BrewDog Abstrakt AB:14

Cardinal Pub Stavanger

Skotske BrewDog kommer med ett øl i året i sin Abstrakt-serie, med forskjellig oppskrift hver gang. Men du kan være sikker på at alle ølene er alkoholsterke, og oftest eikelagret, og at de er egnet for videre kjellerlagring, om du (eller vi) har tålmodighet til slikt. Mange ølentusiaster har som hobby å sammenligne de forskjellige årgangene.
Abstrakt AB:14 er inspirert av tysk Weizenbock, kanskje ikke så rart når deres tyske brygger Franz har fått frie tøyler. Humletypene er Simcoe (USA), Saaz (Tsjekkia) og Bramling Cross (England). Ølet har vært lagret på eikefliser av "toasted" fransk eik. Alle flaskene er nummerert, det er tappet 9992 flasker totalt. 
Uklar brun farge på ølet, moderat off-white skum.
Sterk, søtlig og meget maltpreget aroma, toner av eik, overmodne bær og karamell.
Meget søt, fyldig og maltpreget smak. Toner av karamell og overmodne bananer, rikelig med eik. Vil sannsynligvis utvikle seg positivt med kjellerlagring.
Og du, flaskene er korket med "champagne"-kork i et sært kunststoff, noe som gjør at det er et lite helvete å få åpnet dem, mye vanskeligere enn med naturkork. Så vennligst ikke skjenn på barpersonalet om det tar tid å få åpnet flasken!

97/96 10,2% 37,5cl

Harviestoun Old Engine Oil Engineer's Reserve

oeo_engineers

Old Engine Oil på 6% fra skotske Harviestoun Brewery har lenge vært fast i utvalget på Cardinal - nå har vi også Old Engine Oil Engineer's Reserve som er giret opp til hele 9%, etter anmodning fra det amerikanske markedet, hvor de trenger noen eksta prosenter. Men Engineer's Reserve er likevel ikke for voldsom på noen måte - farlig lettdrikkelig, faktisk. RateBeer har den klassifisert som en Old Ale - vi ville nok heller kalt den en  Imperial Porter, og tror bryggeriet er enige.
Svart farge på ølet (ja, som gammel mororolje!), høyt brunt skum.
God røstet aroma, brent umaltet bygg, tjære, kaffe, aske, treverk, hint av mørk sjokolade og lakris.
Fyldig og kremig munnfølelse. Middels søt smak, røstet malt, kaffe, brent sukker, mørk sjokolade, tre. En tydelig humlebitterhet (
Fuggles, East Kent Goldings og Galena) i avslutningen, noen salte toner også. Lett brent ettersmak. Når maskinisten er ferdig med oljeskiftet, er det selvsagt denne han lesker seg med!

Harviestoun Ola Dubh Vintage 1991

Unknown-2

Og så har vi fått inn skotske Harviestoun Ola Dubh Vintage 1991, på 10,5% (33 cl flaske). Det er altså ikke ølet som er fra 1991, men whiskyen som ølet for noen måneder erstattet på eikefatet. Tipper at fatet ble brukt til sherry før det ble brukt til whisky (det er jo ganske vanlig), og ølet har preg av dette. Knallgodt selvfølgelig, men der er bare fordelt 20000 flasker på verdensbasis, så vi får kanskje ikke inn mer enn det vi har tatt inn nå. Er det tomt så er det tomt! Men der er visstnok planer om å gjøre Ola Dubh-tapping fra vintage-fat til en årlig foreteelse. Vi fortsetter også med Ola Dubh 12, 16 og 18 y.o. (Men Ola Dubh 30 og 40 y.o. er tilsynelatende "gone forever&quo t;.)
Smaksnotater Vintage1991:
Beksvart farge på ølet, moderat lysebrunt skum.
Aromaen har moderat røstede og eikepregete toner (mer sherry enn whisky), hint av soyasaus, lakris og mørk sirup.
Smaken er ikke for søt, røstet med toner av kaffe og lakris,

Traquair Bear Ale

traquair-bear-ale_bg

Herresetet Traquair House er Skottlands eldste bebodde bygning, og på husbryggeriet deres gjærer fortsatt alt ølet i 200 år gamle åpne gjæringskar av eik. Bear Ale har navn etter Traquairs berømte «bjørneport», som har vært holdt lukket siden «Bonnie Prince Charlie» red gjennom den i 1745. Porten vil ikke bli åpnet igjen før en Stuart  sitter på Skottlands (eller hele Storbritannias) trone.
Klar brun til kobber farge på ølet, moderat hvitt skum.
Maltpreget aroma med toner av toffee, karamell og nøtter, hint av overmodne frukter.
Smaken er også maltpreget men ikke særlig søt, noen fruktige toner, hint av eik, nøtter og karamell, rimelig bitter og svakt røstet avslutning. Mer moderne i stilen enn Traquair House Ale og Jacobite Ale, men denne er også en god øl.
 

Traquair Jacobite Ale

Product - Traquair Jacobite Ale.preview

Stewart-(Stuart-)familien som bebor Skottlands eldste bebodde herresete, Traquair, støtter fortsatt  "the Jacobite cause", det vil si kravet om en Stuart på Skottlands trone, et krav som møtte sitt nederlag i 1745, da tronpretendenten "Bonnie Prince Charlie" måtte flykte fra landet, og Skottland ble påtvunget unionen med England og deres tyskættede kongehus. Traquair Jacobite Ale først ble brygget til 250-årsfeiringen av disse begivenhetene i 1995, og har siden vært en fast del av bryggeriets ølutvalg (som ikke er stort, grunnet liten kapasitet i de historiske bryggerilokalene). Jacobite Ale er inspirert av gamle øloppskrifter fra 1700-tallet, og er krydret bl.a.med koriander. Ølet vant verdensmestertittelen ved Winter Ale World Beer Championships 1997, og gullmedalje ved Stockholm Beer Festival 1998.
Dyp rø ;dbrun farge på ølet, flott kremig skum.
Urtepreget aroma, meget god.
Søtlig og urtepreget smak, syrlig i avslutningen, med en frisk ettersmak av koriander. Selv om du allerede skulle være en "fan" (som undertegnede) av
Traquair House Ale, eller foretrekker den noe lettere Bear Ale, vil vi nesten insistere på at du prøver Jacobite Ale også - du vil neppe angre. Og glem ikke å utbringe en skål for "The King O'er the Water" (Bonnie Prince Charlie) - remember the '45!

BrewDog Dead Pony Club

brewdog_dead_pony_club

De skotske «enfants terribles» i BrewDog er mest kjent for å «ta’n helt ut» med hensyn til høy alkoholprosent og andre sterke virkemidler. Men iblant får de det for seg at de skal lage et øl med moderat eller lav alkoholprosent, som likevel går langt utenpå sterkere industriøl når det gjelder smak. Dead Pony Club er et slikt øl. Stilmessig klassifiserer vi den som en American pale ale, selv om alkoholprosenten er lavere enn standarden.
Dypgylden til brun farge på ølet, svakt disig. Høyt hvitt skum.
Sterk aroma av amerikansk humle (Simcoe, Citra og HBC) med fruktige (grapefrukt, ananas) og furuaktige toner.
Relativt lett i kroppen, men slett ikke dårlig til å være et øl på 3,8%. Pakket full av humlesmak – ganske tørr, men massevis av grapefruktaktig og furuaktig humle gjennom det hele. Likevel ikke for bitter. Ganske imponerende for et øl med denne alkoholstyrken! Anbefales!
 

Norseman Pale Ale

Norseman-Pale-Ale

Så prøver vi oss en tid med en ny øl som har dukket opp hos vår lokale importør Middelthon. Norseman Pale Ale er brygget i Skottland hos velkjente Orkney / Sinclair Breweries. Joda, jeg vet at vi har mange pale ales og bitters fra før, men dette er øltyper som faller i smak hos veldig mange, så da er det jo kjekt å kunne variere litt. 
Gylden farge på ølet, moderat hvitt skum. Sterk søtlig aroma av pæredrops og smørmalt. Smaken er i starten mer maltpreget enn humlepreget, middels søt med bare et hint av pæredrops og smørmalt, mens avslutningen er tørr og velhumlet. Ettersmaken er ganske bitter. Norseman er kanskje mer "engelsk" i stilen enn Orkney's andre skotske ales.

The Lost Abbey / BrewDog Lost Dog

brewdog-lost-dog-33cl-beer

Kvalitetsserien The Lost Abbey fra californiske Port Brewing er veletablert på Cardinal – og det samme gjelder ølene til Skottlands enfant terrible i bryggeriverdenen, BrewDog. Når disse to valgte å samarbeide om et øl, var navnet gitt – det måtte jo bli Lost Dog. Med 11,5% er denne løsbikkja ikke akkurat noen lettvekter – stilmessig er den en imperial / strong porter, og har vært lagret flere måneder på eiketønner som tidligere inneholdt rom. Bryggingen har foregått på BrewDogs anlegg i Fraserburgh nær Aberdeen.
Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart, mahogni i høylysene. Moderat beige skum.
Sterk og imponerende aroma av romtønne (= eik, vanilje og mørk rom).
Søt og meget maltpreget smak, igjen med sterke toner av romtønne, også melasse, karamell, rosiner, sjokolade og mild kaffe. Dominansen til romtønna er nok helt etter intensjonen, men siden BrewDog vanligvis ikke er redde for å bruke rikelig med humle (for å si det forsiktig) så hadde jeg kanskje forventet et sterkere humleinnslag her. Men for all del, dette er et herlig øl, som du gjerne velger når «snopesyken» tar overhånd. Det kan bli mange «dog catchers» på Cardinal framover …

BrewDog Trashy Blonde

BrewDog_Trashy_Blonde

«Trashy» blondiner (med hårfarge kjøpt på apoteket og sminke fra Sparkjøp) har muligens ikke et spesielt godt ord på seg, men når Trashy Blonde er en blonde / golden ale fra skotske BrewDog, stiller saken seg annerledes! Da den først dukket opp i noen norske dagligvarebutikker, var mange raskt ute med å utrope den til beste øl i det norske «butikksegmentet». Selv om ølutvalget i gode butikker stadig øker, skal vi såvisst ikke protestere om noen mener at den fortjener vinnerstempelet fortsatt. Og selv om vi på Cardinal har mange sterkere (og til dels mer ekstreme) øl fra BrewDog i vårt utvalg, er Trashy Blonde førstevalget for dem som ønsker seg et lett forfriskningsøl som samtidig har skikkelig smak.
Disig gylden farge på ølet, moderat hvitt skum.
Moderat søtlig og humlepreget aroma, toner av nyslått gress, et hint av honning.
Myk munnfølelse, moderat kullsyre. Smaken er distinkt humlepreget gjennom det hele, med en harpiksaktig bitterhet i avslutningen og ettersmaken.
Et godt øl – rett og slett!

Traquair House Ale

Traquair-House-Ale

Traquair House er Skottlands eldste bebodde herresete, omtalt først i 1107. Beboerne har tradisjonelt vært jakobitter og katolikker, og herregårdens «bjørneport» har blitt holdt lukket siden 1745, da Bonnie Prince Charlie var den siste som fikk passere gjennom den, og den daværende jarl sverget at porten ikke skulle åpnes mer før en Stuart igjen satt på Skottlands (eller hele Storbritannias) trone. De må nok vente en stund til på det. Historien om bryggeriet deres er derimot som et eventyr: Da den tyvende Laird (Lord) of Traquair, Peter Maxwell Stuart, i 1965 beordret åpnet en gjenmurt kjellervegg for å se hva som skjulte seg bak, fant man et komplett og urørt bryggeri fra 1700-tallet, med alt utstyr intakt. Dette hadde opprinnelig vært et husbryggeri for herregårdens beboere og ansatte landarbeidere, før nedgangstider satte inn. Nå besluttet Laird Peter å søke om lisens for kommersiell brygging – det var det første husbryggeri som hadde gjort noe slikt på minst et hundreår. I 1993 hadde etterspørselen etter de oppsiktsvekkende gode ølene deres økt så mye at de måtte utvide og modernisere bryggeriet, men fortsatt blir alt ølet gjæret i de gamle gjæringskarene av eik. Herresetet og bryggeriet eies nå av Laird Peter’s datter, Lady Catherine. Bryggeriet har vært et aksjeselskap siden 1997. Traquair House Ale er deres mest kjente øl. Vi har fått tak i et vellagret parti til en rimelig pris, og vårt prøvesmakingslaboratorium kan bekrefte at dette er gode saker.
Vakker brun til rubinrød farge på ølet, bra beige skum.
Kompleks aroma av eik og sandeltre, gammel sherry, lær, pipetobakk og svisker, et lite hint av røk.
Smaken har også preg av gammel sherry, avrundete toner av tre og mildt røstet malt, middels sødme, hint av sterk te og bitter sjokolade, velbalansert og lettdrikkelig med nok humlebitterhet til å gi MERSMAK! Nam nam!

Fyne Ales Vital Spark

vitalspark1

Kastanjenøtt farge på ølet, høyt til moderat beige skum, etterlater et fint "kniplingsbroderi" i glasset.
Behagelig aroma av mildt røstet malt, hint av kaffe og karamell, men ikke søtlig.
Smaken har først et middels tørt og mildt røstet preg, også noen fruktige toner med hint av solbær, og ender i mer distinkte røstede toner og et tørt "bitt" av humle.
Meget god øl, fyldig smak for sin styrke - en kandidat til helårsbesøk i hyllene på Cardinal, om importøren tar den inn til en konkurransedyktig pris.
Det samme bør for øvrig gjelde
Fyne Ales sin golden ale Avalanche, som vi ikke fikk noen prøveflaske av nå, men som jeg har smakt i Skottland. Avalanche er et meget godt alternativ for dem som helst vil ha sin ale lys og med sitruspreg - en komplementær øl satt opp mot Vital Spark, altså.

Om jeg skal sammenligne
Vital Spark ("Livsgnisten") med noe vi har i dag, ligger Jennings Sneck Lifter litt i samme gate - langt fra identisk, men ikke helt ulikt heller. Avalanche ligger stilmessig nærmere Harviestoun Bitter & Twisted

Williams Brothers March of the Penguins

Cardinal Stavanger

"Pingvinenes marsj" var en prisbelønt fransk naturfilm om en koloni med keiserpingviner, og den gikk en tid for fulle hus på kinoer verden over. Hvorfor det skotske bryggeriet Williams Brothers har valgt March of the Penguins som navn på et av sine nyeste øl, har vi derimot ikke fått noen klar forståelse av - vi vet bare at ølet er veldig GODT, og det er vel egentlig det viktigste? Stilmessig er ølet nærmest en kombinasjon av stout og witbier - og siden også pingviner gjerne kombinerer svart og hvitt i fjærdrakten, ligger det gjerne noe der? March of the Penguins klassifiseres riktignok som en stout, men den inneholder også typiske witbier-ingredienser som hvete, appelsinskall og koriander. 
Svart farge på ølet, høyt til moderat brunt skum, fint "kniplingsbroderi" i glasset.
Aromaen har moderat røstede toner (mild kaffe, sjokolade og lakris), også sterke fruktige og syrlige toner (humle, sitroner og appelsinskall), hint av koriander. Om du synes aromaen virker litt malplassert, skyldes det nok bare "gammel vane", for den er unektelig noe annerledes enn din gjennomsnittsstout
Myk smak, meget behagelig å drikke, milde røstede toner. Der er ikke mye syrlighet i smaken, bare et hint av appelsinskall i bakgrunnen. Moderat humle. Jeg er ikke sikker på om jeg kunne identifisert korianderen i smaken, om jeg ikke visste at den skulle være der. 
Et øl som ikke er vanskelig å like! Om der står en kø av pingviner utenfor Cardinal når dette ølet introduseres, er vel mer enn tvilsomt - men alle andre kan trygt marsjere avgårde til Skagen 21 for å la seg forfriske!

BrewDog / Nøgne Ø / Mikkeller Black Tokyo*

BrewDog_Black_Tokyo_Horizon

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom BrewDog i Skottland (hvor den faktiske bryggingen har foregått), danske Mikkeller og norske Nøgne Ø. Vi har i tur og orden hatt inne alle tre ølene som ligger til grunn for samarbeidsprosjektet: BrewDog Tokyo*, Mikkeller Black (flere versjoner) og Nøgne Ø Dark Horizon (også flere versjoner). Så når Nøgne Ø var frampå med en prøvesmaking av samarbeidsølet, kjøpte vi like godt hele den norske restbeholdningen! Dette var vårt dyreste ølinnkjøp noensinne – men så er da Black Tokyo* Horizon også holdbart i mange, mange år, og vil ventelig bare utvikle seg positivt. Med 17,2% er dette et fantastisk aroma- og smaksrikt øl, som skal nytes like langsomt som en fin hetvin.
Beksvart farge på ølet, lavt brunt skum.
Sterk og kompleks aroma av tjære, sjøvann, jod, gammelt tauverk, tungt røstet malt, kaffe, salt lakris, mørk sjokolade, røk og aske.
Ekstremt rik og fyldig munnfølelse. Smaken er meget søt med massevis av maltsukker, mørk sirup og melasse, kaffe, lakris og sjokolade, hint av røk. Det er uten tvil en bra mengde humle her også, men den forsvinner nesten i all sødmen. Selv om flasken bare er 33 cl, kan den trygt deles på flere.
Dette er snop for voksne!

Williams Brothers Red


Williams Brothers i Alloa, Skottland, er nok mest kjent for sine øl med noen spesielle smakstilsetninger som gjerne ble brukt i øl i gammel tid (bl.a. lyng, tang og tare, granskudd, hyllebær, stikkelsbær), men de har også en serie med mer "vanlige" contemporary ales - og de er sannelig gode nok de også! Red (Premium Red Ale) er et av de beste i denne serien. Bryggeriet startet opp i 1988, og oppnådde hurtig status som et av Skottlands mest velrenommerte. I Red har de brukte hele 7 forskjellige maltvarianter, og 4 humletyper: amerikanske Liberty og Cascade, engelske Fuggles og slovenske Styrian Goldings.
Rødbrun / kobber farge på ølet, fint off-white skum.
Meget god aroma, først fruktig humle med hint av forskjellige bær, så karamell, bakeri og malt (noe av den lettrøstet).
Smaken er først maltpreget, med toner av karamell og brunt brød, så et moderat innslag av fruktig humle. Ikke for søt. Avslutningen har en moderat bitterhet, blandet med toner av lett brent malt.

3 Floyds / BrewDog Bitch Please


Det skotske enfant terrible-bryggeriet BrewDog har brygget dette Bitch Please i Fraserburgh, Aberdeenshire, i samarbeid med det amerikanske bryggeriet 3 Floyds. Det er en barleywine, brygget av mange forskjellige malttyper, men Laphroaig torvrøykt whiskymalt dominerer karakteren. Enehumle er er newzealandske Nelson Sauvin. I bryggekjelen har de for godt mål hatt oppi skotsk shortbread, den myke smørkaramellen fudge, samt sukkerspinn! Mindre kan det ikke gjøres!
Kastanjenøtt farge på ølet, høyt kremfarget skum.
Middels sterk aroma av torvrøykt malt, her er der ikke så mye annet som kommer gjennom.
Smaken er middels søt, med toner av torvrøyk og aske, moderat humle i avslutningen.
Absolutt et "voksenøl" - og hvis du hater Laphroaig skotsk whisky, er dette neppe ølet for deg. Der er nok av andre som vil nyte det!

BrewDog Høst Porter


Dette ølet fra skotske BrewDog heter vanligvis Alice Porter - men av en eller annen grunn mente importøren at det navnet ble for vanskelig å forholde seg til for nordmenn, og dermed ble det Høst Porter på etikettene her til lands. Vel, dette er en "Renaissance Baltic" porter (antatt undergjæret), og nå er det unektelig høst, så vi klager ikke på navnet - men vil gjerne påpeke at ølet svært godt kan drikkes til alle årstider. Forresten har det også vært kjent som Vanilla Porter - kjært barn har mange navn. Det ble opprinnelig brygget som et one-off brygg av en gjeng fra North Bar i Leeds som besøkte bryggeriet, men ble straks så populært at bryggeriet tok det inn i sitt faste utvalg.
Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart. Tett og varig beige skum.
Fin røstet aroma med moderate toner av kaffe, røk, treverk, sjøvann og tjære, hint av vanilje og lakris.
Smaken er moderat røstet og rimelig tørr, toner av kaffe, treverk og røk. Munnfølelsen er relativt lett. Ganske bitter avslutning.

BrewDog Abstrakt AB:06


De skotske høyprofilerte enfant terrible-bryggerne BrewDog har med sin Abstrakt-serie kreert en rekke sterke ales, som alle sammen sprenger grensene for tilvante ølkategorier. Deres Abstrakt AB:06 kaller de en "Imperial Black IPA". Puristene vil hevde at en Pale Ale (inkludert India Pale Ale) umulig kan være svart - men smaksmessig ligger dette ølet likevel nærmest det amerikanerne kaller en Imperial IPA eller Double IPA, om den er aldri så mørk.
Mørk brun farge på ølet altså, nesten svart. Digert lysebrunt skum.
God aroma av amerikansk humle, toner av gran, furu og grapefrukt. Også toner av røstet malt.
Smaken er først søt, maltpreget og røstet, umiddelbart etterfulgt av et massivt humlepreg, med toner av gran, furu og harpiks. Bitterheten blir ganske skarp i ettersmaken.
Det kan nok hevdes at dette ikke er et øl for pyser - jeg syntes likevel det var skremmende lettdrikkelig for sine 11,2%.

Mikkeller / BrewDog I Hardcore You

Cardinal Stavanger


Dette ølet er et samarbeidsprosjekt mellom de spenstigste "rock 'n roll"-bryggerne i Europa, danske Mikkeller og skotske BrewDog. Det litt merkelige navnet I Hardcore You skyldes at det egentlig dreier seg om en blanding av to forskjellige øl, Mikkeller I Beat You og BrewDog Hardcore IPA. Denne blandingen har så blitt tørrhumlet to ganger (tørrhumling er en litt misvisende betegnelse på at aromahumle tilsettes ølet etter at gjæringen er ferdig). Når man så vet at de to opprinnelige ølene begge var grundig humlet i utgangspunktet, venter man seg heftige saker - og får nettopp det.
Uklar oransjeaktig-brun farge på ølet, høyt skum, svakt off-white.
Intens aroma av fruktig og harpiksaktig amerikansk humle (toner av tropiske frukter, sitrus, furu).
Smaken er intenst humlepreget (toner av furunål, harpiks, grapefrukt) på en maltet søt bakgrunn (med toner av karamellisert appelsinmarmelade). Selvsagt en bitter avslutning, men den er ikke FOR ekstrem.
Knallgodt øl for alle humleelskere!

Harviestoun Mr Sno'balls



Skotske
Harviestoun er et av våre favorittbryggerier, både når det gjelder øl i den lettere og den kraftigere enden av skalaen. Mr Sno'balls er en ny Scottish ale  på det norske markedet, den er et sesongøl for den mørkere årstiden, men er likevel lett nok til at den like gjerne kan nytes midt på sommeren. Alkoholstyrken er moderat, og slektskapet til andre velkjente Harviestoun-øl som Bitter & Twisted og Schiehallion er åpenbart.
Dypgylden farge på ølet, moderat hvitt skum. Moderat kullsyrenivå i glasset.
God aroma av urteaktig og sitrusaktig humle (Challenger og Styrian Goldings), hint av toffee og karamell, også et streif av solbærblader.
"Crisp" smak, ikke for søt, med toner av toffee og humle, hint av solbær. En moderat grapefruktaktig bitterhet i avslutningen.
Et hyggelig øl å drikke! Etterpå kan du gå ut å lage snømann - hvis forholdene tillater det.
 

BrewDog Hårdkogt IPA



Southern Tier Brewing Company (fra Lakewood, New York) lanserer en førsteklasses barleywine med sin Back Burner. Man har benyttet 2-raders pale malt og lys og mørk karamellmalt, bitterhumle er Chinook, aromahumle Willamette, og ølet er tørrhumlet med Amarillo og Centennial. Bryggeriet mener åpenbart at effekten kan sammenlignes med bakbrenneren på et romskip, derav navnet.
Kobberfarget øl, høyt til moderat og varig off-white skum.
Deilig aroma av fruktig og furuaktig amerikansk humle, noen søtlige malt-toner også, men ikke for mye.
Rik smak av generøse mengder amerikansk humle og søt malt, fint balansert. Noen vinøse toner, også harpiks, eik og mørke tørkede frukter. Ikke for bitter. Definitivt en av de bedre barleywines vi har smakt.
Kommentar fra vår referansegruppe på Onsdag i Annen: "Oi! Denne gikk rett i go'foten!"
 

Williams Ceilidh



Skotske Williams Brothers har mange spennende og særpregede øl, men med Ceilidh har de gått i motsatt retning, og rett og slett brygget en vanlig pils for folk som foretrekker slikt, uansett hvor mange gode ales de ellers blir tilbudt. Ceilidh er for øvrig den gæliske betegnelsen for en stor fest som omfatter folkemusikk og dans.
Blekgul farge på ølet, høyt til moderat hvitt skum.
Søtlig aroma, toner av blomster, noe frukt og sukkertøy.
Smaken er kanskje noe søtere en gjennomsnittspilsen, med toner av maltsukker og sukkertøy, hint av honning. Altså mer maltpreg, og ikke så "crisp" som f.eks. tysk pils. En ganske moderat humlebitterhet i avslutningen (riktignok mer enn i "nøytrale" industripils), men fortsatt med en viss sødme i behold. En "snill" øl for vanlige pilsdrikkere - no more, no less.
 

Williams Harvest Sun



Tunelløl
fra nordtrønderske Inderøy Gårdsbryggeri er som navnet antyder brygget i anledning åpningen av en lokal tunell (eller tunnel, valgfri skrivemåte) - sannsynligvis uten grevling i taket, og derfor ikke den samme som Knutsen og Ludvigsen bodde i. Stilmessig er dette en dunkelweizen, altså et mørkt hveteøl i tysk stil. 
Svakt disig brun farge på ølet, høyt off-white skum.
Moderat men ganske behagelig aroma av brun malt og sitrus, hint av krydder, kanskje tobakk også.
Forfriskende smak med preg av sitrus og hvete - men dette fordrer at gjærrestene i bunnen av flasken helles med i glasset, ellers blir ølet for kjedelig. Hint av mildt krydder, ikke for søtt, minimal humle. Smaker best godt avkjølt.

Beer Here Hop Fix Rug IPA



Det danske "fantombryggeriet"
Beer Here opererer uten eget bryggeutstyr, i likhet med Mikkeller leier de ledig bryggekapasitet hos andre håndverksbryggerier, i dette tilfellet skotske BrewDog. Deres rugmalts-IPA Hop Fix har fått mye "pepper" av moralistene for etiketten med humlesprøyten, som det påstås romantiserer heroinmisbruk. La oss bare slå fast: vi romantiserer ikke heroinmisbruk i det hele tatt, men mener tvertimot at et jevnlig inntak av et humleaksentuert øl som Hop Fix er et veldig mye sunnere alternativ enn heroin! Her får du nemlig masse god smak - allerede fra første flasken! Overstadig beruselse er dermed helt unødvendig.
Uklar oransje til rav farge på ølet, høyt til moderat off-white skum.
Herlig aroma av fruktig, furuaktig og harpiksaktig amerikansk(?) humle.
Smaken er meget humlepreget gjennom det hele, som forventet - men blir aldri for ekstrem. Toner av furunål og harpiks i massevis. Noe maltsødme, men ikke for mye. Tørr og bitter avslutning.
Skikkelig godt øl - rett og slett.

Innis & Gunn Blonde Lightly Oaked Beer

Cardinal Stavanger

Hvis du synes den vanlige utgaven av Innis & Gunn smaker for mye treverk, og at Rum Cask-utgaven smaker for mye rom og eikefat, har du nå muligheten for å teste om Blonde-utgaven faller mer i din smak. Ja, selv om du liker de to førstnevnte meget godt, er det ikke dumt å prøve Blonde. Alle brygges av skotske Belhaven for Edinburgh-firmaet Innis & Gunn.
Også Blonde har vært modnet på amerikansk eik (i 37 dager), men den har likevel et mer avdempet eikepreg enn de andre. Det typiske "vanilje"-innslaget fra ny amerikansk eik er likevel til stede. Ølet er brygget med skotsk malt (Golden Promise) og krystallmalt, humletypen er Phoenix.
Gylden farge på ølet, moderat men varig hvitt skum.
Aromaen er først Heineken-lignende og gressaktig, så kommer noen søtlige toner av vanilje gjennom.
Smaken er nokså søt med sitrusaktige toner, også sterke toner av vanilje, moderate toner av treverk. Meget moderat humle i ettersmaken. Lettdrikkelig og grei!
 

BrewDog Sink the Bismarck!






Da tyskerne overgikk
Tactical Nuclear Penguin i alkoholstyrke, svarte våre skotske venner i BrewDog kontant med Sink The Bismarck! Dette "ølet" er frysedestillert gjentatte ganger, helt opp til 41% alkohol, og selges følgelig som brennevin i 4 cl shots. Og tro meg, 4 cl er nok om gangen!
Dyp rødlig oransje til rav farge. Intet skum, ingen kullsyre.
Aroma av furuaktig og katteaktig (Oh, I'll kill that cat!) amerikansk humle, hint av fuselalkohol og røde bær.
Smaken er veldig søt, veldig bitter, og preget av alkoholen.
I ølverdenen forblir noe slikt som dette naturligvis en ren kurisositet. Men så kan du også si at du har smakt verdens sterkeste øl!
 

BrewDog Tactical Nuclear Penguin


Da skotske BrewDog laget sin Tactical Nuclear Penguin, var dette verdens sterkeste "øl" (senere overgått av noen tyskere, samt av BrewDog selv med sin Sink the Bismarck). En alkoholstyrke på 32% oppnår man naturligvis ikke med vanlig gjæring alene. Ølet er frysedestillert, ved at det ble brakt til en iskremfabrikk og dypfrosset i 2 uker, hvoretter den væsken som fortsatt var flytende ble helt av. Det har vært lagret på brukte whiskyfat i mange måneder. I Norge må vi selge det som brennevin, i 4 cl shots.
Meget mørk rødbrun farge, nesten svart. Intet skum, ingen kullsyre.
Sterk aroma av fuselalkohol, eikete og røstete toner, hint av røyk.
Intens smak av røyk, tjære og salt. Moderat bitter avslutning.
For å være ærlig: Dette er noe du helst kjøper for kuriositetens skyld! (You can have them better, but you can´t pay more!)

BrewDog Tokyo*


Skotske BrewDog (i Fraserburgh, Aberdeenshire) brygget først en imperial stout, Tokyo, på 12% - så slo de til med en ny variant, Tokyo* (ja, med stjerne) på hele 18,2%. Og det er dette kanonølet med hetvinstyrke man nå kan nyte (langsomt!) på Cardinal. Tokyo* er tilsatt jasmin og tranebær, foruten vanvittige mengder malt og liberale mengder humle. Det er modnet på eikechips av toasted fransk eik (billigere og raskere enn å kjøpe inn eikefat). 
Kullsvart farge på ølet, flott brunt skum.
Sterk og deilig aroma av eik, melasse, røstet malt, søtet sterk kaffe, mørke tørkede frukter og alkohol.
Smaken er søt, maltpreget og røstet, toner av brent karamell og melasse, alkoholen kan merkes (skulle bare mangle, med den styrken!). Tydelig men likevel forholdsvis moderat humlebitterhet i avslutningen.
Joda, ølet er unektelig ganske langt ute på den søte siden, men det er definitivt verd å prøve. Nærmest et "must", vil vi påstå.
 

BrewDog 5 AM Saint


Om du føler deg som en helgen klokken 5 om morgenen, må du selv vurdere - men til det skotske ekstrembryggeriet BrewDog å være, er 5 a.m. Saint, en "iconoclastic amber ale" på skarve 5%, som en ren bagatell å regne.
Oransje til rav farge på ølet, moderat skum.
Intens og deilig aroma av amerikansk og newzealandsk humle (Simcoe, Chinook, Nelson Sauvin, Centennial), toner av fersken, aprikoser og tropiske frukter.
Smaken er ikke fullt så overveldende som aromaen, men likevel meget god. Toner av fersken, men likevel ganske tørr. Bra humle i avslutningen. Munnfølelsen er ganske lett - ihvertfall til å være et BrewDog-øl.  

BrewDog Paradox Isle of Arran


Skotske BrewDog Paradox er en hel serie med imperial stouts, i utgangspunktet samme øl, men med ganske forskjellig karakter, ettersom de har vært lagret på eikefat som tidligere har inneholdt skotske whiskyer  med et vidt spekter av egenskaper. Isle of Arran-utgaven kommer altså fra eikefat som tidligere inneholdt whisky fra øya Arran.
Svart farge på ølet, flott brunt skum.
Moderat røstet og eiket nydelig aroma med sterke toner av vanilje og ferske boller, også hint av sjokolade, lakris og mørke tørkede frukter.
Smaken har et kraftig røstet preg med innslag av kaffe, også tydelige toner av torvrøyk / maltwhisky. Ja, der er dem som påstår at de kan kjenne Atlanterhavets innvirkning på smak og aroma også! Hint av engelsk lakris, noe maltsødme, meget bitter humle i avslutningen.
Et fantastisk bra øl!

BrewDog Zeitgeist


Å "fange tidsånden" skal visstnok være viktig for dem som ønsker å gjøre litterær suksess - vi andre kan nøye oss med å gå på Cardinal og drikke Zeitgeist fra det skotske bryggeriet BrewDog. Bryggeriet er mest kjent for sine ekstremøl, men Zeitgeist er et langt snillere og mer folkelig øl - en schwarzbier (mørk/svart lagerøl) i østtysk stil.
Svart farge, mørk brun i høylysene. Moderat beige skum.
Meget fin røstet aroma med toner av sjokolade og kaffe, hint av lakris.
Frisk munnfølelse med hint av fruktig syrlighet. Smaken er røstet med toner av kaffe, nokså tørr. Du møter en uttalt røstet og humlet bitterhet i avslutningen.
 

BrewDog Hardcore IPA


Navnet etterlater ingen ingen tvil - Hardcore IPA (nå i litt sterkere utgave med endret oppskrift) fra skotske BrewDog er en imperial IPA for de virkelig "hardcore" humlehodene.
Oransje farge på ølet, høyt til moderat off-white skum.
Meget god aroma av fruktig (hovedsaklig sitrusaktig) og furuaktig amerikansk humle. Også toner av krystallmalt eller karamellmalt.
Smaken har massevis av furuaktig humle gjennom det hele, med en betydelig bitterhet, på en nokså søt maltet bakgrunn. Hint av hankatt!
Nei, dette ølet er ikke "snilt og velbalansert", men hvem forventer det av en imperial IPA?
 

Williams Ginger




Ginger
(= ingefær) fra Williams Brothers,  Alloa, Skottland, er et EKTE overgjæret ingefærøl, i motsetning til den brusen / blandevannet som ellers gjerne kalles ginger ale. Det er brygget på malt, men helt uten humle, så det er de meget liberale mengdene med ingefærrot som gir "smell i smaken" til ølet, og får det til å virke langt sterkere enn sine 3,8%.
Gylden farge, helles meget brusende i glasset, men skummet er moderat til lavt.
Aroma av ingefær og sitrusfrukt.
Smaken har en distinkt og lett brennende ingefærdominans fra begynnelse til slutt. Dette er definitivt ikke "ditt vanlige øl", men hvis du (som jeg) er glad i ingefær både i mat og drikke, er Williams Ginger en fin avveksling fra hverdagsølet. Ja, det faller faktisk i smak hos mange som ikke er så interessert i "vanlig" øl også.
 

BrewDog Alpha Dog



Våre skotske venner i BrewDog ser ubeskjedent for seg sin egen rolle i ølverdenen som selveste "alfahunden i flokken", og leverer øl med masse smak der altfor mange andre satser på kjedeligere produkter. Ølet Alpha Dog har de brygget spesielt for det norske markedet, og det har derfor en styrke tilpasset norske dagligvarebutikker. Men smakløst er det selvfølgelig ikke! Stilmessig kan det plasseres som en Scottish ale eller en bitter, selv kaller de det en "existential red ale".
Vakker rødbrun farge, flott beige skum med en oransjeaktig teint.
Meget god aroma av fruktig humle, toner av røde bær, hint av toffee.
Smaken har også fruktig humle gjennom det hele, men her er også toner av brent toast og hint av karamell. Humlen i avslutningen kan først virke moderat, men bitterheten blir faktisk mer og mer uttalt ut gjennom den lange ettersmaken.

BrewDog 77 Lager


De amerikansk-inspirerte skottene i BrewDog Brewery er mest kjent for sine kompromissløse ales, men med sin 77 Lager understreker de at heller ikke gyldne lagerøl trenger å være kjedelige. En "artisan rebel pilsner" kaller de produktet sitt, og "opprøret" består vel først og fremst i at de bruker amerikansk humle (mest Motoeka Amarillo) og britisk malt i noe som ellers er en europeisk kontinental standardøltype. De bruker hel humle (ikke pellets eller ekstrakt), i liberale mengder. Malttypene er altså noe mørkere enn vanlig pilsnermalt, det er britisk pale malt for det meste, men også litt karamellmalt og münchenermalt.
Gylden farge på ølet, med et moderat hvitt skum. Moderat kullsyre i glasset, noe som gir en myk munnfølelse.
Behagelig aroma av fruktig og gressaktig humle, toner av grapefrukt.
Frisk og saftig smak med fruktig humle, toner av sitrus, som ender i et formidabelt utbrudd av bitterhet. Humlebitterheten varer inn gjennom den lange ettersmaken.
Et strålende lagerøl, en "pils" av en klasse som du neppe har borti tidligere!

55/94 4,9%

 

Alba Scots Pine Ale


Fra Williams Brothers (Heather Ales) i den gamle skotske bryggeribyen Alloa kommer dette uvanlige ølet. Alba er ganske enkelt det gæliske navnet for Skottland. Det var vikingene som introduserte øl brygget med granskudd og furunåler i Skottland, og disse ølene var deretter populære i de skotske høyland helt fram til slutten av 1800-tallet. Med Alba er øltypen reintrodusert! Foruten å utgjøre et slags smaksmessig alternativ til humle, visste vikingene av erfaring at stoffene i granskudd og furunåler økte holdbarheten på ølet betraktelig, og beskyttet sjøfarende mot skjørbuk på lange reiser. Helt klart en fordel når man var ute og oppdaget Amerika. Denne kunnskapen gjorde også senere oppdagelsesreisende seg nytte av, bl.a. kaptein Cook hadde slikt øl med seg da han dro ut på langferd.
Dyp rav farge på ølet, høyt off-white skum.
Uvanlig søtlig aroma, toner av overmodne bringebær og furunåler / granskudd.
Smaken er søt og ganske alkoholpreget, med toner av furunål / granskudd og sukker.
Et uvanlig øl, helt på siden av "det normale". Noen liker det veldig godt, andre er ikke så begeistret - men ALLE som smaker det har ihvertfall sikret seg mot å få skjørbuk de nærmeste dagene. Greit å vite hvis man har tenkt seg en tur med Flaggruten til Bergen ...

85/88 7,5%

BrewDog Riptide


Riptide kommer fra det meget særpregede bryggeriet BrewDog ("man's best friend") i Skottland, hvor bryggerne gladelig bryter de fleste britiske tradisjoner, og ikke er redde for å lage nokså ekstreme øl - i så måte er de nok mer påvirket av den amerikanske håndverksbryggerirevolusjonen. Alle ølene er imidlertid ikke like ekstreme, mange faller i smak hos et så bredt publikum at bryggeriet har problemer med å produsere nok. Bryggerne er ellers kjent for sær og ofte "politisk ukorrekt" humor i sine kommentarer om ølene. I ett tilfelle ble de angrepet av "humorpolitiet" i pressen for å ha kommet med en angivelig diskriminerende kommentar om lesbiske. Straks leverte de en pressemelding der de fortørnet avviste at de hadde noe som helst mot lesbiske: "Hjemme har vi faktisk en video med BARE lesbiske medvirkende!"
Nåvel, Riptide (eller Rip Tide) er en imperial stout (eller "twisted merciless stout", som de kaller den).
Mørk rubinrød farge, nesten helt svart. Et lite lysebrunt skum, lavt kullsyrenivå.
God aroma av røstet malt, sukret kaffe, sjokolade og mørke tørkede frukter.
Smaken er forholdsvis søt og fyldig med et distinkt røstet preg, toner av kaffe, mørk sjokolade og lakris.
Vi anbefaler bryggeriets serveringsforslag: "Helles i et glass og nytes med et anstrøk av aristokratisk nonchalanse."
 
96/52 8% 33cl

BrewDog Punk IPA


De skotske bryggerne i BrewDog er omtrent like tøffe i trynet som bryggerne av amerikanske Stone Arrogant Bastard Ale når de omtaler Punk IPA: "This is an agressive beer. We don't care if you don't like it." Og sånn fortsetter de ...
Vel, de får være så tøffe de vil, "this is the vote of the Norwegian jury":
Lys gul farge på ølet, høyt hvitt skum.
Meget god aroma av fruktig humle fra USA og New Zealand (Chinook, Ahtanum og Nelson Sauvin), toner av tropiske frukter.
Smaken er aggressivt humlet fra begynnelse til slutt. Her er også en betydelig sødme, denne er helt påkrevet for å balansere noe av humlebitterheten. Harpiks og grapefrukt i avslutningen. Meget bitter og lang ettersmak.
Dette er et øl som ikke alle vil like - men "humlehodene" ELSKER det!

90/79 6%

 

Valhalla Simmer Dim


"Simmer Dim" er shetlandsdialektens uttrykk for sommernattens skumringstimer, hvor det aldri blir helt mørkt (Lerwick ligger på samme breddegrad som Bergen, og Valhalla Brewery på Unst ligger enda lenger nord). Svært naturlig da å kalle en av bryggeriets sommer-ales Simmer Dim, den ble brygget første gang til Shetland Folk Festival i april 2000.
Gylden farge på ølet, lavt hvitt skum.
Moderat aroma, noe fruktig humle på en bakgrunn av korn.
Moderat kullsyre i glasset, i begynnelsen en myk munnfølelse. Smaken har først noe fruktig humle, men ender i en småskarp bitter og tørr avslutning, her er også noen småskarpe kornige toner, som synes å være en del av dette bryggeriets "house character". En grei forfriskning.

31/32 4%

 

Latitude Highland Pilsner

LN_046655_BP_10

Skotske Atlas Brewery hevder hardnakket at deres Latitude er en pilsner, men der går sterke rykter om at ølet er overgjæret, og dermed burde vært klassifisert som en "golden ale". Det samme kan det forsåvidt være - ølet er nemlig GODT uansett, og vil garantert tilfredsstille både pilsdrikkere og fans av lyse ales. Krystallklar lys gylden farge, høyt og varig hvitt skum. Moderat men behagelig aroma av slovensk Styrian Goldings humle (også to andre humletyper er brukt, tsjekkiske Saaz og tyske Hallertauer Hersbrücker), med sitrusaktige og florale toner. Myk munnfølelse. Smaken synes nok også jeg heller mest mot "golden ales" (som er en øltype jeg nyter med stort velbehag hele året, men særlig om sommeren) - her er der distinkt og frisk humle gjennom hele smaksprosessen, balansert av en svak men akkurat passe sødme. Noe frukt og en deilig bitterhet, som varer ut gjennom den lange ettersmaken. Atlas Brewery bruker bare hel humleblomst (ikke pellets eller humleekstrakt) i sin produksjon, og her får vi et bevis på at dette gir resultater i smaken. Det er bare en fordel at alkoholstyrken er moderat, for dette ølet får du lyst på mer enn én av!

Schiehallion

2664

Schiehallion fra Harviestoun i Skottland er oppkalt etter et lokalt “tåkefjell”. Dette blir nok neppe det ølet du velger når tungen er vanskelig å styre, men deres cask conditioned versjon har vunnet utallige priser i Storbritannia. Ølet er betydelig lysere og ikke så skarp som Bitter & Twisted. Rundere, og med en mye kortere ettersmak. Ikke så rart, da dette tross alt er en lager, og ikke en ale som vi dessverre tidligere har skrevet. Ølet er brygget med typisk lager -malt og gjær, og det er brukt Hersbrücker og Challenger humle. Gyllen farge med moderat hvitt skum, og aromaen har i tillegg til kraftig humlepreg tydelig innslag av grapefrukt. Smaken er maltrik med godt innslag av frukt. Bitter ettersmak. En meget spesiell lager som har klare likhetstrekk til sin golden ale bror…..

Williams Róisin Tayberry Beer


Basis for denne skotske frukt-ale fra Williams Brothersi Alloa er deres Williams Gold, som tilsettes "tayberries" og modnes med disse i noen uker. Róisin Tayberry Beerhelles i glasset med en klar rosa-aktig rød farge og et bra lys rosa skum. Sterk aroma av modne "tayberries" (som skal være en krysning mellom bringebær og bjørnebær, altså noe lignende boysenbær). De har sitt navn etter Tay-dalen i Skottland, hvor de opprinnelig ble dyrket.
Smaken er også dominert av "tayberries", men ølet er ikke særlig søtt, heller ikke meget surt, og der er merkbar humle i avslutningen. Munnfølelsen er ganske lett. Et lettdrikkelig fruktøl som er en grei avveksling fra "det vanlige". Róisiner et skotsk-gælisk navn, og uttales som "rosheen" på engelsk.

Fraoch 20th Anniversary Ale

heather-ales-fraoch-20th-anniversary-ale

Skotske Williams Brother (Heather Ales)i Alloa feirer 20-årsjubileet for lyngblomst- og porsølet Fraochmed den spesielle 20th Anniversary Ale, som er mer enn dobbelt så sterk som den vanlige Fraoch. Anniversary Ale-utgaven er modnet i eikefat som først har inneholdt sherry, deretter maltwhisky fra Speyside. Dette merkes selvsagt både i aroma og smak! Kun 7500 nummererte 75 cl "champagne"-flasker er tappet av spesialølet, og vi har bare fått noen få. Dypgylden til brun farge på ølet, moderat skum som er svakt off-white. Glimrende aroma av sherry, whisky, fikener, vanilje og eik, også toner av lynghonning. Smaken har atskillig sødme, med en varmende munnfølelse, igjen med toner av sherry, whisky, vanilje, lynghonning og rosiner. Noe "støvet" pors og ganske moderat humle i avslutningen. Relativt lett i kroppen til å være et øl på 11%, og dermed farlig lettdrikkelig. Det er sannsynligvis åraken til at jeg måtte lese korrektur på denne kommentaren mange ganger - resultatet av min første omgang med tastaturet minnet mer om skotsk-gælisk enn om norsk. Nifst ...

Fraoch

fraoch

Fraoch er det mest berømte ølet fra Williams Brothers (Heather Ales) i Alloa i Skottland. Fraoch er det gæliske ordet for lyng, og ølet er da også brygget med lyngblomster og porse. Dette var også de vanligste smakstilsettingene i øl i Vest-Norge i norrøn tid, før humle kom i vanlig bruk. I Skottland regner man med at de har vært brukt siden 2000 før Kristus. Lyng- og porseøl er dermed sannsynligvis den eldste overlevende øltypen i verden - selv om man nå selvfølgelig bruker gjær av en helt annen kvalitet enn den våre forfedre hadde kjennskap til. Uklar honningfarge på ølet, moderat skum. Fin aroma av lyngblomster og lynghonning, toner av jord, torv og frisk sjøluft også, hint av frukter og eik. Smaken har et visst preg av jord, også et moderat preg av urter, men er ikke fullt så "markert annerledes" som du kanskje forventer - og den er altså god! Munnfølelsen er forholdsvis lett, smaken er nokså "tørr", men noe lynghonning skinner gjennom. Noe innslag av frukt og blomster. En moderat urteaktig bitterhet i ettersmaken. Dette er et øl vi nesten vil insistere på at du prøver - litt annerledes, men absolutt ikke egnet til å skremme noen. Urgammel tradisjon og moderne ølkvalitet i skjønn forening!

Kelpie Seaweed Ale

Cardinal

Det skotske bryggeriet Williams Brothers Heather Ales har spesialisert seg på forskjellige øl basert på urgamle oppskrifter, med ingredienser som de nøysomme skottene i forgangen tid flittig benyttet seg av til smaksetting under ølbryggingen: lyng, blæretang, granskudd, stikkelsbær og hyllebær. Kelpie Seaweed Ale er altså varianten med blæretang, og nå tenker sikkert de mest tvilende av dere at der er nok en GRUNN til at de fleste øl i dag vanligvis IKKE brygges med en slik ingrediens. Jo, der er sikkert flere grunner til det, men at ølet skulle smake vondt er ikke en av grunnene! Om det er litt uvanlig, smaker det nemlig ganske ålreit.
Meget mørk rødbrun farge på ølet, nesten svart. Moderat kremig lysebrunt skum. Aroma av mørk malt og noe udefinerbart merkelig noe som jeg antar er blæretangen.Moderat kullsyrenivå, myk munnfølelse. Smaken har moderat røstet malt og meget moderat humle, og igjen (men nå i veldig moderat grad) disse "merkelige" sidenotene som nok er blæretangen.Definitivt et godt drikkelig øl - dette er noe som bare "må" prøves av alle som ønsker å utforske bredden i ølverdenen.

Ebulum Elderberry Black Ale

cardinal stavanger

Ebulum Elderberry Black Ale stammer fra en oppskrift bragt til Skottland av druider i det 9.århundre. Bryggeriet hevder resepten er så gammel som 4000 år gammel, da det i en krukke på øya Rum ble funnet rester av en gjæret drikk som inneholdt malt og urter.
Ølet ble brukt i en Keltisk høstfest der de eldre bød dette til landsbyens øvrige beboere. Dagens oppskrift er funnet i en opptegnelse fra ca 1550 om drikkekulturen i Skottland.
Bryggeriet, The Brewery Craigmill, ligger i Lanarkshire nokså midt i Skottland, ikke så langt fra Glasgow. Hyllebærene blir plukket fra sent i september og ut oktober, og ølet brygges kun på høsten.
Fargen er dyp rød, nesten sort, og skummet er meget spesielt. Etter å ha lagt seg, danner det nesten en klebrig mocca hette over ølet. Lukten er søt og røstet, som en stout med hyllebærene som frisk overtone. Også kaffe og sjokolade kan aromaen minne om. Smaken er en symfoni av motsetninger satt sammen til et balansert hele. Sjokoladebrent til å begynne med, sursøte bær i midten, som glir over i en avmålt bitterhet. Konsistensen er kremaktig fløyel. Denne går det kun en av på dusinet. Bryggerimesteren Bruce Williams har utenom denne en rekke andre spennende øl vi håper å få smake med det første.

Orkny Brewery Dark Island Reserve

Cardinal Pub Stavanger

Dark Island fra Orkny Brewery er bryggeriets storselger, men med Dark Island Reserve har de egentlig skapt et helt nytt øl - mer enn dobbelt så sterkt (dette må nærmest kalles en barleywine), produsert i meget små kvanta, og lagret på eikefat som tidligere har inneholdt single malt whisky fra Orknøyene.
Vi fikktidligere bare tak i et lite parti om gangen, men da vi besøkte bryggeriet høsten 2013 var vi med på å brygge en batch med dette ølet, og under middagen med Norman Sinclair senere på kvelden, bestillte vi like godt 100 kasser, dersom han satte navnene våre på etiketten... Og ser du godt etter på etiketten over champagnekorken, vil du finne navnet til deres ydmyke pub-vert.. Som Co. brewer.. Happy (Litt overdrevet det da, men unektelig en stor heder!) Og 100 kasser fant veien til Stavanger...

Men uasett hvor stort lager vi har,dette er øl uten "best før"-dato, det er egnet til å kjellerlagres i årevis. Kullsvart farge på ølet, moderat brunt skum.
Den herlige aromaen er vinøs (sherry), med preg av eik og moderat maltrøsting - men der er også toner av sjokolade, vanilje, fikener og dadler, samt noen hint av julekrydder, sandeltre og bitter skotsk appelsinmarmelade.
Fyldig og rik munnfølelse. Smaken har rikelig med maltsødme, et moderat røstet preg, eik og vinøse toner (sherry og/eller portvin) igjen, noe sjokolade og et hint av lakris. Moderat humle i avslutningen. Et vidunderlig øl! Riktignok er den store flasken egnet til å deles på to personer, men dette ølet er så utrolig godt at jeg egentlig hadde mest lyst på alt selv. Ah, my precious .... Etterpå er det bare å synge: " Heaven - I'm in heaven ..."

Neon bilder fra bryggedagen 24.September 2013 for batchen vi har inne nå;

Cardinal Pub StavangerCardinal Pub StavangerCardinal Pub StavangerCardinal Pub Stavanger

Orkny Brewery Skull Splitter

Cardinal Pub Stavanger

Denne sterke skotske ale (nærmest en barleywine) fra Orkney Brewery har IKKE fått navnet Skull Splitter som noen oppfordring til våre gjester om å kløyve verken sin egen aller andres skaller etterpå. Nei, det er oppkalt etter den den 7de (norske) jarlen av Orknøyene, Thorfinn Einarsson, som i sin tid fikk tilnavnet Hausakliuf ("Skallekløyver") - og hvordan han gjorde seg fortjent til dette tilnavnet sitt, er vel lett å tenke seg ...  De var rimelig hardbalne folk, de gamle vikingjarlene.
Da det gamle Orkney Brewery gikk konkurs, var det mange som var interesert i å overta kun dette navnet, og slik holdt det og på å gå, at produksjonen ble overtatt av Atlas Brewery på Fastlandet som noen var villig til å ta over. Så dukket Norman Sinclair opp. Han hadde gjort det stort i Skottland som restauranteier, og syntes det var leit bryggeriet, som lå i den gamle skolebygningen hans egen bestefar hadde tilbragt sine skoledager i, skulle bli lagt ned. Han tilbød seg derfor å kjøpe begge bryggeriene, og å oprettholde driften i begge. Og ikke bare har han opprettholdt driften... Den gamle skolebygningen framstår i dag som et topp moderne mikrobryggeri, med serveringslokaler du kun finner make til i et mikrobryggeri på Flåm.. Happy
Ølet har en mørk rødbrun farge, med et lavt off-white skum. God vinøs aroma med toner av mørke tørkede frukter, hint av eik.
Smaken er fyldig, søt og maltpreget, med toner av fikener og melasse. "Krydret" humle og nøtter i avslutningen. Et øl til å nyte - både for de hardbalne og de mer fintfølende blant oss.

Ola Dubh

Cardinal Pub Stavanger

Ola Dubh er kanskje ikke et øl for Ola Dunk, men dette ølet fra det skotske kvalitetsbryggeriet Harviestoun er snarere noe for dem som virkelig setter pris på både en skikkelig stout og god skotsk maltwhisky. Ola Dubh er ellers skotsk-gælisk for svart olje, og slik ser ølet ut også. For alle Cardinals gjester som jobber i oljerelatert virksomhet må jo dette ølet virke "velkjent". Noen kaller dette en "old ale", men slektskapet med imperial stouts er tydelig.
Utgangspunktet er ølet Old Engine Oil, som har blitt modnet på utvalgte eikefat som i fra12 til 30 år har blitt brukt til lagring av destilleriet Highland Park sine ulike single malt whisky. Hver enkelt flaske med Ola Dubh er nummerert.
All produksjon er tidligere gått til USA, og det har tatt oss over ett år med trygling på våre såre knær og høylydte trusler, å omsider få dette ølet i våre hyller, så her skal det drikkes med andakt!
Ola Dubh er kullsvart på fargen, med et høyt til moderat kremig brunt skum. I aromaen kommer whiskyfatet av eik straks gjennom, med sitt innslag av torvrøyk, vanilje og sherry, fulgt av toner av kraftig røstet malt, kaffe og sjokolade.
Smaken har massevis av fyldig maltsødme, umiddelbart fulgt av distinkte toner av torvrøyk - det er ganske utrolig hvilken slående virkning whiskyfatet kan ha. Mørk sjokolade i midten. Avslutningen har en fast bitterhet både fra humlen og den brente malten, mens torvrøyken varer ut gjennom den lange ettersmaken.
Dette er virkelig et imponerende øl - men hvis du ikke liker skotsk maltwhisky i det hele tatt (og heller ikke kraftige stouts) er det kanskje ikke et øl for deg. Det er ikke noen "lettdrikkelig tørsteslukker", men et nydelig øl å nippe til, og gir den reneste "julaften"-følelse for alle oss som liker preget av torvrøyk. Å hildrande du!

Old Engine Oil

Cardinal Pub Stavanger

Old Engine Oil kommer fra Harviestoun Brewery i Skottland. Navnet er beskrivende for ølets utseende, men også for Ken Brooker, en tidligere Ford mekaniker (modellmaker) og profesjonell prisbelønnet hjemmebrygger, som først brygget dette ølet. Da han ble nektet fri av Ford for å reise på Oktoberfestivalen sa han opp jobben og startet Harviestoun bryggeriet . Ølet er lagd av pale ale malt sammen med mengder av godt røstet malt, og sjenerøse mengder humle, både den søte Galena humlen fra Washington og de mer vanlige Worcester Fuggles og Kent Goldings. Inspirasjonen til dette ølet fant Brooker i gamle keltiske oppskrifter. Fargen er selvfølgelig oljesvart, konsistensen glatt og aromaen henspeiler på rom, kaffe og sjokolade. Skummet er moderat og smaken er fyldig og rik med bittersøt humle som mest markante innslag. Servert kaldere enn normal ale.

Nimbus Blonde

Cardinal Pub Stavanger

Skotske Atlas Brewery i Kinlochleven har samme eier (Norman Sinclair) som Orkney Brewery. De holder til i en tidligere karbon-anodefabrikk, som var en del av det store aluminiumsmelteverket som ble nedlagt i 2001. Stedet har altså gått fra storindustri til håndverksbrygging av øl. Deres Nimbus Blonde er en lys ale, inspirert av den tyske øltypen Kölsch, som er overgjæret men minner mest om pils. Gylden farge, moderat men varig hvitt skum. Aromaen er ganske moderat, noe humle med toner av frukt og nyslått gress. Pils-aktig munnfølelse, lett i kroppen. Smaken har godt merkbar humle gjennom det hele, noen sitrusaktige toner, med en tørr og moderat bitter avslutning og ettersmak. En ale som helt sikkert vil falle i smak også hos "vanlige pilsdrikkere"!

Orkney Brewery Northern Light

Cardinal Pub Stavanger

Northern Light er Orkneys lyseste og letteste øl, en "golden ale" som nok passer aller best om sommeren, men ellers nårsomhelst du har lyst på en lett forfriskning. Både pilsdrikkere og ale-venner vil nikke anerkjennende her.
Krystallklar lys gylden farge, høyt til moderat hvitt skum. Moderat aroma av fruktig humle, hint av aprikoser. Lett i kroppen og forfriskende. Smaken har distinkt fruktig humle, på en bakgrunn av lys malt med moderat sødme, og ender i en velbalansert harpiks- og grapefruktaktig moderat bitterhet.
Mange av våre gjester vil nok starte kvelden med dette ølet, og arbeide seg opp gjennom rekken av våre andre øl fra Orkney Brewery, helt til den sterke Skull Splitter. Faren er nok da til stede for at noen vil si: "Eg stakk innom Cardinal for å ta EIN øl - men så gjekk det RETT VEST!"

Joker IPA

Cardinal Pub Stavanger


Joker IPA kommer fra Williams Brothers i Alloa, Skottland, og er en India pale ale i britisk stil, ikke amerikansk - den er velhumlet, men slett ikke ekstrem. Noen vil hevde at den like gjerne kan kalles premium bitter eller golden ale.   Gylden farge, høyt hvitt skum. Fin aroma av fruktig humle, toner av sitrus og nyslått gress, hint av mildt urtekrydder. Smaken er fruktig med en tydelig sødme innledningsvis, og godt merkbar humle gjennom det hele. Moderat men god bitterhet i avslutningen og ettersmaken. Er du i tvil om hvilket øl du skal velge, anbefaler vi dette - det kan bli kveldens Joker! Og er du med i Joker MC har vi fremdeles alcopopps.

Belhaven Twisted India Pale Ale

Cardinal Pub Stavanger


Belhaven Twisted India Pale Ale kommer fra våre venner i Dunbar i Skottland, og er blitt tilgjengelig på Polet fra Oktober. Belhaven-bryggeriet ble i 2006 oppkjøpt av stadig ekspanderende Greene King. Etter sigende har de ingen planer om å legge ned dette utmerkede bryggeriet, og avstanden fra Skottland til Sørøst-England hvor Greene King holder til kan være med på å sørge for nettop det! Den europeiske versjonen er 5,3% mens du får den som 6,1% i USA. (Vi kan desverre ikke forklare deres engasjement i Irak utifra dette alene..) På den annen side er faktisk dette et øl som ikke selges i Storbritania i det hele tatt. Fargen er dyp gyllen, med moderat skum. Veldig fin humlearoma (Cascade og Challenger) med hint av toffee. Smaken har en distinkt humlebitterhet hele veien, med en røkt maltbasis som tenderer mot det søte.
Tross vår “svake” utgave har ølet en tydelig alkoholsmak. Kompleksiteten er moderat, men slett ikke enkel heller. Bitter, god og lang ettersmak. Bør absolutt prøves.

Isle of Skye Red Cuillin



Cuillin-åsene på skotske Isle of Skye har gitt navn til dette ølet, som kommer fra bryggeriet med samme navn som øya. Red Cuillin er vel nærmest en rødlig skotsk "heavy" (som slett ikke er noen spesielt tung øltype) og tilsvarer mer eller mindre en engelsk "bitter" (som ofte ikke er særlig bitter). Forvirret? Neida, etter et par av denne går det så fint så!
Rav til rødlig farge, moderat off-white skum. Aroma av malt, engelsk malteddik, frukt og silofor(!). Smaken er maltpreget men også meget fruktig, hint av bær og malteddik, "støvet" humle i avslutningen.

Isle of Skye Hebridean Gold

Cardinal Pub Stavanger

Dette er det lyseste av ølene vi har fra skotske Isle of Skye Brewing Company. Deres Hebridean Gold er en golden ale, eller lys bitter, om man vil. Ølet er brygget med bl.a. et innslag av havregryn, noe som er vanligere i stouts enn i såpass lyse ales. Dypgylden farge på ølet, kremig og varig off-white skum. Behagelig fruktig humle i aromaen. Myk munnfølelse. Smaken har moderat malt og brukbart med humle, hint av nøtter og kanskje noe toffee. Havregrynene er der bare som en luftig følelse i bakgrunnen. Tørr humlepreget avslutning. En lettdrikkelig og god ale!

Atlas Brewery Three Sisters

Cardinal Pub Stavanger


Atlas Brewery har med sin Three Sisters Scottish Ale fulgt opp den tradisjonsrike "80 Shilling"-øltypen, som nok skottene vil hevde er helt deres egen, men som vel egentlig ikke er så veldig forskjellig fra en skikkelig god engelsk "bitter".
Atlasbryggeriet er i dag, sammen med bla. Orkney Brewery eid av Norman Sinclair. Ian eier og flere større restauranter i Skottland, og vi hadde gleden av å møte ham på Orkney Brewery Oktober 2013.
Dyp kobberfarge på ølet, med et moderat skum som er svakt off-white. Moderat aroma av malt med noe fruktig humle, hint av bær. Smaken har toner av lettrøstet malt med hint av karamell, balansert med fruktig humle. En moderat bitterhet følger med over i ettersmaken.

Orkney Brewery Raven Ale



Raven Ale fra Orkney Brewery er en skotsk ale med moderat alkoholstyrke, i England ville den nok greit passert som en standard "bitter". Ravfarget øl, med et høyt off-white skum, som etterlater et fint "kniplingsbroderi" i glasset.
Maltpreget aroma med toner av karamell, noe frukt også. Smaken har en bra balanse mellom malten og humlen, toner av toffee og moderat frukt, humlepreget avslutning. Et godt øl, og nok en fin følgesvenn på ølreisen "rett vest".

Innis & Gunn Oak Aged Beer

Cardinal Pub Stavanger

Innis & Gunn Oak Aged Beer brygges av Caledonian Brew. (Scottish Courage – Scottish & Newcastle) i Edinburgh, Skottland, hvor det gjerne serveres som Cask. Vår flaskeversjon er pasteurisert og filtrert. Ølet lagres i 30 dager i utvalgte eiketønner hvorfra det langsomt tar til seg de subtile smaks og lukt stoffer som er i treet. Ølet blir tømt over på andre fat hvor modningen fortsetter i ytterligere 47 dager. Denne 77 dagers, helt unike, prosessen gir et øl med en helt spesiell karakter ved at ølets normale bestanddeler modnes og utvikles på samme måte som Whisky. Og…, ikke ”løp å sjøp” denne andre steder! (Vi importerer den selv.)
Ølet er klart og brun – gyllent med et godt skum som henger seg på glasset i fine gardiner. Unik, rik maltaroma med innslag av vanilje. (Karamellpudding). Smaken begynner ytterst på tungen med humlebitterhet forsterket av det relativt høye karbondioksid innholdet. Dette følges av en rik karamellaktig smak hvor det tydelige eikepreget og den sjenerøse doseringen av humle tar vekk det som ellers ville vært opplevd som søtt. Dette er bryggeribalanse på sitt beste. Også den typiske alkoholsmaken på et slikt sterkt øl er borte som dugg for solen. Så godt at vi bare måtte ha den til landet! Og vi har ny forsyning på gang!

Lia Fail

Cardinal Pub Stavanger

Inveralmond Brewery i Skottland har bare brygget siden 1997, men har vunnet mange godord for ølene sine, og eksporterer dem til flere land. "Lia Fail" er skotsk-gælisk for "skjebnens stein", og var de gamle skotske kongenes kroningsstein. Den ble røvet fra sitt hjemsted i Scone i Perthshire av den engelske kongen Edward I i 1296, og ble i 700 år oppbevart i Westminster Abbey i London, hvor den var kjent som "The Stone of Scone". Dette var i alle år et sårt punkt for skottene, og i 1996 ble steinen endelig returnert til Skottland, hvor den nå er å finne i Edinburgh Castle. Hva var da mer naturlig enn at det nystartede bryggeriet kalte opp et av sine beste øl etter denne steinen?
Dyp rav til kobber farge på ølet, med et bra offwhite skum. Deilig fruktig aroma, også toner av malt og karamell, hint av krydder.
Smaken er rimelig fruktig og moderat maltpreget, med distinkt humle gjennom det hele, også toner av toffee. Meget godt balansert. Humletypene som er brukt er Challenger, Fuggles og Cascade. Dette er en meget god skotsk bitter!

Harviestoun Bitter & Twisted

Cardinal Pub Stavanger

Harviestoun Bitter & Twisted er av ølvenner ansett som ”en Oscar”. Vant førsteprisen over 186 andre ale’s fra 40 land som ”Champion Botteled Ale 2004”. Inneholder omtrent en tredjedel av det karbondioksid innholdet du er vant til, noe som gir et friskt og naturlig øl, der både humle og malt kommer til sin rett. Relativt mørk farge, tydelig og litt spiss duft av humle og malt. Frisk direkte smak der du kan kjenne de gode råvarene. Laaang, goood eeeetttersmaaak.

Williams 80/-

Cardinal Pub Stavanger


Engelskmenn argumenterer gjerne med at "Scottish Ale" (gjerne kalt "Heavy" av de lokale) i realiteten er samme øltypen som engelsk "Bitter" - men 80/- (80 Shilling) fra Williams Brothers i Alloa leverer et solid argument for at skottene fortjener sin egen kategori. Ølet er nemlig både mørkere, mer maltpreget og mindre bittert enn engelsk bitter, ihvertfall de fleste moderne sådanne. Mørk brunt / kastanjenøttfarget øl, med et høyt til moderat kremig beige skum. Moderat aroma av malt, nøtter og kjeks, hint av karamell og sjokolade. Distinkt maltpreget smak, her har det sannsynligvis blitt brukt noe karamellmalt og sjokolademalt også, men ølet er ikke særlig søtt. Noe frukt og forsiktig humle i avslutningen.Et godt øl, kan trygt drikkes også om du stiller uten kilt og medbrakt sekkepipe.

Isle of Sky Black Cuillin


cardinal

Det foreløpig ikke-bryggende Hønefoss Brygghus får kontraktbrygget sin 1716 Pilsner hos Krönleins Bryggeri i Sverige. Hvorfor de har valgt årstallet 1716 vites ikke med sikkerhet, Krönleins startet opp i 1836, og det forlengst nedlagte Hønefoss Bryggeri startet opp i 1856. Sannsynligvis henspiller "1716" på krigen mot svenskene dette året, hvor det var flere trefninger nær Tyrifjorden. Det blir jo da mildt sagt ironisk at de moderne hønefossingene (med slagordet "Drikk lokalt!") nå får brygget ølet sitt i Sverige ...
Gylden farge på ølet, høyt hvitt skum.
Grei pilsneraroma, moderat søtlig, toner av blomsteraktig humle og noe frukt.
Smaken er ganske frisk og "crisp", moderat sødme, moderat humle.
En lettdrikkelig og OK pils! 
 

Caledonian 80/-


Cardinal Pub Stavanger

Engelskmenn argumenterer gjerne med at "Scottish Ale" (gjerne kalt "Heavy" av de lokale) i realiteten er samme øltypen som engelsk "Bitter" - men 80/- (80 Shilling) fra Williams Brothers i Alloa leverer et solid argument for at skottene fortjener sin egen kategori. Ølet er nemlig både mørkere, mer maltpreget og mindre bittert enn engelsk bitter, ihvertfall de fleste moderne sådanne.
Mørk brunt / kastanjenøttfarget øl, med et høyt til moderat kremig beige skum. Moderat aroma av malt, nøtter og kjeks, hint av karamell og sjokolade. Distinkt maltpreget smak, her har det sannsynligvis blitt brukt noe karamellmalt og sjokolademalt også, men ølet er ikke særlig søtt. Noe frukt og forsiktig humle i avslutningen.Et godt øl, kan trygt drikkes også om du stiller uten kilt og medbrakt sekkepipe.

Inveralmond Ossian

Cardinal lånt bilde av storemy


Skotske Inveralmond Brewery presenterer seg flott gjennom Lia Fail, men "lillebroren" Ossian er sannelig også verd å prøve! Den er en moderne golden ale med mye smak og moderat alkoholstyrke, så for mange blir den gjerne et øl man med glede drikker en hel kveld. Ossian har navnet sitt etter fortelleren og den angivelige forfatteren til en syklus av dikt, som den skotske dikteren James Macpherson i 1760 hevdet å ha oversatt fra gamle kilder på skotsk-gælisk. Figuren er basert på Oisin, som er en mytisk irsk skikkelse. Mange litteraturforskere hevder at Macpherson selv er forfatteren, og at verket dermed er "historisk juks", men Ossian har nå uansett blitt en viktig del av skottenes nasjonallitteratur. Gylden farge på ølet, med et bra hvitt skum. Herlig aroma av fruktig og floral humle, toner av honning. Smaken har distinkt humle gjennom det hele, med toner av grapefrukt og nøtter. Ossian er både forfriskende og gir mersmak - en god kombinasjon! På kjøpet får du med deg en god humlebitterhet i den lange ettersmaken. Bildet er lånt av StoreMy sin gode blogg!

Belhaven St.Andrew´s Ale

Cardinal Stavanger

St. Andrews Ale er golfølet fremfor noen! På etiketten finner du banen ”Old Course” og klubbhuset ”Royal & Ancient”. Et meget godt, aromatisk øl oppkalt etter Skottlands skytshelgen, som også har fått verdens mest kjente golfbane oppkalt etter seg.
Skal du spille golf på St. Andrews eller gjøre noe annet i Skottland, så ikke glem å besøke Belhaven Brewery nær Dunbar, ca 50 km øst for Edinburgh. I 1719 var Belhaven Brewery i virksomhet, og er det eldste skotske bryggeriet i drift i dag. Det har eksistert ølbrygging på stedet i hvert fall siden middelalderen, men trolig ble det første ølet der brygget av Benediktiner-munker der kanskje en gang på 1100-tallet. Øl fra Belhaven ble levert til de skotske styrkene som invaderte England på 1550-tallet. Ølet fra Belhaven var så godt at det fant veien til London og sågar Østerrike på 1800-tallet. Den østerrikske keiseren synes ølet var så godt at han karakteriserte det som ”…Skottlands svar på burgundervin; og selv så berømt Bayern er for sitt sterke øl, så kan de ikke produsere maken til dette.”
Mørk gyllen farge. Middels fylde. God duft av humlepreget fruktighet. I smaken fint preg av bitterhet. Meget god og velbalansert bitterhet. Tørr, behagelig ettersmak.
Kilden for vannet er meget mineralrikt, noe som medvirker ølets særpreg.

Williams Black

Cardinal Pub Stavanger

Williams Black Fra Williams Brothers i Alloa kommer denne mørke skotske ale, som nærmest tilsvarer en engelsk porter. Meget mørk rødbrun farge, nesten svart. Høyt og varig lysebrunt skum.
Meget fin aroma av røstet malt, kaffe og mørk sjokolade, hint av solbær og lakris.
Smaken er først temmelig fruktig og lett syrlig, så overtar et moderat røstet preg og uttalte toner av kaffe. Moderat humle og sjokolade i avslutningen. Relativt lett i kroppen til å være en porter, men den er så avgjort et hyggelig øl. Vil garantert falle i smak (og mersmak!) hos alle som tør å smake noe som er mørkere enn pils!

Williams Midnight Sun


Cardinal Pub Stavanger

Hvorfor Williams Brothers i Alloa, Skottland, har kalt dette ølet "Midnight Sun", forblir en gåte. Ølet er nemlig svart som den mørkeste høstnatt! Kanskje har det sammenheng med at straks du kjenner den gode smaken, føler du midnattssolen skinne over livet ditt?
Det er en solid porter det dreier seg om her, jeg ville ikke ha protestert om de hadde kalt det en stout heller. I tillegg til den vanlige malten og humlen har de brukt svartrøstet/brent umaltet bygg, havre og litt fersk ingefærrot. Svart farge altså, med et høyt til moderat lysebrunt skum. Fint røstet preg over aromaen, toner av mørk sjokolade og kaffe. Smaken har et distinkt røstet preg gjennom det hele, med toner av kaffe og hint av mørk bitter sjokolade. Avslutningen har en bra bitterhet, både fra humlen og den brente byggen. Ingefæren bidrar også med et ekstra pirrende "touch" i avslutningen. Ettersmaken har et lite hint av harpiks.
Alt i alt er dette et meget trivelig øl å drikke, såvel midt på dagen som midt på natten, og undertegnede er allerede klar for innmelding i fanklubben!

Innis & Gunn Rum Cask

Cardinal Pub Stavanger

Den "vanlige" Innis & Gunn Oak Aged Beer har lenge vært en storselger på Cardinal, og nå har vi fått inn et begrenset parti som, i tillegg den vanlige modningen på nye eikefat, også har gjennomgått en ekstra modning på eikefat som tidligere har inneholdt Navy Rum. "Yo ho ho and a bottle of rum", som det heter i sjørøversangen - om flasken inneholder øl, så er i hvert fall noe av rom-smaken blitt med over i ølet.
Innis & Gunn Rum Cask er et klart mahognifarget øl med et off-white til beige skum.
Intens aroma av eikefat og rom, toner av vanilje, krydderier, alkohol, brunt sukker, karamellsaus, rom-rosin og mørke tørkede frukter.
Smaken er distinkt eikepreget, men rundere og kanskje litt fyldigere (uten de sterke tonene av ferskt treverk) sammenlignet med den vanlige Innis & Gunn. Moderat sødme, moderate toner av rom og krydder, tørr avslutning, meget moderat humle. "Drikkes avkjølt", sier bryggeriet - men vi anbefaler sterkt at den ikke drikkes iskald, da går du glipp av for mange av de fine smaksnyansene.