avslutningen.
Sterkt og godt - "reint snob"! Nydelig!
St. Peter's Suffolk Smokey Peated Beer
Informativt navn på dette ølet: St. Peter's Brewery ligger i Suffolk, England (i South Elmham ved Bungay, for å være presis), og ølet er brygget med torvrøykt malt, av lignende type som brukes i skotsk whisky. Suffolk Smokey Peated Beer er i utgangspunktet samme ølet som The Saints Whisky Beer (som vi også har) - men sistnevnte er altså tilsatt en liten dose engelsk (ja, ENGELSK) single malt whisky i ølet, i tillegg til whiskymalten som brukes i bryggingen. Men vi lover at du får rikelig med Islay whisky-assosiasjoner fra Suffolk Smokey også!
Dypgylden farge på ølet, moderat til lavt hvitt skum.
Sterk aroma av torvrøyk / torvrøykt malt.
Smaken domineres også av torvrøyk og aske, med bare et hint av fruktig humle i bakgrunnen, tørr avslutning.
Et uvanlig øl, som nok først og fremst appellerer til dem som også er glade i whisky med mye røyksmak, men som også andre anbefales å prøve når de har lyst på en avveksling. Med en relativt moderat alkoholprosent er dette ikke noe "tungt" øl, men det er lov å mene at én flaske om gangen i grunnen kan være nok ...
Hoegaarden Grand Cru
Den "vanlige" Hoegaarden har lenge hatt et trofast publikum hos oss. Helt siden jeg smakte den betydelig sterkere Hoegaarden Grand Cru for første gang i Danmark for snart 5 år siden, har jeg tenkt at "den importerer de vel snart til Norge også". Men neida, rettighetshaverne til norsk Hoegaaarden-import (som vi skal være hensynsfulle og ikke nevne navnet på) har ikke akkurat lagt sin tyngde inn på å promotere Hoegaarden-produktene. Så da sørger vi like godt for å importere Grand Cru fra Belgia selv!
Dyp gylden farge på ølet - klar først, blir litt uklar hvis du heller gjærrestene med mot slutten (og det bør du gjøre, for det høyner smaken). Høyt kullsyrenivå og ditto hvitt skum.
Sterk og søtlig aroma, med preg av belgisk overgjær, blomster og honning, noe krydder (pepper) og urter også. Ja, krydderurter er faktiske ingredienser i Grand Cru!
Smaken er rimelig bra maltet (hvete og bygg) med et distinkt pepperaktig streif, hint av eik. Vinøse toner, noe alkoholvarme, men ikke ubehagelig. Moderat men tilstrekkelig bitterhet.
Der er nok fare for at vi snart må importere mer ...
Corsendonk Pater Dubbel
Igjen et øl fra Corsendonk i Belgia - Corsendonk-bryggeriet er nå riktignok bare et varemerke og et distribusjonsselskap, ølene deres kontraktbrygges hos Brasserie du Bocq (tidligere hos Brouwerij van Steenberge). Men "det samme kan det være" - ølene smaker godt uansett. Historiske røtter i klosterbrygging forsvarer navn som "Agnus" og "Pater", og Corsendonk-navnet borger fortsatt for kvalitet.
Pater er altså en "dubbel", en overgjæret klosterøltype som normalt er brun på farge, er "rund" på smak og har innslag av kandissukker. Den er selvsagt flaskekondisjonert (ettergjæret på flasken).
Dyp brun farge, flott beige skum.
Behagelig aroma av mørke frukter, karamell, kandisukker, krydder og eik, et lite hint av røk.
Minst like behagelig smak av eik og malt, noe kandisukker og karamell men ikke for søt, moderat humlet.
Et deilig og lettdrikkelig øl for sin styrke, som garantert (nesten) alle vil like, om de liker øl i det hele tatt.
Er det rart at ølstilen dubbel selger som "varmt hvetebrød" hos oss?
Corsendonk Agnus Tripel
Corsendonk (opprinnelig et bryggeri, nå egentlig bare et varemerke og en distribusjonssentral, med historiske røtter i Corsendonk-klosteret i Belgia) er fra før representert hos oss med sitt Christmas Ale, og nå får du altså et gjensyn med både en Dubbel (Pater) og en Tripel. Agnus er tripelen, med 7,5% alkohol. Selve bryggingen er det Brasserie du Bocq som står for nå. Ølet er selvsagt ettergjæret på flasken.
Meget blek gylden farge på ølet, klar, med høyt hvitt skum.
Søtlig og fruktig aroma, både friske og gjærende frukter, et lett gjærpreg, hint av krydder.
Smaken er moderat søt og krydret, der er også et uvanlig lite hint av salt / sjøvann. Lett i "kroppen" for sin styrke, men alkoholen må vel sies å være merkbar. Lav bitterhet, lettdrikkelig.
Enda en kurant belgisk tripel - ølstilen som stadig vinner nye venner både i Europa og USA!
Chimay Pères Trappistes Grande Réserve (Bleu)
Chimay (i Abbaye de Scourmont) er kanskje det mest kjente av alle de belgiske trappistbryggeriene. Deres Bleu (blå) på 33 cl flasker har vi hatt lenge, og nå har vi også spesialimportert Grande Réserve, som er det samme ølet, men modnet ekstra lenge på "champagnekorkede" 75 cl flasker.
Brun farge på ølet, flott off-white til beige skum.
Interessant aroma med vinøse trekk, toner av lær og eik, også malt og brunt kandisukker, hint av mildt krydder.
Smaken er usedvanlig rund og behagelig, preg av brun malt og brunt kandisukker, vinøse trekk igjen med hint av eik, ikke for søt, moderat humle. Alkoholen er godt skjult, men dette er likevel et øl å nippe til. Lang ettersmak. Serveres helst kjellerkald.
Et klasseøl fra trappistmunkene - vi har ennå ikke opplevd at noen av våre gjester ikke har likt det!
Affligem Tripel
En klassisk tripel fra Brouwerij Affligem i Opwijk, Flamsk Brabant, Belgia.
Helles i glasset med et digert hvitt skum, som bare langsomt gir plass til et gyldent øl.
Behagelig og stiltypisk aroma av belgisk overgjær, frukt og et mildt krydret preg.
Smaken er frisk og fruktig, igjen med et mildt krydret preg, alkoholen er merkbar men ikke overveldende. Moderat sødme, avslutningen er svakt pepperaktig, med moderat humle.
Meget kurant vare!
Bush Ambrée
Bush Ambrée (i noen land kjent som Scaldis Ambrée) brygges hos det familieeide Brasserie Dubuisson i Pipaix, Belgia. De har holdt på siden 1769, så erfaringen er der ikke noe å si på.
Rav farge på ølet, høyt og fluffy varig hvitt skum.
Vinøs tørr sherry-lignende aroma, elementer av eik og lær også.
Smaken er igjen sherry-lignende, medium tørr (eller medium søt, om du vil), masser og masser av eik, hint av tysk "Weinbrand", varmende munnfølelse som forventet av et øl med 12% alkohol, men ølet føles ikke ubehagelig alkoholdominert. En substantiell humlebitterhet i avslutningen balanserer sødmen fint.
Den spiller i ølets Premier League, denne her! Med tabellposisjon nær toppen! Ja, det er vel bare Bush de Nuits og Bush Prestige fra samme bryggeri som kan konkurrere.