Anderson Valley Hop Ottin´Ipa
Fra Anderson Valley Brewing Company i Boonville, California, kommer Hop Ottin' IPA, i den amerikanske humle-aksentuerte stilen som etterhvert begynner å bli velkjent for de mange "humlehodene" som frekventerer Cardinal.
Dypgylden farge på ølet, med et flott off-white skum.
Aromaen har rikelig med fruktig amerikansk humle, toner av frisk appelsinmarmelade og grapefrukt.
Smaken er et massivt humleangrep fra starten til avslutningen, med en tilbakeholdt maltsødme i bakgrunnen. Preg av furunål. Meget bitter og langvarig ettersmak.
97/96 7%
DAB Original
På 1800 tallet hadde Dortmund en blomstrende kull- og stålindustri. Alle de lokale bryggeriene produserte et fyldig, maltpreget undergjæret øl som hadde som formål å være en real tørsteslukker for byens mange tungarbeidere. Ølet fra Dortmund var noe mørkere og mindre humlet enn det vi kan kalle en typisk «pilsner». Dortmund ble snart en av de førende bryggeribyene i Tyskland, og også utenfor selve regionen der man produserte dette ølet, ble det svært populært. Det varte ikke lenge før det ble eksportert, og til og med så langt som til Japan. Øltypen kom til å bli kallt Export eller Dortmunder Export. Dortmunder Actien-Brauerei (DAB) ble grunnlagt i 1868, og var et av de bryggeriene som produserte dette ølet som det opprinnelig var, og de er fremdeles den ledende produsenten av denne øltypen. DAB ble etter at forbudet mot import av øl ble opphevet i 1991 et av de første og mest omsatte merkene i Norge og på Cardinal, men har siden forsvunnet fra det norske markedet. DAB original er en lys lager med fin struktur, en aroma som dufter av nyslått høy, og en langvarig humlebitterhet.
20/28 4,8% Vol.
Dos Equis
Dos Equis betyr to kryss, og to kryss preger etiketten. Ølet brygges i to varianter, hvorav Wienertypen er den minst populære, og var den som ble importert til Norge for ikke så mange år siden. Jeg har i det siste ikke sett denne tilgjengelig, hverken hos våre grossister eller andre steder. Den lysere «pilsnertypen» som er storselgeren i hjemmemarkedet har gjort bryggeriet til Mexicos største bryggeri. Cerecceria Cuauhtémoc i Monterrey ble grunnlagt i 1890 av spanjolene Isaac Herón og José Calderón, og deres første øl het Carta Blanca, et sprudlende øl med naturkork. Dos Equis er fyldigere enn mange lagerøl, mørkt ravfarget med en søt, fruktig maltsmak med sjokoladeaktige overtoner.
5/46 4,5%
Rolling Rock
Rolling Rock var et av pioner-importølene i Norge, og en periode var dette ølet å finne på de fleste utesteder i stavanger. Blandt annet på Underground var dette en av våre storselgere.
Latrobe Brewing Company ble grunnlagt i 1893 i den lille byen Latrobe ved foten av Allegheny Mountains i Pnesylvania. Det første ølet var lagerøl avtysk type. Bryggeriet ble som så mange andre stengt under forbudstiden i flere år, men ble etterpå kjøpt av fem Tito brødre. Disse utviklet et nytt konsept der de forsøkte å møte den nye trenden blandt øldrikkerne, og slik oppstod Rolling Rock, oppkallt etter den fossen som renner gjennom et grusområde i nærheten, og forsyner bryggeriet med vann.
Ølet har en humlepreget aroma, mens smaken er mest preget av maltsødme. Frisk tørsteslukker.
4/38 4,5%
Moosehead Lager
Moosehead bryggeriet ligger i Saint John, New Brunnswick, og fører sine røtter tilbake til 1867 da det ble startet av Susannah og John James Dunn Oland. Moosehead Lager blir brygget på en blanding av kanadisk kornmalt, to humlesorter for å balansere aroma og bitterhet samt friskt vann fra den nærliggende innsjøen Spruce Lake. Ølet lagres i 28 dager før tapping. Det er en myk pilsnertype med en typisk ren smak, og god balanse mellom maltsødme og humlebitterhet. Moosehead var ett av de første utenlandske ølene på det norske markedet, men er nå borte.
8/69 5%
Labatt Ice
Dette ølet ble lansert i 1993, og var da verdens første «Ice», som er betegnelsen på en fryseprosess påtenkt av Belsebub, der en forsøker å fjerne så mye smak og aroma fra ølet som mulig, samtidig som alkoholprosenten øker. En får således det perfekte russeølet. For de som ikke liker øl i noen form, og er midlertidig lei av rødbrus, kan dette sikkert være et greit avbrekk. Vi hadde inne en kasse av dette «ølet» sent på 90 tallet til et godt stykke ut i neste årtusen, så drøyt var det jo. Se i nåde til dem.
For å toppe det hele har bryggeriet senere klekket ut dette ølets blonde veninne Labatt Maximum Ice.
3/34 5,6%
Anderson Valley Boont ESB
Anderson Valley Brewing Company holder til i Boonville, California. Deres Boont ESB minner mer om en kraftig humlet IPA enn hva man vanligvis tenker på som en ESB.
Disig gylden farge, høyt hvitt skum.
Moderat men behagelig aroma av fruktig amerikansk humle.
Smaken har først en tydelig maltsødme, som umiddelbart etterfølges av et mektig humlepreg. Overveldende bitter avslutning og ettersmak med toner av grapefrukt og harpiks, til og med hint av malurt. Du skal være rimelig glad i humlebitterhet for å kjøpe dette ølet!
88/98 6,8%
Valhalla Simmer Dim
"Simmer Dim" er shetlandsdialektens uttrykk for sommernattens skumringstimer, hvor det aldri blir helt mørkt (Lerwick ligger på samme breddegrad som Bergen, og Valhalla Brewery på Unst ligger enda lenger nord). Svært naturlig da å kalle en av bryggeriets sommer-ales Simmer Dim, den ble brygget første gang til Shetland Folk Festival i april 2000.
Gylden farge på ølet, lavt hvitt skum.
Moderat aroma, noe fruktig humle på en bakgrunn av korn.
Moderat kullsyre i glasset, i begynnelsen en myk munnfølelse. Smaken har først noe fruktig humle, men ender i en småskarp bitter og tørr avslutning, her er også noen småskarpe kornige toner, som synes å være en del av dette bryggeriets "house character". En grei forfriskning.
31/32 4%
Mack Fluid Fine Lager
Mack Fluid Fine Lager er brygget med økologiske ingredienser, og kommer på en klar "slimline" flaske.
Krystallklart blekgult øl med store bobler og et bra hvitt skum.
Søtlig aroma, fruktig først, så blir bare noen toner av mais og korn igjen.
Betydelig kullsyre i munnfølelsen. Søtlig smak, noen toner av malt, minimal bitterhet. Lettdrikkelig og lite krevende.
Mack Fluid Bayer Royal Beer
Mack Fluid Bayer er brygget med økologiske ingredienser, og kommer på en klar "slimline" flaske.
Lys brun farge, ligner mer på et wienerøl enn en Münchener dunkel. Bra hvitt skum.
Moderat aroma med noen fruktige toner, også svake toner av karamell og malt.
Moderat kullsyre i glasset, myk og lett munnfølelse. Mild smak, noe karamell og malt, minimalt med humle. Lettdrikkelig.
Union Juleøl
Skiens gamle bryggeristolthet Lundetangen ble oppkjøpt av NORA / Ringnes på 80-tallet og nedlagt (varemerket ble imidlertid senere snappet opp av Aass i Drammen, etter at Ringnes hadde unnlatt å bruke det i 10 år). Men skiensfolk ville ha øl som faktisk var brygget i byen, og brusfabrikken Trio startet opp med brygging, med tromsøbryggeriet Mack tungt inne på eiersiden. Dette ble imidlertid bare en måtelig suksess, og da lokalene til den nedlagte Union Papirfabrikk ble ledige på Klosterøya sentralt i Skien, startet man opp det nye Union Bryggeri. Herfra har man utsikt over til bygningene hvor Lundetangen i sin tid holdt til. Mack er hovedeier også på Union, og bryggingen på Trio opphørte. Union markedsfører seg som "Det åpne bryggeriet", og satser stort på bryggeriomvisninger. Med et Juleøl i "butikk-klassen" (+ en pils) har Skiens lokalpatrioter fått øl de er rimelig fornøyde med, og flaskene har som de første i Norge fått "twist off"-kapsel i amerikansk stil (men du KAN fortsatt bruke øljekk på dem, om du insisterer).
Fin kobberfarge på ølet, med et flott off-white skum.
Malt og brød i aromaen, toner av karamell, hint av krydder.
Smaken har et moderat preg av malt og brød, "støvet" karakter, ikke for søt, hint av karamell. Meget moderat humle i avslutningen.
Lettdrikkelig og grei butikk-juleøl!
Union Pilsner
Det nye Union Bryggeri i Skien satser "mainstream" med en pils - og det gjør de sannelig ikke dårlig!
Lys gylden farge, moderat men varig hvitt skum.
Moderat søtlig aroma, toner av gress og korn.
Smaken er ganske frisk og fruktig, noe sødme men ikke overdrevet, myk munnfølelse, med en merkbar humlebitterhet i avslutningen.
Absolutt ikke den kjedeligste pilsen på markedet dette her.. Men noen fler innkjøp av denne blir det ikke på oss.
8/9 4,7%
Carlton Cold Filtered
Carlton Cold Filtered er altså et kaldfiltrert lyst lagerøl, noe som forsåvidt ikke er så veldig oppsiktsvekkende.Fargen på ølet er krystallklar lys gylden, med et bra og varig skum. Moderat fruktig aroma, toner av sukkertøy og sitrus. Frisk munnfølelse. Smaken har en moderat sødme med noen fruktige toner, lite humle og dermed liten bitterhet. Svært lettdrikkelig, er vel det beste vi kan si om dette.... Men det er jo Gøy saft og!
0/5 4%
Leireken Bio Boekweit Bruin / Sarasin Brune
Leireken Bio Boekweit Bruin / Sarasin Brune er brygget med en annen kornspesialitet, bokhvete.
Mørk og uklar brun farge på ølet, med et digert lysebrunt skum.
Moderat aroma av malt, med hint av rødvinseddik, karamell, eik og krydder.
Moderat maltpreget smak men relativt "tørr", med en svak syrlighet og hint av eik og krydder.
Et bra øl dette også!
35/31 6%
Leireken Bio Witte Spelt / Epeautre Blanche
Leireken Bio Witte Spelt / Epeautre Blanche er som navnet sier en witbier, med et betydelig innslag av spelt, kornslaget som var kjent i Europa allerede i steinalderen. Hvete er speltens nærmeste slektning, og i de fleste andre witbiers er det da også hvetemalt som brukes (i tillegg til den obligatoriske byggmalten). I denne øltypen er det normalt med et visst sediment i flasken.
Ølet er meget lyst / blekgult og uklart / melkeaktig på fargen, med et digert hvitt skum.
Meget fin aroma: hvetepreget, sitrusaktig og krydret (kryddernellik, koriander?).
Smaken er distinkt krydret og hvetepreget med en relativt fyldig munnfølelse, men er samtidig lettdrikkelig, svakt syrlig og meget forfriskende. Krydret og moderat humlebitter avslutning.
34/29 5%
Green´s Endeavour Double Dark Beer
Green´s Endeavour Double Dark Beer brygges av det velrenomerte bryggeriet Huyghe i Belgia for handelshuset Green´s som har spesialisert seg på øl av ulike typer for all verdens allergikere. Derek Green som grunnla bedriften, skal ha en premiert samling allergier. Dette forklarer hvorfor han klødde etter å komme i gang med å få b.l.a glutenfritt øl på markedet. Etter min smak tar de det litt langt når de garanterer at ølet ikke inneholder egg, fisk, peanøtter eller sennep i tillegg til de stoffene vi forventer et glutenfritt øl ikke skal inneholde; Gluten og Laktose. Mørk rødbrun farge, tykt og kremet lysebrunt skum. Distinkt søtlig aroma og smak som minner meg mer om billig vermouth enn om øl. Toner av rosiner og krydder. Litt humle i ettersmaken.
Dette ølet er kanskje ikke noe mesterstykke, men det går faktisk godt an å drikke, også for folk som ikke er "tvunget" til det p.g.a. cøliaki /glutenintoleranse.
17/13 7%
Arrogant Bastard Ale
Stone Brewing Company i Escondido, California, er kjent for kompromissløs bruk av råvarene (særlig humle), med til dels ganske "voldsomme" øl som resultat. Arrogant Bastard er deres mest berømte øl, og selger nok litt ekstra på navnet også. At det virkelig er et øl for "arrogante jævler", signaliseres allerede i reklame-introen: "Dette er et aggressivt øl. Du kommer sannsynligvis ikke til å like det. Det er høyst tvilsomt om du har god nok smak, eller er tilstrekkelig sofistikert, til å verdsette en ale med en slik kvalitet og dybde". Javel, nei. Jeg har nå smakt på den likevel. Stilmessig karakteriseres ølet som en "American strong ale", men har også en del til felles med IPA. (Vi har også Stone IPA, så prøv begge og sammenlign.) Men bryggeriet har utvilsomt truffet noe i markedet. En mangeårig årlig vekst på over 30% kommer ikke av seg selv, og da direktøren og bryggerisjefen var på besøk hos oss sommeren 2009 erfarte vi at dette slett ikke var noen arrogante djevler, men rett og slett kjempehyggelige og romslige amerikanere, som ville ha bilde av seg selv på Kjerag. Stone Brewery you know. Dette er hva jeg fant:
Mørk brun til rubinrød farge på ølet, høyt til moderat lysebrunt skum. God men overraskende moderat aroma av floral og fruktig humle. "Arrogansen" viser sitt grimme ansikt først i smaken, med en distinkt og aggressiv humlebitterhet fra begynnelse til slutt. Der er en viss maltsødme i bakgrunnen, men jeg kan jo ikke si at den arrogante jævelen hører til i "velbalansert øl"-kategorien. Men så er den nok ikke ment å være velbalansert heller. Snarere tvert imot ... Kanskje er jeg ikke, som bryggeriet antyder, "not worthy"? Fruen fikk også smake, og det pussige er at hun likte den arrogante jævelen bedre enn jeg gjorde. Say no more ...
99/98 7,2%
Schneider Aventinus
Schneider Aventinus er en tysk weizenbock (hvetebock), og er internasjonalt anerkjent som et av verdens aller beste øl. Schneider-bryggeriet i Kelheim har all grunn til å være stolte av dette produktet, hvilket de også er!
Uklar mørk brun til rubinrød farge på ølet, med et høyt og varig skum.
Paradisisk aroma med preg av kryddernellik og andre udefinerbare krydderier, tørkede frukter (fiken og rosiner), eik og sandeltre. Innslag også av sjokolade og banan.
Smaken har også preg av eik og kryddernellik, med hint av brent karamell. Alkoholen er til stede, men ikke i overveldende grad. Relativt tørr ettersmak. Aventinus er kompleks og spennende, men har samtidig noe av det svakere hveteølets lette karakter, og blir dermed "farlig lettdrikkelig". Dette ølet er bare skikkelig vellaget!
Vi tviler sterkt på om du noensinne kommer til å smake et hveteøl (uansett type og styrke) som er bedre enn dette! Nam nam!
100/100 8,2%
Valdres Gårdsbryggeri Kvek
Valdres Gardsbryggeri holder til et gammelt sauefjøs i Volbu i Øystre Slidre, så det er små forhold vi snakker om her! Men ølene deres har flere år vært å få fra fat på Gladmatfestivalen, uten at stavangerfolk har hatt noen mulighet til å kjøpe ølene utenom festivalen. Det retter vi på nå! "Kvek" er valdresdialekt for å være kvikk/spretten/oppvakt/årvåken, og denne lyse alen bidra kanskje til å fremme slike egenskaper? Vi har den både på på 0,75 l og 2 l flasker med patentkork, og er dere et par stykker kan vi love at 2-litersflasken forsvinner "som dugg for solen"! Dette er en nemlig en "snill" blond ale som går rett hjem også hos vanlige pilsdrikkere.
Lys gylden farge, moderat hvitt skum.
Aromaen har toner av korn / malt, litt frukt og honning, samt noe "støvet" humle.
Smaken er lett med kornpreg og moderat friskhet, og en svak fruktighet i avslutningen. Meget moderat humle.
15/10 4,7%
St. Peter's Organic Best Bitter
St. Peter's Organic Best Bitter er det andre økologiske ølet fra dette bryggeriet i Suffolk. Det har litt mer alkohol enn deres "vanlige" Best Bitter, men mindre enn deres Organic Ale - det dreier seg i alle tilfellene om et moderat nivå. Humlen sparer de derimot ikke på! Oppskriften på Organic Best Bitter er litt endret, den brygges nå med økologisk Optic byggmalt og First Gold humle. Dypgylden til rav farge på ølet, med et kremig off-white skum.Moderat aroma av nyslått gress og friske grønnsaker. Smaken har distinkt humle gjennom det hele, dette gir en "tørr" munnfølelse, og avslutningen er meget bitter. Alle miljØLvenner kan glede seg over nok et bevis på engelskmennenes bryggekunst!
47/82 4,1%
St. Peters Organic Ale
St. Peters Organic Ale. Kvalitetsølene i de stilige flaskene fra engelske St.Peter's Brewery har i løpet av kort tid blitt veldig etterspurt på Cardinal, og nå har vi utvidet sortimentet med bryggeriets to økologiske øl. Organic Ale vil garantert falle i smak både hos miljøvenner og ølvenner (for ikke å snakke om kombinasjonen: miljØLvenner!). Det er brygget med lys økologisk byggmalt fra Skottland og den engelske humletypen Target. Dypgylden til brun farge, moderat kullsyre, lavt skum. God aroma av fruktig humle. Velbalansert smak med distinkt fruktig humle på en bra maltet base, og en grapefruktaktig bitterhet i avslutningen. Et meget godt øl - rett og slett!
43/63 4,5%
Nøgne Ø Amber Ale
Nøgne Ø Amber Ale kommer fra et Norsk bryggeri som har klart noe så unikt som å eksportere Ale til England. . Dette er en halvmørk ale, eller alens svar på Bayer? med tydelig beskhet fra Chinook humle og en rik maltprofil. Duftbildet er som hos bitter med innslag av epler. Ølet har flott skum, og smaken er rund med balansert bitterhet. Lett å like, også for de som er ukjent med Ø’s produkter. Ps Siste frist for denne nå. Utgår.
86/96 6%
Grimbergen Dubbel
Grimbergen Dubbel er representant for den kanskje mest markante øltypen i Belgia. Mens munkene i søreuropeiske land kunne dyrke druer og dermed lage vin, måtte klostrene nord for den 50. breddegrad finne alternativer. De hadde korn og humle, og kalde kjellere. Og det var det de trengte. Grimbergen strekker sin historie tilbake til 1128 da st.Norbert bygde et kloster for Norbertiner ordenen i byen Grimbergen i distriktet Barabant. Som andre kloster på denne tiden var de datidens hoteller, og satte snart i gang med egen brygging. Klosteret brant ned flere ganger, men ble hver gang bygd opp igjen. Valget av Føniks i etiketten symboliserer dette.
I dag produserer ølgiganten Alken-Maes det meste av Grimbergen på lisens utenfor klostermurene, men hevder metodene er de samme. Inndelingen i blond, dobbel og trippel henspeiler på antall gjæringer, og alkoholstyrke. Ringnes overtok merket fra Brewery i januar 2009, og tok det ut av markedet i Norge. Vi er vel ikke videre imponert av Ringnes sin satsning, og syntes de kunne holdt de klamme fingrene sine unna godt øl! Da vi fikk vite om dette, kjøpte vi inn så mye vi kunne av sortene, og regner med å ha Double inne til ut på sommeren. De andre, blond og Trippel er nå kun et brunt minne. Så var det det med fuglen Fønix da.... Ølet er et klart, kobberfarget klosterøl med duft av rosiner, nøtter, sjokolade, kanel og krydder. Lukten kan minne litt om kraftig maltwhisky ala Lagavulin. Miksen av ulike maltsorter og krystallisert sukker gir en lett sødme , stor fylde og et mykt og tiltalende øl. Sitter svært lenge.
85/88 6,5%
St. Perter´s Cream Stout
St. Perter´s Cream Stout kommer fra kvalitetsbryggeriet St. Peter's i Suffolk. Som nevnt rundt på andre av våre sider her i dette heftet, er ikke bryggeriet så gammelt. At de siden en forsiktig start i 1996 nå er oppe i en ukeproduksjon på 200 tønner (57600 Pints) sier litt om at kvalitet selger., også i dag! De byr her på en stout som virkelig er en nytelse! I bygget har de brukt Fuggles og Challenger humle og en blanding av 4 lokale malttyper.
Svart farge, moderat lysebrunt skum.
Fin røstet aroma med sterke toner av svisker og sjokolade, hint av lakris og pipetobakk. Smaken er kremig og mild, men også distinkt røstet med toner av kaffe og sjokolade.Med denne innabords er du nesten garantert velvillig behandling når du engang stiller i Perleporten
Dark Star Espresso
Dark Star Espresso (Stout) er fra Dark Star Brewery, Ansty i West Sussex. Dette lille bryggeriet startet opp i kjelleren til puben The Evening Star i Brighton (fra pålitelig hold påstås at den er en av Englands aller beste puber). Formålet var først og fremst å brygge øl til denne ene puben, men etterspørselen etter ølet ble snart så stor at bryggeriet måtte flytte til romsligere lokaliteter ute på bondelandet i West Sussex, noe som ga bryggerne mulighet til både å brygge flere forskjellige øltyper og gå over til bredere distribusjon. Etterhvert kom også flasketapping av noen øl, i tillegg til cask til pubene. Men fortsatt påstår puristene at Dark Star ølene smaker aller best fra cask i The Evening Star! Vi vil hevde at flaskevariantene ikke kan ligge langt etter i kvalitet - de er nemlig meget gode! Fra før har Cardinal den lyse og lette Sunburst, nå går vi til den annen ytterlighet med Espresso - "Superior Coffee Beer".
Dette er altså en stout, så svart som arvesynden og med flott brunt skum, og det er en kjent sak at aromaen og smaken av portere og stout gjerne har tydelige innslag av "kaffe". Dette er vanligvis bare et resultat av den tungt røstede malten og/eller umaltede brente byggen som er brukt. Men hos Dark Star nøyer de seg ikke med det - de har faktisk tilsatt friskmalte espresso-kaffebønner i brygget mot slutten av bryggeprosessen. Galskap, vil noen si - men det funker! Og Challenger-humlen som er brukt høyner smaken ytterligere.
Første gang jeg smakte dette ølet var fra cask på Cambridge Beer Festival, en god opplevelse. Flaskeversjonen er filtrert, men visstnok ikke pasteurisert.
Distinkt aroma av frisk kaffe, hint av lakris og mørk sjokolade, kanskje også noe svisker, gammelt lær og sigarkasse. Kaffen er tydelig til stede i smaken også, som forventet - men kaffetilsetningen er ikke overdrevet, ølet er ganske velbalansert med en "myk" munnfølelse. En moderat sødme bærer med seg toner av mørk sjokolade, med et hint av svisker. Bitter avslutning og ettersmak, både fra den røstede malten, espressokaffen og Challenger-humlen.
Folk som verken liker kaffe eller øl bør neppe starte med dette ølet. Folk som tror de bare liker én av delene kan her få en aha-opplevelse. Folk som VET at de liker begge deler vil sannsynligvis mene at Cardinal her har skutt en innertier!
80/66 4,2%
Okells Aile Smoked Celtic Porter
Bryggeriet Okell & Son (Falcon Brewery) ligger på Isle of Man i Irskesjøen. Øya har den britiske dronningen som overhode men har ellers en selvstendig stilling. Parlamentet deres har røtter tilbake til dengang øya var under norsk overhøyhet, og flere av stedsnavnene har norrøn opprinnelse. Ellers har øya sitt eget keltiske språk, manx, som vel strengt tatt døde ut som et levende morsmål på 1930-tallet. Selv om engelsken "vant" har interessen for manx økt igjen i de senere årene, og mange har lært seg det som et "second language".
Aile er det manx-keltiske ordet for "ild", og som navn på denne porteren henspeiler det på at litt av malten er tørket og røyket over levende ild av torv. Derav får Okells Aile altså et diskret preg av torvrøyk. Ølet har tidligere vært å få på på Cardinal som "kontraktbrygg" under navnet Branded Drinks Coal Fire Porter - men nå får dere det i originalutgaven.
Kullsvart farge på ølet, med et flott brunt skum. Deilig aroma av sjokolade, røstet malt og plommer, med hint av lakris og torvrøyk. Smaken har et distinkt røstet preg med toner av kaffe, hint av sjokolade, torvrøyk og tjære, moderat bitterhet i avslutningen. Til å være et så mørkt øl er likevel munnfølelsen forholdsvis lett. Om du bør prøve det? Obligatorisk, folkens!
Ægir Bøyla Blonde Ale
Ægir Bøyla Blonde Ale er gylden på farge, med et flott og varig skum. Fruktig aroma med toner av solbær, også toner av malt og høy.Smaken har et visst preg av "kjeks" og er nokså tørr, men også med et merkbart innslag av fruktig humle. Riktig fint balansert, synes jeg. Dette er et øl som bør ha bred appell, og som det er en ren fornøyelse å drikke! Så alle tørste turister som tar Flåmsbanen, en av verdens mest spektakulære jernbanestrekninger, har noe å glede seg til når de kommer fram! Eller alle andre som kommer fram til Cardinal.
47/75 4,7%
Baltika No 4 Originalnoe
Baltika No 4 Originalnoe er en dunkel ("bayerøl") fra St. Petersburg, den har vært brygget siden 1992. Maltosesirup, karamellmalt og rugmalt er blant ingrediensene, og det kjennes!
Ølet har en vakker kobberfarge med et bra beige skum.
Aromaen har først forbausende mye frukt (plommer) til å være en dunkel, så overtar velkjente toner av lettrøstet malt og karamell.
Smaken har et markert maltpreg med betydelig sødme, men der er også en viss fruktighet. Rikelig med karamell, hint av rugbrød. Lav bitterhet.
Mange vil nok si med meg: " 'an va'kje toskjen, denne!" Tatt til Stavanger av Pushkin oppe på haugen.
Taybeh Beer Golden
Taybeh Beer Golden er et "palestinsk" øl som angivelig skal ha sin opprinnelse på Vestbredden, men er brygget og flasketappet i Belgia, og lisensen holdes av tyske Haus der 131 Biere, som er spesialist på "fake" utenlandske øl. Angivelig skal det være brygget med overgjær men kaldlagret, noe som nærmest gjør det til en krysning av ale og lagerøl. Krystallklar meget lys gul farge på ølet, høyt og luftig hvitt skum. Søtlig lys lagerøl-aroma, gressaktige og fruktige toner.
Smaken er moderat fruktig med minimal humle, jeg må innrømme at jeg synes det er nokså kjedelig, men langt fra udrikkelig. Palestinaskjerf er ikke et krav for å bestille dette ølet.
Baltika no 5 Zolotoe (Gold)
Baltika no 5 Zolotoe (Gold) fra St.Petersburg er dette store bryggeriets svar på Corona og Sol, samt mange europeiske “gold” og “Ice” øl, brygget siden 2002, altså før Carlsberg overtok..
Det er brygget med en blanding av lys og karamell malt, og mais. Foruten den typeriktige helt lyse og klare fargen, gir dette også en meget lys og luftig smak med liten aroma. Det hvite skummet holder like godt som “vi skal fylle vann i bassengene”. Bitterheten er meget moderat, og så også karbondioksidgehalten. Totalt sett er dette en lager for de varme støvete dager, da det gjelder å få lesket strupen uten å uroe noen løker av den grunn.
6/50 5,3%
Ølfabrikken Pilsner
Ølfabrikken Pilsner komer som en bør skjønne fra Danmark og dette er rett og slett en god pils, verken mer eller mindre, og for mange av våre kunder er det informasjon god nok! Gylden farge, moderat skum. God humlearoma, jeg vil tippe at det er tsjekkisk Saazer-humle det dreier seg om her, med toner av honning. Smaken er rimelig bra humlet den også, og gir et forfriskende øl som kvalitetsmessig går utenpå mye av det som kalles "pils" i dag. Unn deg en "dåse" du også!
32/62 5%
Adnams East Green Carbon Neutral
Adnams-bryggeriet hevder å være meget miljøbevisste, og til det nye ølet East Green Carbon Neutral har de derfor anvendt både økologiske råvarer og har unngått ethvert utslipp av klimagasser i produksjonsprosessen. Navnet "East Green" på deres miljøvennlige øl har imidlertid en prosaisk bakgrunn: det er rett og slett navnet på det området i den lille byen Southwold hvor bryggeriet ligger. East Greens fremste kvaliteter kommer fra det lokale humleslaget Boadicea fra East Anglia (oppkalt etter Iceni-stammens dronning, som ledet sin egen og andre keltiske stammer i et desperat men forgjeves opprør mot de romerske okkupantene).
Boadicea-humlen, med sin blomster-/sitrus-/lime-aktige karakter, er spådd en økende utbredelse etterhvert, og passer bra i de moderne gyldne/blonde ales som er blitt så populære i England de siste årene. Malten er derimot gjerne nedtonet i denne øltypen. Krystallklar gylden farge på ølet, høyt til moderat skum.Moderat aroma av korn og sitrusaktig humle. Smaken er tørr og forfriskende med distinkte og behagelige toner av sitrusaktig Boadicea-humle gjennom det hele, malten er avdempet. Moderat men fin bitterhet i avslutningen og ettersmaken. Et deilig forfriskningsøl!
22/21 4,3%
Haandbryggeriet Porter
Haandbryggeriet Porter er en robust porter i "polklassen", med et fyldigere preg enn Haandbryggeriets London Porter. Flaskekondisjonert som de andre.
Svart farge på ølet (= meget mørk rubinrødt når det holdes opp mot lyset) med et rikt og kremig lysebrunt skum. Fin røstet aroma, toner av mørk sjokolade, lær og treverk også.
Smaken har røstet malt, kaffe og sjokolade. Ikke så fruktig som en del engelske portere (denne er vel mer amerikansk i stilen), men så avgjort et knallgodt øl! Joda, det brygges sannelig godt øl i Norge også!
95/96 6,5%
Belle-Vue Kriek Lambic
Belle-Vue Kriek Lambic. Dette er en belgisk fruktlambic med kirsebær (kriek på flamsk), med opprinnelse hos bryggeriet P.H. Wandenstock, merket tilhører nå bryggerigiganten InBev. Det er sannsynligvis den mestselgende fruktlambicen på markedet. Vakker rød farge på ølet, høyt rosa skum. Herlig aroma av sure kirsebær. Smaken er naturlig nok også dominert av sure kirsebær, der er i starten en del sødme, før syrligheten og et hint av humle overtar. Kort avslutning. Kanskje ikke den mest komplekse og utfordrende kriek som finnes, men god så det holder!
Bush Prestige
Bush Prestige. Fra kvalitetsbryggeriet Dubuisson i Belgia kommer en rekke øl i toppklassen under navnet Bush - disse markedsføres for øvrig i USA under navnet Scaldis, for å unngå assosiasjoner til et amerikansk presidentdynasti av heller tvilsom kvalitet. Bush Prestige er naturlig nok "toppen av toppen" i denne serien, og vi er ikke lite stolte av å være det eneste stedet i Norge hvor dette superølet serveres. Prisen er unektelig høy, men ølet er verd hver krone! Ølet har vert lagret på eikefat i over 6 måneder, noe det også bærer preg av. I tillegg er det ettergjæret på flasken.
Bush Prestige kommer på en gedigen "champagne"-flaske, som det nok for mange faller naturlig å dele med sin aller kjæreste, men ølet er faktisk så lettdrikkelig for sin styrke at det "forsvinner" utrolig fort ...
Dypgylden til rav farge på ølet, med et bra skum av moderat størrelse. Deilig vinøs aroma med toner av eik, frukt og bær.
Smaken er også behagelig fruktig og eikepreget, med et "forfriskende" touch som er ganske forbausende når det dreier seg om et øl på 13%. Vel, du får jo et inntrykk av at dette er et sterkt øl, men ikke så sterkt som det faktisk er. Det er ikke for søtt, og ettersmaken har et fint og moderat krydret preg.
Dette er bare et storartet øl! Nammenammenammenammenam! Muligens det beste vi har hatt inne...?
100/99 13%
Martin´s Pale Ale
Martin´s Pale Ale skriver seg fra bryggeriet Anthony Martins, stiftet av John Martins i 1909, i Belgia. John Martins kom fra England, og hadde ikke bare sine brygger kunnskaper med på flyttelasset, men også Schweppes Indian Tonic og Guinness som han da ble agent for. Selv utviklet han først Gordon Scotch Ale, som vi tidligere har ført her på Cardinal. I hans Pale Ale brukes en unik bryggemetode hvor bla. hel Kent humle tilsettes etter brygging, og ølet er et av belgias mestselgende. Fargen er lys gyllen og ølet har et kremaktig godt skum som holder godt. Søtlig hulearoma. Smaken er bittersøt og har en god ettersmak.
6%
Ølfabrikken Pale Ale
Ølfabrikken Pale Ale har inspirasjon både fra engelske og amerikanske pale ales. Humletypene som benyttes er Northern Brewer, Fuggles og Cascade. Oransje til brun farge på ølet, moderat skum.
Der er et fint humlepreg i både aromaen og smaken, med hint av toffee. Innslaget av malt er ganske lett.
Dette er en god og lettdrikkelig pale ale som vil falle i smak hos mange. Skal det være en "dåse" - eller kanskje to?
Haandbryggeriet Pale Ale
Haandbryggeriet slo først gjennom med øl i "polklassen", men nå har de bevist at de kan brygge gode øl i "butikk-klassen" også. Deres Pale Ale er brygget med engelsk malt, og stilen er umiskjennelig engelsk, men det spørs om der ikke er noe amerikansk humle inne i bildet også? Fargen på ølet er nærmest oransje, med et flott skum.
Meget fin humlet og fruktig aroma, noen toner av engelsk overgjær også. Fruktig og blomsteraktig humlepreget smak, med en moderat bitterhet. Joda, dette er gode greier! Et øl som veldig
Lervig Fiine Premium
Lervig Fiine Premium var et øl fra Stavanger det stod respekt av. Som navnet tilsier skal dette være fyldigere øl der det ikke er spart på råvarene. Med dette ølet burde Lervig være på rett vei, ved å distansere seg ennå mer fra den typiske pils til et noe mørkere og mer smakfullt produkt.
Vi hadde det upasteurisert og ufiltrert en stund, og det var godt: Skummet flott, og det duftet liflig av mye humle og malt. Noe blomster og sitrus. Smaken Var preget av den rundhåndede bruken av malt, og ølet var svært godt balansert, med moderat bitterhet. Ettersmaken rund og fin. Mersmak het det da, og solgte i bøtter og spann! Men kilden tørket inn og vi fikk ikke spesialbehandling, dvs. ufiltrert og upasteurisert Fiine.
Det filtrerte og pasteuriserte produktet på boks har mistet det meste av dette, og framstår som en vanlig nordisk gjennomsnitts Touhansamaccb lys lager fra Ringens Hansa Borg Bryggeri.
Neumarkter Lammsbräu Edel Pils
Neumarkter Lammsbräu (Zzzisch) Edel Pils (Økologisk) var vårt første økologiske lagerøl. Jeg snakket med en representant for bryggeriet som garanterte at samtlige råvarer i dette gode brygget var økologisk dyrket, og ikke bare kornet. Når en kjenner til den tyske grundighet, deres DIN normer, og det faktum at de har et eget DE-001-Øko-kontrollorgan, trekkes ikke dette i tvil. Spesielt er det også at de her bruker naturlig hel humle i bryggingen. Ikke pellets, pasta eller pulver som mange andre blir fristet til å benytte. Dette ølet fra Altstadthof i Nürnberg er meget svakt tåkete, med en lys gyllen farge. Skummet er hvitt og stort. Aroma er preget av malt og humle. Søtlig maltsmak som balanseres godt med kraftig humletilsetning. Dette gir også en kraftig, klar og lang ettersmak.
Baltika No 3 Klassicheskoe
Baltika No 3 Klassicheskoe. At multinasjonale giganter gikk inn på eiersiden i lokalbryggerier etter kommunismens fall i land som Tsjekkia og Polen, har ikke betydd noen kvalitetsmessig framgang der - i disse landene ble nemlig ølkulturen holdt levende hele tiden. Men alle som har smakt det vanligste RUSSISKE ølet i gamle Sovjetunionens tid (grønne flasker uten etikett, med masse "ubåter" som ikke skyldtes flaskekondisjonering, men dårlig kvalitet) vet at der kunne ting bare gå framover! Så nå stiller Cardinal med hele fire forskjellige øl fra Baltika-konsernet, som har hovedsete i St. Petersburg og har Carlsberg som største aksjonær. Baltika 3 Klassicheskoe er den vanligste standardpilsen / lyse lagerølet deres, og har vært produsert siden 1992. Krystallklar lys gul farge, med ganske bra skum. Moderat aroma, litt lys malt og en svak fruktighet. Meget lett i kroppen, relativt tørr med ganske moderat bitterhet. Forfriskende og lettdrikkelig, men ingen smaksmessig utfordring.
Haandbryggeriet Dobbel Dose IPA
Dobbel Dose IPA fra Haandbryggeriet i Drammen er en "Double IPA" (eller "Imperial IPA" som øltypen også kalles) - alkoholsterke og kraftig humlete ales, for dem som aldri kan få nok humle. Øltypen slo først gjennom i USA, men ulikt de fleste andre bruker HaandBryggeriet europeisk humle i stedet for amerikansk. Dobbel Dose er flaskekondisjonert, ufiltrert og upasteurisert, og der er et betydelig sediment i flasken.
Ganske uklar oransje-brun farge på ølet, med et bra off-white skum. Malt er Maris Otter, Crystal og hvetemalt.
Meget bra humlearoma, med toner av blomster og appelsinmarmelade, også et hint av eik.
Smaken er ganske søt og fyldig, alkoholen er merkbar, med en betydelig dominans av humle (som ventet av en "Double IPA"), men er ikke fullt så ekstrem som jeg var forberedt på. Avslutningen er bitter. Jeg anbefaler sterkt å helle med i glasset også de siste restene av sedimentet fra flasken - innholdet ser da ut som sølevann, men smaken blir betydelig mer kompleks og interessant!
9%
Ølfabrikken Porter
Det danske mikrobryggeriet Ølfabrikken nådde i løpet av kort tid internasjonal anerkjennelse for sine kvalitetsøl, men økonomistyringen var ikke like profesjonell, og under mye rabalder ble den fremragende bryggeren satt på porten, bryggeriet nedlagt, merkerettighetene og oppskriftene overtatt av Gourmetbryggeriet - som besluttet å beholde bare noen få av ølene i sortimentet, og lansere disse på ny som boksøl, eller "dåseøl" som det så vakkert heter hos våre naboer i sør. Selve bryggingen ble satt bort til bryggeriet S.C. Fuglsang i Syd-Jylland.
Skepsisen blant danske ølvenner var stor m.h.t. dette dåseølet, ikke minst når det gjaldt Ølfabrikkens glimrende Porter - kom den kanskje med ny oppskrift, utvannet og elendig? Men nei, vi kan berolige alle med at ølet fortsatt smaker alldeles utmerket, og oppskriften er den samme!
Kullsvart farge på ølet, med et flott brunt skum.
Utsøkt aroma med preg av røstet malt, god kaffe, lakris, eik og tobakk.
Smaken har en tydelig maltsødme, et kraftig røstet preg med toner av kaffe, og rikelig med mørk sjokolade. Fin bitterhet i avslutningen. Budskapet er klart: Få deg en dåse på Cardinal du også!
Vi angir av og til ratingen på Ratebeer av ulike grunner for ”overall” og ”style”, og med denne er det ganske enkelt full pupp! 100/100..
Petrus Dubbel Bruin
Petrus Dubbel Bruin. Brun belgisk og nederlandsk "dubbel" (og beslektede øl) har Cardinal et bra utvalg av nå, men så er det da også en øltype som virkelig fortjener å komme fram i lyset, og stadig vinner nye venner blant norske ølelskere. Petrus Dubbel Bruin (brygget hos Bavik i Belgia) har bilde på etiketten av St. Peter med nøkkelen, og slagordet for ølet er da også "The key to heaven". Med ølglasset i hånden ser St. Peter både blid og velvillig ut, så der er kanskje håp for noen hver av oss? Mørk brun farge på ølet, med et digert lysebrunt skum. Fin aroma - noe frukt, toner av malt, karamell og bakeri, hint av krydder.
Smaken har en markert maltsødme (mer utpreget enn i mange andre "dubbel"-øl) med rikelig karamell, også rosiner (som innebærer en viss fruktighet) og sjokolade. Noe humle i avslutningen. En god dubbel, særlig for deg som har sansen for det litt søte.
Young´s Lyxury Double Chocolate Stout
Mange stouts og portere har et tydelig peg av "sjokolade" i smak og aroma - dette skyldes vanligvis bare røstingsgraden av noe av malten. Denne kalles følgelig "sjokolademalt". Men det engelske bryggeriet Wells & Young's nøyer seg ikke bare med det - de tilsetter faktisk også en masse sjokoladeplater (Cadbury's Chocolate), samt sjokoladeessens, direkte i vørteren under kokingen! Foruten sjokolademalt og ekte sjokolade er Double Chocolate Stout også brygget med pale ale malt og krystallmalt, havre, diverse sukkerarter og humletypene Fuggles og Goldings.
Så tenker du kanskje: "Sjokolade i øl - æsj, det må da bli både søtt og klissent!" Men dette er faktisk GODT!
Praktfullt utseende på ølet - kullsvart farge, med et flott brunt skum.
Nydelig aroma av sjokolade og røstet malt. Smaken er nydelig avrundet og silkemyk, fyldig og velbalansert - selvfølgelig med et solid innslag av sjokolade og maltsødme, men det blir aldri kvalmt eller "klissensøtt". Der er såvidt nok røstet preg og humlebitterhet i ettersmaken til at hele opplevelsen ikke "tipper helt over".
Okei, dette er neppe et øl du vil velge å drikke en hel kveld (prøv gjerne noen "tørrere" stouts og portere for sammenligningens skyld), men personlig ville jeg være lykkelig om jeg kunne drikke én til dagen av denne, for resten av livet!
Nøgne Ø Klin Kokos
Lagring av øl over flere år er vanligvis bare en god idé når det gjelder enkelte "levende" kvalitetsøl, helst med en voksen alkoholstyrke. Disse kan da utvikle seg i spennende retning.
Den legendariske ølbaren Kulminator i Antwerpen har spesialisert seg på slike lagrede øl. Og noen bryggerier gir sine sesongøl årgangsbetegnelse, slik at ølinteresserte selv kan velge hvor lenge de "tør" lagre årgangene i sin egen kjeller.
Hva har så dette med Nøgne Ø Klin Kokos å gjøre? Vel, selv om det ikke står et ord om det på flasken, er det en "offentlig hemmelighet" at dette ølet faktisk er en spesiell og lagret årgang av Nøgne Ø Julenatt, en vaniljeporter som ved en anledning ble brygget med en kunstig vaniljetilsetting (vanillin?), i stedet for den dyrere ekte vaniljen som ble brukt i andre årganger. En liten restmengde (bare 1550 flasker) ble lagret, for å se hvordan ølet utviklet seg. Man var bl.a. spent på om vaniljepreget ble sterkere eller svakere. Stor var overraskelsen da man etter noen år oppdaget at ølet ikke lenger smakte vanilje, men KOKOS! Ja, der finnes faktisk ikke ekte kokos i "Klin Kokos", selv om kokospreget nå er veldig tydelig.
Gjennom lagringen ble den rett og slett "et nytt øl" - ikke dårlig, bare veldig annerledes. Klin Kokos er svart på fargen, med et tett brunt skum.
Distinkt aroma og smak av kokos, sjokolade og mørke frukter. Assosiasjoner til solbadolje (kokosolje) er ikke til å unngå. Ikke overdrevent søt, men med moderat humlebitterhet.
Må bare prøves - du tror det ikke før du har smakt den!
Boddingtons Pub Ale
Boddingtons Pub Ale har blitt brygget utelukkende i Manchester i over 200 år, og har siden 1983 vært eid av Whitbread. ”Bodd” er et av de ølene du møter oftest på en engelsk ”Pub – Crawl”, i hele England. Som Guinness og Kilkenny faller Bodd i glasset som en krem, og skal få stå litt før den nytes. Boddington er en engelsk, lys, gyllen ale. Den har et rikt kremaktig skum, med smakstoner av frukt, krydder, humle og malt. Boddington har mindre kullsyre enn vanlig.
Brauerei Kraus Pils
Brauerei Kraus Pils kommer fra Brauerei-Gasthof Kraus i Hirschaid ikke så langt fra Munchen. Som for ett av våre andre små bryggerier i området, Hirschbrau (Neuschwansteiner) legger de på sin hjemmeside like stor vekt på romreservasjon som deres bryggerivirksomhet. Ikke at de legger mindre vekt på ølet, men dette er selv i norsk målestokk små bryggerier.
Kraus har vert et familiebryggeri siden 1845, da møllersønnen Johan Kraus fra Eggolsheim overtok gjestgiveriet og startet bryggingen. Det fulgte også jord med eiendommen, og allerede fra starten sysselsatte bedriften 60 personer. Bryggerivirksomheten lå nede under hungersårene etter 1.verdenskrig, men ble tatt opp igjen i mellomkrigstiden.
Fargen er lys gul, med et høyt hvitt skum som gir seg raskt. Aromaen kan virke uvant for norske neser og har en jordaktig karakter med en slags peanøtt overtone. Jeg er ikke sikker på at alle vil syntes den er direkte tiltalende. Smaken er avrundet og bærer bud om at dette ølet verken er filtrert eller pasteurisert. Karbondioksidet i ølet er naturlig, og så også smaken.
Litt sitrus og litt humle i mye godt øl. Litt ettersmak av søt malt.
Rubbel Sexy Lager
Konseptet bak dette ølet er så imponerende teit at vi bare var NØDT til å ta inn noen flasker: Lyst lagerøl med bikinikledde damer på etiketten (5 forskjellige) , ved å benytte skrapelodd-prinsippet blir dama befridd også for bikinien. Ufattelig morsomt, hva? Anbefales for den årlige utekvelden til Harryheimen Borettslag, Mødregruppa Løvsprett og utdrikkingslag for begge kjønn. Huyghe bryggeriet lager ellers utmerkede øl, men vi kan vel alle ha en dårlig dag på jobben etter et julebord som gikk litt norafor tvers. Ellers heter dette ølet Huyghe Golden Girl Pils, som jo er hakket bedre?
Og ølet? Lys gylden farge, med bra og varig skum. Søtlig aroma med toner av sukkertøy. Litt søtlig lagerøl-smak, med noen toner av sitron - ganske moderat humle, med en viss bitterhet i ettersmaken. Et lite oppsiktsvekkende øl, altså. (ironisk nok har det fått karakteren Overall 6 og Style 6 på Ratebeer.....)
Frydenlund Bayer
Frydenlund Bayer produseres i dag av Ringnes, men bryggeriet lå i Pilesteredet i Oslo, og ble etablert av Mads Landgaard & co. Frydenlund var lenge Norges største bryggeri, og ML – merket i en stjerne, som ennå brukes på Frydenlund etikettene, var Norges første registrerte varemerke. I dag er bryggeriet nedlagt, men Frydenlund ølet brygges heldigvis fremdeles som det har vært siden 1859, og lever i beste velgående. Vi er en av de få som serverer dette utmerkede øl fra fat på vestlandet. For 30 år siden utgjorde ”bayer” det pils gjør i dag av markedsandeler. Øl er blitt ”tabloid”, og jeg anbefaler alle å ta en smak av dette bredformat ølet. Her kan du kjenne at det er brukt rikelig med malt og gode råvarer.
Ølet har en varm kobberrød farge, fyldig kremaktig skum. Et sammensatt aromabilde av krydder, rosin, malt og frukter. Søtlig smak med preg av nøtter og røstet korn.
Baltika No 8
Baltika No 8 var det første ølet i Norge fra vårt naboland Russland, men så ulogisk det enn kan høres ut forsvant det fra Norge igjen da Ringnes eier Carlsberg overtok bryggeriet. Den gang kom det riktignok i puslete 35 cl flasker, med en sedat layout.
De driftige herrene på Pushkin ønsket imidlertid dette ølet, (og et par til fra samme bryggeri), så de tok initiativet til å importere det til Stavanger. Da så vi selvfølgelig vårt snitt til å hive oss på.
Baltika No 8 er Russlands mest solgte hveteøl. Baltika-bryggeriet i St Petersburg i Russland er på relativt kort tid blitt synonym for meget godt russisk øl. Bryggeriet er fra 1990 og er senere modernisert og utvidet til å kunne produsere i alt 930 milloner liter øl pr år (vel 3 ganger årsforbruket av øl i Norge) . Baltikas markedsandel i Russland er ca 23 %, noe som gjør det til landets største, og Europas nest største bryggeri. Årsproduksjonen ligger på ca 2 milliarder liter øl! Ølkonsumet i Russland er det mest ekspansive i Europa for tiden, og tredoblet seg i perioden 1997 til 2002!
Dette er et russisk forsøk på en tysk Hefeweizen / Hefe-Weissbier, og det er sannelig ikke noe dårlig forsøk-
Ølet er gjæret 2. gang på flaske og inneholder gjærrester som opptrer som bunnfall, men når ølet helles i glasset er det bare svakt disig. og lyst stråfarget under et enormt og typeriktig hveteskum. Sterk og deilig aroma, igjen typisk hveteøl, med distinkte toner av kryddernellik og “bananasplit”-karameller.
Noe lettere i kroppen enn mange av sine tyske slektninger, men meget forfriskende. Kryddernellik og moderat humle i ettersmaken. Joda, de får det til i St.Petersburg også!
Bryghuset Svaneke Classic
Bryghuset Svaneke Classic er dette bryggeriets andre av foreløpig tre øl på Cardinal. Bryggeriet har en lag liste med spesialøl vi kan håpe å friste våre kunder med i tiden som kommer. Som nevnt over er Classic en heller vanlig betegnelse i Danmark, og representerer et øl med en ekstra skje karamellmalt i forhold til vanlig lagerøl. Ølet får også tre uker ekstra på lagringstank for modning og klaring. (De filtrerer selvfølgelig ikke ølet sitt!) Disig gylden farge, ufiltrert, noe mørkere enn bryggeriets "Gammeldags Pilsner". Flott og varig off-white skum. Moderat men behagelig aroma av floral humle, også tydelige toner av malt, hint av honning. Smaken har moderat men god humle på en bra maltpreget basis, hint av nøtter og toffee. Myk munnfølelse, meget behagelig å drikke.
Bryghuset Svaneke Gammeldags Pilsner
Bryghuset Svaneke Gammeldags Pilsner er altså slik dansk pilsner burde smake. Glem Tuborg og andre lavpristilbud, og bruk heller noen kroner mer på de som legger sin sjel i ølet.
Lys gul farge, disig. Flott og varig skum.
Behagelig aroma og smak av blomsteraktig og fruktig humle, på en mild bakgrunn av pilsnermalt. 3 forskjellige tyske og østerrikske humleslag er benyttet, men bryggeriet forteller ikke hvilke. Jeg tipper på Hallertauer Mittelfrüh, Tettnang og Spalt. Hint av honning. Noe bitterhet i avslutningen og ettersmaken. Myk munnfølelse, meget behagelig å drikke.
Dette er en pils godt over gjennomsnittet!
Bryghuset Svaneke. Vanlig Pilsner og Classic (en pils med litt ekstra karamellmalt) er kjente begreper i Danmark, og både de store bryggeriene og enkelte lavprisbryggerier har dem på programmet. Men så fryktelig spennende er disse lavprisproduktene sant å si ikke. Da er det ekstra tøft av enkelte mikrobryggerier å ta opp konkurransen, ikke bare med ales, men også med de vanligste lagerølsortene - og da ikke på pris, men på kvalitet. Bryghuset Braunstein, som var godt representert på Cardinal, har gjort det, og det samme har Bryghuset Svaneke fra ferieøya Bornholm. Alle Svaneke-ølene (også kjent som Bornholmer Bryg) er ufiltrerte, smaker du dem på bryggeripuben der nede er de også upasteuriserte, mens flaskeølene er pasteurisert av hensyn til holdbarheten.
Dalane Magma Brown Ale
Dalane Magma Brown Ale. Dalane er full av sjeldne vulkanske bergarter, og dette ølet er derfor oppkalt etter distriktets Magma Geopark. Dalane Brygghus presenterer altså nå en brown ale, og den er både sterkere og fyldigere enn mange andre av slaget. Derimot følger den stilen ved å ha mindre markert humle. Fargen på ølet er mørk brun til kastanjenøtt, med et flott og varig kremet beige skum. MEGET kompleks og fin aroma av malt, havre, bakeri, nøtter, også noen krydderier, karamell og frukter.
Smaken er maltpreget og nøtteaktig med noe karamell, noe fruktighet også, hint av sjokolade. Ikke mye bitterhet. Et øl med skikkelig smak, men som også dere som skygger unna det bitre vil like. Og glem for all del ikke å snuse inn den herlige aromaen! Brygget i Danmark av Søgaards Brygghus.
Haandbryggeriet Weizenbock
Haandbryggeriet Weizenbock. Hva får man når man krysser en Hefeweizen / Hefe-Weissbier (tysk ufiltrert hveteøl) med en mørk Bock? Svar: En Weizenbock. Altså en kraftig hveteølstype som man ikke har vært velforsynt med her i Norge (heller ikke ved import, Erdinger Pikantus er vel den eneste importerte?), men nå produseres der altså en i Drammen!
Ølet er flaskekondisjonert så det holder (og vel så det), ved første helling fylles weissbierglasset fullstendig av brunt skum, dette gir bare meget langsomt plass til et ugjennomsiktig brunt øl, som beholder en fin og kremig skumtopp.
Den komplekse aromaen har først et fint preg av mørke frukter, bakeri / rugbrød, bananer og kryddernellik, så merker jeg også noen sidenoter av pepper og sukkertøy. Smaken er nokså søt og med merkbar alkohol, toner av røstet malt og lett brent toast. Relativt bitter avslutning til å være en weizenbock. Et uvanlig øl som absolutt bør prøves!
Aecht Schlenkerla Rauchbier Märzen
Aecht Schlenkerla Rauchbier Märzen. Med introduksjonen av to Aecht Schlenkerla øl - Märzen og Urbock - sprenger Cardinal igjen grensene for "vanlige" øl. De er ekstreme, ikke på grunn av alkoholinnholdet - det er som normalt for disse øltypene - men på grunn av bruken av røkmalt. Vi har riktignok vært borti mørkere øltyper hvor det er brukt litt røkmalt som "prikken over i'en", men her er, så vidt vi har forstått, ALL malten røkt over levende ild fra bøkekubber. Og det kjennes!
Ølene brygges hos Brauerei Heller i det tyske ølets hovedstad, Bamberg i Franken. Og bryggeriet har holdt på siden 1678! "Schlenkerla" er et lokalt (og etter vår tids målestokk noe ufint) økenavn på en lettere handikappet person med en haltende eller slengende gange. En av bryggerne var blitt halt etter en fallulykke, og ble hengende ved dette økenavnet. Men hans evner som brygger var på ingen måte redusert, og snart ble også navnet hengende ved det gode ølet han laget, i en slik grad at bryggeriet til slutt aksepterte det som ølets offisielle navn!
Märzen-ølet deres har en vakker mørk kobberfarge og et fint off-white skum.
Aromaen? Ja, her føler du deg hensatt til slakterbutikken hos Gabbas, hvor de nettopp har trillet inn en ladning med nyrøkte pølser og hele sider med bacon! Utrolig! Og når du etterhvert aksepterer at dette faktisk er lukten av et øl, forestiller du deg at tønnene nettopp er blitt reddet ut fra de nedbrente ruinene av et bryggeri ...
Smaken har også et klart og markert preg av røkmalten, men du kjenner også noe av det fine og lette preget av en "vanlig" Märzen, og humlen er moderat. Som følge til grillmat skal dette ølet bare være helt suverent - men litt enkel digg attåt, som krydret chips/crisps eller chilinøtter, er også helt konge.
Noen hater likevel røkpreget, mens andre bare ELSKER det - og enda flere er skeptiske først, men er etter 2-3 halvlitere villige til sverge på at det er slik et øl SKAL smake!
Aecht Schlenkerla Rauchbier Weizen
Aecht Schlenkerla Rauchbier Weizen er et av tre rauchbier vi har fast eller sesongmessig på Cardinal, og det spørs om vi ikke skulle samlet disse ølene i en egen gruppe, Rauchbier, i stedet for som vi har gjort å gruppere de under type øl. Årsaken er at alle disse ølene fra Brauerei Heller i Bamberg er brygget med malt som er røket over bøkeved, og dermed som fellesnevner har en intens aroma og smak av røk. Vi får i Januar inn deres sesongøl “Urbock” på 6,5% .. Hva med å prøve denne sammen med en utvalgt single malt?
Deres Rauchbier Weizen er i likhet med andre tyske hveteøl overgjæret, og inneholder en stor andel hvetemalt. Røykpreget er imidlertid som vi var inne på utpreget, og resultatet er en øl som både er lett og leskende, samtidig som det er veldig spesiellt. Jeg viser forøvrig til omtalen av deres Märzen, og sier bare: Du tror det ikke før du har smakt det!
Berentsen Julefnugg (09)
Berentsen Julefnugg (09) fra Egersund blir ett av to lokale Jule-sterkøl på Cardinal, og bryggeriet overrasket mange i forfjor da de som sitt første egenproduserte juleøl i “polklassen” ikke kom med en kopi av de store norske bryggerienes produkter i denne klassen, men i stedet lanserte sitt Julefnugg, som er adskillig mørkere og mer spennende. Ikke det mest utpregede “matølet”, det er nydelig på egenhånd. Ølet har en anelse rødskjær i den ellers mørk brune fargen, og godt lysebrunt skum. Dufter friskt og syrlig med innslag av brent kaffe og krydder. Smaken er preget av kaffe og sjokolade, God sødme i anslaget, og stor fylde. En viss bitterhet er varemerke for det meste øl brygget i Rogaland ser det ut til, så også her. Vi kunne muligens tenkt oss enda en klype humle til neste år.. Dette er et julesterkøl alle Rogalendinger kan være stolt av.
Inderøy Nisseøl
Det lille Inderøy Gårdsbryggeri i Trøndelag startet opp i slutten av 2007, og produksjonskapasiteten er begrenset, slik at det aller meste av ølet deres blir solgt lokalt. Men selvfølgelig har Cardinal sikret seg et lite parti av alle ølene deres - vi kan nok fort bli utsolgt, så først til mølla ... (Dog må vi beklage den stive prisen..) Alle ølene deres stiller i "butikk-klassen" og er ufiltrert, upasteurisert og flaskekondisjonert. Det gjelder også juleølet deres, Nisseøl, som stilmessig er en "münchener dunkel", eller "bayer" på norsk. Synes du Cardinals juleøl i "polklassen" blir for kraftige, bør du prøve Nisseølet! Mørk brun farge på ølet, med et flott og kremig beige skum.
Fin maltpreget søtlig aroma med massevis av karamell og ferskt brød, også noen fruktige toner. Smaken er også maltpreget med noen brødaktige toner, der er hint av karamell men ølet er egentlig ikke søtt, moderat humle. Noen fruktige toner i avslutningen, hint av harpiks i ettersmaken. Har kanskje ikke det "spesielle" juleølpreget, men en god bayer er det så absolutt!
Aass Dark Bayer
Aass Dark Bayer kommer fra Norges eldste bryggeri, med sammenhengende drift fra 1834, men det var først etter den store bybrannen i Drammen i 1866, som også rammet det da lille bryggeriet, at bryggeriet fikk navnet Aass. Før dette hadde bryggeriet ingen emballasje, og solgte derfor sitt Pottøl til lokale innbyggere som hentet dette i medbrakte spann, bøtter el. 1 Pott = 0,96 Liter. Bryggeriet ledes i dag av Terje Aass, 4. generasjon i familien i denne funksjonen. Bryggeriet har egen venneforening, Drammens Ølets Venner med over 20.000 medlemmer. Mørk brun farge, søtlig og krydret maltduft. Friskt anslag, balansert sødme, god fylde og en behagelig bitter avslutning.
Mikkeller Draft Bear
For en gangs skyld et ølnavn fra "fantombryggeriet" Mikkeller som ikke forteller noe som helst om ølet - ikke er Draft Bear fra fat (ihvertfall ikke hos oss - det kommer på "champagne" helflasker), og ikke har vi funnet ut hva bjørner skulle ha med ølet å gjøre - det er vel likheten "beer / bear" som har fristet.
Mikkeller kaller dette en "imperial pilsner", en oppkonstruert amerikansk betegnelse på sterke lyse lagerøl. Det er nokså forskjellig fra en klassisk pils (m.h.t. alkoholprosent og ingredienser), men GODT er det, så godt at vanlige pilsdrikkere også trygt kan våge seg på det. Det er brygget med pilsnermalt, carapils og amber malt, lyst kandisukker og de amerikanske humletypene Amarillo og Cascade. Dypgylden farge, svakt disig, med et høyt og muligens svakt off-white skum.
Deilig aroma av amerikansk humle, med krydrete og fruktige (sitrus) toner, også hint av karamell.Smaken er frisk og krydret, med grapefruktig humle som ikke er for bitter. Hint av kandisukker og eik, men ølet er ikke søtt. Tørr og svakt snerpende avslutning. Alkoholen er merkbar, men ølet er likevel farlig lettdrikkelig for sin styrke.
Med fare for å gjenta meg selv: Nok en flott prestasjon av Mikkeller!
8%
Starobrno
Her har vi å gjøre med en tsjekkisk "pils" (på godt norsk), selv om tsjekkerne nekter å kalle noe "pilsner" hvis det ikke er brygget i selve byen Plzen (Pilsen på tysk). Men for resten av verden er dette så avgjort en pils!.
Dette ølet var for noen år siden å få på Vinmonopolet i sine vanlige brune halvlitersflasker og med sin vanlige alkoholprosent på 5%, men så forsvant det derfra, og nå har altså Hansa-Borg fått en versjon på 4,7% for å kunne selge det i dagligvarebutikkene, og det kommer nå i små grønne flasker.
Jaja, kvaliteten er nå fortsatt såpass bra at den går utenpå det meste som selges av pils / lyse lagerøl i norske dagligvarebutikker!
Som navnet sier brygges ølet i Brno (eller Brünn som byen het i keisertiden), og selv om det kommer fra et stort bryggeri holdes kvalitetskravene i hevd. Gylden farge, bra skum. Fin aroma av Saaz-humle (Zatec på tsjekkisk), som gir toner av blomster og nyslått gress, med et lite hint av honning. Smaken har et tydelig innslag av pilsner-malt, fint balansert av en moderat men tilstrekkelig bitterhet fra humlen. En ny favoritt for mange av pils-elskerne?
Timmermans Tradition Lambic Blanche
Fra det belgiske bryggeriet Timmermans kommer dette ølet, som nærmest er en hybrid mellom en søtet lambic og en witbier. Den er spontangjæret som en lambic, men er søtet med både sukker og saccharin, og er også tilsatt kunstige aroma-/smaksstoffer og antioksidant. Lys gylden farge, høyt hvitt skum.
Sitrusaktig aroma med sidenoter av melkeprodukter, også toner av engelsk "farmhouse cider" og fjøs, hint av banan og kryddernellik.
Smaken har en del saccharin-sødme med toner av sitrus, og bare en moderat syrlighet. Ingen bitterhet.
Lett og forfriskende, vil gjerne appellere til folk som ellers ikke så begeistret for "vanlige" øl?
Mikkeller It's Alight!
Mikkeller It's Alight! er lillebroren til It's Alive! - ingrediensene er stort sett de samme, men i et annet mengdeforhold. Fargen er mye lysere, og alkoholprosenten mye lavere - her dreier det seg om "vanlig pilsstyrke". Men tilsettingen av brettanomyces-gjær på flasken er på plass her også. Meget lys gul farge på ølet, høyt hvitt skum. Aromaen har sterkt preg av belgisk overgjær og mildt krydder, med distinkte toner av gjærende frukter og brettanomyces (som gir et "bondegård"-preg). Smaken er meget "crisp" og moderat syrlig med noen toner av sitron og mildt krydder, meget forfriskende. Det går fort med noen stykker av denne! Munnfølelsen er ganske lett, men jeg klager ikke - etter mange sterke og kraftige Mikkeller-øl er det ålreit at de kommer med et godt øl i "forfriskningsklassen" også!
Nøgne Ø Beond the Pale Ale
Nøgne Ø Beond Pale Ale. Dette er en “batch” pale ale der bryggerne ved et uhell hadde i dobbelt så mye humle som planlagt. De tappet det på flasker, og lot det stå, og underet skjedde. Siden dette er et levende øl som modnes på flaske, avrundes den tidligere ekstreme humlebitterheten gradvis, og er etter vårt skjønn i dag et funn for alle “humlehoder”. Liker du ikke humle.. Ikke kjøp er du snill,,, Datoen er selvfølgelig så overskredet som du kan få det, men så er da ikke dette noe dato øl heller da. (Batch 198)
Grolsch Premium Weizen
Grolsch Premium Weizen er et nytt bekjentskap sommeren 2007 fra dette store bryggeriet i Enschede i Nederland. Av alle bryggeriets merker har det tidligere bare vært deres lagerøl som har vært å finne i Norge. Også denne kommer med bryggeriets spesielle keramiske vippekork av gammel årgang, og ølet får to bonuspoeng for dette. Øllet er brygget som et tradisjonellt tysk “Hefewizen” noe som vil medføre at du får med litt gjærrester og derved ekstra smaker om du rister flasken før du heller i glasset.
Fargen er uklar mørk gyllen med mye bobler som stiger opp og lager ett flott hvitt skum. Noe gjær i den sterke aromaen som ellers er preget av banan og sitrus. Smaken er forfriskende, men noe søtere enn hva en er vant med fra tyskinspirerte hveteøl.
Jacobsen Bramley Wit
Jacobsen Bramley Wit er det andre ølet fra det nystartede danske mikrobryggeriet til Carlsberg. Bryggeriet ligger i ”Gamle Carlsberg” som nå er restaurert til besøkssenter, og henter inspirasjon fra de gamle resepter i arbeidet med å utvikle nye spesialøl. Selv om Danmark tidligere hadde en tradisjon med hvitt øl, henter de her inspirasjon fra de belgiske hveteøltradisjonene som har levd godt helt til våre dager. (med et lite 15.årig avbrekk) Hvete ølet er tilsatt en anstrøk Bramley epler, som sammen med hveten er med på å gi ølet en frisk syrlig smak. Og av Belle de Boskoop, som tilføyer en grad av rundhet. Det er tilsatt friskt appelsinskal, som skal gi mindre bitterhet enn ved bruk av tørkede, som i Belgisk witbier.
Ølet har en lys farge, et kremaktig skum, og en dempet duft av nellik og koriander. Og foreløpig tror jeg vi er alene i Norge om å ha det!
Sierra Nevada Anniversary Ale
Kvalitetsbryggeriet Sierra Nevada Brewing Company i Chico (California) bruker den nydelige amerikanske humletypen Cascade som sin "signaturhumle" - du finner den bl.a. i deres Pale Ale på Cardinal. I deres Anniversary Ale (de feirer jubileum hvert år!) er de enda mer rause med Cascade-humlen - dette ølet er en IPA (India Pale Ale) i typisk amerikansk stil, noe som tilsier kraftig humling, men den er ikke så ekstrem som IPA'ene til endel andre amerikanske håndverksbryggerier. Oransje til rav farge på ølet, med et høyt og varig off-white skum med en oransjeaktig glød.
Deilig aroma av Cascade-humle, toner av furu og grapefrukt.Smaken er distinkt humlet gjennom det hele, her er det furunåler i massevis, en grapefruktaktig bitterhet i avslutningen, og en lang og meget bitter ettersmak. Der er også noen hint av karamellmalt, men ølet er ikke for søtt. Joda, her snakker vi om SKIKKELIG øl!
Dette er en IPA som garantert vil gå unna til alle våre gjester som elsker god humlesmak. Men vi skal prøve å ta inn mer ...
Sierra Nevada Pale Ale
Fjellkjeden Sierra Nevada er delt mellom statene Nevada og California, og i Chico i California startet et par karer opp et enkelt mikrobryggeri i 1979, Sierra Nevada Brewing Company. De tidligere hjemmebryggerne Ken Grossman og Paul Camsui satset på kvalitet fra dag 1, og oppnådde hurtig en anerkjennelse og popularitet som tilsa en betydelig utvidelse av bryggeriet.
I dag produserer de så mye at det blir meningsløst å kalle dem et "mikrobryggeri" lenger, men kvalitetskravene er de samme!
Deres Sierra Nevada Pale Ale ble nærmest et paradigmeskifte i amerikansk bryggerihistorie - alle de hundrevis av amerikanske håndverksbryggerier som i årene etterpå etablerte seg, måtte finne seg i at deres pale ales ble vurdert mot forbildet fra Sierra Nevada.
Dypgylden til rav farge på ølet, svakt disig, med høyt skum. Behagelig humlepreget (Cascade) aroma med sterke fruktige toner (sitrusfrukter, rosiner, svisker). Humlepreget smak på en anstendig maltet base, med toner av frukter (grapefrukt, rosiner) og krydderier.
Det er lett å forstå hvorfor dette ølet har en blitt en del av basis-dietten til mange amerikanske ølvenner!
Everard Tiger Best Bitter
Everard Tiger Best Bitter kommer naturlig inn etter Cat Whiskers. Everards Brewery er et mellomstort bryggeri i Leicestershire, og er et av de få overlevende gamle engelske familiebryggeriene, etablert i 1849 av William Everard og er nå drevet av 5. generasjon. Tiger Best Bitter er deres bestselger, både som cask og pasteurisert på flaske. Den er selvfølgelig sentral i sortimentet på de 161 pubene bryggeriet driver rundt Leicestershire. Fargen er rav til oransje, med et bra og varig off-white skum med en oransje teint. Moderat fruktig aroma med toner av rosiner, noe malt også. Smaken er moderat fruktig og maltet, hint av karamell og toffee, med "krydret" humle.Ikke noe dårlig øl dette heller, men om det "bringer fram tigeren i deg", ja det er nok en individuell sak ...
Back street Heroes
Back Street Heroes kommer fra mikrobryggeriet Freeminer Brewery i Cinderford som ble grunnlagt i 1992 med det for øyet å brygge det beste øl. De har da også stukket av med førstepremien i “Champion Beer of Britain” i to kategorier samt i “Beauty of Hops” som er humleprodusentenes egen kåring av øl med spesiellt henblikk på humlens egenskaper. Bryggeriet tar da heller ingen snarveier, og bruker utelukkende hel frisk humle fra distriktet i sine brygg. Maltet er de like kresne på, og benytter kun tradisjonelle malttyper levert av det renomerte Warminster. Freeminer navnet henspeiler på distriktets store gruvevirksomhet i tidligere tider.
Fargen er klar lys gyllen med et moderat hvitt skum. Aroma av malt og nøtter med noe søthet ala rosiner. Smaken er også preget av godt maltm med dyp sødme. Humlebitterheten kommer mot slutten og sitter godt i ettersmaken. Dette er et “love it or hate it” øl. Sigmund vender tommelen ned!
Mongozo Bananas
Mongozo Bananas er med i organisasjonen “So Fair so Good”, og har altså et visst uhjelpstilsnitt. Mongozo betyr “For din helse” på stammespråket til Chokwe folket som bor spredd over Angola, Zambia og Congo. Den ene av grunnleggerne av Mongozo, Henrique Kabia tilhører denne stammen. Bananøl er genuint afrikansk, og oppskriften til dette ølet kommer fra Tanzania. Navnet der er “Mbege”, om du skulle befinne deg på de kanter. Kabia flyktet til Nederland med oldemorens øloppskrifter i 1993. Der han traff han Jan Fleurkens og de startet Mongozo. Deres første øl ble lansert i 1998, og bananølet så dagens lys så sent som i 2001. Å sammenligne dette ølet med annet “rent” øl gir ingen mening. Dette er noe for seg selv. En banandrink som ikke står tilbake for andre banandrinker, med øl som basis. Personlig syntes jeg produktet er bra, når en vil ha noe annet enn øl.
Lervig Bokk
Vårt lokale Lervig Aktiebryggeri kommer her med en Bokk som er nokså ulik de mørkeste norske bokkølene som f.eks. Aass Bock, men den er heller ikke lys som noen av de tyske.
Det at vi får den ufiltrert og upasteurisert på fat gir ølet et helt eget preg, som nok ville blitt sterkt redusert i "vanlig" utgave. Vi fikk tidligere Lervig til også å tappe sin «Fiine» på fat før det ble ”ødelagt” av pasteurisering og filtrering, men da dette ble for arbeidskrevende for dem, og vi måtte over på det «drepte» ølet forsvant den gode smaken og salget stoppet opp av seg selv.
Lervig ansatte i November 08 ny brygger, som tidligere var viden kjent fra sine bryggerkrumspring på Mack i Tromsø. Så at Lervig nå definitivt er inne på en tanke som passer Cardinal som hånd i hanske er sikkert.
Smaksopplevelser og ølkultur. Dette er altså deres første test brygg (15/9-08 tappet 2/2-09) i en kommende serie, der neste etter sigende blir en Wit som skal få navn etter en av de gamle «Iddisene» fra Lervig. (Sorte Hund?)
Lervigbokk fåes kun på Cardinal!Humle er tilsatt tre ganger. Tysk Perle er brukt i 1. og 2., mens Tsjekkisk Saaz er brukt som aroma humle. Gjæren som er brukt er en overgjær type AJL 1522. Ølet er på 6,5% vol.
Dyp rød til mørk brun farge, med et lavt beige skum som etterlater et fint "kniplingsbroderi" i glasset. Aromaen har distinkte toner av smørmalt / butterscotch, også toner av malt, tørkede frukter og sherry. Smaken er maltpreget (Pilsnermalt, Crystal 100, Münchnermalt og Black malt), men også meget fruktig med vinøse toner, samt toner av karamell, lav bitterhet. Det er ikke ofte man finner et bokkøl med så mye fruktighet, så dette bør absolutt prøves. Klart det er ekstra hyggelig når byens eget bryggeri går nye veier. Når vi skulle finne et bilde her var dette desverre ikke å finne, ettersom ølet kun har blitt servert på Cardinal, men Larviks Bokköl er vel close enough?
(Ølet er senere gitt us som Lervig Vellagret Julebrygg, 2010)
Haandbryggeriet Norwegian Wood
Haandbryggeriets Norwegian Wood er et av to nye, dristige og spennende øl som introduseres på Cardinal i Mai. Dark Force finner du under Imperial Stout mens denne, Norwegian Wood, har forbindelse både til tyske "Rauchbier" (som nå for tiden mest er undergjæret) og til den tradisjonelle norske gårdsbryggingen, hvor malten ble tørket / røstet over åpen ild, og alt øl dermed fikk en viss røksmak. Bruk av einerlåg og einerbær i bryggingen ga også det gamle gårdsølet et særpreg. Eineren var "ølets krydder" i en tid da humle var ukjent eller vanskelig tilgjengelig her oppe mot nord. Norwegian Wood er mørk brunt på fargen, med flott og varig off-white skum. Intens aroma av røk (røkmalt, røkt over bøkeved?), innslag av eik og einer også. Smaken er fyldig med et klart innslag av røk, balansert med en passe sødme og en bitter avslutning - her er det brukt både humle og einerbær. Smaken har toner av tjære og hickory også. Folk som bare HATER røkte matprodukter vil kanskje ikke like dette ølet - alle andre vil gjerne si med The Beatles: "Oh, isn't it good - Norwegian Wood"!
Men denne ølopplevelsen er såpass spesiell at vi slett ikke blir fornærmet om noen vil dele flasken på to personer. Dog en advarsel: når folk først blir "hekta" på øl brygget med røkmalt, vil de gjerne ikke ha andre typer øl etterpå! Det gir nemlig mersmak, også for mange som rynker på nesen ved første slurk. It´s only Rock´n Roll.. But I like it!
Ægir Kvase Kølsch
Ægir Bryggeri holder en "norrøn" profil, både i innredningen av sin lokale "brewpub" Furukroa, med selve bryggerinavnet og med flere av ølnavnene. Kvase er et solid gammelt vikingnavn.
Som alle bryggeriets øl er Kvase Kølsch flaskekondisjonert, men er likevel ganske klart, med bare en svak disighet mot slutten. Fargen er lys gylden, med et bra skum. Fruktig aroma (epler og sitrus). Smaken er også fruktig, med noe preg av "pepperaktig" humle.
Kölsch-øl er vanligvis lette og forfriskende, og er ikke "krevende" å drikke. Kvase Kølsch er typeriktig, og således en glimrende sommerforfriskning. Alle som vanligvis sverger til pils anbefales å prøve denne - så lenge lageret holder.
Vi har sommeren 2009, 2010 og 2011 fått produsert denne eksklusivt for Cardinal, noe svært mange av våre gjester har satt sor pris på, og også til sommeren 2012 har vi bestillt dette flotte brygget. Kommer i midten av Mai...
Kulmbacher Festbier
Kulmbacher Festbier fra Kulmbacher Braruerei i Tyskland er et gyllent gult øl med typisk Zaarhumle i duften. Ølet har vært borte fra markedet en god stund, men er til julen 2008 altså tilbake. Godt hvitt skum. Smaken er preget av lite sødme men en god fyldighet. Ikke det helt typiske juleølet her på berget, men et godt øl å nyte med en eks kjæreste. Ganske bittert i klartekst.
Ventnor Oyster Stout
Oyster Stout kommer fra Ventnor Brewery på Isle of Wight og er brygget med ferske østers.
Meget mørk rødbrun farge, nesten helt svart. Lysebrunt og kremet skum som er bra i begynnelsen men avtar fort, ulikt mange andre stouts etterlater det ikke noe "kniplingsbroderi". Meget moderat røstet aroma med hint av bakeri og "tang og tare". Smaken har en meget moderat røstethet med noen syrlige og salte noter. Tynn munnfølelse til å være en stout. Kort ettersmak. Dette er en slags peanøtt øl. Østers var mer vanlig i gode gamle dager da havet var kaldere og luften renere. Østers var da som peanøtter..Du fikk det over allt, gratis. På 50 tallet oppstod ideen med å ha det I ØLLET i stedet for som før som snacks. (de bruker om lag 14 østers pr. brygg, som da uten skall, kokes med brygget. Det er således ikke å betrakte som sjømat) Men var det en god tanke? Lokalbefolkningen på Isle of Wight mener tydeligvis det, for de kaller dette brygget "flytende Viagra". Pussig at det da særlig er DAMENE som er begeistret for det? Selv merket jeg ikke noen påfallende virking, men klarte ihvertfall å få juletreet på plass i foten - og det "STÅR SOM EN PÅLA"!
Beck´s
Becks spesielle karakter kan tilskrives dens ekstreme kalde og lange modning. Vi har hatt Beck’s på Cardinal siden 1986, men nå er det over... En lys med gyllen farge. Frisk og lett duft av sitrus og humle. Humlebitter og veldig forfriskende for den trente ølgane.
Cobra Premium Beer
Cobra Premium Beer er lisensprodusert i London, ble utviklet i 1990 av Indiske Karan Bilimoria, og kom til Norge i 2003. Under lanseringen i London kjørte Karan selv rundt i en 2 CV og distribuerte ølet. Han hevder det går 23 kasser i en ”jernseng”.. Vi har nå tatt denne inn i de SMÅ flaskene, da importøren holder på å fase denne ut og de store allerede er blåst.
Lys brun farge. Stor fylde av malt og humle. Uten sødme, og med en fin bitter ettersmak. Et øl med mindre kullsyre og glattere smak.
Coopers Best Extra Stout
Coopers Best Extra Stout er kullsvart på farge og helt ugjennomsiktig, med flott brunt skum. Aromaen er forholdsvis moderat men god, med toner av sjokolade, malt og en lett fruktighet. Smaken har et distinkt røstet preg (av kraftig røstet umaltet bygg), med sterke toner av kaffe og mørk sjokolade. Middels tørr. Bitter avslutning, både fra den røstede byggen og humlen.
Dette er et kraftfullt og meget imponerende øl. Et par av denne, og du framfører "Waltzing Matilda" tostemt!
Coopers Brewery
Good day mate! Trodde du at australsk øl bare betyr lyst lagerøl, servert ved 0 grader C fra en rimdekket tappekran, beregnet på nedkjøling av tørste australiere i 40 graders varme? Vel, Coopers Brewery i South Australia er et levende bevis på at bildet er mer nyansert enn som så. De er særlig kjent for sine tradisjonelle flaskekondisjonerte overgjærede øl av høy kvalitet, og nå kan Cardinal introdusere 3 av dem! Bryggeriet bles startet i 1862, og Thommas Cooper skrev da til sin bror i Egland “We are now engaged in the Brewery business..” Deres første og mest berømte øl “Coopers Sparkling Ale” var inspirert av en gammel familieoppskrift, og dette unike ølet er også å få på Cardinal. Til Norge kommer disse ølene til Dalane Brygghus i Egersund.
Mack Pilsner
Mack Pilsner-øl kommer fra bryggeriet startet i Tromsø av baker og konditor Ludwig Markus Mack i 1877, og feiret i 2002 sitt 125 års jubileum som verdens nordligste bryggeri. Det første ølet de produserte var pottøl, men da bayerølet ble lansert 17.Mai 1878 ble det en suksess fra første stund, og Mack ble etter hvert Tromsøs største industrielle bedrift . Mack sin pils har en gyllen farge. Lett krydret duft av frukt, blomster og malt. Fyldig smak av malt og fin bitterhet i avslutningen.
Mack Ludwig Hvete
Mack Ludwig xx har vært betegnelsen på mange Mack produkter opp gjennom tidene, og bryggeriet har nå lansert en hel serie oppkalt etter bryggeriets grunnlegger.
Til forskjel fra andre Norske bryggeriers tidligere pinglete lefling med sjangeren, er dette et realt, ufiltrert produkt det står all respekt av. Delikat krydderaktig og fruktig aroma med preg av nellik, banan, sitron og eple. Det hele munner ut i den runde, deilige ettersmaken som gjerne preger godt, ufiltrert hveteøl. Ludwig Hvete er lett, litt syrlig og godt ”sommerøl” som passer hele året.
Grim Reaper Bitter
Grim Reaper Bitter representerer igjen en engelsk bitter som markedsføres av Integrated Bottling Solutions, men det reelle bryggeriet skal være Freeminer i Gloucestershire.
"The grim reaper" er den engelske betegnelsen på "mannen med ljåen", en herre vi helst vil unngå å stifte bekjentskap med altfor tidlig. Og med moderate 4,0% alkohol vil du trenge noen stykker av denne før du får hallusinasjoner om mannen med ljåen ...
Grim Reaper er flaskekondisjonert. Dyp gylden til brun farge, svakt disig, med et moderat hvitt skum. Behagelig humlet aroma med toner av blomster, også noen toner av malt og korn. Smaken er moderat fruktig og svakt syrlig, og har også toner av malt med et streif av karamell. Noe humlebitterhet i avslutningen og ettersmaken. En lettdrikkelig og grei "session" bitter.
Wood's Christmas Cracker
Wood's Christmas Cracker er fra Shropshire i vestlige England. "Kondisjonert på flasken". Kobberfarget, lett disig. Moderat beige skum. Meget fin aroma, vinøse toner, også toner av rom-marinerte rosiner, eik og engelsk Christmas Pudding. Rik og fyldig smak med betydelig maltinnslag, hint av Christmas pudding, karamell, krydder, eik og portvin. Bra humle dominerer avslutningen og den bitre ettersmaken. Et meget bra jule-ale i typisk engelsk stil.
Regal Christmas
Regal Christmas fra bryggeriet Brasserie Du Bocq er av typen Belgian Strong Ale, eller mer nøyaktig Abbey Dubbel.. Lukt og smak står imidlertid ikke tilbake for sin noe dyrere søster. Også denne flasken er av Champagnetypen med ditto kork, og ølet er annengangs gjæret på flasken Fargen er mørkebrun med et stort off-white skum. God aroma av malt og karamell sammen med en god porsjon sitrus og et lite barskap ulike likører.. Vinøst preg i smaken med både søte og bitre toner. En maltlikørinspirert Duvel som avslutter med med nøtter og sjokolade før en fin bitter ettersmak ispedd en viss syrlighet. Selges nå som De Bocq Christmas
Mack Bok øl
Mack Bok øl er ditt beste valg til en litterær aften, og det føres på Polet om ikke biblioteket.
Lys brun farge, kanskje det lyseste av Bokkølene. God fylde, sødmepreget mataroma med brente elementer, og fint avstemt bitterhet. Vår erfaring er at dette er et øl mange jenter liker som er gått litt lei pils ov vil over i ett nytt og bedre liv.
Brauerei Kraus Lager
Brauerei Kraus Lager får du kun få poeng for å gjette at er fra samme bryggeri som pilsen nevnt tidligere.. Bryggeriet har 8 forskjellige varianter som dekker samtlige av tysklands spesialiteter; Bock, Festbier, Heftrüb, Pils, Trunk, Helles Lager, Schankbier og Vollbier.
Dette er altså en “Helles Lager” som også kalles “Zwickel”, “Keller” eller “Landbier”, alt etter som. Med disse to ølene i rask rekkefølge kan det være intressant å se på definisjonen av Pils kontra lager. Pils skal jo selvfølgelig egentlig komme fra “Pilsen” i Tsjekkia, men er i dag anektert av de fleste andre steder på kloden. Fellesnevneren er imidlertid den klare friske smaken med en distinkt bitterhet. Lagerøl er en mer diffus betegnelse på undergjæret øl i ulike retninger. Det underlige her er at lageren er mer av en pils en pilseneren, og vise versa.
Fargen er gyllen stråfarget, med et offwhite fint skum som gir seg fort. Frisk sitruspreget maltaroma hvor humlen stikker seg godt fram med en viss bitterhet. Smaken er friskere enn for pilsen, og den har mer karbondioksid. Mer pilsaktig enn pilsen etter min mening, men dog forskjellig fra det vi forventer av pils ved at den er fruktigere og har mindre humlebitterhet. Avslutter med en tørr ettersmak.. De to på rappen er jo egentlig en utfordring i type/smak!
Kelham Island Pale Rider
Kelham Island Pale Rider. Sheffield har hittil ikke vært Englands mest utpregede turistby (for å si det forsiktig), men den er faktisk en av de beste destinasjonene i landet hvis man ønsker å oppleve mange "ekte" puber med real ale av høy kvalitet, innenfor et lett overkommelig geografisk område. De fire største bryggeriene i Sheffield ble alle nedlagt i løpet av de siste 15-20 årene, men Kelham Island Brewery som ble etablert i 1990 har holdt fanene fra byens lange bryggeritradisjoner høyt, og brygger utelukkende "real ale" av meget høy kvalitet. Det er dessuten kommet til flere andre mikrobryggerier i området.
Den mytiske "bleke rytteren" er en gjenganger i mange spøkelseshistorier, og ølet Pale Rider (en pale ale) har da også fått en nærmest mytisk berømmelse blant britiske "real ale"-fans siden 1992 - først og fremst fra cask, men også flaskekondisjonert som hos Cardinal. Ved CAMRAs Great British Beer Festival i 2004 ble ølet stemt inn som "Supreme Champion Beer of Great Britain" - den høyest hengende tittelen av dem alle. Ikke rart at vi er fornøyde med å kunne presentere dette ølet på Cardinal!
Forsiktig når flasken åpnes - ettergjæringen på flasken kan få ølet til å begynne å strømme ut av seg selv. Fargen på ølet er dyp gylden til rav, lett disig, med et høyt hvitt skum.
Fin aroma av nordamerikansk humle, her er det toner av sitrus og blomster, også et lite hint av toffee. Smaken er distinkt velhumlet med preg av grapefrukt gjennom det hele, men blir aldri for bitter. Den humlepregete fruktigheten har også en tilstrekkelig base i malten, og der kan også være et streif av "bondegårdskjøkken". Du får med deg en laaang ettersmak av deilig humlebitterhet. Hvis vi fra tid til annen er utsolgt for Pale Rider, ha miskunn med oss - dette ølet kommer til å gå unna!
Små Vesen Kvernknurr
Små Vesen "Kvernknurr" er brygg nr. 1 fra det helt nye mikrobryggeriet “Små Vesen”, som holder til i Bagn i Valdres. Både bryggeriet og alle ølene deres er oppkalt etter de forskjellige "små vesener" i norsk folkloristisk tradisjon. Og kvernknurren var det viktig for mølleren å holde seg på godfot med! Dette skal være en ekstra sterk "ESB" (Extra Special Bitter), formodentlig i engelsk/amerikansk tradisjon. Ølet er flaskekondisjonert, med nokså tykt bunnfall i flasken. Oransje farge, klart når du begynner å helle i glasset, men blir svært uklart når bunnfallet følger med. Høyt og varig off-white skum med en oransje teint. Distinkt humlearoma, toner av gjær, hint av eik og "bondegård". Smaken er meget syrlig, ligger nesten nærmere en spontangjæret lambic enn en engelsk ESB.
Her må du blir vant til syrligheten. (Om denne er tiltenkt slik tviler jeg på....)
Der er et visst "bitt" av humle i avslutningen.
Gouden Carolus Ambrio
Gouden Carolus Ambrio fra Bryggeriet Het Anker i Mechelen i Belgia som er kjent for å lage gode øl - ikke minst de forskjellige variantene av Gouden Carolus. Fra før har Cardinal juleølet i denne serien. Ambrio har rødlig ravfarge, med et enormt off-white skum som varer i det uendelige. Moderat krydderpreget aroma.
Smaken har et sterkt nærvær av malt og krydder, med noe karamell og moderat humle. Alkoholen er godt skjult. Et smakfullt øl som anbefales!
Carib Lager
Carib Lager. Noen av oss er så gale (høh? jeg?) at de gjerne vil smake minst ett øl fra hvert av alle verdens land (de skal streve hardt med Saudi-Arabia og Iran ...), og Trinidad blir med sin Carib Lager et nyttig tilskudd til den listen. Men noen STOR ølopplevelse er Carib Lager ikke.
Som andre tropiske lyse lagerøl er den lett i "kroppen" med lite humle og mye kullsyre. Aroma og smak er lett søtlig med innslag av sitron. En lett forfriskning, men ikke noe mer.
Sapporo Premium lager
Sapporo Premium lager kan føre sin historie tilbake til 1876 da Seibel Nakagawa kom tilbake til Japan etter et studieopphold i Tyskland, hvor han hadde brukt tiden til å studere tysk ølbryggerkunst. Allerede året etter var han i gang med eget bryggeri og produserte der Japans første lager. Dette er kvalitetsøl som bør passe den nordiske gane og selvfølgelig egner seg utmerket som drikke til sushi. Felles for både Sapporo Premium lager og Cobra Premium lager er innslaget av ris, som skaper en ren, men søtlig aroma.
Lyst øl med tørr og ren stil med jevnt og tett skum. Komplekst smaksbilde med korn og et lite innslag av søt ris. Fin ettersmak og balansert bitterhet. Denne egner seg ikke bare fint til sushi, men også til sterkere krydderretter.
Berentsens Lyng & Honning Ale
Berentsens Lyng & Honning Ale. Berentsens Brygghus i Egersund (1895) har meget prisverdig begynt på en "Innova"-serie med innovative spesialøl - og innovasjon har der som kjent ikke vært for mye av i norsk bryggeribransje, før de nye småbryggeriene dukket opp. Berentsens Innova-øl Nr. 1 er altså deres Lyng & Honning Ale, som er brygget med håndplukket lyng og lokalt produsert honning fra Dalane. Dette er ingredienser som ble brukt i ølbrygging så langt tilbake som i vikingtiden, men de har ikke vært kommersielt brukt i Norge før nå. Så langt er dette ølet bare tappet på 7733 flasker, og en god slump av dem befinner seg naturligvis på Cardinal! Dette overgjærete ølet er ufiltrert, og har gjennomgått 6 måneders modning i tank på bryggeriet.
Gylden farge på ølet, med høyt til moderat skum. Meget fin aroma av lynghonning. Smaken er dominert av honning og lyng som forventet, men er ikke for søt. Der er knapt noen merkbar bitterhet, så ølet vil appellere også til deg som ikke er noen fast øldrikker og gjerne synes at øl ofte er for bittert. Men ivrige ølhunder vil nok også drikke det - det smaker nemlig godt! Munnfølelsen er ganske lett, så dette er et øl beregnet for de lyse vår- og sommermånedene.
Deugniet
Deugniet produseres av bryggeriet du Bocq i Purnode i Belgia. Dette bryggeriet driver mye kontraktbrygging for andre, men Deugniet er et av deres "egne" faste merker. (Triple Moine er samme ølet!) Bryggeriet hadde sin spede begynnelse som gårdsbryggeri i 1858. Historien bak navnet "Deugniet" og narren på etiketten kjenner jeg ikke, men et lyst og "lett" øl med voksne 7,3% alkohol kan gjerne bringe noen hver i godt humør? Det er likevel ingen grunn til overstadig beruselse om man vil smake på Deugniet - ølet kommer i en nusselig flaske på bare 25 cl. Stilmessig ligger det nær klosterølvarianten "tripel" (overgjæret, flaskekondisjonert, lyst). Meget lys gylden farge, først helt klart, blir svakt disig når siste slumpen av flasken helles i. Digert hvitt skum. Fruktig søt "parfymert" aroma med toner av grønne epler, noe sitrus og krydder også. Lett i "kroppen" og forfriskende for et 7,3% øl. Fruktig smak, igjen med grønne epler og noe sitrus, hint av krydder og gjær, meget moderat humle. Ikke dårlig denne heller, så vi importerte den til deg.
Moritz
Moritz er enda ett av våre 4 nye spanske alternativer, og ølet så dagens lys da en herre ved navn Louis Moritz, født 1830 i Pfaffenhoffen, Alsace, i ung alder reiste til Barcelona og grunnla i 1856 et bryggeri der, som fortsatt er i virksomhet.
Moritz-ølet er altså en slags spansk pils, en konkurrent til Estrella Damm og San Miguel.
Ølet har en krystallklar lys gylden farge, med høyt hvitt skum.
Søtlig aroma med toner av nyslått gras, honning og smørmalt.
Smaken har noe malt + smørmalt / butterscotch, med en moderat sødme og ganske moderat humle.
Går godt an å drikke!
De Graal Dubbel
De Graal Dubbel. Det belgiske bryggeriet de Graal har tatt sitt navn etter "Den Hellige Gral", som var gjennomgangstema i mange av riddertidens romanser, og også har vært tema i moderne bestselgere. Men du trenger ikke lenger pugge Arthur-legendene eller Da Vinci-koden for å en smak av gralen - Cardinal har tatt inn de Graal Dubbel for å glede deg. Og hvis gralen ridderne voktet var fylt med såpass bra øl som dette, var det kanskje ikke rart at de gikk seriøst inn for oppgaven?
Ølet har gjennomgått en annengangs gjæring på flasken, og blir derfor uklart mot slutten hvis sedimentene helles med i glasset, men har først en klar kobberfarge. Høyt beige skum med en oransjeaktig teint. Meget fin aroma av krydder, kandisukker, belgisk gjær og rosiner. Myk munnfølelse. Smaken er moderat krydderpreget med noe karamell og toffee, og er ikke for søt - men her har man vært svært forsiktige med humlen. Ølet er derfor relativt "lett i kroppen" til å være en dubbel, og er meget lettdrikkelig for sin styrke.
O tempelriddere - fyll gralen opp!
Coopers Original Pale Ale
Coopers Original Pale Ale. Igjen et øl fra australske Coopers Brewery, og som de andre er det flaskekondisjonert med noe naturlig bunnfall i flasken.
Lys gylden farge på ølet, litt disig, med bra skum.
Meget bra og fruktig aroma, med et moderat krydderpreg.
Smaken har også krydderaktige og fruktige toner, ikke ulikt Coopers Sparkling Ale, men er kanskje en tanke rundere. Selv om dette er en klassisk pale ale, inspirert av tradisjonene fra engelske Burton-on-Trent, synes jeg også den har med seg et touch av Belgiske lyse ales.
Uansett er dette en riktig kjekk og lettdrikkelig pale ale - ikke vanskelig å like!
Ij Natte
Ij Natte kommer fra Brouwerij t'IJ som har sitt navn etter innsjøen Ij, og som (med tilhørende nettverk av kanaler) omgir Amsterdam. Et naturlig navnevalg for dett eanerkjentehåndverksbryggeriet i Nederlands konstitusjonelle hovedstad (et av de aller beste bryggeriene i Nederland).
Men "Ij" betyr også simpelthen "egg", og bryggeriet har dermed diverse ordspill på "Ij" som navn på flere av ølene sine - og strutsen (den legger som kjent SKIKKELIGE egg) er en gjenganger på etikettene. Ølet er overgjæret, er laget av økologisk godkjente råvarer, og er ufiltrert og upasteurisert (flaskekondisjonert / ettergjæret på flasken) og stilmessig er ølet ikke helt ulikt klosterøl av "Dubbel"-kategorien, men er kanskje noe lettere og mindre søtt. Ølet er ganske klart når det helles i glasset (blir litt uklart hvis bunnsedimentene forstyrres mot slutten), med en fin rødbrun farge og et bra skum. DEILIG aroma med intenst fruktige og vinøse toner, klare innslag av krydder også. Du trenger nesten ikke å drikke dette ølet - det er så bra å lukte på! Smaken er også fruktig og krydret men ikke veldig kraftig, hint av karamell, moderat sødme, moderat bitterhet. Synes faktisk der er en svak saltsmak i avslutningen. Alkoholprosenten er godt skjult i smaken, ølet er lett i "kroppen", lettdrikkelig. Et nytt interessant øl som er vel verd å prøve! Importert av Cardinal.
Tongerlo 8 Tripel Blond
Tongerlo 8 Tripel Blond blir brygget i Tongerlo klosteret i Kempen distriktet i Belgia, hvor Norbert av Gennp grunnla Norbertinerordenen i 1121. Klosteret står der ennå, ved bredden av elven Grote Nete, og er vel verdt et besøk. De har foruten godt øl, en kopi av Leonardo da Vincis Nattverd fra 1500 tallet.
Fargen på dette ølet er disig gyllen, ølet er “sprudlende” med et stort tett og godt skum. Aromaen domineres av humle og mild sitrus. Kompleks. Smaken er noe spesiell for en belgisk Tripel med større skarphet og fruktigere (med vekt på sitrus),og mindre preg av kandisert sukker, enn det en er vant til.
Atna Engelsk Lys
Atna Engelsk Lys er en Pale Ale fra Østerdalen, brygget fra 2005 til konkurs 2008! Erfaringen ivaretas av Gunnar Wiig som tidligere var sjefsbrygger hos Nøgne Ø i Grimstad.
I dette brygget er det kun brukt engelske råvarer. Fuggles og Golding Humle kjenner vi fra flere andre Pale Ale. Ølet er ikke pasteurisert eller filtrert, og modnes derfor på flasken. Fargen er uklar oransje, og skummet hvitt men relativt lavt. Aroma er rund og humlepreget, med innsalg av melon. Smaken er balansert rund med en viss sødme. Ettersmak som setter et litt skarpt og godt punktum. Av mangel på bilder, tar vi her med et av Atna stasjon.
Riggwelter Yorkshire Ale
Riggwelter Yorkshire Ale produseres av Black Sheep Brewery som det står mer om lengre nede Byen York har som kjent et viking senter, og områdene rundt er fremdeles sterkt preget av våre forfedres besøk der for tusen år siden. Navnet Riggwelter kommer da også fra det norske uttrykket ”rygg velter” som har minst to betydninger..
Her brukt når sauer havner på ryggen og ikke klarer å komme på beina ved egen hjelp. Joda, vi har sett det og!
Importert til ditt glass av Cardinal.
Fargen på dette ølet er noe lysere enn vanlig brown ale, lyst brunt med en oransje kjerne. Skummet er tykt, høyt og fint. Aroma preges av frukt, nøtter og kaffe. (Bailey’s) Smaken er meget rund og balansert med en superb røstet maltkarakter, og igjen en hentydning til Irish Cream. Avslutter godt med en svak bitterhet.
Vi beklager prisen, men det koster flesk å importere øl til Norge i små kvanta.
Mort Subite Lambic - Gueuze Traditionelle
Mort Subite betyr "plutselig død", men dette henspiller verken på ishockeyens "sudden death" eller på potensielle og uventede virkninger av alkoholen - styrken på Mort Subite sine lambic-øl ligger på moderate 4,5%. Navnet har sin opprinnelse i et terningspill med "sudden death", som var meget populært på Brüssel-puben La Cour Royale på begynnelsen av 1900-tallet, så populært at puben like godt skiftet navn til "À la Mort Subite". Og siden puben var den aller beste kunden til lambic-bryggeriet i landsbyen Kobbegem, kalte dette bryggeriet etter en tid ølet sitt "Mort Subite" også! Bryggeriet har nå ellers putlet med sitt helt siden 1686. Ølet brygges fortsatt i Kobbegem, men bryggeriet er nå eid av Alken-Maes, som igjen er kjøpt opp av den multinasjonale giganten Scottish & Newcastle.
Mort Subite Lambic - Gueuze Traditionelle kommer i en uskyldig 25 cl flaske, så man behøver ikke bestille i litervis for å smake dette ølet.
Gyldenbrun farge, høyt skum.
Deilig syrlig aroma, med assosiasjoner både til bondegård / silofôr, gjærende nedfallsepler og rødvinseddik. Sur & søt smak med toner av epler, vin og vineddik. Ikke den mest ekstreme lambic på markedet, men en god introduksjon til øltypen!
Kronenbourg Blanc
Kronenbourg Blanc fra Brasseries-Kronenbourg (Scottish & Newcastle) klassifiseres som et Belgisk hveteøl, selv om bryggerigruppen unektelig er Fransk. Det ble som etikettene antyder, på en ikke udelt diskret måte, grunnlagt av Jèrôme Hatt i Strasbourg i 1664. Som Hoegaarden er dette et tåket lyst gyllent (hvitt) øl. Godt tømt gir skum! Kompleks aroma av koriander og sitrus. Malt og hvete dominerer smaken sammen med eple. Jeg vil si dette er et spesielt øl, og ikke likt våre to andre hvite øl. Så mye mer eple, og så mye mer fruktig. Du skal egentlig vite hva du vil ha for å bestille denne.
Black Sheep
Black Sheep ble etablert så sent som i oktober 1992, men Theakston familien som står bak har brygget øl i 5 generasjoner. Navnet tror jeg indikerer noe om en bryggerifamilie som selger seg til et stort bryggeri konsern, mot vår venn Paul’s vilje, og at han etter en tid starter opp i det små for seg selv utav genuin interesse for å drive ”arven” videre.
Mesham, der bryggeriet ligger, har dessuten rimelig mange andre sauer, sorte som hvite.
Black Sheep blir brygget etter gamle håndverkstradisjoner som krever topp råvarer og mye tid. De bruker de tradisjonelle firkantede stein karene til gjæring (Yorkshire Square). Resultatet er selvfølgelig et øl med distinkt karakter og fruktig aroma. En kan kjenne at her er det brukt mye god ”golden” humle. Bittersøt maltsmak er vel dekkende.
Wotever Next?
Wotever Next? Bryggerne ved Teme Valley Brewery mangler ikke humor - de har gitt ølene sine navn som "This", "That" og altså "Wotever Next?". Bryggeriet ligger i Worcestershire - uttales: wust-eh-shire - (fylket som er mest kjent for sin "Worcestershire sauce" - noen dråper av den hører til i drinken "Bloody Mary", samt i utallige gryteretter, og er obligatorisk som tilbehør på alle engelske puber som serverer mat). Men det har også blitt dyrket anseelige mengder humle i Teme Valley (som også strekker seg inn i Herefordshire), ikke minst i "de gode gamle dager". Bryggeriet ble startet i 1997 av familien bak puben The Talbot. De drev for øvrig også med humledyrking. Utvilsomt et koselig bryggeri + pub, men Cardinal har penere "bar staff"!
Flaskekondisjonert "real ale" bitter. I følge etiketten er dette ølet nå bare tilgjengelig på flaske, tidligere fantes også en cask-versjon på 4,8%. Ølet begynner å strømme ut av flasken helt av seg selv - forsiktig når den åpnes! Disig rødbrun farge, digert, kremig og varig off-white skum. Vinøs aroma med toner av moderat malt, bondegård og balsamico-eddik. Distinkt humle gjennom hele smaken, men der er også en moderat maltsødme med hint av karamell. Moderat kullsyre når ølet først har slått seg til ro i glasset. Bitter ettersmak. Jeg får en "heimebrygg"-følelse med dette ølet. Jeg liker det!
Silenrieux Joseph Spelt
Silenrieux Joseph Spelt er et spelt øl fra det lille bryggeriet, fra byen, med samme navn. Dette bryggeriet dukket første gang opp i Norge med sitt juleøl i 2006, og Cardinal introduserer nå to nye øl fra dem, Joseph og Sara. Begge er brygget av økologiske råvarer, og har gjennomgått en annengangs gjæring på flasken. De kommer i nusselige 25 cl flasker, og vi må bare beklage at Vinmonopolet med god hjelp av importøren har satt så stor pris på disse gode varene. Vi må desverre ha et lite påslag vi også. Det virkelig spesielle med dem er at begge er brygget med innslag av to kornsorter som er uvanlig i moderne ølbrygging. Joseph er brygget med Spelt mange nok kjenner fra ulike bakverk. Spelt (eller dinkel) er en forløper for hvete og inneholder mer næringsstoffer som kommer næringsmidlene til gode, da en finner disse i selve frøhviten, og ikke bare i skallet som hos vanlig hvete. Kornet har også en ennen glutensammensetning som gjør at også enkelte glutenalergikere tåler det.
Joseph er lyst blond og disig med et “fluffy” hvitt skum. Det har en aroma preget av belgisk overgjær, krydder (nellik m.fl.) og sitrus. God! "Spritzig" munnfølelse også her. Smaken har hveteølspreg, er også rimelig tørr, med toner av sitrus og pepper. Et okay øl som mange vil like!
Mack Ludwig Brown Ale
Mack Ludwig Brown Ale er igjen et tegn på at Mack bryggeri er landets ledende, om ikke økonomisk, så på produktspekter og evne til å fatte tid og trender. Spesialølserien Ludwig fra Macks Ølbryggeri i Tromsø er noe av det mest positive og spennende som skjer i norsk stor bryggeriverden for tiden. At et av de store bryggeriene i Norge endelig tar steget og produserer overgjæret øl i tillegg til den sedvanlige pilsneren, er en god ting for alle som setter pris på øl med mye og god smak. Ludwig Hvete blir senere omtalt som et ufiltrert, smaksrikt og godt hveteøl med klar inspirasjon fra Tyskland. Det andre ølet i serien så langt, Ludwig Brown Ale, henter en like klar inspirasjon fra England. Også dette er et svært godt øl. Det er kobberbrunt med et moderat gulbrunt skum. I aromaen er det innslag av karamell, og smaken er preget av en myk sødme, en forsiktig bitterhet og en moderat fruktighet.
Sødmepreget bærer dessuten ettersmaken sammen med den moderate bitterheten.
I smakstest står ikke Ludwig Brown Ale noe tilbake for det langt mer kjente og tradisjonsrike Newcastle Brown Ale. Ølet fra Newcastle er kanskje litt mørkere og noe mer sødmefylt enn utfordreren fra nord. En god Brown Ale fra Norge, selv om det for ”kjennere” vil være noe tynt.
Atna Engelsk Brun
Atna Engelsk Brun er en Brown Ale fra Østerdalen, og er her den første av de tre vi til nå har tatt inn fra dette nye norske mikrobryggeriet som vi etter prøvesmaking varmt kan anbefale. At alle tre har en noe høyere pris enn det vi er vant til å måtte betale for norsk øl beklager vi. Vi har dessverre høye avgifter og høye lønninger.
Pris er en ting, kvalitet en annen. Dette ølet oser av gode råvarer fra du setter det nyskjenkede glasset til nesen.
Og skulle du være en tur i Østerdalen i sommer kan vi trygt anbefale en tur på Glopheim Kafé. Denne ble for kort tid siden overtatt av Morten M (som har tegnet i Dagbladet i 25 år) og hans grafiker samboer Sissel Gjersum. Kafeen ble bygget i 1947 og påbygget i 1953, og har siden stått uforandret! Er nå fredet av riksantikvaren! Trer fram som Norges eneste genuine 50-tallskafe der flipperspill, sort hvitt TV og jukeboks tar plassen for C’en i kafé. Atna ble startet her, og dette er Atna plassen fremfor noen. Andre eiere er Knut Borge ”Bettan” med flere. En tilføyelse her i mars 2008 er desverre at bryggeriet er konkurs. Vi handler inn i bøtter og spann for å ha så lenge som mulig, men kommer det ikke nye eiere på banen, ser det mørkt ut for høsten.
I Engelsk Brun er det brukt rikelig med krystallmalt noe som gir ølet en avdempet bitterhet. Fargen er uklar og mørk brun. Skummet lyst brunt og relativt høyt og kremaktig.
Smaken er en rund orgie av de beste frukter og røstet malt. Avslutter med en brennende mersmak kjemisk fri for bitterhet. Som den oppmerksomme leser vil få med seg har vi ennå ikke fått tid til å ta skikkelige bilder av Atna sine produkter. Vi har derfor her med et av den berømte Atna Ulven som drepte seks sauer i fjor, og derfor måtte bøte med livet. Vi håper sauene smakte minst like godt som Engelsk Brun.
Ringnes Julebrygg Kl E
Ringnes Julebrygg i "butikk-klassen" er det eneste butikk-juleølet vi har tatt inn i år. Av disse svakere, avgiftstilpassede kvasiutgavene syntes vi dette var av de bedre. (Som kjent er disse svake juleølene en relativt ny oppfinnelse som kom da sterkølsalget ble flyttet til Vinmonopolet, og salget fallt som en sten.)
Vakker kobberfarge på ølet, fint beige skum. Moderat aroma av malt, noe karamell.
Smaken er også dominert av malt og karamell, men er ikke for søt. Lettdrikkelig.
Jeg hører til dem som mener at "ordentlig" juleøl i prinsippet hører hjemme i "polklassen", men hvis man først ønsker et juleøl med mer moderat alkoholprosent, er Ringnes Julebrygg slett ikke dårlig. Den passer godt til en pose med snacks på Cardinal!
Alcazar Gaoler´s Old Ale
Alcazar Gaoler´s Old Ale kommer fra Alcazar Brewery i Nottingham som henter navnet sitt fra et gammelt spansk ord for festning. I 2003 startet flaskeproduksjonen og vi kan friste med et godt utvalg av disse som alle har navn etter historien om Robin Hood. Gaol (Jalls) kommer fra middelaldersk engelsk og betyr et mørkt og skummelt sted der fanger ble torturert, forlatt og glemt. Herremannen som pryder flasken er således Robin Hoods egen “Gaoler” Sheriffen av Nottingham. Dette ølet må vel være så "klassisk engelsk" som du overhodet kan vente å få det i dag. Nyt det gjerne på panseret av en "vintage" Jaguar à la Inspector Morse - men ikke kjør etterpå!
Navnet "Gaoler's Ale" er altså ikke noe vi har funnet på for å lokke ansatte ved Finnestad og Åna til Cardinal - det har sin opprinnelse i puben Fox & Hound i Nottingham (det eneste sted i verden der du fra tid til annen kan få dette ølet fra cask): puben var på 1700-tallet nemlig både vertshus og fengsel - samtidig! Kanskje en praktisk ordning - men det er heldigvis sjelden Cardinal har behov for å få satt sine kunder bak lås og slå.
Ølet har en dyp brun farge med bra lysebrunt skum. Vinøs aroma: sherry, eik, rosiner, mørke frukter. Meget rik og fyldig, maltpreget, søt, fruktig og vinøs smak. Robust og langt fra "lettdrikkelig" - men likevel veldig, veldig godt!
Et øl du gjerne kan ha på julaften (etter middagen - alene eller til desserten og kakene). Men jeg vil tippe at du like gjerne drikker det en sval sommerkveld - særlig hvis du er like "frelst" på dette ølet som Sigmund
Kapuziner Winterweissbier
Kapuziner Winterweissbier mit hefe fra Kulmbacher Braruerei er igjen å få tak i. En storselger i fjor, og vi skal ta inn så det rekker i år. Uklar (på grunn av gjæren) gyllen. Karakteristisk duft av korn, brød, sitrus og bitterfrukt. Godt hvitt skum. Smaken har et mildt anslag, fin syre og fruktighet og antydning av julekrydder. Noe bitterhet i finishen, i det hele tatt godt balansert. Noen vil syntes dette er mer av et hveteøl enn juleøl, men det er jo smak og behag. Godt er det uansett!
Coopers Sparkling Ale
Coopers Sparkling Ale. "Sparkling Ale" lyder jo som et ganske upretensiøst navn på et øl - og dette australske ølet er faktisk ganske upretensiøst også: vi snakker om en lys og forfriskende ale, men som er laget etter de gamle håndverksprinsipper fra "moderlandet" England.
Ølet er flaskekondisjonert, og der er derfor noe naturlig bunnfall i flasken. Når ølet helles forsiktig fra flasken, er det likevel vanligvis krystalllklart gyldent på fargen, men blir noe uklart når siste resten helles i (la deg ikke sjenere av det - dette er fine B-vitaminer, rene helsekosten altså.
Som navnet forteller er ølet brusende så det holder, men når det kraftige skummet har roet seg til normalt nivå, er kullsyrenivået i glasset ikke sjenerende.
Fruktig aroma med toner av krydder. Smaken er også fruktig med et moderat krydret preg. Du kjenner såvidt i smaken at dette ølet er litt sterkere enn norske "butikkøl", men det er likevel ganske lett i "kroppen" og svært lettdrikkelig. Det gir mersmak!
Ramsbury Gold
Ramsbury Gold. Ute på bondelandet i Wiltshire, nær historiske Marlborough, ligger det lille Ramsbury Brewery. De har ikke brygget lenger enn siden 2004, men bryggeritradisjonene i området er gamle. Allerede på 1700-tallet var området kjent for sitt gode øl, som ble fraktet inn til London for salg. Anerkjennelsen skyldtes ikke minst den usedvanlig høye kvaliteten på grunnvannet, som naturen har filtrert gjenom mange lag av kritt. Den lokalt dyrkede byggen er også av svært høy kvalitet, og benyttes selvfølgelig av Ramsbury Brewery.
Ramsbury Gold er altså en "golden ale" (eller lys bitter, om du vil), en øltype som har blitt enormt populær de siste 15 år. Og hvorfor er ikke vanskelig å forstå!
Ølet er selvfølgelig gyldent på fargen, med moderat skum.
Meget fin humlearoma, med toner av solbær og tropiske frukter.
Smaken er fruktig og velhumlet gjennom det hele, med toner av marmelade og grapefrukt. Meget forfriskende og lettdrikkelig.
Jeg elsker simpelthen slike øl - og er rimelig sikker på at Ramsbury Gold vil slå an både blant "vanlige pilsdrikkere" og mer garvede ølkjennere på Cardinal.
Einbecker Dunkel
Einbecker Dunkel fra Bockens hjemby er en dunkel bier av høy klasse. Som tidligere nevnt er bryggeriet fra før 1378 og har således en lang historie. Én historie skriver seg fra 17.April 1521 da Martin Luther mottok en mugge Einbecker av Hertug Erich i Riksdagen ved Worms, og utbrøt ordene “Den beste drikk kjent av mennesket er kallt Einbecker Øl” Og som gode protestanter protesterer vi ikke på det. Ettersom dette var i den mørke middelalder, går vi ut fra det var en dunkel han fikk.
Fargen er mørk rødbrun med moderat skum. Brødgjær og bare et hint av kaffe i aromaen. Smaken gir deg forestillingen om at du drikker dette ølet over gaten hos Den Danske Bager (Ikke negativt ment da dette ølet utvilsomt smaker godt som følge til noen smørbrød eller endog et wienerbrød) Tørrere enn mange andre dunkel/bayer øl. Munnfølelsen er ikke spesielt fyldig, men dette er en lettdrikkelig “Bayer” som garantert vil falle i smak hos alle som liker øl i det hele tatt. Pompel og Pilt har talt!
Hopping Mad Bitter
Hopping Mad Bitter fra The Wood Brewery i Shropshire er fra før representert på Cardinal med to meget gode øl, Christmas Cracker og Shropshire Lad, og det er vel fare for at mange av våre gjester blir spinngalne etter Hopping Mad også! Hopping Mad" betyr "spenna gær'n" (eller "spinngalen" på godt stavangersk), men "hopping" betyr også "humletilsetting", bryggerne antyder nok her at de har vært spinngalne når de bare har brukt én humletype (Progress-humle) i dette ølet - men de mener nok også at de til gjengjeld har brukt svært rikelige mengder av den. Den spinngalne påskeharen på etiketten forteller at dette egentlig er et sesongøl for våren (som cask), men som flaskekondisjonert kan nok Hopping Mad være å finne hele året.
Disig gyldenbrun farge, moderat skum. Uvanlig søtlig aroma, innslag av syltetøy, kokte grønnsaker og høy. Maltpreget smak med en tydelig sødme, noe karamell og frukt, og et distinkt og skarpt "bitt" av Progress-humlen i avslutningen og den laaange ettersmaken. Et interessant øl, en ny favoritt for alle våre "smågalne" som ikke skygger unna verken det søte eller det humleskarpe!
Arundel Sussex Gold
Arundel Sussex Gold fra Arundel Brewery i West Sussex hvor de begynte å brygge i 1992, og fikk nye eiere i 1998. Arundel
Sussex Gold er den filtrerte og pasteuriserte flaskeversjonen av cask-ølet Arundel Gold.
Dette ølet er brygget med East Kent Goldings, Fuggles og Cascade humle. Gylden til rav farge, moderat hvitt skum. Aromaen er overraskende moderat, svake toner av aromahumle. Men humlen kommer langt bedre gjennom i smaken, først noen "støvete" toner av East Kent Goldings, så mer uttalt Cascade og Fuggles. En moderat grapefruktaktig bitterhet i ettersmaken. Forfriskende og rimelig bra humlet, ikke noe dårlig øl - men på ingen måte så ekstrem at det er noe vågestykke å gi seg i kast med denne!
Anchor Liberty Ale
Anchor Liberty Ale er en Pale Ale fra Anchor Brewing Company i San Francisco. Liberty Ale har de brygget siden 1975. Det er en lys (American pale) ale, som har naturlig kullsyre med angivelig "champagne-lignende" bobler (de så nå ganske normale ut for meg), produsert gjennom en prosess som kalles "bunging". I tillegg til humlen som er brukt under selve bryggingen er ølet også "tørrhumlet" med hele humleblomster under modningen, noe som gir ølet en ekstra fin aroma. Cascade er den dominerende humletypen.
Gylden farge, svakt disig, høyt skum. Herlig Cascade-humlearoma, med innslag av sitrusfrukter og tropiske frukter i massevis. Behagelig humlet smak også - vi snakker her mer om "smaksdybde" enn om egentlig bitterhet. Myk munnfølelse. Noe humle i ettersmaken også. Et riktig "kjekt" øl - skal vi tippe at dette blir en ny storselger her på Cardinal?
John Willies
John Willies er en Ekstra Spesial Bitter (ESB) fra J.W. Lees i Middelthon, Manchester. (og det er Middelthon i Stavanger som importerer) John var egentlig en tekstilprodusent intill han i 1828 gikk over til å produsere øl. En kan bli tørst av å tasse rundt i en støvete fabrikk hele dagen! Og tørste var også arbeiderne på den tiden da de kunne drikke opp mot tolv pints om dagen. Kvinner og barn noe mindre, da som nå. Øl var tryggere enn vann på den tiden. I dag er det sjette generasjon Willies som driver bryggeriet, som også har sitt eget vinmerke “Willoughbys”.John Willies ESB vant Tesco Beer Challenge 2000, og vi kan allerede etter å ha hatt denne i hyllene i noen uker slå fast at gjestene på Cardinal liker denne. Gyllen brun farge med moderat skum. Aromaen var kraftig til å begynne med med innslag av søt malt, te og søte frukter. Smaken preges av toffee og karamell malt med et noe røstet preg. Følges av noe sitrus og humlebitterhet som glir over i en tørr maltslutt. Om vi kan anbefale en? Nei to!
RCH East Street Cream Premium Bitter
RCH East Street Cream Premium Bitter. RCH Brewery i Somerset imponerer igjen! Dette ølet ble opprinnelig brygget som et "one-off" jubileumsøl for puben Darmouth Inn i Newton Abbot, men ble en slik suksess at bryggeriet måtte gjøre det til et sine faste øl, både på cask og flaske.
Vakker dyp rav-farge på ølet, med et flott off-white skum som etterlater et fint "kniplingsbroderi". Søtlig aroma med massevis av malt, også toner av karamell, bakeri og rosiner. Smaken er meget rik og fyldig med klart maltpreg, men er samtidig også fruktig med fint balansert humle. Ikke for søt. God og lang ettersmak av humle. Dette er bare en FØRSTEKLASSES premium bitter, synes Sigmund!
Brand Oak Bitter (BOB)
Brand Oak Bitter (BOB) kommer fra Wickwar-bryggeriet, også i Gloucestershire. Bryggeriet ble etablert i 1990, og har på få år klart å bli et anerkjent bryggeri av regional størrelse, med en rekke gode "real ales", ikke spesielle "ekstrem-øl" men av jevnt god kvalitet. Fra før har Cardinal den friske og behagelige Wickwar Dogs Hair i sitt utvalg, nå får gjestene også glede av bryggeriets bestselger Wickwar Brand Oak Bitter, best kjent bare som BOB. "Brand Oak" var navnet på det gamle steinhuset (en forhenværende pub) som grunnleggeren av bryggeriet, Ray Penny, bodde i da han startet opp bryggeriet. Selve bryggeriet har i dag tilhold i en gammel ciderfabrikk. Jeg har også hatt gleden av å smake Wickwar Station Porter fra cask i England, en opplevelse som absolutt ga mersmak.
Ølet er flaskekondisjonert, og skal dermed være ganske likt cask-versjonen. (Der finnes også en versjon som ikke er flaskekondisjonert, denne kalles BOB Sparkling).
Ølet har brun farge og er lett disig ("levende" øl), med moderat off-white skum.
Behagelig fruktig aroma med toner av engelsk malteddik og lær.
Smaken er lett syrlig med lette toner av malt og frukt. Til tross for at ølet hører til kategorien "bitter" er det ikke særlig bittert på smak, den lokalt produserte humlen er anvendt med forsiktighet. Myk munnfølelse, lett i "kroppen", lavt kullsyreinnhold, lettdrikkelig. Det er slett ingen ekstremøvelse å svelge ned en halvliter eller tre av denne!
Wickwar Cotswold Way
Wickwar Cotswold Way fra Cotswold-området i Sør-England som, med sitt bølgende landskap og sine idylliske små landsbyer, et av de mest søkte turistmål i Storbritannia - ikke minst for britene selv, som gjerne går fotturer fra landsby til landsby (og fra pub til pub!). Wickwar Brewing Co. gir med dette ølet sin hyllest til Cotswold.
Kobberfarget ale / "bitter" med moderat off-white skum. Maltpreget og fruktig aroma, med noe blomsteraktig aromahumle, hint av karamell og bakeri. Smaken er myk, rund og maltpreget med noe karamell, lett nøtteaktig, med meget moderat humle. Lettdrikkelig øl, selv om noen av oss gjerne ville hatt mer bitterhumle.
RCH Double Header
RCH Double Header er en flaskekondisjonert engelsk sterk bitter, fra det utmerkede RCH Brewery i Somerset. Navnet "Double Header" kommer fra betegnelsen på to damp-lokomotiver koblet sammen, som trekker ett langt tog - bryggeren er nemlig jernbaneentusiast!
Gylden farge, disig. Høyt og varig off-white skum. Fin humle- og sitruspreget aroma.
Det er også et distinkt humlepreg gjennom hele smaksprosessen. Mens mange engelske "bitters" ikke er særlig bitre i det hele tatt, er humlebitterheten merkbar her, men er ikke overdrevet. Du merker også at ølet er noe sterkere enn bittere flest. Det har også en meget moderat sødme i bakgrunnen. Smaken gir definitivt mersmak - så pass på at navnet "Double Header" ikke får en ny betydning dagen derpå!
Otter Bright Bitter
Otter Bright Bitter har en årvåken oter på flaskeetiketten. Det lille Otter-bryggeriet henter for øvrig vannet sitt fra kildene til elva Otter. En av konkurrentene deres er det vesentlig større merket Badger (Grevling), så ingen skal si at de ikke setter pris på dyrelivet sitt i Sør-England! Blek gylden farge som navnet indikerer (dette er sannsynligvis den lyseste britiske ale jeg noensinne har sett), lett disig. Moderat hvitt skum. Moderat fruktig aroma. Smaken har noen sitrusaktige toner og ganske bra humle, lett i "kroppen", tørr og bitter avslutning. I en blindtest ville jeg kanskje ha gjettet at dette var en kölsch (overgjæret øl fra Köln med pilskarakter), eller endog en godt humlet pils. Lagermalten som er brukt er nok forklaringen på det. Dette er en okay øl for en varm sommerdag, men personlig ville jeg nok ha satt pris på et tydeligere nærvær av malt, for bedre å balansere Fuggles-humlen som er brukt. Men igjen: et øl som bør kunne slå an hos dem som "normalt" vil velge pils, særlig når "Stavangers minste uterestaurant" er åpen!
Wood´s Fuchsia Perfect
Wood´s Fuchsia Perfect. Wood's har påbegynt en serie med "Shropshire Legends" for å hylle personer og fenomener fra hjemfylket Shropshire. Fuchsia Perfect er en hyllest til mestergartneren Percy Thrower (1913-88) som også var verdens første "TV-gartner", og oppnådde en berømmelse i Storbritannia som setter vår egen Blomster-Finn helt i skyggen. Han var bl.a. kjent for sine enestående flotte fuchsiaer. Dette ølet (en engelsk bitter) får sitt særpreg fra Fuggles-humle og krystallmalt. Klar gyldenbrun farge (men kanskje litt disig hvis den er veldig kald), moderat skum. Fin blomsteraktig og humlepreget aroma, hint av honning. Smaken er også humlepreget og moderat fruktig, på en bra basis av malt. Fint balansert. Et riktig deilig øl dette her!
Shropshire Lad
Shropshire Lad er et nytt bekjentskap fra The Wood Brewery i Shropshire UK, og i likhet med deres Christmas Cracker et hyggelig bekjentskap. Ølet har fått sitt navn etter en kjent diktsamling av A.E. Housman; “Schropshire Lad Poems”, og ble første gang brygget til hundreårsjubileet til denne diktsamlingen i 1996.
En nokså mørk og relativt sterk “bitter”. Er selvølgelig også å få som Cask i England.
Kobberfarget, svakt disig, moderat til lavt off-white skum. Aroma av jord, honning og blomster. Smaken er fyldig og maltrik men ikke for søt. Noe brent karamell, balansert med bra humle (Fuggles og Goldings). En distinkt bitterhet i avslutningen og ettersmaken. Moderat kullsyre. Anbefales av Sigmund!
Wickwar Dogs Hair
Wickwar Dogs Hair brygges sammen med et av våre andre nye øl, BOB (Brand Oak Bitter) av Wickwar Brewing Co. i Gloucestershire. Ravfarget øl, bare svakt disig, bra off-white skum. Fin humlearoma som også er meget fruktig, særlig i begynnelsen - noe toffee også. Smaken er rimelig bra humlet med en moderat grapefruktaktig bitterhet, på en OK maltet basis med hint av nøtter og noe karamell. Bra ettersmak av humle. "Dogs hair" er så vidt jeg vet et engelsk uttrykk for "små marginer", og det er små marginer som hindrer 4-prosents øl som dette fra å falle i "kjedelig"-grøfta. Men kjedelig er Wickwar Dogs Hair definitivt IKKE, og jeg kan skrive under på bryggeriets påstand om at dette ølet "behager ganen til enhver tid på døgnet", selv om det ikke er noe "ekstremøl". Dette er et øl jeg kunne drikke til frokost!
Old Gee Spot
Old Gee Spot er en ny engelsk bitter fra Branded Drinks, som strengt tatt ikke er et bryggeri, men en distributør som får brygget ølene sine hos flere småbryggerier, primært i Sørvest-England. Hvor vellykket humoren er i deres navnevalg og etikettutforming kan sikkert diskuteres. Mulig den blir bedre utover kvelden?
Klar rav farge, flott skum. Temmelig sterk og søtlig aroma, fruktig og med preg av brunt sukker, også toner av malt, karamellsaus og bakeri.
Moderat maltpreget smak, mild og lettdrikkelig med lav bitterhet. Moderat alkoholstyrke. Joda, den gikk glatt ned den også!
Gordon Finest Scotch Highland Ale
Med et navn som Gordon Finest Scotch Highland Ale (tidligere kjent som "Douglas Scotch Ale"), forventer du et vaskeekte skotsk øl - men dette ølet er faktisk brygget i Belgia, av bryggeriet John Martin (som eies av den multinasjonale giganten Scottish & Newcastle). Dette bryggeriet har spesialisert seg på klassiske britiske øltyper, til dels fra forgangen tid, og tapper dem på flaske for det internasjonale markedet. Fra før har Cardinal det forholdsvis maltrike og søte Martin's Pale Ale, og med denne "skotske" kaloribomben får man virkelig et øl der bryggerne ikke er redde for verken maltsødme eller tilsatt sukker - og ikke er gjerrige med humlen heller! La det straks være sagt - med 8,6% alkohol og "mye av alt" er dette ikke et øl du hiver ned på 30 sekunder for å slukke tørsten. Men når du er forberedt på hva som venter, er det faktisk en interessant ølopplevelse!
Kobber farge, høyt beige skum. Behagelig aroma av malt, karamell og humle.
Smaken er meget søt som forventet, med malt, sukker og karamell i massevis, men sødmen er til en viss grad balansert med bra humle, som følger med over i ettersmaken. Absolutt et "smaksøl" som er verd å prøve, når du bare er litt forberedt på hva som venter deg ...
Aecht Schlenkerla Rauchbier Urbock
Synes du Aecht Schlenkerla Rauchbier Märzen er ekstrem med sitt preg av 100% røkmalt fra bøk, er du ihvertfall garantert å få bakoversveis av bryggeriets Urbock! Her har de "tatt 'n helt ut", som det heter på moderne norsk. Ølet er mahognifarget, med et fint beige skum.
INTENS og ganske ekstrem aroma av røkt kjøtt og branntomt, hint av tjære.
Smaken er også intenst røkpreget, men der er også en merkbar maltsødme og fylde til stede, som gir røkdominansen litt motstand. Moderat humle i avslutningen.
Du er bare nødt til å bli imponert (på den ene eller andre måten) av dette ølet - hører du til dem som knapt kan få verken kjøttet eller fisken du spiser kraftig nok røkt, vil du garantert like Aecht Schlenkerla Rauchbier Urbock. Hvis din favoritt-maltwhisky er Laphroaig, vil du også sikkert nikke anerkjennende.
Dette er et øl for tøffe jenter og gutter med hår på både brystet og tennene (ihvertfall i overført betydning ...) - prøv det, og finn ut hvor du befinner deg på skalaen!
Einbecker Mai-Ur-Bock
Einbecker Mai-Ur-Bock representerer en tradisjon i Tyskland og Nederland med å brygge et spesiellt fruktig og lett krydret sesongøl om våren, antagelig rundt Mai. Mye tyder på at denne skikken var i gang lenge før de var istand til å brygge undergjæret øl, og at det originale Mai ølet var en type Stout, og at tradisjonen med fruktig øl fremdeles har sammenheng med dette. Ølet produseres fremdeles bare om våren, men alkoholstyrken gjør at holdbarheten varer til neste brygg er ferdig for salg. 20% av bryggeriets produksjon på 854.000 hl er til fatølkunder, og samtlige øl fra bryggeriet følger de strengeste krav til kvalitet og renhet, Her jukses det ikke med kjappe vendinger eller kjemikalier.
Fargen er dyp ravgylden med høyt hvitt skum. Moderat aroma av krydder, karamell. melasse og humle. Noe eik og lær. Svært kraftig munnfølelse. (Du får en følelse av at ølet er kraftigere enn det faktisk er) Selv om alkoholen gjør seg sterkt gjeldende, er både malt og humle godt med på laget og avrunder smaken med en god sødme. Avslutningen er tørr og humlebitter.
Atna Mopedøl
Atna Mopedøl kommer fra Atna bryggeri i Atna som ble grunnlagt på et lutefisklag i Østerdalen i november 2003. Målet, formodentlig betryggende ledsaget av akevitt, var å etablere et bryggeri uten dansk eierskap som kunne produsere godt norsk øl uten tilsetningsstoffer, med smak av norsk villmark. Etikettene på alle Atnas produkter er laget av Morten M, som nå også er kaféeier i Østerdalen. At Atna markedsfører kvalitet og håndverk er sikret gjennom at en av grunnleggerne av Nøgne Ø, Gunnar Wiig, nå er brygger ved denne lille nystartede bedriften. I mopedølet, som de sannsynligvis er alene om i verden, har de brukt tsjekkisk Zaazhumle og vanlig pilsnermalt. Ølet er verken pasteurisert eller filtrert, noe som gir en betydelig større smaksrikdom enn ved vanlig industrielt framstilt pilsner. Ølet vil i motsetning til vanlig lagerøl utvikle seg til det bedre over tid.
Ølet er vel den uklareste pilsneren vi kan by på. Mest ligner det på et godt brygget hveteøl. Fargen er uklar gyllen, og ølet har et stort og grovt skum. Aromaen er mer nøytral enn forventet. Temperaturen demper noe av den gode humleduften, så vi lar det stå og godgjøre seg litt før de gode råvarene kommer til sin rett. Til å være pils er dette et rundt og godt brygg der en kan kjenne at det ikke er gått snarveier i bryggeprosessen. Rik humle og malt smak ledsages av en avrundet gjærings smak, som slett ikke kjennes upassende, men vitner om at dette er pils slik det var ment å skulle smake. En god porsjon søt fruktsmak og relativt lav bitterhet. Av undergjærede øl har dette brygget kun konkurranse fra Shiehallion, sett fra en ale elskers side. Og da er det jo trist vi nå i 2008 må tilføye de bitre linjer om at dette utmerkede norske mikrobryggeriet har korket sin siste flaske etter at de nå er konkurs. Vi handler derfor stort så lenge restlageret deres varer, Snufs!
Wilson Mild Stout
Wilson Mild Stout. Til tross for sitt engelske navn er Wilson Mild Stout belgisk, brygget hos Van Steenberge. Siden den kommer i en uskyldig liten 25 cl flaske, løper du ingen stor risiko ved å prøve den! Under 1. verdenskrig fikk belgierne i de frigjorte områdene sans for gamle britiske øltyper (som dengang var søtere enn de fleste er i dag), og Wilson har sin bakgrunn i denne tradisjonen. Øltypen "sweet stout" som den tilhører var i sin tid vesentlig mer populær i Europa enn den er nå, men fortsatt er der mange briter og belgiere som kjøper en sweet stout og en "dry stout" (som Guinness, Beamish, Murphys e.l.) samtidig, og blander dem i glasset. Det vil vi også anbefale, men dere som er veldig glade i det søte drikker selvfølgelig Wilson som den er! Ølet er kullsvart på fargen, med et kremet brunt skum. Deilig sterk og søt aroma av karamell / karamellsaus, røstet malt, melasse, bakeri og sjokolade.
Smaken har stort sett de samme elementene som aromaen, men sødmen blir her så overveldende for meg at jeg sverger til "blandingsvarianten". Og det er faktisk godt!
Wickwar Mr.Perrett´s Traditional Stout
Wickwar Mr.Perrett´s Traditional Stout er en flaskekondisjonert engelsk stout fra Wickwar Brewing Company i Gloucestershire. Bryggeriet har bare holdt på siden 1990 - men på samme området holdt et annet bryggeri til, Arnold Perret & Co., fra ca. 1860 til 1954. Denne stouten er altså en hyllest til skaperen av det forlengst "avdøde" bryggeriet. Fargen på ølet er så svart som en stout skal være - mørk brunt til rubinrød i skarpt motlys. Kremet lysebrunt skum. Meget fin aroma av mørke frukter, sjokolade, lakris og røstet malt. Smaken har elementer av sjokolade, kaffe og lakris, med en moderat maltsødme. Dette er en riktig bra stout.
Coal Fire Porter
Coal Fire Porter er et øl det gode ølstedet RateBeer.com påstår i realiteten er det samme ølet som “Okells Aile - Smoked Celtic Porter”, brygget på Isle of Man - så da får vi vel tro det stemmer. Godt er det i alle fall! Kullsvart farge, flott brunt skum. Herlig aroma av sjokolade, røstet malt og plommer, med et hint av lakris. Distinkt røstet smak med toner av kaffe, hint av torv, røyk og tjære, bitter avslutning. Munnfølelsen er likevel forholdsvis lett. En skikkelig god porter, synes Sigmund.
Wickwar Station Porter
Wickwar Station Porter. Noen mener at forkjærligheten for mørkt øl som bærerne / portørene på de første britiske jernbanestasjonene viste ga navnet til øltypen "porter", men navnet er nok eldre enn som så. Men vi synes likevel det er en vakker og velfortjent hyllest til denne yrkesgruppen når Wickwar Brewing Company i Gloucestershire har kalt ølet sitt "Station Porter". Noen hver kan få lyst på et kraftig øl etter å ha strevd med tung bagasje - men prøv å få tak i en portør når du trenger det på jernbanestasjoner, ferjeterminaler eller flyplasser i dag ... Akk ja, tidene forandrer seg!
Ølet har en meget mørk brun til rubinrød farge, nesten svart. Flott lysebrunt skum. Frukt, sjokolade, røstet malt og bakeri i aromaen. Meget fin og vel avrundet smak, med et moderat røstet preg, noe frukt, kaffe og sjokolade, med en forsiktig syrlighet. Et par flasker av denne, og du tar den tyngste kofferten på strak arm!
Rother Valley Blues
Rother Valley Blues kommer fra det lille Rother Valley Brewing Company i East Sussex (på grensen til Kent)som har brygget her siden 1993, og presenterer seg her med en porter som bør falle i smak hos mange. Navnet Blues henspiller ikke primært på en kjent musikkform med røtter i Mississippi-deltaet - nei, ølet har er oppkalt etter smuglerbanden "The Blues", som i henfarne dager holdt tollvesenet i Sør-England for narr i mer enn 50 år, før de ble fanget og deportert til Australia.
Ølet er brygget kun med lokalprodusert humle, av sortene Fuggles og Phoenix. Bryggeriet ligger faktisk på en humlefarm! Meget mørk rødbrun farge på ølet, nesten svart. Flott lysebrunt skum.Meget fin aroma av sjokolade (minner om "Kong Haakon" konfekt), røstet malt og kaffe.
Smaken har et røstet preg og er ganske fruktig, med en moderat syrlighet. Toner av kaffe, sjokolade, svisker og lakris. Relativt lett i "kroppen", men godt! Godt!
Schneider Weisse Original
Schneider Weisse Original er en Dunkelweizen brygget av Weissbierbrauerei G,Scheider & Sohn i Kelheim i Tyskland. Bryggeriet ble startet i vertshuset Das Weisse Brauhaus i 1872, og ølet vi her presenterer er altså bryggeriets originale første øl. Siden har de ekspandert, og har bryggerier i både Berg am Laim og Kelheim. Det opprinnelige bryggeriet ble ødelagt under krigen. Det er i dag Georg Schneider VI som leder familiebedriften.
Fargen er uklar brun, som seg hør og bør. Skummet er hvitt kremaktig og godt. Aromaen er preget av karamell og sitrus, uten den tradisjonelle bananduften som ellers er så karakteristisk for mye hveteøl. Smaken følger opp med mye spennende krydder og komplekse relativt dype frukttoner. Et nydelig hveteøl som avslutter med en sødme ala belgisk krystalinsk sukker med en frisk overtone. En klassiker! Og prisen kan vi takke våre venner på Vinmonopolet for!
Sagres Preta
Sagres Preta er en Schwartzbier fra Portugal produsert av Sociadad Central de Cervejas (Scottish & Newcastle) og markedsføres i Norge av Det Portugisiske Vinhus. Mørk brun farge med lavt offwhite skum. Svak aroma av røstet malt.
Smaken har hentydninger til Stout, med en viss sødme. Da dette er en lager er den selvsagt ikke så tykk. Fin ettersmak
Abbot Ale
Abbot Ale er blitt brygget av Greene King siden femtitallet, og er fremdeles en storselger i hjemlandet. Greene King kaller dette ølet sitt flaggskip og ”abbeden” preger da også firmaets logo. Navnet henviser til byens lange bryggeritradisjoner. I Domesday Book, den engelske riksgrunnboken, står det å lese at øl ble brygget her allerede i 1086 i abbedklosteret St.Edmundsbury. Det vannet som benyttes i dag, renner gjennom det samme kalksteinslaget som munkene benyttet seg av på den tiden. Michael Jackson karakteriserer ølet som ”en av de sanne karakterene i ølverdenen). Selve bryggeprosessen er strukket ut for å gi ølet tid til å utvikle sin kompleksitet. Dette ved at det bla. får en lang ettergjæring ved relativt høy temperatur, noe som gir et fyldig øl med rike, fruktige maltsmaker. To humlesorter sørger for en apetittvekkende bitterhet i en langvarig, tørr avslutning.
Fargen er gyllenbrun med et hvitt relativt lett skum som legger seg fort. Duften er svak og preget av fruktig malt og humle. Smaken preges heller ikke av voldsomheter i noen retning. En forsiktig sødme ledsages av en forsiktig, typisk engelsk, humlebitterhet. I sin forsiktighet er ølet likevel rimelig komplekst, og nye toner kommer fram hele tiden. Ettersmaken er faktisk ganske lang og tørr. Og til Norge måtte vi hente den selv.
Brakspear Bitter
Brakspear Bitter ”The Original Taste of Oxfordshire” benytter bryggeriets eget ”double dropp” system i gjæringsprosessen, og som de hevder er med på å sette den subtile smaken i dette ølet. At metoden har noe for seg, viser det fatum at også andre bryggerier nå, på lisens, får bruke dette systemet.
Klar lys brun farge med godt hvitt skum.. Lukten minner om toffee og sitrus. Smaken er først preget av den gode malten, før humlen setter inn og overtar smaksbildet. Bitterheten i ettersmaken sitter rimelig lenge, men er slett ikke overdreven. Totalt sett en balansert og god bitter.
CB Jubileumsøl
CB Jubileumsøl er som alt annet øl i Kristiansand brygget med kjærlighet og kildevann. Bryggeriet ble påbegynt i 1856 og var i privat eie fram til 1964 da det ble overtatt av Tou Bryggeri, og senere har bryggeriet hatt flere eiere. Siden 1999 har bryggeriet vært eid av Hansa-Borg Bryggerier.
Alle CB’s produkter brygges på kildevann fra Christian IVs kilde. Denne ble funnet i 1932 av bryggeriets rørlegger, med ønskekvist! Det var en svært tørr sommer. På 32 meters dyp ble det funnet krystallklart, 100% rent vann, som holder en jevn temperatur på 9 grader Celsius, sommer som vinter. I juni 1999 ble vannet koblet til en utendørs kran, eller fontene. Her kan forbipasserende slukke tørsten gratis.
CB Jubileumsøl ble lansert i forbindelse med Christiansands Bryggeris 125 års jubileum i 1984. Gyllen farge. Fyldig pilsnerøl med smak av malt og karamell og med mild bitterhet.
Bryghuset Braunstein Easter Bock
Bryghuset Braunstein Easter Bock er et bokkøl for påsken og våren forøvrig (det selges også under merkelappen "Spring Bock"). Nøyaktig hva det er som gjør det til akkurat en "påskebock" kan sikkert diskuteres, men det er gjerne et teologisk spørsmål? Eller er det påskeharen som har vært konsulent for bryggerne? Sikkert er det i hvert fall at ølet bør falle i smak hos alle vår-yre ølvenner. Easter Bock har en vakker farge (dyp rav til kobber), og et flott skum. Herlig aroma av karamellsaus og smørmalt / butterscotch, toner av rom-marinerte frukter. Smaken er fyldig og maltpreget med massevis av karamell, butterscotch og frukt, og bra humle i avslutningen.
Definitivt en "påskebock" som gir mersmak! Personlig vil jeg med glede drikke den HELE året.
Bryghuset Braunstein Winter Bock
Bryghuset Braunstein Winter Bock kvalifiserer med sitt solide alkoholinnhold og fyldig maltinnslag til betegnelsen "Doppelbock", som altså er den kraftigste undergjærede øltypen (utenom en del "Baltic" portere). Opprinnelig er dette en øltype som først og fremst ble brygget i tyske klostere for den mørke og kalde årstid. Men enkelte av oss unnslår oss ikke fra å nyte en doppelbock når som helst på året ...
Disig dyp gyldenbrun farge, med et digert off-white skum. Aromaen er meget fruktig med toner av vineddik, hint av karamell og eik. Smaken er rimelig maltpreget med karamell, kandisukker og noe frukt, moderat bitter avslutning.
Dette er langt fra den mest ekstreme doppelbock jeg har smakt, men den er god så det holder!
Bryghuset Braunstein Dark Lager
Bryghuset Braunstein Dark Lager kommer fra “Bryghuset” som utelukkende brygger lagerøl, og som vi har omtalt tidligere under nordisk lager. Dette er et dansk lagerøl av typen "Münchener Dunkel" (kjent som "bayer" i norsk bryggeritradisjon).
Vakker kobberfarge på ølet, med et flott off-white skum. Herlig og distinkt aroma og smak av karamell / karamellsaus (og naturligvis malt!), også toner av smørmalt / butterscotch, men ikke for søt. Moderat humlet, som vanlig er for denne øltypen. En meget fin og lettdrikkelig "bayer"! Uten å ville provosere noen er dette et øl også mange jenter, som gjerne ikke liker det bitre og eller det maltrike, vil sette stor pris på. Og sier du noe annet dasker jeg til deg med håndvesken min!
Bryghuset Braunstein Amber Lager
Bryghuset Braunstein Amber Lager et dansk øl i den tyske Märzen/Oktoberfest-tradisjon, det vil si en lagerøltype som ble brygget i mars og lagret kjølig over sommeren, for å drikkes tidlig på høsten. Brygget inneholder “en strejf av amerikansk humle” . Varm lys brunlig farge, lett disig.
Skummet relativt kort, men flott. Fin søtlig humlearoma, toner av frukt og honning. Smaken er rimelig bra humlet, hint av karamell, smørmalt/butterscotch og gjær. Med sin moderate biterhet, lett kremede skum og solide innhold av hva du ellers finner i brød er dette et utmerket lunch øl.
Bryghuset Braunstein Pilsner
Bryghuset Braunstein Pilsner har i test blitt kåret til Danmarks beste pilsner - om der er andre håndverksbryggerier som presterer noe lignende, skal være usagt (jeg har naturlig nok ikke smakt ALLE variantene på markedet), men at BB går langt utenpå de vanlige "industripilsnerne", kan der knapt være tvil om. Gylden farge, bra skum. Relativt sterk og søtlig humlearoma, toner av blomster og honning. Smaken har rimelig bra maltpreg til å være en pils, med noe frukt, og bra humle gjennom hele smaksprosessen.
Igjen et "må prøves"-øl for alle som setter pris på en god pils, og mener at denne øltypen slett ikke trenger å være "smakløs"
Nøgne Ø Trippel
Nøgne Ø Trippel er vårt nyeste øl fra Grimstad. Det er en lys Belgisk ale, leskende med lav beskhet og forsiktig maltprofil. Det er her benytter Demararasukker, og egen belgisk gjær sikrer fruktigheten. Ølet har lavt kullsyreinnhold, og du skal helle godt for å oppnå fint skum. Fargen er tåkete lys gyllen, og aromaen er søtlig, preget av gjær og malt. Smaken er kompleks, med alle de nyanser en trippel skal ha. Så for en Abbey elsker som meg er dette gull godt, selv om jeg kunne tenkt meg det litt mindre søtt på slutten av flasken..
Strong Suffolk Vintage Ale
Strong Suffolk Vintage Ale har sitt opphav hos Greene King som en blend av to ulike brygg; Deres BPA og Old 5X. Old 5X blir brygget helt ut til dens maksimale alkoholstyrke på ca 12% før den lagres to år på eikefat. Ølet har da en rikhet som en fruktkake. Til dette tilsettes det relativt ferske BPA (Best Pale Ale) like før flasketapping. Resultatet av metoden, som var vanlig på 1700 og 1800 tallet, men som Greene King nå er alene om, er et ganske unikt øl både vi og Strag mente burde finne veien til Norge og Cardinal.
Fra den første forsiktige ”sniffen” kjenner du dette er noe ganske spesielt. Fargen er mørk brun med rød glans. Det beige skummet legger seg snart til en tynn film. Lukten kan til å begynne med minne om Porter med god fruktighet og karamell. Smaken begynner ganske søtt, men setter seg ganske snart i munnen med en sjokoladebitter fyldighet som varsomt glir ut. Ølet er i hele sin framtoning ganske komplekst, med variasjoner du kan glede deg over til siste dråpe. Anbefales.
Jurassic Ale
Jurassic Ale kommer fra Dorset Brewing Company i Weymouth, Dorset, et bryggeri som startet virksomheten så sent som i 1996 og ble grunnlagt av Giles Smeath. Bryggeriet bygger imidlertid på 800 år gamle bryggeritradisjoner der det er plassert på den historiske “Brewers Quay”
Bryggeriet har ikke falt for fristelsen til å ha dinosaurer på etiketten - navnet (og bildet på etiketten) kommer fra Dorsets berømte klippekyst fra Jura-tiden, som i dag er fredet som en "World Heritage Site".
Ølet er laget av "organiske" (økologiske) ingredienser, herunder Organic Tavern Pale Malt og New Zealand Organic Hallertau humle (visstnok også First Gold humle). Klar gylden farge, høyt og varig skum. Moderat men okay aromahumle, med toner av honning. Smaken er fra første slurk "støvete" humle, så noen hint av honning og karamell, mens en distinkt men ikke overdrevet humlebitterhet følger deg gjennom hele smaken og langt inn i ettersmaken. Ikke noe dårlig øl dette heller, men vi er ikke 100% overbevist om at Hallertau er den ideelle humletypen for en golden ale. Men folk som liker en godt humlet pils vil sikkert sette pris på denne alen også.
Skinner´s Keel Over
Skinner´s Keel Over er gjen et øl fra Skinner's Brewery i Cornwall. Litt av bryggeriets fortjeneste på dette ølet går til det nasjonale maritime museet i Cornwall. Navnet betyr noe sånt som "kjølen i været / kullseiling". Med moderate 4,2% trenger du noen stykker av denne før du "vender kjølen i været"!
Fargen er klar dypgylden til rav, høyt hvitt skum. Meget moderat aroma, stillestående vann og støvete loft, et hint av honning og karamell slår gjennom når ølet blir litt varmere. Smaken er moderat humlet med hint av toffee og kjeks, temmelig tørr, noe frukt i avslutningen. Ingenting frastøtende med smaken - dette er en lettdrikkelig "session" bitter som man gjerne tyr til når én øl ikke er nok, men det er ikke et øl som "skiller seg ut fra mengden" av engelske bittere. Ettersmaken er relativt kort og upåfallende. Til tross for at dette er en "bitter" er den, i likhet med mange andre av sine engelske "brødre", ikke særlig bitter på smak!
Goliath Mighty Ale
Goliath Mighty Ale blir brygget av Wychwood Brewery i Witney, Oxfordshire, et bryggeri vi har omtalt tidligere. For å brygge et øl robust nok til å kle navnet er det brukt gode mengder Golding humle og Maris Otter malt. En Cask versjon ble lansert i 2001. De bruker ordet robust relativt da dette egentlig verken er alkoholsterkt eller spesielt “robust” eller mektigt. En grei bitter med andre ord.
Hvorvidt dette ølet skal defineres som ESB kan nok diskuteres.
Ølet har en gyllen farge og et godt hvitt skum. Humlen kommer godt fram i aromaen sammen med noe malt. Smaken er ikke så kraftig som navnet skulle tilsi. Den er rik og relativt full med et søtlig innslag av god malt, men bitterheten er lav, og preger heller ikke ettersmaken i utpreget grad. Noe eik kan anes. Karbondioksid innholdet e
Young´s Old Nick
Young´s Old Nick ble brygget på The Ram Brewery i Wansworth i London (Young´s) kort tid før bryggeriet stengte høsten 2006. Ølet har “best før” -dato 20.September 2007, men holder helt sikkert mye lenger enn det.
"Old Nick" er et engelsk kjælenavn på den velkjente herren med hestehov og horn i pannen - i Norge er han bl.a. kjent som "Gamle-Erik". Det er en tendens til at han dukker opp som ølnavn (i mange varianter) når prosentene begynner å krype oppover på skalaen. På Cardinal har vi Duvel allerede, og Lucifer og Satan er på vei ...
Bryggeriet lover at Old Nick smaker "djevelsk godt", og vi har ikke vanskelig for å være enige i det. Den mulige andre "djevelske" virkningen inntreffer bare hvis man lar være å behandle ølets 7,2% med respekt ... Cardinal har saktens sterkere øl enn dette i sitt utvalg, men 7,2% er likevel nok til at sarte briter kaller Old Nick en "barley wine". Noen vin er det definitivt ikke, men solid og sterk ale. Disig dyp brun farge, høyt og varig lysebrunt skum. Fin aroma av malt og humle (ingen overraskelse!), hint av vanilje, sjokolade, rosiner og lær.
Smaken er perfekt balansert mellom malten og humlen (Fuggles og Goldings er humletypene som er brukt) - begge elementene er til stede i generøse mengder. Toner av karamell, toffee og eik. Søt, men ikke for mye. Jeg drakk den kaldere enn den anbefalte romtemperatur, og angrer ikke på det. Humlebitterhet og eik i ettersmaken.
Et meget bra øl - jeg håper virkelig det sammensluttede storbryggeriet "Wells & Young's" vil beholde Old Nick i sitt ølutvalg, og fortsetter med bryggingen i Bedfordshire.
Nøgne Ø Julesnadder
Nøgne Ø Julesnadder er til dels tyngre og bitrere enn det en forventer av et juleøl. Litt uklar
rødbrun. Stor, rik og kompleks duft av kaffe, tørket frukt, røyk, sitrus og til og med litt blomster. Kraftig malt, krydder og ikke minst humlesmak. Godt skum, stor bitterhet i finishen, sitter utrolig lenge. Et stort,rikt og bittert juleøl.
Jacobsen India Pale Ale
Jacobsen India Pale Ale kommer fra Husbryggeriet Jacobsen som er Carlsbergs nye mikrobryggeri i Danmark. Ideen er å ta opp den innovative tanken som dannet grunnlaget for hele Carlsberg konsernet, nemlig at bryggerimestere, teknikere og andre ildsjeler får en mulighet til å eksperimentere og lage spesialøl med de beste råstoffer i en mindre skala. Sjef for det nye mikrobryggeriet er den 40 år gamle farmasøyt og bryggerimester Jens Eken, og hans oppgave er å skape nye ølopplevelser og medvirke til å drive spesialølmarkedet. Ved
åpningen av bryggeriet 1.juni 2005 ble det lansert 4 nye spesialøl, alle under navnet Jacobsen, og flere er allerede kommet.
Av de første fire er det Original Dark Lager som er med i Norgeskolleksjonen som lanseres i disse dager. Denne har fått følge med Jacobsen Bramley Wit og altså IPA som vi skal ta for oss her. Som nevnt under Carlsberg har moderkonsernet i lang tid hatt en del spesialøl som ikke har nådd våre breddegrader. Vi håper dette nye tiltaket er en anerkjennelse av at interessen for spesialøl og andre alternativer til pils er et allerede stort, og voksende marked. Jacobsen IPA er brygget på en engelsk alemalt samt en anelse karamellmalt som gir den en frisk krydret duft med preg av tørket aprikos og et hint av røyk. Smaken går over i en intens bitterhet fra den høye humledoseringen, men avsluttes bløtt og elegant.
Sofiero Finest Lager Beer
Sofiero Finest Lager Beer brygges av det ikke her til lands ukjente firma Kopparberg. For svenskene som er vant til sitt svake ”mellanøl” må vel dette 5,2% sterke brygget fortone seg som flybensin. Men for oss andre er dette et utmerket brygg, ja faktisk så utmerket at det vant 2. plass i ”World Beer Cup” 2004 i kategorien Europeisk Lager. Ølet har et flott tett skum og en diskret blomsteraktig søt duft hvor også maltet og humlen kommer godt fram. Smaken er lett met et streif av blomster, og den sjenerøse mengden av humle som her er brukt, gi ølet en perfekt bitterhet som prikker i munnen allerede fra første sup. En tørsteslukker av de bedre.
St.Georgen Helles Vollbier
St.Georgen Helles Vollbier fra samme bryggeri i Buttenheim, Oberfranken i Bayern går under betegnelsene Dortmunder/Helles, to øltyper som er tett relatert selv om førstnevnte har sitt opphav i Dortmund og den siste i Bavaria. Fellesnevneren er at begge er relativt alkoholsterke (4,5-5,6%) maltrike lyse lagere, gjerne med et visst kjekspreg.
Gyllen farge med stort off-white skum som gradvis synker. Søtlig maltaroma med humlebitter antydning. Lett søtlig smak med god bitterhet. Moderat karbondioksid innhold og en maltrik god ettersmak med en nydelig bitterhet.
St.Georgen Kellerbier
St.Georgen Kellerbier er brygget av samme familiebryggeri siden 1624, og bygde allerede da på gamle oppskrifter der humleinnholdet var høyt for tysk lagerøl å være. Mye av sin karakteristiske smak kommer av lagringen som foregår åpent i dype steingrotter med stabil lav temperatur. Ølet er verken pasteurisert eller filtrert, og har en naturlig friskhet, og det relativt lave karbondioksid innholdet kommer på grunn av den egenartede lagringen kun fra ettergjæringen på flasken. Fargen er oransjeaktig og en tanke tåkete på grunn av ettergjæringen. Skummet er moderat men god konsistens. Aroma minner mye om typisk tysk pils i sin friskhet, men dette har i tillegg et hint mot søt malt og noe sitrus. Bitterheten i smaken er fint avstemt med maltsødme som gir en fløyelsmyk nytelse.
Erdinger Champ
Erdinger Champ er etter vertens vurdering et underkjent øl som har fått ufortjent mye juling i ”ekspertenes” vurderinger. Vel er det en tilnærming til ungdommen i forhold til vanlig hveteøl, men etter min mening er dette vellykket, og et glimrende sommerøl. Lyst og lett.
Lys gyllen farge. Dufter friskt og fruktig som hveteøl skal. God smak med noe sødme. Behagelig ettersmak med antydning til bitterhet.
Chesil Traditional Pilsner
Chesil Traditional Pilsner. Etter at pils ("lager" som det bare kalles der) ble etterspurt i England også, skulle man tro at de engelske småbryggeriene ville gå inn for å lage pils med skikkelig smak og kvalitet, i tillegg til sine herlige "cask ales". Men nei, som i resten av verden domineres det engelske pilsmarkedet av de internasjonale mega-bryggerienes standardpils - og den kan til sitt bruk være grei nok, men er jo vanligvis ikke så veldig spennende. Dorset Brewing Company har bestemt seg for å bryte denne trenden, ved å lansere kvalitetsølet Chesil som de kaller en "Traditional Pilsner". Men noen påstår at Chesil er brygget med overgjær som de andre DBC-ølene, og dermed teknisk sett er en "golden ale". Det samme kan det nå være - Chesil har ihvertfall karakteren til en skikkelig god pils, og vil garantert falle i smak både hos pilselskere og de som foretrekker lyse ales. Den er brygget med pilsnermalt og caragold-malt, og humletypene er de litt uvanlige Sovereign og Lubelski. Gylden farge, med et bra hvitt skum. Meget god og ganske sterk aroma av honning, blomster og smørmalt - noen finner kanskje litt sitrus også. Smaken er distinkt humlepreget gjennom det hele, men dette er bra balansert mot en betydelig sødme fra lys malt. Bitter avslutning og ettersmak. Bør drikkes bra avkjølt - dette er et virkelig forfriskningsøl. Chesil har potensiale til å bli en storselger hele våren og sommeren - og det er lov å bestille den i mørkere årstider også, om vi har noe igjen!
Einbecker Ur-Bock Hell
Einbecker Ur-Bock Hell er et av mange sagnomsuste og spesielle øl som har gitt navn til sine respektive øltyper i ettertid. Ur delen av navnet er jo det samme som i Urquell med betydningen opprinnelig.
Historien forteller at i 1612 ble en Einbecker mesterbrygger lurt til Munchen for å brygge det berømte “Ainpøckishe Bier” der. Bryggerne her kopierte brygget og kallte det med sin egen dialekt for “Oanpock” som senere ble til “bock”. Brauherrens veier er uransakelige.
De flaskene vi serverer våre 4 forskjellige typer Einbecker fra, er lik de originale første flaskene fra 1851. (da en gikk over fra mugger/tønner til flasker)
Utenom Dunkel har vi tre Ur- Bock typer å by på fra dette bryggeriet, og dette er altså den lyse versjonen.
Gylden farge og lavt men godt skum. Bra aroma, og humlen dominerer over malten i smaken, spesielt relatert de mørkere variantene. Bitterheten kan gå mot besk. Alkoholen på 6,5% er merkbar både i smak og virkning, så vi tar det litt rolig og nyter kontrasten til de mørke bokkene.
Mack Bayer
Mack Bayer ble lansert i høst i sammen med Høstølet, og fører produktrekken tilbake til der det startet da dette ølet har en direkte link til bryggeriets grunnlegger Ludwig Markus Mack. Fargen er Mahognybrun. Søtlig duft av blomster, kjøttkraft og krydder. Relativt rett fram smaksmessig med lett skum. Dempet bitterpreg.
Einbecker Brauherren Premium Pils
Einbecker Brauherren Premium Pils kommer fra Einbecker Brauhaus i byen med samme navn. Bryggeriets slogan er “Ohne Einbeck gäb´s kein Bockbier”, og sier litt om deres historie og fokus. (bock er en forvanskning av beck) At de kan lage premium pils er imidlertid like uomtvistelig som at de øvrige sortene vi har tatt inn fra dette bryggeriet er av topp kvalitet. De har da også sin historie tilbake til 28.april 1378. I det 14. århundre var hver borger med fulle borgerrettigheter pr definisjon også en “Bryggherre”. Det var således i denne byen alene over 700 bryggere. Byrådet tok imot overproduksjonen, og markedsførte denne i inn og utland. Dette var den umiddelbare forløperen for bryggeriet.
Fargen er lys gyllen med et fint luftig moderat skum. Herlig humlearoma (Saazer og Hallertau, eller er det Tettnang?) . Smaken er mild og balansert, med hovedvekt på humlebitterhet, men ikke slik at det blir ubehagelig, selv ikke for dem som ikke er humlefrelst. Meget forfriskende og Crisp. Slik skal god pils smake!
Dalane Brygghus Bybrann
Dalane Brygghus Bybrann. Bryggeriet kaller dette fortsatt en "ale" (det prøvebrygget de serverte under Gladmatfestivalen sa de var overgjæret), men nå sier de at det er undergjæret, med inspirasjon både fra engelske ales og tysk "dunkel" ("bayer" på norsk) - og siden et undergjæret øl pr. definisjon ikke kan være en "ale", velger vi å kalle det en dunkel - og slik smaker det i grunnen også. Ølet er oppkalt etter den store bybrannen i Egersund i september 1843, da 92 bolighus og 94 uthus ble flammenes rov.
Fargen ligger et sted mellom rav og kobber, med bra off-white sum. Fin fruktig aroma, også innslag av malt og karamell. Myk munnfølelse. Maltpreget smak med karamell, en lett fruktighet også, ganske moderat humle. Ikke dårlig dette heller! Brygget i Danmark.
St.Georgen Weissbier
St.Georgen Weissbier brygges av St.Georgenbrau i Buttenheim siden grunnleggeren Georg Modschiedler grunnla bryggeriet i 1624. Hans mål var enkle; Å produsere det best mulig undergjærede øl ved å bruke en absolutt naturlig prosess med absolutt naturlige råvarer, samtidig som sluttproduktet verken skulle filtreres eller senere pasteuriseres.
For å oppnå sin særpregede smak lagres ølet utenfor landsbyen i dype fjellhuler som med sine spesielle forhold gir et øl som er krispt og klar i smaken, med en god friskhet.
Deres hveteøl inneholder mindre humle enn vanlig, for å få bedre fram hvetens friske søthet.
Fargen er strågul og selvfølgelig noe tåket, med et tett kremaktig skum som holder godt. En varm duft av nybakt brød møter nesen før din første sipp, og duften utvikles med noe banansøthet og hint mot sitrus. Hintet fortsetter i smaken, som er lett, men likevel kompleks. Hveten gir den bebudede søthet, og ølet avslutter syrlig med godt maltpreg
St.Georgen Bräu Schwarzbock
Tre lysere øl fra St. Georgen Bräu har Cardinal hatt å by på en stund, og hva er da mer naturlig enn også å introdusere deres mørke "flaggskip", Schwarzbock? Bryggeriet i Buttenheim i Oberfranken har holdt på siden 1624, så det er ikke akkurat nybegynnere vi har med å gjøre her!
Schwarzbock kan kanskje minne litt om norske Aass Bock, men er noe sterkere. Fargen ligger et sted mellom mahogni og svart, med et flott og varig beige skum. Moderat men meget fin aroma av røstet malt og bakeri, med hint av eik og lær. Meget maltrik og fint avrundet smak, middels sødme, toner av mild kaffe og mørkt brød. Moderat men tilstrekkelig humle. Ganske myk og lettdrikkelig til å være et så fyldig og sterkt øl. Reint snob, skikkelige nam-nam, mener Sigmund - og det mener sannsynligvis du også!
Grimbergen Blond
Grimbergen Blond Strekker sin historie tilbake til 1128 da st.Norbert bygde et kloster for Norbertiner ordenen i byen Grimbergen i distriktet Barabant. Som andre kloster på denne tiden var de datidens hoteller, og satte snart i gang med egen brygging. Klosteret brant ned flere ganger, men ble hver gang bygd opp igjen. Valget av Føniks i etiketten symboliserer dette.
Ølet har en gyllen farge, er svært fruktig med en tone av malt, krydder, honning og urter i lukt og smak. Ølet har som nevnt røtter tilbake til 1128, og oppskriften skal være den samme i dag. Brygget av Alken-Maes S.A.
RCH Firebox
RCH Brewery slår til igjen - og denne gang slår de ganske hardt, med en flaskekondisjonert "English strong ale" (eller en "extra strong bitter", om du vil). Som nevnt er bryggerne jernbaneentusiaster, med særlig forkjærlighet for gamle damplokomotiver, og navnet "Firebox" henspiller på fyringskjelen i disse lokomotivene, så vidt jeg forstår. Kanskje merker du at dette ølet fyrer godt opp også?
Ølet er brygget med palemalt og litt sjokolademalt, og humletypene er Progress og Target. Firebox er ravfarget, med et digert og varig off-white skum. Behagelig humlepreget og fruktig aroma, med hint av toffee og eik. Smaken er fruktig og maltpreget, med et tydelig nærvær av alkohol. "Tørr" humle i avslutningen. Dette er altså en kraftig og ganske mektig bitter, og er kanskje ikke ølet du drikker en hel kveld - men det er absolutt et øl som bør prøves!
Woods Parish Best Pale Ale
Woods Parish Best Pale Ale er igjen et hyggelig bekjentskap fra Wood's, og denne gangen hyller de kirkesognet og landsbyen hvor bryggeriet ble stiftet i 1980, Wistanstow syd i Shropshire. De har til og med bilde av landsbykirken på etiketten!
Dypgylden farge på ølet, moderat til lavt skum.
Aromaen er moderat maltet og "støvet", med et hint av toffee.
Smaken er fint balansert mellom malten og humlen, med et hint av toffee igjen, kanskje også et streif av solbær. Ganske lett i kroppen, lettdrikkelig og forfriskende. Moderat humlebitterhet i ettersmaken.
Med sin lettdrikkelighet og moderate 4% er dette et øl vi nesten tør vedde på at sognepresten tar et glass av, før han "går på stolen". I hvert fall etterpå!
RCH Pitchfork
RCH Pitchfork er igjen et øl fra RCH Brewery vi har skrevet om før. Ølet er flaskekondisjonert og brygget av bare én malttype, “Pale Malt”, og det er brukt Fuggles og Goldings humle. Navnet har ølet fra det lokale "Pitchfork Rebellion" (også kjent "The Monmouth Rebellion") i 1685, hvor bøndene i Somerset sluttet seg til Hertugen av Monmouth's opprør, væpnet med høygafler. Dette var det siste slaget som ble utkjempet på engelsk jord i den engelske borgerkrigen. Gylden farge, bare ganske svakt disig, høyt kremhvitt skum. Fin humlearoma, hint av sitrus, lær og kanskje litegrann eik. Distinkt humle gjennom hele smaken, noe sitrus og toffee, fruktig avslutning. Bitter og langvarig ettersmak. Et forfriskende øl - absolutt verd å prøve!
Cats Whisker
Cats Whiskers fra det lille Whittington-bryggeriet i Gloucestershire har bryggerikatta Puss som "gallionsfigur", et annet av deres 3 øl heter "Nine Lives", mens det siste ølet har det nøytrale navnet "Summer Pale Ale" - men jaggu har katta sneket seg med på etiketten der også!
Cats Whiskers er flaskekondisjonert, altså "real ale in a bottle". Første gang jeg smakte dette var en flaske jeg fikk som gave av den fremragende britiske ølentusiasten Chris Owen. Og jeg ble umiddelbart begeistret for ølet! Mine notater den gang:
Helles i glasset med et enormt og blivende skum, dyp gylden farge. Nokså klart øl til jeg forstyrret bunnsedimentet mot slutten. Deilig humlearoma, "typisk britisk" - på sitt beste.
Smaken er humlepreget gjennom det hele, på en fin maltet bakgrunn med toner av toffee, igjen "typisk britisk". Slik burde John Smiths (og andre storselgende men dessverre pregløse bittere) EGENTLIG smake!
Når jeg nå smaker ølet på ny fra Cardinals egen forsyning, er min begeistring ikke mindre. Fargen vil jeg vel beskrive som "gyldenbrun", fortsatt bra skum men ikke så voldsomt som sist (siden ølet er flaskekondisjonert kan dette variere fra en flaske til en annen). Personlig foretrekker jeg (som med de fleste "levende" øl) å helle med gjærrestene i glasset - det hever bare smaken ytterligere. Humlepreget oppleves kanskje ikke like intenst denne gang, men er fortsatt meget bra. Denne gang finner jeg også toner av røk i smaken (muligens litt røkmalt brukt i bryggingen?) - men det gjør ikke ølet dårligere. Definitivt et flott tilskudd til vårt gode utvalg av britiske ales! Og om bryggerikatta blir tatt "på fersken" med skum i barten, bør det ses på med stor forståelse!
Black Knight
Black Knight fra Goffs Brewery er et nytt bekjentskap, de holder til i det vakre Cotswold-distriktet i Gloucestershire, England. Deres Black Knight er en klassisk engelsk porter, som vant sølvmedalje i CAMRAs store britiske vinterølkonkurranse 2006. Fra cask selges ølet i Storbritannia i november og desember, fra flaske er sesongen nårsomhelst - bare du har lyst på et godt øl! "Den svarte ridderen" er naturligvis svart på fargen, med et moderat til lavt gråbrunt skum. Fin aroma, noe røstet preg, kaffe og sjokolade, hint av tobakk og mørke frukter.Smaken er moderat røstet, igjen med kaffe og sjokolade, samt en svak fruktighet. Myk og behagelig å drikke!
RCH Old Slug Porter
RCH Old Slug Porter er igjen et øl fra det utmerkede RCH Brewery. 50 cl brun flaske, flaskekondisjonert, alk. 4.5%. Meget mørk brun farge, nesten svart. Bra kremet lysebrunt skum, som varer lenge. "Sneglesporet" som skummet etterlater nedover siden på glasset ettersom du drikker, har angivelig gitt ølet sitt navn - sammen med det faktum at bryggerne stadig måtte "slåss" mot snegler som kom seg inn i bryggeriet, på området der bryggeriet først holdt til. (Som vi vet, ELSKER snegler øl. Men det gjør vi også!) I det nye bryggeriet er ikke snegler noe problem, men porteren har beholdt sitt navn.
Behagelig aroma av svisker, mild kaffe og sjokolade. Røstet smak, temmelig tørr, toner av kaffe, mørkt brød og sjokolade. Noen fruktige toner i avslutningen, kaffe i ettersmaken. En meget bra porter med moderat alkoholstyrke.
De Koninck
De Koninck er navnet både på bryggeriet og det vanligste overgjærete ølet derfra. De holder til i Antwerpen i Belgia og har brygget øl siden 1833. Bryggeriet har hele tiden vært eiet av samme familie, Van den Bogaert, og ligger ved bredden av elven Schelde. Foruten dette "hverdagsølet" på 5% brygger de også tre sterkere spesialøl. De Koninck er ikke noe ekstrem-øl, men et øl som svært mange vil like. Det har brun farge og lavt skum. Moderat men behagelig fruktig aroma med hint av krydder. Smaken er har et mykt krydret preg med moderat malt, ikke særlig søt, behagelig å drikke. Relativt mye kullsyre i glasset.
Ølet skal tradisjonelt serveres i et ballformet glass som kalles "bolleke". På pub i Antwerpen bestiller man gjerne bare "en bolleke", og det er da ingen tvil om hva som er innholdet. Et likandes og "folkelig" øl!
Sweet F.A
Sweet F.A. Enda en engelsk bitter - og denne gang med referanse til den engelske "Football Association" i navnet - hva "the F.A." egentlig har å gjøre med dette ølet, vet jeg ikke - sannsynligvis ingenting. Men på etiketten er det bilde av en fotballspiller med 50-tallsveis, iført noe som minner betenkelig om en Start- eller Lillestrøm-drakt! Men Viking-patrioter kan likevel trygt drikke dette ølet! Ølet har gyldenbrun farge med bra skum. Ganske moderat aroma, med hint av toffee og bakeri. "Støvete" og temmelig "tørr" smak med noe malt, hint av kjeks og toffee, og moderat humle i avslutningen. Styrken er moderat, og smaken er "grei nok, men ikke spesielt utfordrende". Omtrent som spillet til Viking mot Rosenborg!
Kulturøl
Kulturøl er et Norsk prosjekt med link til Tou Scene, der en til hvert brygg lager ny etikett med motiv av en Norsk kunstner. På den versjonen vi forsøker nå, er det Matias Faldbakken med verket ”That’s an order” som er presentert, på den kommende kan en lese at ”Oilcompanies Sucks” (Terje Nicolaisen 2005) Ølet kommer fra det Tsjekkiske bryggeriet Budejovicky Mestansky Pivovar som er mest kjent for sine pils serier Budweiser Bürgerbraü, Crystal og Samson. Bryggeriet ble startet så tidlig som i 1795, og er således det eldste bryggeriet i Ceske Budejovice (Budweis), og en av tre parter som nå har søksmål gående om retten til navnet ”Budweiser”.
Dette ølet er i følge Espen Smith som var med på å utvikle det basert på Budweiser Burgerbraü. Da det er en imperial stout, har de fallt langt fra stammen... Det er et lyst gyllent brygg med medium til lavt skum som dessverre faller fort. Humlearoma med svak sitrus. Smaken har et meget mildt og balansert anslag, men kommer med et lite ”bitt” etter hvert. Tydelig humle i en relativt lang avslutning. Et behagelig bekjentskap.
Black Wych
Black Wych fra bryggeriet Wychwood er en engelsk stout inspirert av en mytisk svart heks som skal finnes i skogen ved bryggeriet, og som bryggeriet har navn av.
Fargen er mørk brun, nærmest svart, og det lysebrune skummet er høyt og godt og sitter lenge. Lukten er preget av mørk sjokolademalt og vanilje. Smaken har en karamellsøthet i starten før maltet trer fram og gir ølet en bittersøt fylde med gode innslag av sjokolade og fruktighet. Bitterheten mot slutten er tydelig og sitter ganske lenge.
Edelweiss Weissbier Hefetrub
Edelweiss Weissbier Hefetrub er vårt eneste Østeriske øl, brygget av Braut Union bryggeri. Hefetrub betyr at ølet er ufiltrert, og derfor inneholder gjærrester.
Ølet har en frisk syrlig smak, og innslaget av hvete gir det en god friskhet.
Mack Høstøl (08)
Mack Høstøl fra Macks Ølbryggeri gir med sin innpakning i høstløv og rognebær, skikkelig stemning til høstjakta på Cardinal.
Mack Høstøl er et aromatisk øl med god fylde og en gylden farge, som passer til fyldigere retter. For at ølet skal harmonere med kraftig viltsmak, brukes utvalgte typer spesialmalt i dette brygget, noe som gir det en flott gylden farge med en fantastisk aroma.
Rogalands Jul (07)
Rogalands Jul (07) er altså behørig anbefalt av Lervig, og vise versa! Vi anbefaler begge, siden smaken er din og din alene, og skal du ha en mening, må du smake. Det er jo det fine med julen. Berentsen gjør alltid godt arbeid! Også her. Ølet er etter min mening harmonisk og i tråd med det vi forventer av et godt Norsk juleøl. Gyllen farge og duften er preget av malt, humle og krydder.
Passe kraftig julesmak med middels fylde og slepen bitterhet i avslutnigen.
Gledelige Lervig Juleøl (08)
Gledelige Lervig Juleøl (08) fra byens eget bryggeri tok andreplassen i apèritif’s store juleøltest for ”butikkøl”. Og dette må jo være gledelig for et lite nystartet bryggeri. Juleøl er liksom bryggerimesterens årlige svenneprøve, og det ølet som blir mest testet og omtalt. Utbudet i år er jo betraktelig, noe som ikke gjør prestasjonen dårligere.
Fargen er lys mahogny og ølet har et flott skum. Det lukter jul! Det lukter julekrydder, malt og humle! Det lukter glede! Smaken er sødmefylt og varm, som et godt norsk juleøl skal være. Fin bitterhet som sitter godt.
EKU 28
EKU 28, kultølet, er et av verdens sterkeste øl, brygget etter den tyske renhetsloven. Råstoffene er lys malt fra Oberfranken og Thüringen, humle fra Perle, Hersbruck og Tettnang (pellets og ekstrakt) og bløtt vann fra kilder i nærheten av bryggeriet. Ølet lagres i hele 9 måneder ved en temperatur på 0-2 grader C. I løpet av de to-tre siste ukene danner det seg is som gjør brygget klart og stabilt.
EKU ,Erste Kulmbacher Brauerei ligger i den kjente bryggeribyen Kulmbach (ca. 75 km nord for Nürnberg) EKU 28 er et såkalt Doppelbock-øl. I utgangspunktet er dette et (svært) sterkt bokkøl. Og bokkøl i sin tur er et sterkt og kraftig lagerøl, med minimum 6,7 vol%. Opprinnelig ble det svært fyldige sterkølet Doppelbock brygget av munker som ønsket et "flytende brød". EKU 28 er legendarisk og beskrives svært godt blant annet i boken "Michael Jackson's Beer Companion". Kulmbacher-gruppen er en av de større bryggerigrupperingene i Tyskland, hvor det inngår 3 bryggerier/tapperier.
EKU 28 Dobbelbokk er et ekstra kraftig og alkoholrikt bokkøl. Et svært spesielt øl; søtlig og alkoholsterkt med mye skum. Et av verdens sterkeste. Et interessant øl, men ikke for tørstens skyld, og du skal være åpen for nye smaker for å prøve dette etter min smak utmerkede ølet.
Gyllen farge. Kraftige aromaer av malt og krydder. Stor fylde og smaksrikdom, sødmefylt maltpreg og tiltalende bitterhet i ettersmaken. EKU 28 er tatt ut av produksjon, men vi er heldige og har ennå litt igjen! Og holdbarheten påstås å være over 20 år.
Lysholmer Double Ice
Lysholmer Double Ice er en av de få overlevende i Norge etter bølgen med ”Ice beer”, der en frysemetode ble brukt til å ”filtrere” ølet for å få en svært lys og ”ren” pilsnertype.
Det ble lansert i Norge av E.C.Dahls Bryggeri i 1983 som et sommerøl. Navnet kommer fra daværende direktør Jørgen B.Lysholm. Akevitt med samme navn fantes allerede på markedet, og det er klare likhetstrekk mellom etikettene på akevitten og ølet. Lysholmer ble så populært som sommerøl sommeren 83, at det endte opp som helårsøl. Ringnes er i dag brygger av dette ølet som har en lys gyllen farge, ren duft med malt, humle og blomster. Et fyldig øl med lav bitterhet som vi også har som lettøl.
Mack Juleøl kl F
Mack Juleøl (Sterkøl) er et godt laget rødlig juleøl i skatteklasse F. Fint skum som holder lenge. Frisk duft av blomster, tørket frukt, krydder, humle og malt. Fin sødme i anslaget, aromaene fra duften kommer igjen, pen bitterhet i slutten som varer lenge.
Mort Subite Lambic - Kriek Traditionell
Mort Subite Lambic - Kriek Traditionelle er altså Cardinals introduksjon til frukt-lambicene. Nydelig rød farge, med et meget flott rosa skum.
Herlig aroma av kirsebær, med et touch av rødvinseddik. Smaken er ikke på langt nær så søt som man venter (heller ikke så søt som enkelte andre "kriek"-merker), den er faktisk forholdsvis tørr, men kirsebærene er der, naturligvis. Lett i "kroppen", meget forfriskende. Moderat syre. Til deg som mener du IKKE liker øl: vi vil nesten INSISTERE på at du prøver denne! Og til alle dere som VET at dere liker øl: hvorfor ikke prøve en helt ny smak?God fornøyelse!
Dark Star Sunburst
Dark Star Brewing Company har ord på seg for å være et av de bedre småbryggerier i England, og deres "faste" pub, The Evening Star i Brighton, regnes som en av Englands aller beste puber for "real ale":
Fra før har jeg smakt den mektige Dark Star Espresso Stout fra cask - Sunburst er vel helst den motsatte ytterlighet av den. Bryggeriet kaller dette en "Classic Golden Ale", og gyldent er det, mer som en pils enn som en bitter på farge, men med en svak disighet fra kjølingen. Bra hvitt skum, etterlater et fint "kniplingsbroderi". Aromaen har første sterke toner av tropiske frukter (fra aromahumlen), så gir aromaen seg noe, og jeg får moderate toner av honning og blomster. Moderat kullsyre, myk munnfølelse. Smaken har først moderate fruktige toner, så tar en mild humlebitterhet deg varsomt ved hånden, og leder deg gjennom avslutningen og ettersmaken. Ølet er lett i "kroppen", og er så avgjort noe for de virkelig varme sommerdagene (setter selvfølgelig de latterlige norske "sommerølene" helt i skyggen) - men jeg likte det faktisk godt i desembermørket også. 2-3 av denne, så føler du virkelig at solen bryter gjennom (garantert!), som navnet antyder.
Jeg ser for meg at dette vil være et godt "introduksjonsøl" for pilsfolket til å ta de første skritt inn i den vidunderlige verden av overgjærede "ales".
Thy Økologisk Julebryg Jule Ren
Når du tar fergen fra Egersund til Hanstholm lander du i den danske landsdelen Thy - og her har et gammelt og standhaftig regionalt bryggeri, Thisted Bryghus, klart å stå imot presset fra gigantene Carlsberg-Tuborg og Royal Unibrew. Bryggeriet har de "vanlige" lagerøltypene, og har dessuten fått internasjonal anerkjennelse for sin Limfjords Porter. De har også i økende grad satset på økologiske varianter av sine øl. Navnet Jule Ren henspiller ikke bare på reinsdyret (Rudolf?) på etiketten, men også på at ølet er brygget av "rene" økologiske råvarer.
Smaksmessig vil dette ølet være en skuffelse for dem som venter et "norsk" juleøl - men derimot en sann svir og glede for alle som "egentlig liker pils bedre enn juleøl", men likevel kan tenke seg noe sterkere i julen (for ikke å si HELE vinteren). Jule Ren er stilmessig nærmest en lys bock, men er utrolig lett i kroppen og frisk til å være et øl på hele 7.9%, og "pilspreget" er i behold.
Taj Mahal
Taj Mahal fra United Breweries (Scottish & Newcastle) sitt bryggeri i Bangalore, India, og således det eneste ølet i Norge som faktisk er brygget i India. Det er altså betydelig mer autentisk enn indisk øl fra Skien. Dette er en lys lager egnet som tørsteslukker i varme strøk.
United Breweries står også bak en annen kjenning som tidligere var å få i Norge; Kingfisher. Taj Mahal er som kjent et mausoleum bygget i hvit marmor, i byen Agra nord i India. Det ble påbegynt i 1632 og stod ferdig i 1653.
Fargen er lys gyllen med et meget moderat skum. Aromaen er svært diskret med innslag av sitrus og ørlite malt. Smaken starter med noe humle før det glir over i en fruktaktig glatthet og ender som et one-night-stand, uten bitterhet.
Lervig Vellagret Julebrygg (08)
Lervig Vellagret Julebrygg (08) er et nytt øl fra Lervig (avløser vel deres tidligere Juleøl 6,5%, som de vel strengt tatt ikke brygget selv). Fargen ligger et sted mellom kastanjenøtt og mahogni, med et moderat og kremaktig beige skum. Aroma av moderat røstet malt, et hint av røkmalt, mildt krydder, karamell og eik.Smaken har karamell, krydder, et hint av røk igjen, moderat humle i avslutningen. Lervigs beste produkt så langt!
Mönchshof Weihnachtsbier
Mönchshof Weihnachtsbier produseres av Mönchshof-Bräu GmbH. Bryggeriet har opprinnelse i et gammelt kloster som ble grunnlagt i 1349. Mönchshof fusjonerte i 1980 med Kulmbach Brewery Corporation. Gruppen produserer i dag over fire millioner hektoliter årlig, men har beholdt Mönchshof som sit spesialbryggeri for mindre, finere og spesialiserte typer.
Deres Weihnachtsbier selges kun i perioden oktober til desember. Som i Norge, vil de gjerne ha et noe mørkere øl til jul enn det de drikker resten av året. Ølet er brygget på en kombinasjon av lyst og mørkt malt, og holder 5,6 prosent Humleblandingen er også spesiellt utvalgt for å lage det tyskere forbinder med juleøl. Som for norsk juleøl, er dette en gylden lagerøl, uten at den smaksmessig er tatt så langt som det norske juleølet har nådd.
Smaken er godt balansert med urtekarakter, moderat sødme og bra humle. Ølet har en lett bitter ettersmak. Ølet er med andre ord betydelig lysere og lettere enn det en forventer av et norsk juleøl.
Inderøy Kvamsholmer
Inderøy Gårdsbryggeri har med sin Kvamsholmer (oppkalt etter det idylliske utfluktsmålet Kvamsholmene i Trondheimsfjorden) vært inspirert av den tyske øltypen Kölsch (= øl fra byen Köln). Kölsch er overgjæret, men minner vanligvis mest om undergjæret pils. De fleste som har smakt Kvamsholmer synes imidlertid den minner mest om en krysning mellom belgisk witbier og tysk Weissbier. Lys gylden farge, nokså klar, bare en svak disighet. Høyt til moderat hvitt skum. Aromaen har preg av "banansukkertøy", også toner av honning, koriander og kryddernellik. Mye kullsyre i munnen. Smaken har preg av estere (som gjæren danner) og ligner altså på hveteøl, med toner av koriander, nellik og banan (men ikke for mye). Forfriskende og ikke for søt. Moderat humle i avslutningen.
Inderøy Hommeløl
Hommeløl fra Inderøy Gårdsbryggeri har sitt utgangspunkt i en velhumlet engelsk bitter. Navnet har det både fra Hommeldalen i Trøndelag og det lokale dialektordet for humle.
Dypgylden til brun farge, disig, med et bra skum.
Aromaen er ganske kompleks og har toner av malt, noe frukt og humle, også tre, einer og harpiks, et hint av krydder, kanskje også et lite anstrøk av røyk. Smaken har preg av tre og harpiks med bra humle, igjen med et hint av røyk. Om forbildet er engelsk, så bærer Hommeløl med seg minner om tradisjonelt norsk heimebrygg. Jeg liker det!
Inderøy Soddøl
Skikkelig "trøndersodd" (eller mer spesifikt: inderøysodd) er noe ganske annet og mer smakfullt enn de ynkelige greiene vi søringer får på hermetikkboks. På Inderøy lages sodden med prima kjøtt og ditto grønnsaker, og serveres ofte som festmat i brylluper og slikt. Hva er da mer naturlig enn at Inderøy Gårdsbryggeri ønsket å lage et matøl som passer godt som følge til sodd? Deres Soddøl er stilmessig basert på engelsk pale ale, og kan minne en del om Hommeløl fra samme bryggeri, men er mer avdempet i karakteren. Vi serverer riktignok ikke sodd på Cardinal, men du nyter vel ølet like gjerne med litt snacks til, eller bare som en forfrskning på egen hånd? Rav til brun farge på ølet, moderat off-white kremig skum. Aromaen har malt, noe frukt, einer, harpiks og humle. Munnfølelsen er forholdsvis lett, med en del kullsyre. Smaken har harpiks, noe malt, og moderat "støvet" eller "tørr" humle i avslutningen.
St.Paul Speciale
St.Paul Speciale er en belgisk klosterinspirert ale med relativt moderat alkoholstyrke (til Belgia å være!), og er brygget av Brouwerij Sterkens. Den kommer i en stilig langhalset flaske.
Fargen på ølet er brun til rav, med et digert beige skum.
Fin fruktig og gjærpreget aroma, toner av kryddernellik og andre krydderier.
Behagelig smak, krydret og moderat eiket, toner av malt og karamell også. Ikke for søt. Ganske moderat humlet. Munnfølelsen er relativt lett, særlig i avslutningen. Ikke noe ekstremøl på noen måte, men en riktig hyggelig og lettdrikkelig belgier.
Norman´s Conquest Extra Strong Ale
Norman´s Conquest Extra Strong Ale fra The Cottage Brewing Company i Somerset England ble kåret til CAMRA Supreme Champion Beer of Britain 1995, så at dette er et kvalitetsøl hersker det liten tvil om. Bryggeriet har forøvrig en imponerende liste med merker med over hundre poster på programmet. Ølet er tatt til landet av Middelthon, så vi håper vi kan få mye av dette gode ølet i tiden som kommer.
Hva skyldes så navnet Norman's Conquest? Jo, ved starten av gjæringen hadde ølet en "original gravity" på 1066, altså en ganske så fyldig vørter. Og 1066 er som kjent også årstallet for normannernes erobring av England - så da ga navnet seg selv! (Vi antar her som en sannhet at Wilhelm Erobreren direkte nedstammer fra “Rollon” , vår egen Gange Rolv.) Ølet er brygget med Maris Otter pale malt, samt krystallmalt og sjokolademalt. Humletypen som er brukt er Challenger.
Ølet er flaskekondisjonert, så vil du ha et helt klart øl må det helles forsiktig. Litt mer ustø på hånden og du får med hele smaken! Ølet er mahognifarget, med flott og varig beige skum.
Utmerket aroma med vinøse toner, også toner av eik, malt, rom-rosin, karamellsaus - ja, der er noe parfyme også. Munnfølelsen er umiddelbart noe lettere enn hva aromaen får deg til å forvente.
Smaken er eike- og krydderpreget med toner av mørke frukter og karamell, men ikke overdrevent søt. Tørr avslutning. Dette er et riktig godt øl - som anbefales av både Sigmund og Tom.
Skinner´s Cornish Knockers
Skinner´s Cornish Knockers er et øl fra Skinner's Brewery i Cornwall, og igjen har de velvillige underjordiske, "Cornish knockers", angivelig krøpet fram fra sine skjulesteder for å hjelpe til med ølbryggingen - naturlig at de trenger noe annet å ta seg til, ettersom de har blitt arbeidsledige fra sin opprinnelige beskjeftigelse: å hjelpe skjerperne til å gjøre malmfunn i tinngruvene. Dette er en "golden ale" (eller lys bitter, om man vil), en bittervariant som har fått økende popularitet i de senere år. Klar gylden til rav farge, moderat skum som blir en stund. Herlig humlearoma med distinkte toner av blomster og tropiske frukter. Moderat maltet smak med "støvete" / kjeksaktig og sitruspreget humle. Moderat bitterhet, temmelig tørr. Moderat kullsyre, lettdrikkelig.
Like god sommer som vinter!
Slaapmutske Tripel
Slaapmutske Tripel fra det lille Slaapmutske-bryggeriet i den belgiske byen Melle har hatt såpass suksess med ølene sine at de fleste nå blir brygget i større kvanta og tappes på flaske hos De Proefbrouweri i Lochristi. "Slaapmutske" betyr noe sånt som "night cap", altså et øl til å sove på, men deres Tripel er så god at mange vil velge den enten det er tidlig eller sent på kvelden! Ølet har en dyp gylden til oransje farge, er lett disig (ettergjæret på flasken), med et digert off-white skum. Herlig og sterk aroma av belgisk overgjær, frukter og krydderier, hint av lær. Kompleks krydderpreget smak med noe frukt i bakgrunnen. Varmende munnfølelse (dette er ikke noe pingleøl)!. Den gode ettersmaken kunne gjerne ha vart enda lenger, men dette er uansett et MEGET godt øl! Anbefales!
Barbãr
Barbãr er en belgisk sterk ale, som er brygget hos Brasserie Lefebvre i Quenast, med et innslag av hvetemalt og 2,5% honning, og ettergjæret på flasken. Familebryggeriet har vært i virksomhet i denne landsbyen sør for Brüssel siden 1876, og får vannet fra sin egen artesiske brønn. Det er nå 6. generasjon som driver bryggeriet. Gylden farge på ølet, svakt disig, med moderat skum. Behagelig men moderat blomsteraktig aroma, noe innslag av honning men den dominerer ikke. Smaken er noe søtlig men ikke tung, honningen gjør seg godt gjeldende, mens alkoholen er godt skjult. Vi har ingen forventninger om at våre kunder blir mer "barbariske" av å drikke dette ølet, erfaringen er snarere at Barbãr gjør folk mildere stemt, og framkaller gjerne et salig smil om munnen ...
Svyturys Baltas
Svyturys Baltas er første øl ut fra dette bryggeriet i Litauen i en serie med produkter som har vært ute av markedet en stund. I samme serie er også deres Adler Bock som vi også har gleden av å servere, Fargen er lys gyllen og ølet har et relativt lavt og lett skum. Aroma er preget av koriander, banan og pepper (?). Smaken domineres av hvetens egenheter gjennom sine fruktige nyanser. Noe søt i avslutningen.
Classic Gingers Beer
Classic Gingers Beer er brygget av "Browar Belgia" i Polen - som bryggeriets navn så diskret antyder, eies det polske bryggeriet av et belgisk bryggeri, Palm.
Ølet har en foruroligende mengde kunstige tilsetninger, som kunne få opphavsmannen til den tyske "renhetsloven" til å rotere vilt i sin grav. La det straks være sagt: målgruppen for "Classic Gingers Beer" er neppe den vanlige øldrikker, men snarere folk som ellers setter pris på smaken av den alkoholfrie brusen / blandevannet "ingefærøl / ginger ale", som selvsagt ikke er noe øl i det hele tatt. Men basisen for "Classic Gingers Beer" ER faktisk øl laget på malt (men ikke humle), selv om det smaksmessig minner mest om det omtalte blandevannet. Så synes du f.eks. "bourbon & ginger ale" er gromme greier: prøv gjerne dette ølet!
Krystallklar gylden farge, med relativt store bobler. Brusende skum som dør helt ut etter en stund. Sterk søtlig aroma av ingefær, glukosesirup og andre kunstige tilsetninger.
Smaken er også meget søt, men ikke vond, i og for seg - men du får altså bare en meget begrenset følelse av at det er et ØL du drikker. Personlig må jeg bare innrømme at dette neppe blir mitt førstevalg!
Svyturys Adler Bock
Svyturys Adler Bock er et dypgyldent bokkøl med høyt skum. Altså vesentlig lysere enn det mørke norske bokkølet. Søtlig og lett fruktig aroma. Smaken er rimelig maltpreget med et tydelig nærvær av alkohol, der er en merkbar sødme, noe frukt, og moderat humle i avslutningen. Maltpreget kommer av en helt spesiell og lang maltningsprosess.
Ølvenner som satte pris på en god gammeldags norsk "Export" vil gjerne også sette pris på Adler Bock? Bokkøl er blitt produsert i Memel siden 1495.
Inderøy Farmannsøl
Inderøy Farmannsøl er en stout fra Trøndelag - om dette er en øltype som "farmennene" opprinnelig hadde med seg fra England, så er det interessant å se hvilket fotfeste den begynner å få i Norge.Og det dreier seg ikke lenger bare om Guinness - alle småbryggerier som starter opp synes å være interessert i å ha en stout i sitt utvalg.
Svart farge på ølet, med et høyt til moderat gråbrunt kremig skum som varer lenge. Fin røstet aroma med toner av sjokolade og kaffe, noen osteaktige og lett syrlige toner også. Smaken har moderat sødme og et røstet preg med en viss fruktighet, toner av kaffe som forventet. Askeaktig tørr avslutning. Ikke noe dårlig forsøk fra Inderøy Gårdsbryggeri dette, mener Sigmund.
Inderøy Ankerøl
Dette ølet, som stilmessig er en engelsk porter, har Inderøy Gårdsbryggeri gitt navnet Ankerøl som en hyllest til trebåtmiljøet i Kjerknesvågen i Trondheimsfjorden. Men "et anker" var også i sin tid (fra 1683) en norsk måleenhet for øl, som tilsvarte 38,6 liter. Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart, med et fint og kremig lysebrunt skum. Fin røstet aroma med toner av sjokolade, mild kaffe og treverk. Deilig smak av røstet malt og kaffe, hint av sjokolade og mørke frukter, med en anstendig bitterhet i ettersmaken. Dette er en velbalansert porter, og jeg synes den er det aller beste ølet fra Inderøy Gårdsbryggeri - men så er jeg da også fryktelig glad i portere!
Haandbryggeriet London Porter
Haandbryggeriet har en Porter i "polklassen" også, men deres engelskinspirerte London Porter stiller i "butikk-klassen", og det gjør den med bravour! Et nytt bevis på at øl med moderat alkoholstyrke slett ikke trenger være smakløse.
Svart farge på ølet, rødbrunt i høylysene, med et digert, kremig og varig brunt skum.Deilig aroma av sjokolade, kaffe og røstet malt.
Fin smak med røstet preg, toner av røstet / brent malt og kaffe. Rimelig tørr, middels fyldig munnfølelse. Moderat bitter avslutning.
Jouluporter
Jouluporter er et spennende, kraftig, godt, overgjæret og meget mørkt juleøl. Jouluporter er det første estiske juleølet som selges i Norge i moderne tid. Ølet har en århundrelang og meget spennende historie. De store norske bryggeriene brygger ikke porter.
Bryggeriet A. Le Coq, eller Tartu Ölletehas som det kalles på estisk, ligger i Tartu i Estland, ca. 200 km sørøst for Tallinn. Bryggeriet ble grunnlagt i 1826 av tyskeren Justus Reinhold Schramm. Belgieren Albert le Coq drev eksport av engelsk øl (porter og stout) til Russland med base i London. I 1910-12 begynte bryggeriet som da het Tivoli å brygge porter. I 1913 kjøpte det engelske firmaet A. le Coq bryggeriet. Bryggeriet var statlig i sovjet-periodene. Porter ble brygget helt fram til 1969. I 1997 kjøpte det finske Olvi-konsernet bryggeriet. Finnene har gjort store investeringer i Tartu-bryggeriet, som nå er et topp-moderne produksjons- og tappeanlegg for øl, sider, alkoholholdige leskedrikker, brus og vann.
Årsproduksjonen ligger på ca. 45 million liter øl, vann, brus og alkoholholdige leskedrikker, noe som gjør A. le Coq er nå største drikkevareprodusent i Estland. En stadig voksende markedsandel på øl gjør bryggeriet til den nest største ølaktøren i Estland. 10 % av ølet eksporteres til blant andre Latvia, Litauen, Finland, Sverige og fra og med 2002 også Norge.
Jouluporter er det første estiske jule-sterkøl til salgs på Vinmonopolet.
Mørk brun farge. Middels/god fylde. Duft av søt humle. I smak lett, med fin bitterhet, ganske fruktig med hint av karamell. Meget god og fin bitterhet i ettersmak. Ølet har lang holdbarhet. Nytes avkjølt: 8-12 grader C, og best av alt…på lager..kallt og fint. God Jul i !
Abbaye du Val-Dieu Blonde
Abbaye du Val-Dieu Blonde kommer fra det autentiske klosterbryggeriet bygget i 1216, så selv om bryggingen en periode ble erstattet av mer boklige sysler og bryggingen i våre dager først ble tatt opp igjen i 1997, har munkene her en himmel av stradisjoner å bygge og brygge på. Som for de øvrige klosterbryggerne varter de opp med de tre variantene Blonde, Brune og Triple, foruten et juleøl vi kunne nyte i fjor på det norske marked. Deres Blonde, som vi altså nå har fått i våre hyller, har gjennomgått en ettergjæring på flasken, og kan være noe disig av den grunn i sin ellers gyldne farge. Skummet lar seg gjøre å få fint , tett og høyt. Aromaen er preget av belgisk gjær, og er søtlig, fruktig og krydret med toner av lær og eik.
Fruktig og krydret smak. Myk munnfølelse. Enda et godt øl!
Unibroue Chambly Noire
Trois Pistoles" fra fransk-kanadiske Unibroue har slått fantastisk godt an blant ølentusiastene som frekventerer Cardinal, og hva er da mer naturlig enn å introdusere enda et øl fra dette kvalitetsbryggeriet, nemlig Chambly Noire? (Chambly er forøvrig navnet på byen der bryggeriet ligger.)
Også dette er en ale i den belgiske tradisjon, ikke den meste ekstreme, men veldig god!
Fargen på ølet er mørk rødbrun, nesten svart, med et fint lysebrunt skum.
Både aroma og smak har et moderat men fint preg av røstet malt, og du finner også eik og vinøse toner, med et fruktig innslag av rosiner og plommer. Tydelig men ikke overdrevet sødme.
Den store flasken er fin å dele på to, men du klarer nok en alene også ...
Dette er bare godt!
Pater Lieven Bruin
Pater Lieven Bruin kommer fra Brouwerij Van Den Bossche som holder til i den lille belgiske byen Sint-Lievens-Esse, og har brygget siden 1897. Pater Lieven Bruin er som navnet sier et brunt øl av "klostertype", og pateren vil umiddelbart gi deg syndsforlatelse hvis du synes du trenger mer enn én av denne - så god er den nemlig!
På toppen av det mørkebrune ølet får du et fint og kremet beige skum.
Nydelig aroma av tørkede frukter, kandisukker, lær og eik.
Forholdsvis søt og moderat maltpreget behagelig smak, med innslag av treverk. Der skal også være innslag av sjokolade / kakao, rosiner, havremalt og nøtter.
Joda, de kan det i Belgia!
Silenrieux Sara
Silenrieux Sara er fra samme bryggeri som broder Joseph, og har også mye til felles med denne. Men i Sara har de byttet ut Spelt med Bokhvete. På grunnlag av navnet kan man tro at bokhvete er et kornslag nært beslektet med hvete. Men den er faktisk ikke i slekt med noen av våre kornslag. På grunn av alle de fine egenskapene som denne veksten har, regnes den allikevel som en av dem. Bokhvete er en 40 cm høy ettårig urt som tilhører gressfamilien, og er i slekt med bl.a. rabarbra. Den har små hvite til rødhvite blomster i kvartslignende klaser. Bokhvete vokser raskt og kan klare seg med relativt karrig jord. Bokhvete inneholder ikke gluten i sitt protein, så igjen har vi her et øl personer som lider av cøliaki kan nyte. Sara har søtlig aroma med innslag av sitrus, kryddernellik, banan og tropiske frukter, hint av anisdrops. "Spritzig" munnfølelse, lett i "kroppen".
Mild smak, temmelig tørr, noe sitrus og pepperaktige toner. Ikke ulik våre Wit-bier!
Anchor Old Foghorn Ale
Anchor Old Foghorn Ale er et øl fra Anchor Brewing Company i San Francisco - og nå snakker vi alvor: her dreier det seg om en amerikansk barley wine med hele 10% alkohol! Aroma- og smaksopplevelsen er så intens at vi ikke blir fornærmet om du vil dele 355 ml flasken på to personer!
Disig dyp oransje-brun farge, bra blek-oransje skum. INTENS vinøs søt, eikepreget og meget humlet aroma (Cascade-humle). Noe lakris. Intens smak også, svært eikepreget, nesten brandy-lignende, rikelig med humle men også en kraftig sødme. "Hostesaft" i avslutningen, nokså bitter ettersmak. Hvor godt balansert man synes dette ølet er, er det sikkert delte meninger om - men en slik intens smaksopplevelse bør alle unne seg, minst én gang i livet. Noe lettdrikkelig øl til å "slukke tørsten med" er det helt klart ikke, så vi importerte det og håper en tur “on the far side” kan friste også deg!
Cwmbran Crow Valley Bitter
Cwmbran Crow Valley Bitter er bestselgeren fra det walisiske Cwmbran Brewery, både fra cask og flaske. I følge etiketten skal flaskeølet være "real ale in a bottle", altså ikke pasteurisert og filtrert.
Fargen på ølet ligger i grenselandet mellom rav og kobber, med høyt off-white skum.
Behagelig fruktig aroma med toner av røde bær, hint av eik og krydder.
Smaken er rimelig maltpreget med en touch av karamell, men ikke spesielt søt.
Som i de fleste walisiske "bitters" er humlepreget moderat - ølet er altså ikke særlig bittert! En lettdrikkelig og grei bitter som det fort går mer enn én av!
Old Slap & Tickle
Old Slap & Tickle, igjen en engelsk bitter fra Integrated Bottling Solutions. Etiketten antyder at dette er et øl for de lettere sado-masochistiske blant oss, men verken alkoholprosenten eller prøvesmakingen har overbevist oss om at antydningen er berettiget ...
Rav til brun farge på ølet, moderat men varig skum.
Både aromaen og smaken har et moderat preg av "støvet" malt. Humlen som vi antok skulle pirre smaksløkene på utfordrende vis er bare svakt til stede. Tørr og "støvet" avslutning.
Dette er en en grei og lettdrikkelig standard bitter, bevares, men ikke helt den smaksutfordringen den burde vært.
Old Shag Bitter
Old Shag Bitter kommer fra Wessex Craft Brewers (Integrated Bottling Solutions) Gloucestershire, England. Ordet Shag har flere betydninger. Her henspeiler det på en god, mild pipe... Vi lover dyrt og hellig vi skal vurdere engelsk humor mer kritisk for ettertiden!
Ølet er svakt tåkete og gyllent med et off-white lavt skum. Svak aroma som domineres av malt (noe spelt) og karamell. Lett munnfylde. Humlebruken er meget moderat men kan anes. Er du ikke så glad i bittert øl kan du prøve denne! Lett fruktig med noe nøttesmak
Jockstrap Ale
Jockstrap Ale kommer i likhet med foregående fra Wessex Craft Brewes. Bryggeriet har tydeligvis en humoristisk markedsleder som er glad i tegneserier fra femtitallet.
En Jockstrap er for å si det rett ut en susp. Vår venn Jokke i Pondus har en lei hang til å beskrive smaker i samme retning, men med en noe annen tilnerming enn det jeg antar er ment her. Aromaen er i dette lyst gyllne ølet søtladent av maltet og svakt bittert. Skummet er hvitt og høyt. Smaken er preget av humlebitterhet og maltsødme med antydning av karamell. Bitter også i ettersmaken.
Felinfoel Double Dragon
Felinfoel Double Dragon holder oss på walisisk grunn, som det doble dragesymbolet på etiketten med all tydelighet viser. Om der kan sies å være noen generell forskjell på engelske og waliske ales, må det være at de walisiske jevnt over (ikke uten unntak!) har mer maltpreg i smaken, mens humleprofilen gjerne er noe nedtonet. Double Dragon fra Felinfoel-bryggeriet i Llanelli underbygger denne tendensen. På Cardinal får du den fra flaske, men i Wales finnes den også på cask, som den eneste av Felinfoels øl. Ølet har en klar kobberfarge, med bra off-white skum. Fruktig aroma med toner av røde bær, også hint av karamell. Smaken er fruktig og maltpreget med meget moderat humle og lav bitterhet. Lett "støvete" avslutning.
Et bra øl som samtidig er både maltrikt og lettdrikkelig. Mange walisere nekter å drikke noe annet!
Otter Head
Otter Head er fra samme bryggeri som foranstående. Bryggeriet ble startet så sent som i oktober 1990 av David og Mary Ann McCaig, og ligger på en gård fra det 16. århundre i East Devon´s Blackdown Hills. Før de startet var David brygger hos Whitbreads i 17 år.
Rødlig rav til brun farge farge, lavt off-white skum. Minimalt med kullsyre, nesten "flatt" øl. Moderat men fin aroma av karamell, toffee, bær og tørkede frukter, med noe eik i bakgrunnen. Smaken har rikelig med karamell, en betydelig bitterhet i avslutningen og ettersmaken, samt en søtlig påminnelse om den relativt høye alkoholstyrken - men lite utenom det. Ikke noe lettdrikkelig øl dette her, og kanskje ikke så veldig interessant heller (etter mitt syn, da - mange liker det bedre enn jeg gjorde). Uansett bedre enn pregløse "industri-øl"!
Cwmbran Plum Porter
Cwmbran Plum Porter fra det ikke helt lett uttalelige bryggeriet, Cwmbran Brewery, i landsbyenbyen med samme navn i Gwent i Wales kompletterer vårt utvalg av britiske ales slik at HELE Storbritania nå kan føle seg ekstra velkommen hos oss.
Cwmbran Plum Porter kommer i 50 cl flaske med alkoholinnhold 4,8% (britiske portere har gjerne en alkoholstyrke mellom 4 og 5%, mens amerikanske og amerikanskinspirerte portere ofte er betydelig sterkere). Denne skal være flaskekondisjonert.
Det er vanlig at britiske portere har en fruktig aroma og smak som kan minne om plommer, men denne er faktisk laget med en tilsetning av ekte plommer! Hersbrücker og Liberty er humletypene som er benyttet.
Mørk brun farge, moderat lysebrunt skum. Behagelig aroma av røstet malt, plommer/svisker, bakeri og mild kaffe, hint av røk. Rund, myk og mild smak med en meget avdempet bitterhet, skånsomt røstet malt dominerer, bare en antydning til plommer. Et godt øl - det bør særlig appellere til dem som ikke vil ha for mye humlebitterhet, men likevel ønsker seg et fyldig øl med fin aroma og smak.
Brakspear Triple
Brakspear Triple fra Brakspear bryggeri må ikke forveksles med det vi er kjent med fra belgiske ”triple”. Dette er en Strong Ale der bryggerimester Jeremy Moss har brukt 3 ganger så mye humle og gjæret brygget tre ganger for å oppnå resultatet. Så det en belgisk trippel har i sødme har denne i kraft og bitterhet. Siste gjæring er på flasken, så ølet er levende og noe gjærrester må regnes med. Men ølet er slett ikke tåkete. Gjærrestene ligger pent på bunnen, om du ikke rister de opp! Enkelte mener at dette skal gjøres for kompleksitetens skyld. Ølet er levende og utvikler seg på flasken. Vi har tatt inn 12 kasser av disse individuelt nummererte flaskene, og de skal bli lagret på best mulig måte så utviklingen kan følges av kjennerne. Trenger vi si at du bare finner denne på Cardinal i Norge? På internett kan du finne datoen for tapping av hver flaske. Serien vi selger nå, 301xxx ble tappet 28.mars 2006. Og merk deg Anita, her er det ingen best før dato. Bedre og bedre..Fargen er brun gyllen, og det hvite store skummet står godt og lager boblede gardiner i gode glass. Duften er kraftig av malt og humle og minner om toffee.. Den høye alkoholstyrken lar seg ikke skjule i lukten, men forsvinner mer i smaken som innledes søtt og smigrende med en anelse honning, kraftig malttonet, og glir langsomt men bestemt over i en lang og bitter ettersmak. Kun få flasker igjen!
Morland’s Strong Ale ”Hen’s Tooth”
Morland’s Strong Ale ”Hen’s Tooth” kommer fra bryggeriet Greene King, som vi har solgt IPA av i lang tid. IPA’en er en av de alkoholsvakeste variantene vi har, så da viser dette 6,5% sterke brygget at de også kan kunsten med høyoktan. Deres Old Speckled Hen har vi nå på fat, så Greene King er godt representert på Cardinal. Du skal forresten ikke ha hatt for mange ”Hen’s Tooth” for å finne spor etter navnet Greene King å flasken. De bruker konsekvent navnet Morland.. (Ble kjøpt for å bli lagt ned.. men den gang ei)
Hen’s Tooth har en kopperrød farge, og ølet har et godt og høyt kremaktig skum som dessverre legger seg ganske fort. Duften er maltsøt med en deilig humlearoma samt en fruktig overtone, som også preger smaken til å begynne med. Bitterheten gjør seg gjeldende mot slutten, og sitter lenge i den ganske tørre ettersmaken. Vinøs! Totalt sett er dette et kraftig ”real ale” som vi sammen med Strag har tatt til landet.
Dette ølet er i den absolutte Premier League av Strong Ale. Bottle Conditioned, og en øl med særpreg. MEGET GOD! NYTES LANGSOMT!
Cantillon Kriek
"Kriek" er en type sur og spontangjæret belgisk fruktlambic med kirsebær - noe ganske annet enn "ditt vanlige øl", altså. Og Cantillon er selve kongen blant lambic-bryggeriene!
Disig rød farge på ølet, moderat rosa skum.
Aromaen domineres av sure kirsebær og hesteteppe.
Smaken er så sur, så sur - meget sure kirsebær dominerer, naturlig nok, men der er også toner av sitron og grapefrukt. Snerpende men også pirrende. Frisk og "spritzig" munnfølelse. Sur ettersmak. Gir fremfor alt en utrolig mersmak - det er vanskelig å gå rett over på "en vanlig øl" etter denne opplevelsen!
Cantillon Gueuze
Cantillon Gueuze er en blanding av 1-, 2- og 3-årsgammel lambic, den spontangjærete sure øltypen fra områdene rundt Brüssel. Cantillon er det mest berømte av alle lambic-bryggeriene, og jukser ikke med produktene sine. Jeg hadde nær sagt: "Her er intet overlatt til tilfeldighetene" - men det er jo på en måte nettopp dét det er, for det er villgjæren som svever i luften i bryggerilokalene alt avhenger av. Derfor er også renholdet av tak og vegger i et tradisjonelt lambic-bryggeri sterkt nedprioritert (i motsetning til et vanlig bryggeri, hvor alt skal være gullende rent). I tak og vegger hos Cantillon trives nemlig den velkomne villgjæren, og da følger litt spindelvev i krokene bare med på kjøpet ...
Dypgylden farge på ølet, uklar når restgjæren i flasken helles med. Høyt hvitt skum, avtar hurtig.
Himmelsk god aroma av bondegård og silofor med elementer av hvitvinseddik.
Smaken er "crisp" og meget tørr, kan minne om en meget tørr hvitvin eller "brut" champagne. Et ganske annerledes øl, altså - det vil appellere til aksjemegleraspiranter som ellers ville bestilt sin "champagne brut" eller knastørr fino sherry. Samt til ølvenner som tør å prøve noe helt annerledes!
Cantillon Rosè de Gambrinus
Lambic, den spontangjærete sure øltypen fra området rundt Brüssel, krever at du legger til side alle dine tidligere oppfatninger om hvordan øl "skal" smake. Og med frukt-lambic settes vanetenkningen ytterligere på prøve! Rosé de Gambrinus, fra det mest berømte av alle lambic-bryggeriene, Cantillon, er laget av 2 år gammel lambic tlsatt knuste ferske bringebær.
Klar rød farge, flott rosa skum.
Intens og herlig aroma av modne og sure bringebær.
Smaken er meget sur og snerpende, ganske tørr, igjen med dominerende toner av sure bringebær. Hvis ikke dette pirrer smaksløkene dine, vet vi sannelig ikke hva som skal til ...
Rogue Shakespeare Stout
Oregon-bryggeriet Rogue Ales er kjent for kompromissløse øl, og når de går helt amok med råvarene kan nok enkelte synes det blir i meste laget. Men de brygger også øl i mer europeisk stil, det vil si med større vekt på balanse og harmoni enn på ekstrem bitterhet. Deres Shakespeare Stout er et av disse ølene, det faller lett i smak hos de fleste av våre gjester, men er ikke noe pingleøl av den grunn! Her er det brukt Northwest Harrington pale malt, krystall malt og sjokolademalt, samt røstet (brent) umaltet bygg og valset havre.
Shakespeare Stout fikk velkommen anerkjennelse i World Beer Championship i 1994, da det ble tildelt 99 poeng av 100, det beste resultatet blant 309 ølmerker i 44 kategorier.
Humletypen er Cascade. Kullsvart farge på ølet, moderat lysebrunt skum.
Meget god røstet og humlepreget aroma, noen søtlige toner av bakeri i bakgrunnen.
Meget fin røstet smak, ikke overdrevet, toner av god kaffe, hint av mørk sjokolade.
En svært god stout - en av mine favoritter! 6% Vol.
Valhalla Island Bere
"Bere" er det lokale navnet på den viltvoksende "ur-byggen" som vikingene introduserte på Shetland og Orknøyene. Der er lange tradisjoner for å bruke bere i gårdsbryggingen på øyene, men når Valhalla Brewery på Shetland nå brygger sin golden ale Island Bere, er det visstnok første gang dette kornslaget brukes som hovedingrediens i moderne kommersiell brygging.
Dypgylden farge på ølet, lavt hvitt skum.
Malt og et distinkt "støvet" preg i aromaen, svake hint av frukt.
Smaken har mye av karakteren til en standard engelsk bitter, igjen med et "støvet" preg, ganske tørr, med en meget moderat fruktighet i avslutningen. Ettersmaken har en tydelig humlebitterhet (Cascade), med et streif av harpiks.
Nøgne Ø Special Holiday Ale
Nøgne Ø Special Holiday Ale er andre produksjon av dette samarbeidsølet mellom Nøgne Ø i Grimstad og Jolly Pumpkin i San Diego, der det første ble produsert i 2008. (se annet overgjæret øl rundt side 80). Denne gangen presenterer vi det som et juleøl, og kun vår iver etter nye øl er årsak til at vi for en stakket stund har det.. Øllet fikk strålende omtaler i årets juleøltester, og det lille lageret Nøgne Ø hadde ble blåst bort på timer, så da var det godt vi hadde sikret oss allerede i september. Resepten er altså det samme, men ølets «terrior» forskjellig da mye er forskjellig her og der, både hva vannkvalitet og bryggeriutstyr angår, og ølet har i Norge også fått en annen modning. i originaloppskriften inngår både Michigan chestnuts, white sage fra sør California og norske juniper bær. Fargen er mørk som vinternatten, og ølet gir et stort skum i glasset. Ølet har en sterk aroma av brent malt, sjokolade, humle, lakris og blomster. Smaken følger godt opp med stor fylde og stor bitterhet, sitter lenge og vel med mye godt julekrydder. Ølet kan virkelig nytes alene, men passer også godt til de tradisjonelle kraftige julerettene, spesiellt røykt pinnekjøtt.
Berentsen Jule Avec (09)
Berentsen Jule Avec (07) var det meningen skulle ha en alkoholstyrke på hele 12% - bryggeriet hadde trykket etiketter med denne prosenten i 2007 og det hele, men så stoppet gjæringen på 7,5%! Løsningen ble å trykke nye klistremerker med "justert alkoholstyrke"... I år (2009) er etiketter og styrke samstemt på 9% Jeg er ikke helt sikker på om Jule Avec er overgjæret eller undergjæret - jeg vil tro at det er overgjæret, og at ølet var ment å bli en såkalt "barley wine" (= overgjæret øl med alkoholstyrke som nærmer seg vinens verden). Den tidlig avsluttede gjæringen betyr at der er en betydelig restsødme i dette ølet - rent snop, altså! Meget mørk rødbrun farge, nesten svart. Flott og kremaktig lysebrunt skum. Søtlig maltpreget aroma med toner av kaffe, lær, lakris og eik. Kraftig sødme i smaken, med toner av røstet malt, kaffe, eik og lakris. Moderat humlet. Absolutt godt drikkendes, når man vet hva man går til - og det blir spennende å se om bryggeriet oppnår 12% neste år! Anbefales drukket ved ca. 10 grader C, fra et stort "cognac-glass".
Små Vesen Julegøtt
Julegøtt fra det lille bryggeriet Små Vesen i Valdres er en stout med moderat styrke, og kan som sådan drikkes hele året - der er sant å si ikke noe spesielt "julete" ved den.
Svart farge på ølet, med et digert og kremig brunt skum som varer så lenge at du begynner å lure på når du skal få tak i ølet nedenfor ... Vel, siden ølet er flaskekondisjonert kan dette variere fra en flaske til en annen. Meget god røstet aroma, toner av kaffe, sjokolade og furuskog. Smaken er nokså syrlig og sitrusaktig til å være en stout, men du finner også et tydelig røstet preg med toner av kaffe.
Red Santa
Red Santa fra engelske Nethergate Growler Brewery er en jule-ale i den lettere enden av skalaen. Red Santa er brygget med et innslag av rug, og har den østengelske humlevarianten Boadicea som eneste humle. Ølet er flaskekondisjonert. Dyp brun farge på ølet, med et lavt off-white skum. Fin og "parfymert" aroma av smørmalt, karamellsaus, røde frukter (inkl. tyttebær) og mildt julekrydder. Munnfølelsen er ganske lett til å være et juleøl. Smaken er ganske fruktig, med moderat humle og mildt julekrydder i avslutningen. Et utmerket øl til å starte enhver seriøs juleølsmaking!
Haandbryggeriet Nissemor
Haandbryggeriets Nissemor er formodentlig tiltenkt å holde en mer feminin profil enn Nissefar? Vi tror nå egentlig at både Nissemor og Nissefar vil falle i smak hos begge kjønn ... Nissemor skal ha stilmessige forbilder i engelsk "old ale", men om noen heller vil kalle det en porter, så skal ikke vi protestere.
Ølet er svart på fargen, med et fint og kremig lysebrunt skum.
Nydelig aroma med både røstede og fruktige toner, innslag av mild kaffe og sjokolade. Smaken er rund og mild, den er dominert av myk sjokolade og skånsomt røstet malt. Sødme så det holder, men den blir aldri "klissensøt". Moderat humle.
Prøv gjerne både Nissemor og Nissefar - sammen er de "balsam for sjelen"!
HaandBryggeriet Nissefar
HaandBryggeriet Nissefar er et juleøl som stilmessig ligger i grenselandet mellom porter og "old ale". Svart farge, moderat brunt skum.
God aroma av røstet malt, mørk sjokolade, kaffe, svisker, karamell og kanskje litt eik.
Smaken har betydelig maltsødme og et moderat røstet preg på en bakgrunn av bittersøt sjokolade. Den var kanskje litt "røffere" i fjor, årets utgave er så blid og søt at den bare er nødt til å fremkalle det store julesmilet. Dette er ikke et øl til julemiddagen, det passer best på egen hånd - eller til en sjokoladedessert!
Delirium Christmas Ale
Delirium Christmas Ale er 6. årgang av dette helt spesielle brygget fra Belgia. Navnet er jo også litt spesielt, så Polet nektet å sette det i hyllene sine. Her på Cardinal er vi ikke så fintfølende, vi har da sett en rosa elefant eller to her før.., og har ryddet plass på øverste hylle. For dette er et kostbart øl, og for første gang så vi oss nødt til å bryte hundrekronersbarrieren for en øl, men så er da også flasken på hele 75 cl og med en alkoholstyrke på 10 prosent får en jo litt for pengene. På NV Huyghe Brouwerij i Belgia produseres dette ølet som har en kopperrød farge med store ujevne bobler. Rik sødmefylt duft av tropisk frukt, skog og krydder. Syrlig og vinøs smak som følger duften, god syre og sødme, balansert bitterhet. Den høye alkoholstyrken setter sitt preg på smaken, med en antydning av Bourbon. Litt kort avslutning. Et mektig juleøl som kan nytes året rundt når stor rikdom påkreves. Vi beklager prisen, men syntes et seriøst ølsted måtte ha dette brygget, og så er jo egentlig valget ditt!
Ægir Julebrygg
Ægir Julebrygg fra våre venner i Flåm kommer i år både i "butikkutgave" og "polutgave", og det er den sterkeste vi har tatt inn - den har den nødvendige fyldige munnfølelsen som vi synes du bør kunne forvente av et julebrygg. Og i motsetning til de store norske bryggerienes juleøl er dette overgjæret (stilmessig er det nærmest en krysning av engelsk sterk ale og belgisk ale), og er flaskekondisjonert (ettergjæret på flasken). At det dermed blir litt uklart er bare som det skal være. Og det aner oss at bryggeren her har vært framme og drysset litt forsiktig fra krydderposen over bryggekaret - er det jul så er det jul ... Uklar meget mørk brun farge, høyt til moderat kremig lysebrunt skum.Fin aroma av malt, julekrydder, brunt sukker og noe frukt. Smaken har en betydelig maltsødme og er fyldig og rik, med moderate toner av krydder, mørke tørkede frukter og brunt sukker. Der er en finstemt syrlighet til å balansere sødmen, men humlen er moderat. Med et glass av dette ølet foran deg, blir det garantert ikke vanskelig å slutte seg til våre norrøne forfedres urgamle skål: "For godt år og fred!"
Og om da ikke julefreden senker seg over deg, vet vi ikke annen råd enn at du får ta en til ...
Ølve Vinterblot
Da våre norrøne forfedre holdt midtvintersblot og "drakk jol" skulle ølet helst være både godt og sterkt, ellers var det stor skam for bryggeren. Det lille Ølve på Egge Bryggeri utenfor Steinkjer setter de norrøne tradisjonene høyt, men deres juleøl Vinterblot holder likevel bare vanlig "butikkøl-styrke". Så risikerer du ikke at hele blotet forsvinner i tåkehavet, og kan i stedet konsentrere deg om å spise hestekjøtt og drikke ferskt blod til ... eller kanskje ikke ... Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart, med et moderat kremig beige skum.God aroma av malt og einer / harpiks, hint av krydder og røyk. Smaken har en merkbar syrlighet, noe malt, og et hint av harpiks og en svak antydning til røyk. Beskjeden humle. Munnfølelsen er ganske lett. Du får en myk og rolig start på midtvintersblotet med dette ølet.
Hansa Ekstra Vellagret Julebrygg
Hansa Ekstra Vellagret Julebrygg finnes i både butikk- og polvariant, men på Cardinal er det den sterkeste varianten vi holder oss til. Juleølene er bryggerimestrenes årlige svennestykke. Det faktum at julen er den tiden da øl faktisk får litt oppmerksomhet i media, har også økt bryggerienes fokus på å lage juleøl som stikker seg litt ut fra de det går tretten på dusinet av. Lervig og Hansa har i år valgt å starte produksjonen langt tidligere enn vanlig slik at ølet skal få modnes lenge og vel på lagringstankene før julestria setter inn. Og vi må få lov til å si at vi syntes det smaker som en god idé, verd å vente på. Mahogni farge på ølet, flott beige skum.
Aromaen har preg av malt, brød og gras / høy, innslag av karamell og humle.
Smaken har en betydelig maltsødme med preg av karamell, mens et moderat innslag av humle likevel gir ølet en god friskhet. Fyldig munnfølelse. Dette julebrygget gjør seg kanskje best uten følge av mat, synes jeg.
Ringnes Julebokk
Om Ringnes-konsernet til daglig lever av å selge "mainstream" pilsnere i ymse varianter, får sjefsbryggeren også lov å utfolde seg med mer solide saker én gang i året - og det er selvsagt JULEN det dreier seg om. De vanlige juleølene deres (både i den gode "polklassen" og den knapt nevneverdige "butikk-klassen") er først og fremst matøl som passer godt til tradisjonell norsk julemiddag eller koldtbord (selv om de gjerne KAN drikkes alene!), men i flere år nå (siden 1999, da maks-grensen på 7% for øl ble opphevet)) har vi også fått Ringnes Julebokk, som kanskje gjør seg aller best uten følge av mat. Stilmessig er dette nærmest en tysk "Doppelbock", med ekstra fyldighet og alkoholstyrke. Det pussige er at dette ølet topper mange av de seriøse og mindre seriøse "juleøltester" i aviser og fagblader, også om det BÅDE er "vanlige pilsdrikkere" og erfarne ølkjennere i testpanelet. En skulle kanskje tro at et mørkt øl med nesten 10% alkohol får mange til å ta skrekken, men slik er det ikke. Smak selv, så forstår du hvorfor! Meget mørk rødbrun farge på ølet, nesten svart, med et flott og kremaktig lysebrunt skum. Nydelig aroma av kraftig røstet malt, kaffe, lær, krydder, eik og vinøse toner, kanskje også en anelse lakris. Smaken har også røstet malt og kaffe i massevis, julekrydder og bra humle balanseres mot en betydelig sødme (ølet virker noe søtere i år enn i fjor). Dette er virkelig et robust øl, men samtidig mykt nok til at mange liker det. Bør ikke drikkes iskaldt.
Nøgne Ø God Jul Islay Edition
Denne spesialutgaven av Nøgne Ø God Jul skiller seg dramatisk fra originalen, ved at den har vært lagret på eikefat som tidligere inneholdt Islay malt whisky - den mest torvrøykpregete whiskytypen som finnes. Og det merkes! Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart. Høyt til moderat lysebrunt kremig skum. Intens torvrøykpreget aroma av Islay malt whisky, også toner av tjære og salt sjøluft, hint av vanilje og lakris. Smaken domineres av et overveldende innslag av torvrøyk, det kan nesten bli for mye av det gode, da God Juls opprinnelige egenskaper nesten forsvinner. Igjen hint av tjære, vanilje og lakris. Definitivt et interessant og spennende øl, som nok fordrer at du også har sansen for whiskyen fra den forblåste skotske øya Islay. I motsatt fall kan nok dette ølet bli litt av en ekstremøvelse å få ned ...
Nøgne Ø God Jul
Nøgne Ø God Jul har Grimstadbryggeriets minst fantasifulle navn av deres 4 juleøl i år. Men dette er spennende saker, selv om det er Nøgne Ø’s svar på de tradisjonelle norske juleølene. Som vanlig er det et upasteurisert og ufiltrert øl vi har med å gjøre fra håndverks bryggernevåre, som anbefaler ølet til julenøtter og moden ost. God jul er juleversjonen av doppelbock, og således et meget mørkt brunt øl. Duften er rik, søtlig og elegant med innslag av melasse og fjøs. Smaken er rund og maltrik med toner av nøtter, karamell, mokka og sjokolade helt ut i finishen. Har vunnet utallige Juleøltester i flere år nå, og vi vil en stakket stund også servere dette fra fat.
Nøgne Ø Julenatt
Nøgne Ø Julenatt må ha fått navnet fra fargen. Så godt som sort. Mørk og enormt fyldig duft av mørk sjokolade, kaffe, matjord, vanilje, brent sukker, nøtter og malt. Kraftig og smaksrikt anslag med de samme aromaene som i duften, særlig er innslaget av bitter mørk sjokolade veldig forførende, fin friskhet det mektige aromaspekteret til tross, fra midten og utover tar en balansert bitterhet styringen. Og du blir sittende og smatte på den lenge etter at glasset er tømt.
Erdinger Schneeweisse
Erdinger Schneeweisse var det første utenlandske juleølet i polets hyller. Dette er altså et hveteøl i nissedrakt. Mange får ikke helt julestemningen av hvetejuleøl, men i Tyskland, og da spesielt Bayern, er slikt øl for mange det egentlige juleøl. Mye lettere, og må serveres kaldere enn annet juleøl bør. Fargen er uklar mørk gyllen, og det har som annet Erdinger øl et tett og fint skum som står og står. Flott! Frisk duft av humle, malt og karamell. Meget god, om enn litt lett smak med hvete, krydder, sitrus og humle. Hveten setter som vanlig sitt spesielle preg på øl med en fruktig friskhet, men denne er her rundet av noe. Mindre juleøl, mer hveteøl, men med et godt krydderanslag.
Anchor Christmas Ale
Anchor Christmas Ale kommer fra kvalitetsbryggeriet Anchor Brewing Company i San Fransisco, og de viser nok en gang hva de står for! Deres juleale, eller "Our Special Ale" som det også er kjent som, er årlig på markedet mellom begynnelsen av november og midten av januar. Oppskriften er litt forskjellig for hvert år, og 2007-årgangen kan bryggerne trygt være bekjent av.
Meget mørk rødbrun farge på ølet, nesten svart. Flott og varig lysebrunt skum.Fin vinøs og søtlig aroma, toner av malt, urter, eik, krydder og karamell.Maltpreget smak med moderate toner av karamell og urter, med et moderat men fint humle- og krydderpreg i avslutningen og ettersmaken.Dette ølet er meget behagelig å drikke! Og er det ikke utsolgt i midten av januar, kan det trygt drikkes resten av året også. Nemlig!
Bah Humbug
Bah Humbug navnet henspeiler etter det jeg forstår på personer som har et avmålt forhold til julestria generelt og nissen spesielt. I prinsippet bør en kutte ned på julepresanger, og heller unne seg en Bah Humbug, inspirert av Dickens’ Julefortellinger. Et hint om dette ligger jo også i valget av Mr. Scrooge på etiketten. Ølet produseres for 2. året av bryggeriet Wychwood som ligger i Witney, England. Ble i fjor levert på blanke flasker, men er nå heldigvis havnet i brune, som gir en noe bedre holdbarhet. Bryggeriet produserer også et av våre økologiske øl; Circle Master. For å få fram den spesielle smaken og aromaen, brukes gode mengder kanel i dette brygget. Dette gir ølet en krydret hentydning til tysk hveteøl, og sammen med den honningsøte Maris Otter humlen blir dette en unik kombinasjon Fargen er mørk rød med et medium hvitt skum. Medium karbondioksid innhold. Sur-søt aroma med humle, krydder og banan. Kanelen er umiskjennelig. Smaken følger opp aroma inntrykket, og er således flerdelt. Malt og frukt og kanskje et sjokoladehint etterfølges av en noe bitter avslutning. Julekake!
N'Ice Chouffe
N'Ice Chouffe er et belgisk nisseøl som kommer fra Brasserie d'Achouffe oppe i Ardennene, og la det straks være sagt: det er ikke noe pingleøl! Det kan med fordel drikkes hele vinterhalvåret,
ikke bare i julen - og gjerne en kjølig sommerdag også. Foruten de vanlige ølingrediensene inneholder det flere sukkerarter, timian og curacao. Anbefalt serveringstemperatur er 8-12 grader C. Ølet er ufiltrert, upasteurisert og har gjennomgått en annengangs gjæring på flasken. N'Ice Chouffe har en disig mørk rødbrun farge, med et flott off-white til lysebrunt skum. Behagelig aroma med vinøse toner, også toner av eik og krydderier, med et hint av gårdshus. Smaken er distinkt krydret og eikepreget, med en betydelig men ikke overveldende sødme fra malten og sukkerartene. Noen toner av gjær. Distinkt humlebitterhet i ettersmaken. Varmende munnfølelse, men de 10% med alkohol dominerer ikke. Som et juleøl betraktet passer nok dette bedre som følge til en engelsk "Christmas pudding" enn til hovedretter av kjøtt og fisk -
Corsendonk Christmas Ale
Corsendonk Christmas Ale har utvilsomt julens mest eksklusive innpakning. En juledekorert boks inneholder en “vinflaske” med champagnekork, godt pakket inn i trespon. Herligheten kommer fra Brasserie du Bocq fra hjertet av Condroz i Belgia. Bryggeriet er fra 1858, og har fra samme dag vert eid av familien Belot. Tradisjonen med å lage overgjæret øl i ulike belgiske stiler, alle med sekundær gjæring på flasken, er uavbrudt i alle de seks generasjonen som har ledet bedriften. Og antallet ulike typer er imponerende.; 57 øl kan du velge mellom, hvorav vi serverer to. Corsendonk Christmas Ale er en Belgisk Strong Ale type juleøl. Ikke Remas standard juleøl kanskje, men et svært behagelig bekjentskap. Fargen er mørk rødbrun med et stort lysebrunt skum som legger seg passe tidligt. (ikke alle kan skryte av det i jula!) Aromaen har en søtlig overtone av kandisert frukt og sjokolade, og smaken følger opp. Mørkt sukker som er så typisk for enkelte belgiske øl mikset med rosin og urtekrydder. Jeg vil ikke påstå det er nellikspiker, men Andersen i Skomakergata har utvilsomt hatt en Corsendunk før sending. Han sitter og smiler med den gode bløte lange ettersmaken, som bare såvidt minner om humle, prater litt med tøffelen sin og syntes julen er herlig!
Meteor Bière de Noêl
Fransk juleøl er så definitivt en nyhet her til lands - og Meteor fra Alsace ligger vel stilmessig nærmest øltypen "bière de garde" (som betyr noe sånt som at "dette er et øl som kan oppbevares en tid", en øltype som hittil ikke har vært tilgjengelig i Norge. En bière de garde er ofte brygget på våren for konsum utpå høsten, den skal være over middels sterk, men samtidig lett og forfriskende med en "spritzy" munnfølelse og et litt "rustikt" preg, og er vanligvis overgjæret. Siden dette er en juleutgave, er den litt mørkere og søtere enn de variantene som drikkes tidligere på året. Ølet har en krystallklar dypgylden farge, med et bra og varig skum. Meget fruktig og lett krydret aroma med toner av bondegårdskjøkken, ganske fin. Smaken har adskillig sødme og karamell, men munnfølelsen er ikke "tung". Et visst innslag av sukkertøy / pæredrops er der også. Moderat humle i avslutningen. Dette ølet er ganske forskjellig fra norske juleøl (og forskjellig også fra belgiske og britiske juleales), men er vel verd et forsøk! Bør serveres nokså kald.
Samichlaus
Samichlaus er et østerriksk legendarisk, verdensberømt øl med hele 14 % alkohol! ”Det har en overbevisende maltkarakter og er et mektig og fyldig brygg, (men det er) ingen kremaktig sirup vi har med å gjøre, skriver øleksperten Michael Jackson i sin bok “ Den store ølboken”. Tidligere ble dette ølet brygget i Sveits. Samichlaus blir bare produsert 1 gang pr år og det er 6. desember som i den katolske kirke er St. Nicolas-dagen. Deretter modner det på fat i hele 10 måneder før det blir tappet på flaske! Det står ingen best før dato på flasken, men derimot årgangen da det ble tappet! Det første ølet som kom til Norge ble brygget 06.12.03. Samichlaus unike holdbarhet og styrke skyldes en spesiell gjær som gjærer selv med et høyt alkoholinnhold i brygget. Det får en konjakklignende ettersmak, som gjør at ølet også kan nytes som en avec! Etter hvert som ølet blir eldre utvikler smaken seg og blir mer kompleks med en kremaktig varm ettersmak. Eggenberger Schlossbrauerei ligger ved elven Alm i Vorchdorf i Gmunden/Salzkammergut i Østerrike. Bryggeriet ble grunnlagt i en gang på 1000-1100-tallet, og startet kommersielt salg av øl i 1681. Familien Stöhr tok over slottsbryggeriet i 1803. Det er nå 7. generasjon som i dag leder et mellomstort bryggeri med ca 16 millioner liter øl pr år . Dette er spesielt!
Iki Beer
Iki Beer er et "japansk" spesialøl, brygget hos det belgiske forsøksbryggeriet De "Proef" Brouwerij i Lochristi. Det er brygget med uvanlige (og visstnok ekstra sunne) tilsetninger av japansk grønn Sencha te og Yuzu-frukt, som er en japansk sitrusfrukt. Disig blekgul farge på ølet, med et høyt og varig hvitt skum. Den søtlige og uvanlige aromaen bærer preg av de to spesialingrediensene. Smaken har et visst preg av hveteøl, men minner mest av alt om iste med sitron. Minimal bitterhet, lett og forfriskende.
"Iki" er det japanske ordet for "liv" - og det kan jo bli et himla liv på Cardinal når de som vanligvis forfrisker seg med iste hiver seg på dette ølet i stedet ...
Früli Strawberry Beer
Det belgiske bryggeriet Huyghe er berømt - eller beryktet - for å "ta'n helt ut" når det gjelder øl med sære smakstilsettinger. Früli Strawberry er et eksempel på dette. La det straks være sagt: det er ingen forutsetning at du liker øl for å kjøpe dette produktet - men det er en forutsetning at du liker jordbær! I en smakstest med bind for øynene ville jeg neppe ha gjettet på at dette var et øl i det hele tatt - det smaker nærmest som en mikset jordbærdrink. Uklar brunlig rød farge på ølet, høyt rosaaktig skum. Intens søt aroma og smak av jordbærsyltetøy og jordbærdrops. Jeg må innrømme at det ikke helt er et øl i min gate dette her, men folk som elsker sukkertøy og jordbærdrinker vil sikkert like det!
Mongozo Coconut
Mongozo Coconut er oppgitt til å være et Afrikansk øl, og går under den gode ordningen “Fair Trade” som vi alle skulle støtte bedre opp om når vi handler. Ølet er imidlertid brygget av respektable Huyghe Bryggeri i Nederland. Det første en merker når en får dette ølet er den sterke kokos aromaen.. Her lukter det ikke mye av verken malt eller humle. Klin kokos er det du bestiller, og det du får. Smaken er ditto kokos-søt. Kun skummet kan vitne om at dette opprinnelig var et øl. Fargen er hvit-tåkete. Anbefales miljøaktivister på en varm sommerdag. Og Rune på Strag hele året. Har du lyst på en Pina Colada er denne like god som noe annet.
Kozel Dark
Tsjekkiske Velkopopovický Kozel var et av mange gode ølmerker som klarte seg gjennom årene med kommuniststyre, og om det egentlig er noe framskritt at det i dag (i likhet med Pilsner Urquell m.fl.) er kjøpt opp av multinasjonale SAB Miller, kan sikkert diskuteres. Uansett er det et faktum at det tradisjonsrike bryggeriet i byen Velké Popovice fortsatt lager godt øl, og med sin Kozel Dark beviser de at heller ikke lagerøl nødvendigvis trenger å være så veldig sterke for å ha god smak. Stilmessig er dette en dunkel, eller bayer som vi er vant til å kalle det her på berget.
Mørk rødbrun farge på¨ølet, med et bra beige skum. Aroma av mørk münchenermalt og karamell med toner av bakeri, men også et innslag av syrlig frukt.
Smaken er klart maltpreget med en avrundet karamellsødme. Bitterheten er meget lav, som denne ølstilen tilsier. I Tsjekkia har øl som dette tradisjonelt blitt anbefalt "for rekonvalesenter og ammende mødre" - vi selger det med glede også til kjernesunne treningsnarkomane og mannlige bleieskiftarbeidere.
Köstritzer Schwarzbier
Köstritzer Schwarzbier er et ganske unikt øl. Det er ikke en Stout. Faktisk ikke en ale i det hele tatt, men en ekstremt mørk lagerøl. Bryggeriet ble startet i 1543 og har således eksistert i 457 år! Det berømte svarte ølet har utviklet seg gradvis til dagens produkt gjennom disse århundrer, og var favoritt ølet til bla. Bismarck og Göthe. Et mørkt øl med en lys sjel, som de selv sier.
Og fargen er svart som natten med et høyt og tett lysebrunt skum som faller ganske fort.(Synd!) Holder du den opp mot lyset, er fargen dyp mørk rød, nesten lilla. Aromaen er forunderlig nok veldig diskret i forhold til hva man skulle forvente av et så mørkt øl. Faktisk må man sniffe ganske godt for å ane nyanser av malt og humle. Her tror jeg ikke de har overdrevet bruken av aromahumle! Konsistensen avslører at det er en lager. Lett og rørlig. Smaken har hentydninger til espresso eller bittersøt sjokolade, når den får godgjort seg litt i munnen. Kanskje det er min intuitive forventning om at et så mørkt øl skal ha Guinness sin markante fyldighet som gjør at jeg savner nettopp dette.. før jeg må innse og akseptere at det er en lager. Og som sådan er den faktisk meget god. Lav bitterhet og middels lang, men god, ettersmak.
Ørbæk Dark Horse
Danske Ørbæk Bryggeri presenterer med sin Dark Horse den østtyske lagerøltypen Schwarzbier. Ølet er brygget av økologisk malt og humle.
Mørk rødbrun farge på ølet (ikke helt schwarz, nei). Høyt og varig beige skum. Distinkt rustikk aroma av røstet malt, bakeri og kaffe, hint av lakris.
Meget "lagerølaktig" og lett munnfølelse (ikke så rart, dette ER jo et lagerøl ...). Smaken er ganske mild til å være en schwarzbier, noen røstede toner, meget liten restsødme, beskjeden humlemengde. Bør ikke serveres for kald, når ølet kommer litt opp i temperatur kommer også malten bedre gjennom i smaken. Kan trygt prøves også av dere som ellers er litt skeptiske til mørke øl!
Kulmbacher Mönchshof Bockbier
Kulmbacher Mönchshof Bockbier er brygget etter den tyske renhetsloven, og er en ny type Bokkøl i Norge fra oktober 2005, med den gammeldagse keramiske vippekorken. Brun oransje farge og høyt tett fint skum. Frisk fyldig malt aroma med antydning av karamell og krydder. Smaken tenderer mot søt, men er fyldig og rik med en viss avrundet bitterhet. Lang ettersmak. Anbefales!
Kozlak Amber Bock
Her har vi en særdeles maltrik bokk fra Browar Amber i Polen. Nydelig kobberfarge på ølet, flott off-white til lysebrunt skum.
Søtlig aroma med sterk maltdominans, toner av karamell og bakeri.
Smaken har også en kraftig maltsødme med massevis av karamell, og ganske moderat humle i avslutningen. Du skal tåle en del maltsødme for å kjøpe dette ølet - gjør du det, får du også med deg smaksdybde så det holder!
Spendrups Old Gold
Spendrups har sitt hovedkontor i Stockholm, men opprinnelsen er Grängesbergs Bryggeri AB, grunnlagt i 1897. Det ble i 1923 kjøpt av Louis Herbert Spendrup, og bryggeriet byttet navn i 1983.
Gjennom oppkjøp og sammenslåinger er bryggeriet nå Sveriges nest største, og blir drevet av fjerde generasjon Spendrup.Old gold ble presentert i 1980 årene og var den gangen et av de første lagerølene som ble brygget i Sverige i ekte tsjekkisk stil. Det er et middels fyldig, godt balansert, noe tørt øl med en utpreget bitterhet som kommer av to humlesorter, spalter select og saaz, og ølet blir lagret i åtte uker før det finner veien til Cardinal.
Atna Stabburøl
Atna Stabburøl er det andre av det gjenoppståtte bryggeriet Atna Øl sine uflitrerte og upasteuriserte lyse lagerøl ("Kellerbier", om man vil). Som våre gjester vil se er de fantasifulle etikettene signert Morten M byttet ut med poteavtrykk av den berømte Atna Ulven. Om bryggeriet har like stor tilknytning til den sagnomsuste Gloppheim Kafe vites ikke. Stabburøl har mindre humlepreg enn deres Nakenbad, og er ikke økologisk. Uklar lys gylden farge, moderat hvitt skum. Aromaen er gjærpreget og gressaktig, med hint av honning. Lett i "kroppen", moderat smak med noe humle og hint av sitrus. Lav bitterhet. Definitivt ikke noe krevende øl å drikke!
Atna Nakenbad
Atna Bryggeri i Østerdalen gikk dessverre konkurs med fynd og klem - det å starte bryggeri fra scratch er ikke bare enkelt. Men fra de økonomiske ruinene har bryggeriet Atna Øl oppstått, og de begynner forsiktig med to ufiltrerte og upasteuriserte lagerøl (det tyskerne kaller Kellerbier). Nakenbad er deres pilsner laget av økologiske råvarer, og den skal, som navnet antyder, være like forfriskende som et nakenbad i et av Østerdalens mange skogstjern. Uklar gylden farge på ølet, moderat hvitt skum
Aromaen er gjærpreget, frisk og fruktig, med toner av sitrus og epler, hint av krydder.
Smaken har også fruktige toner med hint av gjær og krydder, og ender i en bitter avslutning. Slett ikke dårlig!
Hansa Premium
Hansa Premium ble lansert i 1994 og er brygget med hvetemalt og pilsnermalt. Ølet ble til i de seks årene Hansa var eid av Procordia fra 1989. Hansa Borg Bryggerier as er i dag norges største frittstående bryggerigruppe som omfatter Hansa, Borg og CB bryggerier. Ølet har en gyllen farge og er ganske lett i stilen. Hveten gir en god friskhet. Noe sødme i avslutningen. Mange kjenneres favoritt innenfor gruppen Nordisk Lager. 4,5% Vol.
Hansa Fatøl
Hansa Fatøl produseres av Hansa-Borg bryggerier i Bergen. Bedriften er en videreføring av Det Sembiske Bryggeri som ble stiftet av Lars Semb i 1849. Bryggeriet gikk ikke så bra de første tiårene, og i 1891 kjøpte en 23 år gammel jypling fra Østlandet opp bryggeriet, noe det etablerte Bergen hadde liten tiltro til. Waldemar Stoud Platou gjorde tvil til skamme, og det første Hansaølet han presenterte var en Bayer i 1892, som fikk så god mottagelse at det utkonkurrerte det utenlandske. Med Waldemar og Bayer vokste Hansa til å bli vestlandets største bedrift.. Gyllen farge med en rødlig tone. Tiltalende aroma. Behagelig smak, fint skum og en godt avstemt bitterhet. Humlen er en blanding aromahumle og bitterhumle fra Syd-Tyskland.
Lapin Kulta Premium
Lapplands gull, kom til Norge i 1996 og importers av Ringnes. Bryggeriet startet opp i 1973 og het da Torneå Bryggeri men ville byttet navn til sitt mer velklingende dagens i 1980. Problemet var bare at det var et gruveselskap som allerede het Lapin Kulta. Løsningen ble å kjøpe hele gruveselskapet og fremdeles står det i selskapets registreringspapirer at formålet med driften er å ”utvinne gull”. Vannet kommer ikke fra bare en kilde, men samles fra tusenvis av klare kalde fjellbekker, og gir en uovertruffen friskhet. Gruveselskapet ble drevet videre med stor sukssess, mens bryggeriet hadde noe mer problemer i den perioden det finske drikkeforbudet gjaldt mellom 1919 og 1923. Bryggeriet produserer også et sesongøl, Lapin Kulta Talviolut - Vinterøl fra november til januar. Lapin Kulta har gyllen farge og behagelig duft av malt humle og frukt. Lett og svært frisk smak, fruktig og balansert. Pilsen er upasteurisert og har således mer karakter enn mange av konkurrentene. Tørr i ettersmaken.
Hønefoss Bryggeri Helt Konge
Hønefoss Bryggeri ble grunnlagt omtrent samtidig med Tou Bryggeri (1855-57), men ble oppkjøpt av NORA og nedlagt i 1963-64, i en periode hvor den norske bryggeridøden (for ikke å si "bryggerikannibalismen") grep om seg for alvor. I senere tid har Hønefoss både fått bystatus og en gruppe entusiaster som mente det var for galt at de ikke hadde eget bryggeri, og selskapet Hønefoss Brygghusble stiftet. Formålet var å starte egen bryggeripub, men i likhet med Dalane Brygghus i Egersund har de så langt funnet ut at det er lettere å starte restaurantdrift enn en oppegående ølproduksjon på stedet. De får derfor brygget ølene sine annetsteds, et juleøl (en stout) ble brygget hos Det Lille Bryggeriet på Rena, og nå har vi altså fått inn de to lagerølene de får brygget hos Krönleins Bryggerii Sverige. Slagordet deres "Drikk lokalt!" er foreløpig altså lettere komisk ...
Helt Kongehar de lansert som sitt "sommerøl", men det er betydelig mørkere enn andre norske sommerøl (det skal det da heller ikke så mye til), og kan trygt drikkes hele året.
Dypgylden farge, moderat hvitt skum. Litt søtlig aroma som ellers kan forbigås i stillhet.
Smaken har heldigvis mer å fare med enn aromaen, her er både malten og humlen godt merkbar, og ølet er ikke for søtt. Det er altså et ganske så greit og lettdrikkelig lagerøl vi har med å gjøre her. Vil falle i smak hos den vanlige pilsdrikker.
Carlsberg
Carlsberg ble lansert i Norge så sent som i 1989. Bryggeriet ble grunnlagt av Christian Jakobsen i 1826 (1847). Sønnen, Jacob Christian, tok tidlig del i driften, men var også vitenskapelig interessert, og tok del i Hans Chr. Ørsteds populærvitenskapelige forelesninger innen fysikk og kjemi. Da faren døde i 1835 tok sønnen over på vegne av sin mor, og innså straks at bryggerinæringen i Danmark trengte en fornying. Etter en studietur i Tyskland klarte han å framstille et undergjæret øl i morens vaskebalje. Noe senere fikk han kongens tillatelse til å bygge kjølige lagerkjellere under Københavns festningsvoller, før han satte opp et nytt bryggeri nær gode vannkilder og jernbane. Hans vitenskapelige og innovative virksomhet satt standard for all pils produksjon, og gjærtypen som i stor utstrekning brukes i dag er oppkalt etter bryggeriet. Carlsberg har i hjemlandet mange spennende produkter det er både synd og skam ikke blir importert til Norge! Carlsberg Elefant kjenner de fleste, men også Carlsberg Masterbrew (luksusøl), Gamle Carlsberg (mørk lager), Carls Spesial (bayer) i tillegg til både Porter, hveteøl og gourmetøl!! Kom med det Ringnes! Carlsberg brygges i 47 land i alle verdensdeler, og selges i over 150 land. De har over 31.000 ansatte som produserer over 75 millioner flasker, daglig!!. Vår versjon er fra Ringes på Hasle. Ølet har en gyllen farge og det er lyst og lettdrikkelig med balansert bitterhet, frisk aroma, fruktig smak og en behagelig humlebitterhet.
Tou
Tou tankøl kom fra vår lokale stolthet som ble grunnlagt i 1855 på Tou. Tou navnet kommer av det gammelnorske navnet Taufr som betyr et sted der trolldom og magi ble praktisert. På Tou var produksjonsforholdene gode, med vannkraft til å drive kornmøller, og med rikelig godt vann fra Korsvannet. Driften gikk bra, og i 1918 ble produksjonen flyttet til Lervik. Her holdt bryggeriet til i 56 år før et nytt anlegg ble innviet på Forus i 1974. Eierne solgte sine gyllne aksjer til Ringnes, og resten er en historie de sikkert har lært av, noen og enhver. Tou ølet vi serverer kommer i dag fra Arendals Bryggeri, men er brygget etter de gamle reseptene. Arendals Bryggeri ble grunnlagt i 1839 under navnet Kittilsbugts Bryggeri av ølbrygger Gregers Salvesen. Bryggeriet er i dag det nest eldste som er i drift i Norge. Ølsortene var til å begynne med skipsøl, pottøl, søtt øl og bitter. Bryggeriet ble overtatt av Nora Industrier i 1980, men ble sommeren 2009 delvis selvstendig igjen. Tou tankøl har en lys farge, og smaken kjennetegnes spesielt med sin markerte bitterhet i forhold til annet Norsk ”fatøl”, selv om det likevel er lett og luftig. Kort, tørr ettersmak. Bryggeriet er nedlagr, og produksjonen gikk ført til Arendal, siden til Oslo, og vips vekk fra Cardinal.
Ægir Brime Red Lager
For første gang har vi nå fått fatøl fra det lille Ægir Bryggeri i Flåm, og vi serverer selvsagt ølet i de elegante Ægir-glassene! Først ut er Brime Red Lager, som faktisk lanseres som et sommerøl til tross for sin relativt mørke farge. At det er en grei sommerforfriskning skjønner du straks du har smakt det. Stilmessig har det slektskap med klassiske wienerøl. Dyp rav farge på ølet, med et moderat off-white skum, som etterlater et fint "kniplingsbroderi" i glasset. Aromaen er nøtteaktig med innslag av toffee, også toner av røde bær, hint av smørmalt. Smaken er ganske tørr (mye tørrere enn en dunkel/bayer) og nøtteaktig, med bra (sannsynligvis tysk) humle. Dette er et lagerøl av god kvalitet, som både pilsvenner og ale-elskere drikker med stort velbehag.
Miller Genuine Draft
Miller Genuine Draft begynte Frederick John Miller å brygge i hjemlandet Tyskland allerede i 1849. Han utvandret til USA og kjøpte i 1855 Plank Road Brewery i Milwaukee, der han tok oppigjen bryggingen ved hjelp av samme gjæren han hadde brukt hjemme i Tyskland. Miller er i dag det nest største bryggeriet i USA, og det sier ikke så lite. Miller Genuine Draft blir fremstillt i Millers ultramoderne bryggeri i Eden i delstaten North Carolina, gjennom en eksklusiv kaldfiltreringsprosess. Det har en lett, rugpreget maltaroma, en noe søtsyrlig smak, og en bløt, tørr, lett humlet avslutning. 4,6% Vol På ratebeer er dette ølet med 1 ”overall” og 6 ”Style”, og lavere enn det tror jeg du skal lete godt etter blandt øl vi har hatt inne. Smaken er delt, men dette er farlig nær baken.
Samuel Adams Boston lager
Samuel Adams Boston lager kommer fra bryggeriet hvis navn har vært synonymt med håndverksøl siden Boston Beer Company var en av bare få spesialølforhandlere i landet. Det startet med at de satte ut produksjonen til sørre bryggerier med ledig kapasitet i 1984 som brygget dette ølet på lisens. Boston Beer Company har siden kjøpt opp noen av disse bryggerien og produserer store deler av ølene sine på disse.
En skulle tro grunnleggeren het noe annet enn Jim Koch... , men Samuel Adams er altså en berømt opprørsleder, og en av dem som underskrev den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776. Helt galt er det ikke, da Sam. Adams også kom fra en bryggerfamilie. Oppskriften på dette ølet benyttet imidlertid Jim´s oldefar seg av så tidlig som i 1870.
På Cardinal har vi også Samuel Adams Boston Ale, og bryggeriet har en Scotch Ale samt en Black lager vi gjerne skulle få tak i. Samuel Adams Boston lager er en Wienerlager type med blomster og barnål i aromaen. Ølet har en stor fylde med smaksinnslag av karamell og en god tørr ettersmak.
Anchor Steam Beer
Med dette ølet fra Anchor Brewing Company i San Francisco introduseres en ny øltype på Cardinal: "steam" (damp), også kjent som "California Common". Ingen vet helt sikkert hvordan betegnelsen "steam" oppsto, kanskje har det sammenheng med infusjon av vanndamp under meskingen. Kallenavnet betegnet øl som ble laget i California på 1800-tallet under primitive forhold, uten tilgang til is. Bryggeriteknisk må det nærmest betegnes som "en krysning av lagerøl og ale", og slik smaker det også. Anchor Brewing Co. lager gode øl etter håndverksmessige prinsipper (Cardinal har også flere andre av deres øl, og de må også prøves!), de har holdt på siden 1896, og har hatt så stor suksess med dette at de vanskelig kan kalles et "mikrobryggeri" lenger. Ølet begynner å strømme ut av flasken helt av seg selv, så vær forsiktig når den åpnes! Dyp gylden til rav farge, bra skum. Fin aroma av fruktig humle, malt og rosiner, hint av bakeri og eik. Lavt kullsyrenivå i glasset, myk munnfølelse. Smaken er maltet søt med karamell og noe "crisp" humle. Bra humlebitterhet i ettersmaken. Et ukomplisert men godt øl - en klassiker, og obligatorisk for alle som vil ha smakt minst ett øl fra alle verdens ølkategorier.
Budweiser
Budweiser blir markedsført som ”hele Amerikas øl”, og har vært produsert av Anheuser-Bush siden 1876. I reklamen kaller de det «Kongen blandt øl» siden det er verdens mest solgte øl. Og det har det vært siden 1957. Deres dominerende posisjon i det amerikanske markedet villeder mange til å tro at USA kun har tre bryggerier. USA er imidlertid mer enn Obama og det NRK makter å formidle, og mikrobryggerikulturen over there er langt sterkere enn i Europa. Det er egentlig synd dette ølet er synonymt med amerikansk øl. Lys gul farge, fruktig smak med noe sødme. Den lette karakteren kommer av risen som brukes i tillegg til byggmalten. Ølet er bare lett humlet. Dette ølet blir ekstra mildt ved at det blir lagret i fire uker på fliser av bøketre. Øllet bærer navnet til den lille tsjekkisk byen Budweis, og dette har medført en langvarig navnestrid med det tsjekkiske bryggeriet Budvar, som også har et øl med navnet Budweiser. Ved en ren inkurie kalles også dette ølet «kongen blandt øl» Er det varmt, og du bærer stein, er Budweiser godt!
VB (Victoria Bitter)
VB (Victoria Bitter) er ikke et øl av ale-typen "bitter", men et vanlig lyst lagerøl, som er litt bitrere på smak enn Carlton og Foster's. VB drikkes mest av australierne selv (Foster's eksporteres og brygges på lisens i utlandet i langt større kvanta enn hva som går til innenlands konsum), og VB-drikkerne omtaler derfor gjerne Foster's foraktelig som "tourist piss". Men om VB er så mye bedre, må du nesten vurdere selv! De etterhvert mange nordmenn som har studert i Australia og "overlevd" på VB der nede, spør ihvertfall etter VB når de kommer hjem. Den sjarmerende flaskefasongen bidrar nok også til å gjøre dette til et "kultøl". Gylden farge, bra skum. Søtlig aroma med toner av appelsiner. Smaken er først nokså nøytral, men så merkes det at bryggeriet har vært litt mer rundhåndet med humlen enn i de to andre ølene. Lett bitter avslutning.
Foster´s
Foster’s er Australias mest kjente ølmerke som selges i mer enn 150 land. 100 millioner kasser produserer de årlig ved 20 bryggerier i 9 land. Det var Foster som oppfant filtreringsmetoden som nå benyttes av mange under betegnelsen ”Ice”. Fosters historie fra et lite innenlands bryggeri, dog i et ølslukende land, til et multinasjonalt konsern, er en stilstudie i oppkjøp og markedskrefter. Ølet vårt brygges på lisens i England. Fosters ble første gang brygget av Foster brødrene som startet bryggeriet i 1887. Fosters har aldri vært spesiellt populært i hjemlandet og har bygget sin suksess på eksport. Det har de klassiske europeiske pilsnertypene som forbilde og har en lys gul farge, diskret karakter med fruktig aroma. Lett, fruktig og søtaktig smak med moderat bitterhet. Nå også fra fat!
Sol
Sol er et annet av de best kjente ølmerkene fra Mexico, og som Corona blir den solgt på ufargede flasker som framhever den skinnende gullgule fargen, og det er slik ølet har fått sitt navn, Sol, som betyr det samme enten en sitter på en krakk i Stavanger eller i sanden i Monterrey der bryggeriet befinner seg. Ølet var spesiellt populært i USA og Europa i 1980 årene. Oppskriften på dette ølet ble skapt av Alberto Aldrete, en ambisiøs gårdbruker som var stolt over sine meksikanske røtter. Opprinnelig ble det servert med salt og friske sitroner, og slik oppstod den noe merkelige tradisjonen med å servere Sol og andre meksikanske øl med en limebåt stukket i flaskehalsen.
Sol er ikke noe humlemessig granatsjokk, men har en fruktig maltaroma og en behagelig tørrhet.
Corona Extra
Corona Extra brygges kun i Mexico. Corona skal drikkes rett fra flasken, og tradisjonelt med en lime-båt stukket halvveis ned i tuten. Corona Extra er det mest solgte ølet i Mexico, og også landets klart ledende øl på eksportmarkedet, eksportert til over 150 land over hele kloden.. Corona ble første gang produsert i 1925 av bryggeriet Cervecéria Modelo i Ciudad de México. Bryggeriets første øl het kort og godt Modelo, og Corona ble introdusert en måned senere.
Corona ble i en periode gjenstand for en kult lignende oppmerksomhet i USA som medførte at merket truet Heineken’s posisjon som det mest solgte importerte ølet i USA, med en så liten markedsføring, at suksessen er blitt en ”case” for mange markedsførere. Ølet blir tross alt laget så billig som mulig for å kunne kjøpes av underbetalte meksikanske landarbeidere innenlands. Fargen er gyllen. Tiltalende svak duft av karamell og frukt. Balansert og behagelig frisk. En mild øl uten bitter ettersmak. Sommerøl uten mye preg i noen retning. Inneholder risstivelse.
Red Stripe
Red Stripe har gjort karibisk øl berømt og anerkjent verden rundt. Det er en pils med en lett smak og mye karakter. Ølet er noe fruktig som en følge av den korte lagringstiden. For hjemmemarkedet benyttes 30% mais i brygget, mens det i ”vårt” øl, som er lisensprodusert av Charles Wells i Storbritannia, kun benyttes malt. Den lokale produksjonen på Jamaica kom i gang i 1918 hos Desnos og Geddes, men dagens lettere versjon skriver seg fra 1934. Det er i dag Heineken som er hovedaksjonær i bryggeriet.
Lys gyllen farge med godt hvitt skum. Dufter av korn frukt og krydder. Smaken har et lett anslag med en viss syrlig og bitter ettersmak som holder godt. En lys frisk tørsteslukker
Asahi Super Dry
Asahi Super Dry ble lansert i 1987 og var etter manges mening en forbedring av Japans tradisjon med tørt og fruktig øl, og dette merket har utrolig nok vokst til å bli verdens tredje mest solgte øl. Nøkkelen til suksessen er kombinasjonen med mat. I England er ølet lisensprodusert av våre venner på Shepherd Neame i Kent. Det ble solgt to milliarder kasser Asahi i 1990. Bryggeriet ble startet i 1891.
Gyllen farge, frisk, syrlig duft med blomster. Fint skum, noe bitterhet og en god del sødme. Ølet er brygget med ris i tillegg til byggmalt, og har derfor en tørr og lett stil.
Kirin Ichiban
Kirin er et av verdens største bryggerier. Ølet er oppkalt etter en mytisk skikkelse som er halvt menneske og halvt drage, som etter å ha tilbrakt noe tid med en dame ble opphavet til Confucius..
Bryggeriet er et av Japans fem store med en historie som strekker seg tilbake til 1885. Men egentlig strekker den seg lengre. Martinius Thoresen var en skomakersønn fra Arendal født i 1834. Etter å ha arbeidet en tid ved Arendals Bryggeri utvandret han til USA, hvor han tok navnet William Copeland. Historien forteller så at han tok hyre på en skute og seilte til østen hvor han ble akterutseilt i Japan. Etter å ha prøvd seg som melkeprodusent tok han frem sine bryggerkunnskaper fra Norge, og startet Spring Valley Brewery i 1781, som senere ble til Kirin Brewery. Japans største bryggeri. I Japan regnes William Copeland som det japanske ølets far. Kirin Lager ble første gang brygget I 1888, men det var først etter at produksjonsmetoden ble endret I 1975 Kirin fikk sitt internasjonale gjennombrudd. Resultatet, et forfriskende og tørt øl med en mye renere ettersmak, fant veien til de store utenlandske markedene, og er I dag lisensprodusert av bla Charles Wells I England. Gyllen farge, enkel og ren duft, med noe søtlig preg.
TsingTao
TsingTao er det mest profilerte eksportølet fra Kina fra det mest kjente av landets 600 bryggerier, og serveres på kinesiske spisesteder over hele verden. Bryggeriet ble grunnlagt i Quingdao i 1906, etter at tyskerne hadde okkupert byen sent på attenhundretallet. Selv i dag framstår byen Tsintao (Quingdao, Shandong) med en arkitektur som en havneby fra Baltikum ved forrige århundreskifte. Bryggerigruppen består i dag av 48 bryggerier, som etter blokaden av kommunist Kina dyrker sin egen humle. Det er i dag underskudd på øl i Kina grunnet landets økonomiske oppsving. At vi får importere noe av denne mangelvaren skyldes nok makthavernes sans for vestlig valuta, men fortjener muligens likevel en kameratslig takk. Lys gyllen farge, dufter av modne epler, karamell, blomster og krydder. Godt skum i anslaget, særpreget aromabilde à la duften, ok bitterhet og svært god friskhet, sitter en stund. Et spesielt øl med en klar skarphet.
Tiger Beer
Tiger Beer ble kjent under den annen verdenskrig da britiske tropper benyttet det som tørsteslukker, som de og hadde gjort i kolonitiden. Opprinnelig var dette ølet mer ”humlet” enn det er i dag. Ølet ble udødeliggjort av den engelske forfatteren Anthony Burgess i boken ”Little Wilson and the big God (1987), og senere ”Time for a Tiger”, som ennå benyttes av bryggeriet som slagord. Dette er et”Pilsnerøl” som er lyst og fyldig i smaken. Diskret duft, med sitruspreg og noe bitterhet i avslutningen. Siden ølet inneholder mais, er det i de fleste oppslagsverk feil å kalle dette en pils.
Chang Beer
Chang Beer er et lyst lagerøl fra Thailand, der det konkurrerer med Singha om å slukke nordiske turisters tørst i varmen. Chang betyr elefant, og det er da også to elefanter som pryder etiketten. der det ser ut som de hjelper lille Red Adair med å tette en lokal Blow Out. Bryggeriet, Thai Beverage (ThaBev) er et av de største firmaene innen alkoholholdig drikke i Sørøst Asia. Chang Beer er altså kun ett av deres store produkter. Lokalt ruver også deres Sang Som Rum. Bryggeriet startet produksjonen i mars 1995, og har allerede 60% av hjemmemarkedet. Eksportvaren deres inneholder ikke ris, til forskjel fra deres lokale variant. Chang har de siste årene sponset Everton i Liverpool. Gylden farge, høyt hvitt skum. Aroma og smak som det typiske "nøytrale" lyse lagerøl, d.v.s. ingen ubehagelige sidenoter, med moderat maltsødme og meget forsiktig humle. Ikke noe galt med det, og selvsagt et greit forfriskningsøl. Men vi har saktens øl med mer smak enn dette
Singha
Singha kommer fra Boon Rawd Brewery co. i Bangkok. Det klassifiseres som en Premium Lager, og inneholder ikke ris, i motsetning til hva mange tror. Michael Jackson kaller dette ølet ”en praktfull lys lager som ville vekke oppsikt over alt i verden.” Ølet er oppkalt etter en løve lignende skikkelse fra mytologien. Brygget inneholder 87% byggmalt. Produktet er en arv fra en tysk bryggerimester som virket i Thailand på trettitallet. Det har en lys gul farge og har en distinkt smak av humle. God maltbalanse. Leskende og enkel med moderat balansert bitterhet. Godt skum. Ølet ”sitter” lenge. ”Ekstaktinnhold, fyldighet og humlekarakter danner en uvanlig fullkomment avstemt og balansert helhet”
Alhambra Reserva 1925
Sier du "spansk gyldent lagerøl, styrke som en norsk Export" vil nok mange stille seg tvilende til om dette kan være godt. Men det er det faktisk! Alhambra Reserva 1925 brygges i de spansk-arabiske maurernes gamle hovedstad, Granada.
Krystallklar dypgylden farge, høyt til moderat hvitt skum.
Aromaen er ganske god og moderat søtlig, med toner av humle og krydder.
Smaken har en merkbar maltsødme men også bra humle, med noen krydrete toner og hint av karamell. Du kan trygt prøve en!
Estrella Damm
Estrella Damm er en lys lagerøl og storselger fra Grupo Damm i Barcelona, den største konkurrenten til San Miguel. Det er en versjon på 4,6% vi har fått i Norge, i Spania har den vanligvis 5,4%. Bryggeriets hovedkontor ligger som nevnt i Barcelona, like ved den ikke helt ferdige kirken La Sagrada Familia, der det ble grunnlagt i 1867 av Auguste Kuentzmann Damm, som hadde emigrert til Spania på flukt fra krigen som truet hjemstedet hans i Alsace, et område som på skiftende tyske og franske hender har lange tradisjoner innen ølbrygging. I dag har Damm foretaket et stort nettverk av bryggerier over hele Spania, og det første som produserte de nye «pils» typene på slutten av 1800 tallet.
Blekgylden farge på ølet som har et bra skum. Moderat sitruspreget aroma. Smaken har moderat sitrus / sitron, er lett i "kroppen" og forfriskende, med ganske moderat humle i avslutningen. Ingen ubehagelige sidenoter. Dette er en lett og helt grei forfriskning til å nyte under den spanske sol, verken mer eller mindre - og når vi har fine og "spanske" sommerdager her hjemme, bør hvemsomhelst kunne bestille Estrella Damm på Cardinal uten å skjems!
San Miguel Premium Lager
San Miguel Premium Lager høres jo ut som noe av det spanskeste spanske, men bryggeriet er an avlegger av det filipinske bryggeriet San Miguel, som har brygget øl i Manilla siden 1890. I 1946 ble datterselskapet i Spania etablert, og etter det har San Miguel utviklet seg til å bli landets ledende ølmerke. I dag eies selskapet av Kronenbourg i Frankrike. San Miguel var en suksess på Cardinal da vi hadde det som fatøl sist, og vi har hatt utallige oppfordringer om å ta den inn i varmen igjen. Selv om det jo for såvidt har gått unna på boksene også, har vi altså valgt å ta det inn igjen på fat, og de gode seidlene følger selvfølgelig med. Lys gyllen farge. Middels fyldig, aromatisk humlepreg med antydning til korn. Fin bitterhet i ettersmaken.
Birra Moretti
Birra Moretti fra Italia er et av landets mest populære øl, en pils med røtter tysk-østerriksk bryggeritradisjon. Mange som har vært på Italia-ferie har spurt etter den her hjemme. Nå har vi den for sikkerhets skyld i to størrelser! Lys gylden farge, høyt skum.
Aromaen er ganske moderat, først noen toner av mais og kokte grønnsaker, så noen hint av blomster og honning. Frisk og sprudlende munnfølelse. Smaken har faktisk godt merkbar malt (det er ikke alle internasjonale lyse lagerøl som har såpass!), og også akseptabel humle i avslutningen, så dette her går det veldig greit an å drikke. "Lettdrikkelig og ålreit", synes våre pilsvenner.
Menabrea 1846
Menabrea 1846 er et italiensk lyst lagerøl, og en konkurrent til Peroni - en "pils" for de fleste, selv om man her har "juksa litt" og brukt noe mais i bryggingen. Som du sikkert har gjettet har Menabrea-bryggeriet (som nå eies av Forst) holdt på siden 1846. Krystallklar gylden farge, fint og varig hvitt skum.
Sterk og søtlig fruktig aroma. Smaken er rimelig "ren", frisk og "saftig" uten noen ubehagelig bismak, med moderat humle i avslutningen. Om du har lyst på en grei og lettdrikkelig pils, hvorfor ikke prøve Menabrea?
Peroni Nastro Azzurro
Peroni Nastro Azzurro betyr blå bånd, er et lyst premium øl med strågul farge. Det kommer fra et land som vel tradisjonellt forbindes mest med gode viner, men også italiensk øl begynner å vinne anerkjennelse også innenfor det eksentriske mikrobryggermiljøet. Nye innovative bryggerier dukker opp, og benytter gjerne vingjær i ølbryggingen for å lage øl som kan asossieres med distriktes viner. Peroni har duft med innslag av sitrus. Smaksmessig lett, søtlig, italiensk stil, som balanserer med en fruktig tørrhet og fyldighet. Middels bittert. Relansert i Norge i 2003. Et av de store merker i Europa, og da spesielt England.
Svyturys Ekstra
Bryggeriet er 220 år gammelt og ligger i Klaipeda. Klaipeda var i flere hundre år tyskdominert under navnet Memel (en velkjent by for mang en Stavanger-sjøgutt på 1800-tallet, i Østersjø-fart med sild). Den tyske innflytelsen har også gjort seg gjeldende på bryggerisektoren, her har man i lange tider etterlevd tysk bryggeritradisjon. Også i dag bekjenner Svyturys-bryggeriet seg til denne. Dermed dreier det meste seg om forskjellige typer lagerøl + det overgjærede hveteølet.
De produserer 250.000 hektoliter øl i året. Svyturys Ekstra vant den prestisjefylte gullmedaljen i “The World Beer Championship” i 2001. Så dette er et brygg av høy klasse i gruppen Dortmunder Export. Vi har fått en lokal importør av disse ølene som befinner seg i Sandnes, så flere av disse vil også sporadisk bli å finne som fatøl i tiden som kommer. Ølet er klart gyllent og har et tykt hvitt skum. Det har en tydelig humlearoma, og smaken klassisk lager med en viss sødme da dette ølet inneholder en del ris.
Grolch Premium Lager
Grolch Premium Lager er er av de få ølene i Norge som ennå kommer med de gamle vippe korkene. Grolsche Bierbrouweriji Enschestede i Nederland forsøkte å ta dette fordyrende elementet bort, men opplevde at salget da falt dramatisk og gjeninnførte de derfor rimelig raskt. Bryggeriet er Nederlands største frittstående bryggeri, og deres første øl skal ha blitt brygget i 1615 av Peter Cuyper, som ville gifte seg med datteren til en ølbrygger i byen. Ved siden av denne premiumlageren brygger de flere andre ølsorter for hjemmemarkedet, deriblant Het Canon, en fyldig ravfarget og maltpreget barley wine.
Grolch Premium Lager har gyllen farge. Frisk, syrlig duft av frukt og blomster. Bitrere enn de fleste øl i lagertypen. Noe malt i smaken, lett og behagelig bitterhet i avslutningen. Et velbalansert øl!
Kronenbourg 1664
Kronenbourg 1664 har som navnet antyder historie tilbake til 1664, ved at det var i dette året den unge Jérome Hatt mottok sitt bryggerdiplom, og åpnet sitt første bryggeri - Kronenbourg- midt i byen Strasbourg i Alsace. I dag er Kronenbourg Frankrikes ledende ølmerke med en produksjon som tilsvarer 40% av hjemmemarkedet, og er også å finne som et trendy moteøl i de fleste europeiske byer. Bryggeriet er nå overtatt av Scottish & Newcastle, og blitt en av gigantene i Europa. Det selges i 70 land over hele verden og klassifiseres som Premium Kontinental Lager. Ølet ble lansert i 1952 for å feire kroningen av den britiske dronningen. Humlen er utelukkende fra Alsace, og de benytter mye aromahumle i brygget. Et lyst og lett pilsnerøl med en aromatisk humlesmak, og med innslag av grapefrukt.
Meteor Bière d`Alsace
Juleølet fra Meteor-bryggeriet i Alsace har Cardinals gjester allerede stiftet bekjentskap med, og dette er den vanlige standardpilsen deres. Krystallklar lys gylden farge, høyt hvitt skum. Aromaen kan minne om Heineken, og har et visst preg av sitrus.Ganske "ren" pils-smak, med moderat sødme og et lett sitruspreg, innslaget av humle er meget moderat.Et lettdrikkelig øl, som kanskje ikke skiller seg så veldig fra mengden av internasjonale lyse lagerøl. Du trenger nok noen stykker før du merker meteor-nedslaget ...
Carling
Carling er Englands mest solgte øl! I 2001 nådde omsetningen hele 600 millioner liter øl, eller nesten dobbelt så mye som hele den norske øl-produksjonen! Det betyr at hver av de 47 millioner voksne i Storbritannia drikker 24 pints av Carling pr. år!
Carling har vært markedsleder i Storbritannia i hele 30 år. Med en markedsandel på ca. 25 % av det britiske markedet er Carling ca. 50 % større enn sin nærmeste konkurrent.
Carling ble først brygget i Ontario i Canada under navnet Black & White Lager beer og ble i 1927 omdøpt til Black Label Lager. I 1954 ble ølet eksportert til Storbritannia og ble først brygget av Hope & Anchor bryggeriet i Sheffield. I 1959 dominerte bitter-øltypen det britiske markedet og lagerøl sto for bare 2 % av det britiske ølkonsumet.
Først på 60-tallet begynte Carling å ta av. I 1967 kjøpte Bass Carling-bryggeriet, som dermed fikk et salgsapparat over hele Storbritannia. Carling ble i 1988 det første ølet som solgte mer enn 2 millioner barrels (tønner) øl, som britene selv ynder å bruke som måle-enhet for ølsalg.
Ølet ble meget godt kjent da daværende eier, Bass-konsernet, investerte gjennom mange år ca. 200 millioner kroner i markedsstøtte årlig i Premier League. Carling har i en årrekke vært en prisbelønnet og ledende sponsor innen engelsk fotball. Fremdeles finnes det en del Carling-reklame på tippekampene og drakter osv. I tillegg brukes det betydelige beløp til kulturelle formål, og spesielt til musikk. Carling Weekend, Reading & Leeds, er verdens største musikk-festival som forgår på to steder samtidig. I 2001 besøkte over 110.000 mennesker festivalen for å høre på 200 av verdens beste musikk-utøvere. På fat i bar fra desember 2006.
Carling Black Label har lys gyllen farge. Lett øl av typen undergjæret lagerøl. Duft av humle, korn og blomster. Mild og fin bitterhet i smak. Ølet har lavt innhold av kullsyre.
Heineken
Heineken ble grunnlagt i Amsterdam i 1864, da Gerard Adrian Heineken kjøpte bryggeriet De Hooiberg (høystakken) i Amsterdam. Heineken ble aksjeselskap i 1942, og familien mistet da kontrollen over det. Alfred Henry Heineken, Gerards sønnesønn, var fast besluttet på å kjøpe tilbake familienavnet, og begynte sin karriere med å bære kornsekker i Heineken bryggeriet. Han arbeidet seg opp til konsernledelsen og kjøpe stadig flere aksjeposter. I 1954 hadde han nådd sitt mål og kunne styre foretaket. Heineken er i dag verdens mest utbredte ølmerke, og det lisensproduseres ved over 100 bryggerier verden rundt. Heineken har lenge hatt stor apetitt, og sluker bryggerier i inn og utland i rasende tempo. Markedsføres i Norge av Hansa Borg Bryggerier.
Et lyst og fruktig pilsnerøl med duft av malt, humle og sitrus. Ukomplisert.
Vedett Extra Blond
Vedett Extra Blond kommer som flaskeformen antyder fra Duvel bryggeriet i Belgia, hvor det har blitt et kultøl for lagerelskende Belgiere på trendy uteplasser. Ølet er nytt i Norge fra mai 2006, men har faktisk vært produsert ved Duvel Moortgat helt siden 1945. Retro layouten er nok en medvirkende årsak til renessansen, foruten at det er et meget godt øl.. Ølet er lyst blondt med et stort hvitt og livlig skum. Aromaen er ren og frisk med toner av frukt og tørr humle. Smaken er like ren som aromaen, hvor de blonde maltslagene stikker seg fram sammen med en rund fruktighet. Avslutter med en viss humlebitterhet. Et forfriskende blondt øl.
Latitude Highland Pilsner
Skotske Atlas Brewery hevder hardnakket at deres Latitude er en pilsner, men der går sterke rykter om at ølet er overgjæret, og dermed burde vært klassifisert som en "golden ale". Det samme kan det forsåvidt være - ølet er nemlig GODT uansett, og vil garantert tilfredsstille både pilsdrikkere og fans av lyse ales. Krystallklar lys gylden farge, høyt og varig hvitt skum. Moderat men behagelig aroma av slovensk Styrian Goldings humle (også to andre humletyper er brukt, tsjekkiske Saaz og tyske Hallertauer Hersbrücker), med sitrusaktige og florale toner. Myk munnfølelse. Smaken synes nok også jeg heller mest mot "golden ales" (som er en øltype jeg nyter med stort velbehag hele året, men særlig om sommeren) - her er der distinkt og frisk humle gjennom hele smaksprosessen, balansert av en svak men akkurat passe sødme. Noe frukt og en deilig bitterhet, som varer ut gjennom den lange ettersmaken. Atlas Brewery bruker bare hel humleblomst (ikke pellets eller humleekstrakt) i sin produksjon, og her får vi et bevis på at dette gir resultater i smaken. Det er bare en fordel at alkoholstyrken er moderat, for dette ølet får du lyst på mer enn én av!
Schiehallion
Schiehallion fra Harviestoun i Skottland er oppkalt etter et lokalt “tåkefjell”. Dette blir nok neppe det ølet du velger når tungen er vanskelig å styre, men deres cask conditioned versjon har vunnet utallige priser i Storbritannia. Ølet er betydelig lysere og ikke så skarp som Bitter & Twisted. Rundere, og med en mye kortere ettersmak. Ikke så rart, da dette tross alt er en lager, og ikke en ale som vi dessverre tidligere har skrevet. Ølet er brygget med typisk lager -malt og gjær, og det er brukt Hersbrücker og Challenger humle. Gyllen farge med moderat hvitt skum, og aromaen har i tillegg til kraftig humlepreg tydelig innslag av grapefrukt. Smaken er maltrik med godt innslag av frukt. Bitter ettersmak. En meget spesiell lager som har klare likhetstrekk til sin golden ale bror…..
Stella Artois
Stella Artois er Belgias mestselgende øl ute i verden, med marked i mer enn 80 land. Stella blir fremstillt av Artois- bryggeriet i Leuven utenfor Brussel. Ølets historie kan spores tilbake til 1366 da bryggeriet Den Horen ble stiftet. Horen betyr horn på norsk, og et jakthorn er ennå å finne på ølets etikett.
I 1708 ble Sebastian Artois bryggermester på Den Horen, og ni år senere kjøpte han bryggeriet, gav bryggeriet sitt eget navn, og lot bryggermestertittelen gå i arv i familien. Under første verdenskrig ble bryggeriet ødelagt av artelleriild, men ble bygd opp igjen på samme stedet. I 1929 introduserte bryggeriet sitt mest kjente produkt, Stella, som er det latinske navnet for stjerne. Stella Artois var til å begynne med tenkt som et sesongøl, et juleøl. Det blir brygget på vann fra en underjordisk kilde langt under bryggeriet, og man gjør bruk av en enestående gjærkultur. I 1948 ble det bygd et nytt anlegg, og foretaket fortsatte å vokse. Gjennom fusjonen i 1987 med Jean-Theodore Piedbouefs bryggeri dannet man Interbrew, som med tiden har skiftet navn til InBew, en av gigantene i ølverdenen. Stella er et klassisk europeisk pilsnerøl med sin karakteristiske rene og bitre smak, og et friskt og balansert innslag av fruktighet. Har det siste halve året overtatt tronen som Stavanger’s mest solgte importøl, og også på Cardinal har salget av Stella tatt av på en slik måte at nå velger å servere det fra fat.
Paulaner Oktoberfest Bier
Den årlige Oktoberfest (eller Wiesn, som de lokale kaller den) i München er utvilsom verdens mest kjente ølfestival. Den er ikke stedet for å smake flest mulig forskjellige øl, for det er bare de store München-bryggeriene som får delta, men så drikkes der til gjengjeld kopiøse mengder med 1-liters "Mass"av det spesielle Oktoberfestølet. Denne øltypen er et gyldent lagerøl i slekt med Märzen, sterkere enn pils og mer maltrikt. Paulaner-bryggeriet er et av de deltakende bryggeriene, og det sier seg selv at vi på Cardinal er fornøyde med å kunne presentere deres Oktoberfest Bier her også. Vi sier bare på "boarisch", som Münchens borgermester når han åpner festivalen hvert år: "O zapft is" - det er tappet!
Gylden farge på ølet, høyt til middels stort hvitt skum. Fin aroma av fruktig tysk humle og søtlig malt. Smaken er rimelig søt og maltpreget, men likevel myk og meget lettdrikkelig, med bra humle i avslutningen.
Går godt an å drikke også utenfor oktoberfestsesongen! I år har vi den også i et begrenset antall i 1 liters bokser der du får med deg seidelen til odel og eie
Neumarkter Urstoff
Neumarkter Urstoff fra Neumarkter Lammsbrau (etabl. år 1800) går under kategorien ”Dortmunder/Helles” og er brygget med mindre humle enn vanlig tysk pilsner. Ølet er derfor mindre bittert enn det en tradisjonelt forbinder med Tyskland. Også dette ølet er økologisk, og mye arbeid er lagt ned i råvarene. Bryggeriet har et forpliktende sammarbeid med om lag 100 lokale bønder som driver økologisk for å sikre leveranser samt kvaliteten på ingrediensene som brukes. At det er økologisk garanterer også for at det ikke blir benyttet andre tilsetningssoffer, verken til selve bryggingen eller som hjelpestoffer til for eksempel filtrering. Fargen er klar oransje og gylden, og ølet gir et kort og godt hvitt skum. Aroma er preget av humle, men også malt. Smaken domineres av malt og en viss frukt sødme. Kort tørr avslutning.
Neuschwansteiner Helles Lager
Neuschwansteiner Helles Lager er blitt produsert av Der Hirsch Brauhaus Privatbrauerei i Höss i Tyskland siden 1657, men bryggeriet er flere ganger gjenreist, siste totale renovering kom etter at bryggeriet ble bombet mot slutten av 2.verdenskrig. Vi hadde gleden av å besøke både bryggeriet og slottet Neuschwansteiner høsten 2006 sammen med den norske importøren Strag, og ble mektig imponert. Ikke det største bryggeriet vi har besøkt, men antagelig det triveligste!
Bryggeriet har et utall spennende merker, og felles for hele produktspekteret er at emballasjen er tradisjonsrik. Gamle etiketter brukes på gammeldagse flasker med vippekork, eller en bruker forseggjorte keramikk krukker som rommer opp til 5 liter. Gruppen ”Munchener helles” ble til på midten av 1800 tallet som et svar på Tsjekkernes da ekspanderende pils salg. Ølet har mer malt og humlebruken ligger tett opp til det som blir brukt i typisk tsjekkisk øl med både aroma og bitter humle. Fargen er lys gyllen og ølet er uklart med godt skum. Duften er forfriskende og preges av aroma humle med noe sitrus. Smaken er mer preget av malten enn lukten, med en metallisk kryddertone som er godt balansert. Tørr, behagelig bitter ettersmak.
Bitburger Premium
Bitburger Premium kommer fra Brauerei Th. Simon GmbH i Bitburg i Tyskland, og er en tradisjonell tysk premium pilsner. Bryggeriet gjør faktisk krav på at dette ølet var det første som brukte betegnelsen pilsner, i 1883. Lik andre Premium pils fra Tyskland tilsvarer denne betegnelsen i USA Super Premium, og er med andre ord et svært påkostet brygg. Bryggeriet er nå over 190 år gammelt (gr.lagt 1817), og produserer foruten en rekke pilsnertyper med og uten alkohol også Köstritzer Schwarzbier som vi også fører og varmt anbefaler. Ølet blir lagret i tre måneder i bryggeriets kjeller. Verd å vente på!
Fargen er ekstremt lys, og skummet av den moderate typen. Aroma av humle og sitrus. Smaken er preget av humle og sitrus, og ølet har ikke den typiske tyske spisse metalliske tendensen, men er mer rund i sammenligning. Som de sier i Tyskland; “Bitte, ein Bitt!!”
Warsteiner Premium Verum
Warsteiner Premium Verum kommer fra bryggeriet Warsteiner Brauerei Haus Cramer midt i hjertet av Arnsberger Naturpark utenfor Warsteiner i Tyskland hvor ølet er blitt brygget i over 250 år, siden 1753. Fra de startet med håndblåste flasker og grove kopperkjeler hjemme på kjøkkenet til dagens ultramoderne bryggeri fra 2002 er det stor avstand. Bryggeriet (Brauerei im Waldpark) er i dag tysklands største privateide bryggeri, og eksporten går til over 60 land. At bryggeriet er populært og ligger i fine omgivelser bekreftes av det faktum at det årlig er 60.000 besøkende hos dagens direktør Albert Cramer.
Vi har inne både flaske og boks. Det er tydeligvis ikke samme brygget ettersom “das alcohol gehalt” er forskjellig. Se om DU kjenner forskjell! Ølet hører til i den lettere sjangeren. Lys gul farge med moderat skum. Frisk duft av sitrus, lime, gjær og krydder. Smaken har et bløtt anslag og har en lett og enkel stil. God balanse med en del bitterhet i finishen. Må serveres kald.
Fürstenberg Premium Lager
Fürstenberg Premium Lager er en av nykomlingene i Vinmonopolets ølhyller. Ølet blir produsert i Schwarzwald i Tyskland, nærmere bestemt i byen Donaueschingen. Bryggeriet har et mildt sagt imponerende navn av det fyrstelige slaget: Fürstlich Fürstenbergische Brauerei. Dette er et bryggeri med aner helt tilbake til 1283 da Heinrich von Fürstenberg fikk rett til å brygge øl. Fürstenberg-bryggeriet hadde på slutten av 1800-tallet en av de mest berømte tyske bryggerimesterne, Josef Munz, i sin tjeneste. Han begeistret både Otto von Bismarck og keiser Wilhelm II med sitt øl. Ølet som nå er tilgjengelig i Norge, Fürstenberg Premium Lager, framstår som et lyst og lett øl. Det er brygget etter renhetsloven på kildevann fra Schwarzwald. Ølet har en lys, gyllen farge, det har et fint skum og en sødmerik aroma preget av korn. På smak er ølet nokså forfriskende på grunn av en bra bitterhet. Ettersmaken har en viss sødme i seg i tillegg til bitterheten.
Budweiser Budvar
Budweiser Budvar er det originale lyse ølet fra den tsjekkiske byen České Budějovice, eller Budweis som den heter på tysk. Byens internasjonale berømmelse har sammenheng med at en amerikansk brygger med en viss tilknytning til Budweis (som dengang tilhørte det østerrikske keiserdømme) lanserte et øl i USA som ble registrert under varemerket "Budweiser", og kom til å bli verdens mestselgende ølmerke (hovedsaklig på det amerikanske hjemmemarkedet).
Kvaliteten på gigantmerket Budweiser ble imidlertid snart en ganske annen enn hva tsjekkere med respekt for seg selv ville kalle "skikkelig øl". Så da kommunismen falt i Tsjekkia ville bryggeriet i České Budějovice ut på verdensmarkedet, og lanserte "den originale Budweiser". Det var selvfølgelig å be om bråk, og siden har tsjekkerne ligget i utallige rettssaker i land etter land mot den amerikanske giganten Anheuser-Busch, som eide varemerket Budweiser. Kort fortalt så har tsjekkerne tapt i USA, og må der selge ølet sitt under navnet Czechvar, men de har vunnet i de fleste europeiske land. Så derfor kan altså Cardinal nå selge en Budweiser som har svært lite til felles med den amerikanske varianten (vel, vi selger amerikansk Budweiser også, til gjester som insisterer på det). For nordmenn flest vil Budweiser Budvar Original framstå som "en skikkelig pils", selv om tsjekkerne ikke vil kalle noe for "pilsner" hvis det er ikke brygget i selve byen Plzen.
Gylden farge, moderat skum som ikke varer så lenge. Aromaen har preg av lys malt, gress / høy og et streif av honning. Smaken er mye mer maltrik enn noen typisk "industripils", men er likevel lett og frisk. Der er et moderat innslag av den tsjekkiske Saazer-humlen. Bestill gjerne en amerikansk Budweiser også, og sammenlign de to. Det kan for noen bli en "aha-opplevelse"!
1795 Budejovicke Budweis Bohemia
1795 Budejovicke Budweis Bohemia er et tsjekkisk kvalitets lagerøl fra den berømte byen Ceske Budejovice (eller Budweis) hvor godt øl er blitt brygget i over 700 år. Bryggeriet grunnlagt i 1795, og var det første i verden som solgte og eksporterte øl under navnet ”Budweiser Bier” allerede i 1802, 68 år før amerikanske Budweiser ble etablert. 1795 er et delikat, gyllent lagerøl, godt balansert, fult utviklet og likevel lett å drikke.
Staropramen Dark
Staropramen er fraTsjekkias andre største bryggeri. Det har blitt brygget siden 1869 av Smichov Bryggeri i Praha. Enhver ølkjenner vet at Tsjekkia er blant de fremste på ølbrygging. De har en tradisjon på ølbrygging som går helt tilbake til Det tiende århundre. Staropramen Dark har en mørk brun (grønn kant?) farge. Søtlig duft med godt karamell preg. Kaffe, vanilje og noe sitrus. God fylde og maltpreg. Fint avstemt bitterhet og flott skum. God lengde. I følge Aperitif”et usedvanlig velkomponert øl Underskrives! Navnet betyr ”gammel kilde”.
Pilsner Urquell
Pilsner Urquell betyr ”pilsens urkilde” og er det egentlige pils produktet. Ulikt produsentene i Cognac og Champagne har ikke produsenten i Plzen klart å beskytte varenavnet sitt. De er imidlertid nå i gang med en rettssak i EU systemet der de ønsker å få tilbake eneretten til betegnelsen Pils. Vinner de fram med dette vil det altså bare finnes en pils, og mange bryggerier vil måtte finne nye navn på sine produkter.
Det er ulike myter om opprinnelsen til navnet. Den mest troverdige er at en importør til Hamburg i 1840 årene ønsket å markedsføre dette da nye ølet, som allerede få år etter lanseringen var kraftig kopiert, som det opprinnelige pilsnerølet, og satte betegnelsen Urquell på etiketten.
Vi var fire fra betjeningen på Cardinal som ble invitert ned til bryggeriet våren 2008, og fikk se den unike blandingen av gammelt tradisjonsrikt håndverk og ny ultramoderne produksjon dette bryggeriet står for. For å sikre at de nye fasilitetene produserer øl likt det de gjorde i de gamle lokalene, har de oprettholdt produksjonen også i disse, slik at de kan ha en løpende sammenligning av kvaliteten og om nødvendig justere produksjonen. Vi var meget imponert over de kvalitets normer bryggeriet benytter. Det er jo da også det eneste bryggeriet representert i Norge som stiller krav til serveringsstedet med hensyn til tårn, glass og solgt mengde pr uke. Andre bryggerier har en tendens til å gi slipp på kvalitetskravet når ølet er ute av bryggeriet.Ølet er lyst og lett, bitrere enn vanlig nordisk pilsner, med en tørr og frisk ettersmak, godt preget av malt og humle
Williams Róisin Tayberry Beer
Basis for denne skotske frukt-ale fra Williams Brothersi Alloa er deres Williams Gold, som tilsettes "tayberries" og modnes med disse i noen uker. Róisin Tayberry Beerhelles i glasset med en klar rosa-aktig rød farge og et bra lys rosa skum. Sterk aroma av modne "tayberries" (som skal være en krysning mellom bringebær og bjørnebær, altså noe lignende boysenbær). De har sitt navn etter Tay-dalen i Skottland, hvor de opprinnelig ble dyrket.
Smaken er også dominert av "tayberries", men ølet er ikke særlig søtt, heller ikke meget surt, og der er merkbar humle i avslutningen. Munnfølelsen er ganske lett. Et lettdrikkelig fruktøl som er en grei avveksling fra "det vanlige". Róisiner et skotsk-gælisk navn, og uttales som "rosheen" på engelsk.
Fraoch 20th Anniversary Ale
Skotske Williams Brother (Heather Ales)i Alloa feirer 20-årsjubileet for lyngblomst- og porsølet Fraochmed den spesielle 20th Anniversary Ale, som er mer enn dobbelt så sterk som den vanlige Fraoch. Anniversary Ale-utgaven er modnet i eikefat som først har inneholdt sherry, deretter maltwhisky fra Speyside. Dette merkes selvsagt både i aroma og smak! Kun 7500 nummererte 75 cl "champagne"-flasker er tappet av spesialølet, og vi har bare fått noen få. Dypgylden til brun farge på ølet, moderat skum som er svakt off-white. Glimrende aroma av sherry, whisky, fikener, vanilje og eik, også toner av lynghonning. Smaken har atskillig sødme, med en varmende munnfølelse, igjen med toner av sherry, whisky, vanilje, lynghonning og rosiner. Noe "støvet" pors og ganske moderat humle i avslutningen. Relativt lett i kroppen til å være et øl på 11%, og dermed farlig lettdrikkelig. Det er sannsynligvis åraken til at jeg måtte lese korrektur på denne kommentaren mange ganger - resultatet av min første omgang med tastaturet minnet mer om skotsk-gælisk enn om norsk. Nifst ...
Fraoch
Fraoch er det mest berømte ølet fra Williams Brothers (Heather Ales) i Alloa i Skottland. Fraoch er det gæliske ordet for lyng, og ølet er da også brygget med lyngblomster og porse. Dette var også de vanligste smakstilsettingene i øl i Vest-Norge i norrøn tid, før humle kom i vanlig bruk. I Skottland regner man med at de har vært brukt siden 2000 før Kristus. Lyng- og porseøl er dermed sannsynligvis den eldste overlevende øltypen i verden - selv om man nå selvfølgelig bruker gjær av en helt annen kvalitet enn den våre forfedre hadde kjennskap til. Uklar honningfarge på ølet, moderat skum. Fin aroma av lyngblomster og lynghonning, toner av jord, torv og frisk sjøluft også, hint av frukter og eik. Smaken har et visst preg av jord, også et moderat preg av urter, men er ikke fullt så "markert annerledes" som du kanskje forventer - og den er altså god! Munnfølelsen er forholdsvis lett, smaken er nokså "tørr", men noe lynghonning skinner gjennom. Noe innslag av frukt og blomster. En moderat urteaktig bitterhet i ettersmaken. Dette er et øl vi nesten vil insistere på at du prøver - litt annerledes, men absolutt ikke egnet til å skremme noen. Urgammel tradisjon og moderne ølkvalitet i skjønn forening!
Old Ginger Tom
Engelske Robinsons Old Tom og varianten Chocolate Tom har blitt en suksess på Cardinal (naturligvis!) - nå har vi endelig fått inn varianten Robinsons Ginger Tom også. Som navnet sier står ingefær i fokus her - noen vil sikkert hevde at dette er et øl "for spesielt interesserte", ihvertfall bør du like smaken av ingefær. Heldigvis gjør jeg det! Det dreier seg altså om det sterke kvalitetsølet Old Tom som har blitt blandet ut med en dose Fentimans Ginger Beer (dermed er alkoholprosenten senket fra 8,5% til 6%). Fentimans Ginger Beer er strengt tatt ikke et øl i det hele tatt, men en alkoholfri drikk i slekt med brusen / blandevannet "ingefærøl" / "ginger ale". I motsetning til de fleste brusvariantene er imidlertid Fentimans laget med bare naturlige råvarer, ikke minst med EKTE ingefær (ikke kunstige essenser). Du får kjøpt Fentimans Ginger Beer bl.a. på ULTRA, hvis du er interessert. Ginger Tom er et flott mahognifarget øl med et bra beige skum. Distinkt aroma av ingefær, også med fruktige og lett vinøse toner, hint av karamell. Smaken er fyldig, maltpreget og søt, med distinkte toner av syltet ingefær. I avslutningen møter du noe humle og et moderat "brennende" nærvær av ingefæren. Definitivt noe utenom det vanlige! Må bare prøves, om du ikke på forhånd vet at du hater (eller er allergisk mot) ingefær!
Kelpie Seaweed Ale
Det skotske bryggeriet Williams Brothers Heather Ales har spesialisert seg på forskjellige øl basert på urgamle oppskrifter, med ingredienser som de nøysomme skottene i forgangen tid flittig benyttet seg av til smaksetting under ølbryggingen: lyng, blæretang, granskudd, stikkelsbær og hyllebær. Kelpie Seaweed Ale er altså varianten med blæretang, og nå tenker sikkert de mest tvilende av dere at der er nok en GRUNN til at de fleste øl i dag vanligvis IKKE brygges med en slik ingrediens. Jo, der er sikkert flere grunner til det, men at ølet skulle smake vondt er ikke en av grunnene! Om det er litt uvanlig, smaker det nemlig ganske ålreit.
Meget mørk rødbrun farge på ølet, nesten svart. Moderat kremig lysebrunt skum. Aroma av mørk malt og noe udefinerbart merkelig noe som jeg antar er blæretangen.Moderat kullsyrenivå, myk munnfølelse. Smaken har moderat røstet malt og meget moderat humle, og igjen (men nå i veldig moderat grad) disse "merkelige" sidenotene som nok er blæretangen.Definitivt et godt drikkelig øl - dette er noe som bare "må" prøves av alle som ønsker å utforske bredden i ølverdenen.
Special Holiday Ale
Special Holiday Ale er et samarbeidsprosjekt mellom de to amerikanske kvalitetsbryggeriene Stone og Jolly Pumpkin, samt norske Nøgne Ø. Det er en sterk og krydret flaskekondisjonert ale, som vel strengt tatt ble brygget til "thanksgiving" og jul, men som passer like godt til enhver helligdag (i alle religioner!) hele året, og nårsomhelst ellers man ønsker seg et fyldig og smaksrikt øl. Sa jeg smaksrikt? Du finner knapt noe annet øl på Cardinal (eller annetsteds) som har større smaksrikdom! Det er krydret med kastanjenøtter, einerbær, hvit salvie og karvefrø - og inneholder selvfølgelig også liberale mengder malt (inkludert noe havremalt og rugmalt) og humle.
Nydelig kastanjenøtt farge på ølet, med et flott, kremig og varig beige skum. God aroma av karamell, krydderier og mørke frukter. Rik og fyldig munnfølelse. Smaken er maltpreget og fyldig med god sødme, og massevis av krydderier - men jeg ville nok hatt vanskelig for å identifisere akkurat HVILKE kryddere det inneholdt, om jeg ikke allerede visste det. Jeg ville også ha tippet at det inneholdt litt anis eller lakris. I avslutningen er der en distinkt humlebitterhet og enda mer krydder. Dette er et særdeles interessant øl - og la meg si det slik: Hvis Corona e.l.er ditt favorittøl til vanlig, KAN det hende du kommer til å slite her ... Greit det, da blir det bare mer på oss andre. For partiet vi (som en av få utvalgte puber i Norge) har fått, er nemlig begrenset!
Nøgne Ø Sunturnbrew
Dette kraftige ølet fra Nøgne Ø i Grimstad er det bare noen få priviligerte norske puber som har fått inn noen flasker av, mesteparten eksporteres til USA. Sunturnbrew ble, som navnet antyder, brygget på vintersolvervsdagen 2008, og er brygget med 30% røykmalt og 20% rugmalt, også noe hvetemalt (og selvfølgelig vanlig byggmalt). Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart, med et moderat men varig lysebrunt skum. Aroma av saltvann, tjære, røyk og noe kaffe. Fyldig og rik munnfølelse. Glimrende smak, massevis med maltsødme som nesten er til å "tygge på", røstede toner, kaffe, tjære, noe lakris, furunåler, salt avslutning, merkbar humle med akkurat den rette bitterheten. Meget bra balansert. Enda en storartet prestasjon fra Nøgne Ø!
Nøgne Ø Ut på Tur
Hva gjør bryggerne på Nøgne Ø når de har lyst å finne på litt galskap? Jo, de tar sin utmerkede mørke og sterke jule-ale God Jul og tilsetter friske granskudd, som ølet trekker til seg smak fra i noen uker, og blander dette så med litt av sin "fruktlambic"-kopi "tyttebærøl" (brettanomyces-gjæret surt øl tilsatt tyttebær, i sin rene form er det ennå ikke kommet på markedet). Og dermed dufter og smaker resultatet angivelig som en helnorsk skogstur!
Noen vil hevde at det med sin skogbunn-karakter smaker mest som om man har "tryna i skauen" ... - eller som et maleri av Jacob Weidemann ("Skogbunn"-serien). Spennende og interessant er det ihvertfall!
Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart, med et lavt brunt skum. Distinkte toner av granskudd i aromaen, også toner av frukt / bær, jord, kaffe, sjokolade og lakris.
Litt "fizzy" munnfølelse. Meget uvanlig smak hvor granskuddene og tyttebærene dominerer, og det kan sikkert diskuteres hvor harmonisk alle smaks- og aromaelementene smelter sammen - men jeg likte ølet mye bedre andre gangen jeg smakte det enn første, så når man bare er innstilt på at dette er noe "helt ekstraordinært" er det faktisk meget godt. Men noe "lettdrikkelig og kjapt" forfriskningsøl er det ikke, så har du dette i sekken på skogsturen kan det muligens være lurt å ha en turvenn å dele flasken med - ellers kan turen kanskje bli lenger enn du hadde tenkt ...
Ølve På Egge
Ølve på Egge brygges av et lite bryggeri på Steinkjær med samme navn. Navnet er hentet fra småkongen Olve på Egge, som levde på Olav Den Helliges tid, og var gift med søsteren til Tore Hund. Bryggeren på dette mikrobryggeriet heter Magne Bjerkem, og han begynte virksomheten så sent som høsten 2004, og fikk sin bevilling i juni 2005. Han produserer et øl han kaller ”urøl”, da det brygges etter gamle norske tradisjoner. Kun 400 liter settes om gangen, og maksimal årsproduksjon blir derfor ca 5000 liter. Verdens eldste kulturdrikk har nemlig lange tradisjoner i Norge. Vi vet ikke hvor gammel bryggekunsten er her i landet, eller hvordan ølet ble brygget i den første tiden, men utallige gravfunn fra bronse- og jernaldertiden tyder på at det har blitt brygget øl i Norge i svært lang tid, kanskje helt siden steinalderen. På de eldste runeinnskriftene vi kjenner, brukes Alu om en drikk vi antar er det samme som øl. Ordet ble senere til Aul i skriftlige kilder, som så gikk over til forenklingen øl når det gjelder drikke, og Jul når det gjelder høytider.. I likhet med Nøgne Ø er dette et ”håndverksbrygg” der alt blir gjort for hånd. I produksjonen brukes eineavkok sammen med maltet bygg og humle. Brygget er overgjæret og er verken pasteurisert eller filtrert, og har dannet sitt eget karbondioksid ved modning på flaske. Fargen er mørk, mørk brun. Lite skum. Utgangspunktet tatt i betraktning er dette et harmonisk brygg, der eineren er framtredende i aroma, sammen med humle. Smaken er spesiell, noe søtlig, og med lite maltkarakter, men likevel markant og harmonisk med god bitterhet.
Left Hand Haystack Wheat
Left Hand Brewing Company i Longmont, Colorado, gjør her sin egen amerikanske vri på ufiltrerte hveteøl, men det tyske forbildet (Hefeweizen / Hefe-Weissbier) er likevel åpenbart i deres Haystack Wheat. Uklar gylden farge på ølet, høyt hvitt skum. Sterk og meget gjærpreget aroma, toner av bakegjær og brøddeig. Også toner av overmodne bananer og andre frukter, samt kryddernellik. Frisk munnfølelse, forfriskende smak med moderat fruktige og krydrete toner, mens avslutningen er nokså nøytral. Hvis du etterpå føler behov for å krype inn i nærmeste høystakk med din kjære, fraskriver vi oss ethvert ansvar for følgene! (Nå er vel riktignok høystakker stort sett mangelvare nå til dags - å krype inn i et plastbelagt "traktoregg" blir liksom ikke helt det samme--
Sierra Nevada Wheat
Det californiske kvalitetsbryggeriet Sierra Nevada er kjent for smaksrike øl (som vi har flere av), men de har også omtanke for alle ølvenner som ønsker et lettdrikkelig forfriskningsøl. Med sin Wheat (ufiltrert hveteøl) dekker de dette behovet, uten at ølet er blottet for smak av den grunn. De typiske "tyske" hveteølkarakteristika er likevel nedtonet, til fordel for et tydeligere humlepreg. Uklar gylden farge på ølet, med et høyt hvitt skum. Behagelig og litt søtlig aroma med toner av honning og blomster. Lett i kroppen og forfriskende smak, moderat fruktig med et distinkt humle-"bitt" i avslutningen, som gir den gode mersmaken. Serveres kjølig. Siden alkoholprosenten også er noe mer moderat her enn i de fleste andre hveteøl, er der vel ingen grunn til å nekte seg en til?
Paulaner Hefe-Weissbier Dunkel
Paulaner Hefe-Weissbier Dunkel er vår nyeste utgave fra dette Munchenbryggeriet, og går under gruppebetegnelsen “Dunkelweissen”. Denne er mye lysere enn Erdinger sin tilsvarende, mer eikebrun. Fargen skriver seg fra en høyere andel mørk hvetemalt, som er behandlet på en spesiell måte, og selvfølgelig er det uklart. Stort og fint beige skum som holder godt og gir fine gardiner. En frisk og klar aroma som preges av banan men med toner av karamell, toffee, sjokolade og nellik krydder. Smaken er fruktig med hvetens søthet. En anelse sjokolademalt kan merkes. For kald har den en viss metallisk smak. Ettersmaken er frisk og passe lang. Vi syntes dette er en fin variant av typen hveteøl, lett i “kroppen”. Blinde bør se ekstra godt etter da denne faktisk lett kan forveksles med en LYS hefe-weissbier, rent smaksmessig. Men ser du etter et fast øl, se her!
Paulaner Weissbier Kristallklar
Paulaner Weissbier Kristallklar fra München, og er deres filtrerte versjon av sydtysk hveteøl. Hveteølelskere vil hevde at filtreringen tar bort mye av smaken og livligheten i et godt hveteøl. Det er ikke lett å merke her.
Fargen er lys gyllen, og ølet har et fint skum som legger seg som en krage. Typisk hveteøl aroma med frukt, malt og antydning av karamell.
Smaken av hvete er sommerlig men allikevel rik og kompleks med hentydninger til banan og grape. Humletørrhet i ettersmaken.
Paulaner Weissbier Hefe
Paulaner Weissbier Hefe er et sommerfriskt hveteøl fra München, der bryggeriet ble grunnlagt i 1634. Bryggeriet er en ekspansiv pioner når det gjelder å etablere mikrobryggerier. Deres ”Brauhaus/Brewpub” konsept finnes nå over store deler av verden.
Ølet er overgjæret, ufiltrert, forsiktig humlet og rikt på milde, krydderaktige smaksnyanser. Ettersmaken er lang og behagelig og understreker hveteinnslaget i ølet. I dette hveteølet er 60 prosent av byggmaltet erstattet av hvetemalt.
Erdinger Kristallklar
Erdinger Kristallklar er som navnet tilsier et filtrert hveteøl. Så liker du hveteølsmaken men ikke er helt familiær med gjærrester, er dette ølet for deg.
Ikke at dette er et mindreverdig brygg av den grunn. Kristallklar har sin dybde og friskhet i en kombinasjon få andre kan konkurrere med. Dyp mørk farge, kraftig fylde, men enda med en lys og lett hveteøl overtone.
Erdinger Pikantus
Erdinger Pikantus er ”tett” mørk brun, og uklar, som seg hør og bør. Nydelig kompleks duft med tydelige honningtoner. Smaken har et fyldig anslag akkompagnert av et meget godt skum og flott bitterhet. Krydder og mørk sjokolade i finish. Sitter lenge. Et alternativ for alle som syntes at Erdinger Weissbier Hefe var god, og vil prøve andre smaker i samme retning. Ikke likt, men ikke ulikt heller. Mer kompleks og mer fylde.
Erdinger Weissbier Dunkel
Erdinger Weissbier Dunkel kan for Guinness hatere skremme fanden på flat mark, men skinnet bedrar. Vi hadde det som ukens øl, og selv fruer fra møblerte hjem på Egenes måtte innrømme at dette var både friskt og lett, tatt i betraktning at det er et ordentlig øl.
Dyp, mørk farge med rødskjær. Ufiltert (noe du ikke ser ) Middels fyldig. Dufter av mørk malt, krydder og karamell. Mild og tiltalende hvetesmak. Moderat bitterhet. Vil du ha en anbefaling?
Erdinger Weissbier Hefe
Erdinger Weissbier Hefe er en absolutt favoritt, og blir stadig kåret som ”årets øl” over hele verden. Gyllen farge med obligatoriske gjærrester.(Ikke la deg skremme av det, det er gjær i brød og!) Lett fruktig duft med svakt krydderinnslag. Smaken er lett, med det søtlige hvetepreget som er karakteristisk for alt hveteøl. Moderat bitterhet fra Hellertau humlen. Dette er vårt mestselgende fatøl, som vi trygt anbefaler til alle som har lyst til å prøve noe annet enn den vanlige ”halvliteren”.
Alle hveteøl er gode ”sommer øl” og som forfriskende drikke når en har tatt seg ut, men Erdinger Weissbier Hefe har en renhet og klarhet i smaken vi mener mange av de andre ikke kan konkurrere med. Vel, er ikke dette en anbefaling, så vet ikke jeg.
Erdinger
Erdinger Weissbier er verdens største og mest populære hveteøl. På Den norske ølfestivalen 1997 ble Erdinger kåret som “Årets Importøl” fordi det etter meget kort tid på markedet er det mest populære tyske sterkølet i Norge. I 2001 ble Erdinger det mest solgte utenlandske ølet på Vinmonopolet! I følge Strag, norsk importør, er Cardinal det utested i Norge som selger mest Erdinger på flaske! Vi har fra 8.februar 2006 også tilbydd dette fra fat, og er de tre siste årene også det mestselgende utested av fatøl. Fra 2007 har vi også Erdinger Dunkel på fat. Erdinger Weissbräu er fremdeles privateid (etabl 1886?), og eieren er meget aktiv i driftet av bryggeriet. Erdinger produserer ca. 150 millioner liter øl pr. år, noe som ville utgjort ca. 70 % av det totale norske ølforbruket!! Bryggeriet eksporterer til ca. 40 land over hele verden. Hveteøl er den øl-typen som øker mest, ikke bare i Tyskland, men over hele Europa. Erdinger hveteøl er filtrert før tapping for å garantere friskhet og god holdbarhet uten at det mister sin høye kvalitet. Deretter gis ølet en annengangs gjæring på flasken. Erdinger hveteøl skal drikkes avkjølt (ca. 8-10 oC) i spesielle innsvingede høye ølglass. Glasset skal holdes i ca. 45 graders vinkel, og ølet skal helles sakte i glasset. Ølflaskene må lagres stående på grunn av at de inneholder gjær. Kunden kan velge om han/hun vil ha med gjæren i glasset. Ved nesten å tømme flasken og så la resten av ølet samle opp gjæren, for deretter å helle dette i glasset, vil man få fram den beste smaken.
Lindemans Kriek Cuvée René
Denne "grand cru" fruktlambicen med ville kirsebær (= kriek) er selve stoltheten til det belgiske familebryggeriet Lindemans, som har drevet med sine spontangjærede øl i 8 generasjoner, helt siden 1809. Først dreide det seg bare om lambic brygget med produkter fra eget gårdsbruk, men fra 1930 økte bryggerivirksomheten betydelig, landbruket ble da nedlagt, og gueuze og kriek ble introdusert.
De mest solgte ølene til Lindemans er i dag alkoholsvake, søte og innsmigrende, men flaggskipet Cuvée René er langt tørrere og mer utfordrende. Den kommer i en stor 75 cl flaske med både kapsel og naturkork.
Årgangen vi presenterer er 2006, ølet har i denne tiden utviklet seg videre på flasken, og antas å bli bare bedre, så vi har det ikke travelt med å selge ut dette partiet - den garanterte holdbarheten for denne årgangen er nemlig til desember 2012!
Hver enkelt flaske er nummerert. Fargen på ølet er rød (og vi mener , ikke rødbrun), svakt disig, med et brusende rosa skum som er høyt i starten men minsker hurtig. "Funky" aroma med sure kirsebær og marsipan. Smaken er meget sur, nes ten skarp, og kiler smaksløkene lekent. Sure kirsebær og sitroner dominerer. Temmelig tørr. Deilig sur avslutning og ettersmak. De fleste vil nok foretrekke å dele den store flasken på to personer, og en kriek som dette skal serveres med slanke champagneglass.
Rodenbach
Rodenbach lages i byen Roeselare, og Rodenbach har patentbeskyttet både navnet sitt og elementer i bryggeprosessen, både for sitt Grand Cru og også sine øvrige produkter. Dette er den opplagte klassikeren blant rødt øl, og den er brygget ved hjelp av de mest tradisjonsrike metoder ved dette 160 år gamle bryggeriet. Rødfargen kommer fra bruken av Wiener-malt, men viktigere er tannin og karamell som stammer fra de massive, vertikale karene av ubehandlet eiketre som Rodenbach produktene modnes i. Det er i disse karene ølet får den særpregede syrligheten. Karene skal være litt av et syn der de rekker fra gulv til tak. Den minste rommer 15.000, de største 60.000 liter, og det er 300 slike som fyller et dusin haller. Bryggeriets øvrige produkter er en blanding av det grunnleggende Grand Cru brygget, som er lagret fra 18 til 24 måneder i trebeholdere, og mer ferskt øl. Rodenbach er i utgangspunktet så beskt at det blir lett søtet ved tilsetning av sukker, før det gjennomgår en kort pasteurisering. Dyp rødbrun farge. Som mye gammelt øl har ølet en helt særegen friskhet, ikke minst i dens mektige bouquet, men også i den utpregede pasjonsfrukt-lignende smaken og den lange ettersmaken. En intrikat kombinasjon av fruktig friskhet og en Madeira-smakstone.
Mikkeller Not Just Another Wit
Her lanserer det danske "fantombryggeriet" Mikkeller et øl som egentlig kan ses på som en kombinasjon av 2-3 forskjellige stilarter, den relativt sarte øltypen witbier (belgisk hveteøl) er parret med mer robuste American Pale Ale eller IPA. Alkoholstyrken er høyere enn i en vanlig witbier, og her er brukt to amerikanske humletyper (Amarillo og Cascade) i tillegg til de tradisjonelle europeiske (Goldings og Saaz). Ølet er brygget på pale-malt og amber-malt av bygg, umaltet hvete og flaket havre, og de tradisjonelle tilsettingene i witbier, appelsinskall og korianderfrø, er på plass. Disig gylden farge på ølet, høyt og varig hvitt skum. Distinkt men ikke overveldende aroma av appelsinskall, koriander og fruktig humle. I smaken dominerer de amerikanske humletypene, mens de europeiske er vanskeligere å identifisere. Der er en tydelig grapefruktaktig bitterhet, også med toner av harpiks og pepper. Appelsinskall og koriander kommer gjennom i smaken også. Alkoholen er merkbar. Et interessant eksperiment!
Hoegaarden Witbier
Hoegaarden Witbier er mange kjenneres favorittøl, og markedsføres som det originale hvite ølet.
Etter at det siste Witbier bryggeriet hadde vært stengt i 15 år, satte en ildsjel ved navn Pieter Celis i stand et av de gamle bryggerhusene (De Kluis (Eremitt bolig)), og begynte å gjenskape øltypen under navnet Hoegaarden White Beer. Iettertid er bryggeriet og merket overtatt av InBew, og Pierre Celis har utvandret til USA, der han har grunnlagt et nytt bryggeri som under navnet Celis White brygger en ølsort som er svært lik det opprinnelige Hoegaarden ølet. I dag er han en av de ytterst få som bryggers som kan glede seg over å ha hatt stor suksess i to av verdens største ølproduserende land, både Belgia og USA.
Dagens versjon er noe mindre melkesyrlig enn det opprinnelige, men opphavet er tydelig nok. Hoegaarden brygges av 45% hvete og inntil 5% havre, som benyttes i rå form sammen med byggmalt. Bruken av havre som råstoff er umoderne og uvanlig, og gir kanskje brygget et visst oljemykt preg. Men Hoegaards særpregede brygg er mer komplekst enn som så. Viktigere er krydringen med Curacao appelsinskall, koriander og en tredje ”hemmelig” ingrediens som kanskje er karvefrø? Det har en lys gul farge, nesten hvitt, lett aromatisk, med hint av sitrus og koriander. Markant maltpreg og en karakteristisk smak av aroma humle. God lengde med fin svak bitterhet. Godt Skum. Et lyst og leskende hveteøl som bør drikkes svært kaldt.
Det var en utsøkt glede at Cardinal kunne tilby dette ølet fra fat, i originale ”blomsterpotte” glass. Men etter at Ringnes overtok distribusjonen, er vi tilbake i flasker.
Lervig White Dog
Uhemmet ros herfra til vårt lokale Lervig Aktiebryggeri i Hillevåg, som har tatt et skritt bort fra de vanlige pilsvariantene ved å brygge en typeriktig witbier, et ufiltrert hveteøl i belgisk stil. White Dog Brand har fått navnet sitt fra en "iddis" (= sardinboksetikett, for de uinnvidde) som Hillevaag Sardinfabrikk produserte i 1908. Meget blek grågul uklar farge på ølet (nesten melkeaktig hvitt), med et høyt hvitt skum. Deilig og typisk witbier-aroma med toner av sitrus og koriander, også toner av kryddernellik og bananer. Ølet er både friskt og forfriskende - MEGET forfriskende, vil jeg påstå! Smaken er også typisk witbier, koriander og sitrus igjen, med merkbar humle i avslutningen. Humletypene som er brukt er tsjekkiske Saaz og engelske East Kent Goldings. Et herlig sommerøl som gir mersmak hele året - én er simpelthen ikke nok!
Saison Dupont
Saison Dupont er det beste eksempelet på Saison øl som er modnet på flaske. Det er langtidslagret, kondisjonert, ved 12 grader. Fargen er dyp gul, oransje, og det høye kullsyreinnholdet gjør ølet ”tåkete” svært lenge, før det omsider klarner opp. Det har en krem-myk karakter, en svært fruktig sitronlignende syrlighet og en krystallisk malt karakter, som er godt avstemt. Moderat skum. Lang tett ettersmak.
Silly Saison
"No, this is not a silly joke" - dette ølet kommer faktisk fra belgiske Brasserie de Silly, og en en god saison, "årstids"-øltypen som ble brygget om våren på gårdene i Belgia, for å nytes under slåtten på ettersommeren. Siden saison var et gårdsøl var der naturlig nok store variasjoner i oppskriftene som ble brukt, og der er derfor ingen klare regler for hvordan en saison "skal" være. Men overgjæret er det alltid. De andre to saison-øl vi har hatt inne, Dupont og Nøgne Ø, har en langt mer markert bitterhet enn dette fra Silly. Klar brun til kobber farge på ølet, høyt off-white skum. Maltpreget men også tydelig fruktig aroma, toner av overmodne røde bær, noe karamell. Smaken er meget fruktig (røde bær igjen), også med adskillig malt, litt karamell og en betydelig restsødme. Lav bitterhet. Du trenger noen stykker av denne før du kan slutte deg til John Cleese i "The Ministry of Silly Walks"!
Nøgne Ø Saison
Nøgne Ø Saison kom på markedet mai 2006, og så langt vi vet det første Saison ølet brygget i Norge.
Ølet er laget på 90% maltet bygg og 10% maltet hvete. Maltet males og meskes ved 65 grader i 90 minutter før det gjæres i syv dager. Etter gjæringen tappes ølet og tilsettes Demarasukker.
Ølet har en middels dyp gyllen farge, og dufter av humle, sitrus, karamell, kvae og epler. Fyldig, lett krydret og sødmefull med innslag av urter. Lang, lett bitter ettersmak
Kapittel Watou Prior
Og med dette ølet begynner et nytt kapittel i Cardinals Ølbok ...
Vel, "kapittel" kan også bety det geistlige hierarkiet innen et kloster (eller i tilknytning til en katolsk katedral, i Stavanger hadde vi i middelalderen "domkapitlet"). De belgiske Kapittel-ølene brygges av Brouwerij van Eecke i Watou, men dette bryggeriet har, i motsetning til trappist-bryggeriene, ikke tilknytning til noe kloster. Det er selve øltypen "klosterøl" som er opphavet til Kapittel-navnet, og foruten en Kapittel Blond og en Dubbel følger navnene klosterhierarkiet: Pater, Prior og Abt (Abbed). Prioren var altså mellomleddet mellom de vanlige munkene og abbeden, og måtte selvfølgelig ha et øl som var sterkere enn det hans underordnede fikk, men ikke fullt så sterkt som abbedens. Med 9% vil vi påstå at Kapittel Watou Prior er sterkt nok for hvem som helst ... Vakkert mahognifarget øl uten disighet, med et fint beige skum. Maltpreget aroma og smak med toner av brunt sukker, tørkede mørke frukter og karamell, hint av krydder. Ettersmaken er krydret med en moderat humlebitterhet.
Om det ikke er noen "trappist", er dette like fullt et meget godt øl!
Hoegaarden Verboden Vrucht
Belgiske Hoegaarden (eid av InBev) er internasjonalt mest kjent for sin witbier, men stiller også med overgjærede øl i den sterkere divisjonen, og deres Verboden Vrucht er et av Belgias mest kjente øl. Adam og Eva (som er avbildet meget lett antrukket på etiketten) hadde som kjent også sans for forbuden frukt, men hvem gidder vel gå på epleslang når man kan få Verboden Vrucht på flaske?
Uklar brun farge på ølet, med et enormt og tykt kremig skum.
Herlig kompleks aroma av kirsebær, fiken, svisker, eik og sandeltre.
Smaken har preg av malt med noe frukt og krydder, merkbar alkohol og en bitter avslutning.En sterk belgisk ale med kvalitet godt over gjennomsnittet!
Palm
Palm fra bryggeriet med samme navn er ikke et nytt belgisk bryggeri for oss i vårt sortiment, men sist vi hadde det importerte vi det selv. Denne gangen er det i Vectura sine lister, og kommet for å bli. (Om da ikke Ringnes overtar det). Palm drevet på med sitt siden 1747! De holder til i den lille landsbyen Steenhuffel nordvest i provinsen Flamsk Brabant. Tidligere het bryggeriet "Den Hooren" (det betyr forhåpentligvis ikke det du tror!), men siden alle kalte det "Palm", ble dette det offisielle navnet i 1975. Palm kommer i den litt uvanlige flaskestørrelsen 30 cl, og har alkoholstyrke på 5,4%.
Fin rødbrun farge, bra off-white skum. God aroma av lettrøstet malt med noe karamell, frukt og krydder. Rund og deilig smak, igjen av lettrøstet malt med et lett anslag av frukt og krydder, hint av gjær. Moderat bitterhet. Ølet så lettdrikkelig og "koselig" at jeg ikke med min verste forestillingsevne klarer å se for meg at noen av Cardinals kunder kan mislike det, hvis de liker øl i det hele tatt. De måtte i så fall være at de ville ha enda MER av de gode smakselementene. Importert av Cardinal. Den første kunden som klager på dette ølet stoppes ut og plasseres i glassmonter!
Witkap Pater Stimulo
Witkap Pater Stimulo Fra Brouwerij Slaghmuylder i Ninove, Belgia, kommer Witkap Pater Stimulo, som hører til i den letteste klosterølstilen (også kjent som Enkel/Singel). Ut fra navnet må vi gå ut fra at Stimulo er velegnet til å stimulere alle kroppsdeler som måtte ha behov for det.
Blekgylden farge, svakt disig, med et høyt hvitt skum.
Behagelig aroma med et lett krydret preg, noen fruktige toner også.
Frisk smak med en markert fruktighet og et behagelig lett krydderpreg. Moderat humle i avslutningen. Ikke et vanskelig øl å like dette her!
North Coast Brother Thelonious
Californiske North Coast Brewing Company har her gått inn for å lage et sterkt klosterøl i belgisk stil, og i mangel av ekte trappistmunker har de i stedet oppkalt "klosterølet" Brother Thelonious etter jazzmusikeren Thelonious Monk (Monk = munk - tttog du 'an?) - amerikansk humor. Faktisk donerer de en skjerv av hver solgte flaske til Thelonious Monk Institute of Jazz.
Dyp kobber til mahogni farge på ølet, som helles i glasset meget brusende med et moderat off-white skum.
Aromaen er preget av belgisk overgjær og brunt sukker, noen vinøse toner.
Høyt kullsyrenivå i glasset. Smaken er maltpreget og søt med sterke toner av brunt sukker, også noen krydrete toner, moderat men distinkt humle i avslutningen. Jo, du merker at alkoholprosenten er høy, men så er da dette også et øl som bør nytes langsomt.
Maredsous 10 Tripel
Maredsous 10 Tripel er det første belgiske klosterølet på 10 %vol til salgs i Vinmonopolets grunnsortiment. Kommer fra samme bryggeri som Duvel nevnt over. Maredsous Triple er et legendarisk klosterøl med annengangs gjæring på flasken. Abbaye de Maredsous tilhører benediktinerordenen, ble grunnlagt i 1872 og ligger i Denée, sør for Namur i Belgia. Klosteret har et gjestehus med plass til 65 personer. Siden 1963 brygges ølene av Duvel Moortgat på lisens fra klosteret. Munkene fører en streng kontroll med ølene den dag i dag. Maredsous 6 og 8 er også tilgjengelig, med tilsvarende alkoholprosent. Dyp ravgul farge. God fylde. Elegante, fruktige (sitrus), komplekse, krydderaktige aromaer med innslag av lys malt og humle, med et hint av eplepreg. God balanse mellom syre, sødme og bitterhet. Frisk, lett, tørr bitterhet med hint av mandler i ettersmak.
Steenbrugge Tripel
Steenbrugge Tripel er den tredje i rekken av Steenbrugge øl, men vi har som nevnt flere fra bryggeriet Palm. Tripel er som altdid når det gjelder klosterøl den sterkeste og fyldigste standardvarianten, oftest tredjegangs gjæret på flaske, initiert ved tilsetning av krystalinsk sukker. Bruken av sukker i belgisk øl skriver seg fra middelalderen da de fleste gårder var relativt små samtidig som folketettheten var stigende. Klimaet var gunstig for dyrkning av sukkerroer, som gav mye “energi” pr dyrket kvadratmeter. Tradisjonen har så fortsatt, og det brune sukkeret brukes i øl produkter, mens det hvite går til muserende vin. Mørk rødbrun farge, digert beige skum. Høyt kullsyrenivå, noe som merkes i munnfølelsen. Moderat men god aroma av kandisukker, malt, karamell og krydderier. Smaken er maltpreget med toner av brunt sukker (men er ikke for søt), også mørke tørkede frukter og moderat krydder. Avslutningen har merkbar humle og et lett preg av tre. Bra!
Steenbrugge Dubbel Bruin
“Brunt øl” er en egen øltype i Belgia, opprinnelig syrlig, men når bryggeriene skriver “Bruin” snakker vi oftest om en “dobbel” med tilsetning av krystalinsk brunt sukker, ikke så mye som smakstilsetning men som næring for sistegangs gjæring på flasken. Slike øl får ofte en smakstone av fyldig rom.
Mørk rødbrun farge, digert beige skum. Høyt kullsyrenivå, noe som merkes i munnfølelsen. Moderat men god aroma av kandisukker, malt, karamell og krydderier.Smaken er maltpreget med toner av brunt sukker (men er ikke for søt), også mørke tørkede frukter og moderat krydder. Avslutningen har merkbar humle og et lett preg av tre. Bra!
Steenbrugge Blond
Steenbrugge Blond er et lyst og lett øl, men med mer alkohol enn smaken røper. Gylden farge, digert hvitt skum. Høyt kullsyrenivå. Aromaen er urteaktig, sitruspreget og moderat krydret, god! Smaken er relativt søt og fruktig, med toner av sitrus, belgisk overgjær og noe krydder. Lav bitterhet. Lettdrikkelig og forfriskende!
Brouwerij Palm
Steenbrugge-serien brygges nå av belgiske Brouwerij Palm, men har sin opprinnelse i St. Pieters Abdij, et kloster som ble grunnlagt i 1084 nær Brugge i Vest Flandern. Det første bryggeriet på stedet bygd i 1455 av Jan Hugheins, og i årenes løp har virksomheten vekslet mellom bryggeri og destillieri. Fyren på etiketten er Sint-Arnoldus (St.Arnold) som munken Amandus Mertens bygde tradsijonen på da han i 1898 gjennopptok bryggingen i Sint-Pieters klosteret. Etter en del innkjøringsproblemer da Palm overtok i 2003, er Steenbrugge ølene nå tilbake på gamle høyder, i følge Belgian Beer Board. Her på berget er det altså Brewery som har fått agenturet som erstatning etter at Ringnes så skammelig rappet deres Grimbergen. Ingen dårlig erstatning det!
Lamme Goedzak
Dette er altså en riktig "godsak" fra det nederlandske Scheldebrouwerij, Antwerpen. Bryggeriet ble startet så sent som i 1994. Deres lamme godsak er brygget i belgisk stil. Det er upasteurisert og ettergjæret på flasken. Uklar brungul farge på ølet, med et høyt hvitt skum.
Meget god aroma av bananer og krydder (nellik, koriander m.m.), kandisukker og belgisk overgjær Smaken er forholdsvis søt og fruktig, også med preg av krydderier og belgisk gjær. Moderat humle i avslutningen.
Floreffe Triple
Floreffe Triple har en lignende bløt mild struktur og mektig maltpreget smak, til tross for at den sterkere humlekarakteren gir den en tørsteslukkende bitterhet. Den inneholder noe mer alkohol, men er ikke like sterk som de klassiske trpleøltypene fra andre byggerier. Dette ølet skal man helst nytes i den ombygde vinmøllen fra 1300-tallet, en pitoresk bygning som ligger innenfor klosterets murer, men kan selvfølgelig også med fordel forsøkes her på Cardinal, selv om Sigmund også er kritisk til denne varianten fra bryggeriet. Han har imidlertid notert; Dypgylden farge på ølet, helles i glasset sterkt brusende med et digert hvitt skum. Behagelig aroma med preg av krydder og fruktige toner (inkl. appelsinskall). Smaken er rimelig søt med toner av krydder, grei humle i ettersmaken.
Floreffe Double
Floreffe Double er et middels sterkt mørkebrunt ale med en dominant, søt maltaroma som minner om kandisert frukt. Det er fyldig og bløtt, og malt med søte rosintoner fortsetter å prege smaken, som blir balansert av en nesten røykaktig, sjokoladepreget ristet maltkarakter. Sigmund finner i dette ølet en anis karakter han mener er direkte malplasert, og at andre av våre dubbel/double er å foretrekke. Andre er langt mer positive til ølet, og nå har du altså muligheten til å bestemme selv.
Brasserie Lefèbvre
Floreffe er navnet på en serie flaskegjærede ølsorter som brygges av familieforetaket Brasserie Lefèbvre i Quenast ved Vallois for klosteret Norbertine Floreffe i nærheten av Namur. Bryggeriet, som ligger like ved klosteret ble grunnlagt i 1876. De fremstiller tradisjonell Dubbel og Tripel, samt en enkel Blond. De har i tillegg et sterkt mørkt øl som blir krydret med anis, og går under navnet Meilleur eller Prima Melior, og et hveteøl som heter Blanche de Bruxelles. Pilsen deres heter La Quenast, og på Cardinal har vi høsten 2009 gleden av å servere deres Barbar, en utmerket pale ale.
Leffe Bruin
Leffe Bruin er fra Abbaye de Leffe, som er det mest kjente av de belgiske klosterølene. I motsetning til trappistølsortene produseres ikke klosterøl i klosteret, men av et bryggeri på lisens. Ølet vårt brygges av Artois i Leuven utenfor Brussel. Fortjenesten blir fordelt mellom bryggeriet og klosteret. Klosteret Notre Dame de Leffe ble grunnlagt i 1152 i byen Dinant i nærheten av Namur. Her har man brygget øl siden 1200-tallet, men produksjonen opphørte som en følge av den franske revolusjonen. Ølet er mørkt brun med et svakt grønnskjær. Frisk dempet duft
av søtlig frukt, brent tre, humle, malt og krydder. Søtlig anslag, noe røykpreg. Fin bitterhet. Sitter lenge med en del sødme i slutten på grunn av karamellmalt.
Leffe Blonde
Leffe Blonde er et klosterøl som produseres av det store bryggeriet Interbrew i Belgia. Det foreligger fire varianter av Leffe-øl, hvorav vi har blond og brun. Fra første mai 2007 overtar Ringens som distributør av blandt annet disse gode ølene sammem med Hoegarden, Stella og Bodington. Vi håper også de vil supplere oss med glass og annet skjenkeutstyr slik at vi kan servere dette ølet slik det fortjener også etter dette. Ølet har gyllen farge, god fylde med tiltalende aromatisk fruktighet, toner av sitrus og krydder. Fint avstemt bitterhet med en behagelig sødme og en rund og behagelig krydret ettersmak
Chimay Red
Når trappistmunkene garanterer kvaliteten på ølet, vet du på forhånd at det er skikkelige godsaker det dreier seg om. Chimay Rouge er kanskje det "folkeligste" av trappistølene, uten at man går på akkord med kvaliteten av den grunn. (Når den tappes på 75 cl flasker kalles den forøvrig Chimay Premiere, men det er ellers samme ølet.) Disig brun farge, med et flott og varig off-white skum. Aromaen har et lett "krydret" preg, med toner av lær, vin / balsamicoeddik og bondegård, også noe treverk. Relativt mye kullsyre i glasset. Smaken er nokså tørr og velhumlet, også her med et krydret preg (jeg får assosiasjoner til kardemomme og ingefær), og elementer av lær og tobakk. Høres dette for sært ut, må jeg presisere at dette bare er et forsøk på å "identifisere" litt av den gode smaken - først og fremst smaker Chimay Rouge nemlig som ØL, og et knallgodt et også!
Chimay Blue
Blue Chimay ble opprinnelig brygget som juleøl, og det er det sterkeste, og også mest populære av de tre ølsortene fra Abbaye de Notre Dame og Bières de Chimay. Ølet forekommer også i større flasker med naturkork, men da under navnet Chimay Grande Reserve. Ølet har mørk brun farge, uklar. Stor fylde og smaksrikdom, med preg av krydder og tørket frukt. Fyldig anslag, god sødme og fint lysebrunt skum. Et kraftig øl med behagelig bitterpreg. Enkelte beundrere av Blue Chimay mener å kunne kjenne anstrøk av Zinfandel aroma i dette ølet, andre hevder imidlertid at ølet får en portvin-lignende karakter etter lang tids lagring. Analyser viser at det etter fem års lagring oppstår aldehyder, som i portvin. Mye av ølets spesielle karakter kan tilskrives den spesielle gjærkulturen munkene benytter i sine 4 øltyper.
Chimay White
Chimay (uttales ”shimeh&rdquokommer fra det første klosteret som begynte å brygge Trappist øl på kommersielt grunnlag, nemlig Notre Dame-klosteret i Ardennene ved byen Chinmay i provinsen Hainaut. Klosterets bryggerivirksomhet ekspanderer fortsatt, og er det klart største blant trappist produsentene. Bryggerivirksomheten tok til på kommersielt grunnlag i 1860 og klosteret er tildelt æren av å ha gjort trappistøl til et begrep.
White Chimay har en lys gyllenbrun uklar farge, lett søtlig duft med noe sitrus og urter. Tydelig innslag av hvete, fast karakter og tørr humlesmak. Smaksrikt, stor aromatisk bitterhet og godt hvitt skum. Middels ettersmak. Eneste av disse ølene som brygges ved 30 grader C. Når den tappes på 75 cl flasker kalles den Chimay Cinq-Cents, som vi også har hatt.
Chimay
Chimay (uttales ”shemeh&rdquokommer fra det første klosteret som begynte å brygge Trappist øl på kommersielt grunnlag, nemlig Notre Dame-klosteret i Ardennene ved byen Chinmay i provinsen Hainaut. Klosterets bryggerivirksomhet ekspanderer fortsatt, og er det klart største blant trappist produsentene. Bryggerivirksomheten tok til på kommersielt grunnlag i 1860 og klosteret er tildelt æren av å ha gjort trappist øl til et begrep.
Westmalle Trappist Tripel
Westmalle Trappist Tripel kalles med rette alle triplers mor, da det var her i 1934 det første tripelølet ble brygget, og la grunnlaget for denne egne øltypen. Og her er sterkere lysere!
Som for Dubbel, gis ølet en siste gjæring på flasken, og det vil derfor inneholde en del gjærrester. Dog ikke så mye som en skulle forvente i et så sterkt øl. Fargen er strågul, og ølet har et godt skum som varer lenge. Aromabildet er interesssant med elementer av vanilje og ulike andre krydder som koriander, kardemomme og pepper mot en bakvegg av fruktig malt. Smaken følger opp aromaen, men mer intenst. Kryddersmaken er utpreget, og det samme er den fruktige malten som kan gi hentydninger om banan.. Likevel har ølet en krisp friskhet, og avslutter med en humletørr ettersmak.
Westmalle Trappist Dubbel
Westmalle Trappist Dubbel kommer fra det over 200 år gamle Abdij Der Trappisten van Westmalle der Benedictinermunkene foruten å brygge øl, også er kjent for sin gode ost.
Ulikt en del av de andre bryggeriklostrene, holder Westmalle bevisst produksjonen lav, med større hensyn til miljø og menneske, enn til økonomiske anliggender. Hele overskuddet fra bryggeriet (det som ikke går til vedlikehold av klosteret) doneres til veldedige formål i inn og utland. Klosteret kom med i Trappistordenen så sent som 22.April 1836, og det første Trappist ølet ble tappet 10.Desember samme år. I 1856 begynte de å brygge et mørkt øl, som var forløperen til deres Dubbel som kom i 1926. Ølet har en mørk brun farge, med et seriøst skum av den typen som danner et lite fjell over glasset som står til Dovre faller uten å renne over. Flott! Aromaen er utsøkt med en kompleks søtlig fruktighet. Smaken er overraskende lett til et slikt mørkt og sterkt øl å være. Smaken kan minne om Chimay, men mindre kraftig, mer subtil.
God ettersmak der søtheten viker for en kjeksaktig tørrhet.
Rochefort Trappistes 10
Rochefort Trappistes 10 kommer selvfølgelig fra de samme brødre i den lille byen Rochefort. Byen er foruten ølet, kjent for sitt gode smør og sin utmerkede ost. Også søtsaker produseres med høy kvalitet, og er med på å lokke de årlig over 600.000 besøkende til byen.
Munkene i Rochefort lever rimelig spartansk. Står opp klokken tre, spiser ikke kjøtt, og får bare snakke når det er strengt nødvendig. Vi kjenner noen her på huset som hadde slitt litt der! Rochefort 10 er et trippeløl det står respekt av. Så koster det da også skjorten. Fargen er valnøttbrun, og ølet har ett suverent skum. Aromaen skal kunne kjennes over hele lokalet. Luksuriøs maltaroma med innslag av mørke nøtter over en bortimot vinøs basis. Mulig en av de beste øldufter jeg har kommet over! Smaken følger opp det vinøse med en symfoni av varm kompleksitet. Malt og rosiner, valnøtt og krydder. Akkurat passe humlet til å gi en tørr ettersmak.
Rochefort Trappistes 8
Rochefort Trappistes 8 fra Abbaye de Notre-Dame Saint.Remy i byen Rochefort i Belgia tilhører utvilsomt Trappist ordenen, men ølet klassifiseres også som “Belgian strong dark ale”.
Klosteret der ølet blir brygget ble bygd så sent som i 1930, selv om ordenen er betydelig eldre. Det er i dag femten munker i klosteret, som foruten å sørge for at bryggingen skjer etter de opprinnelige metoder, ser til at klosteret holdes i orden. Det er mulig å besøke klosteret for litt kvalitetstid med seg selv. Inn i munkenes område kommer en dog ikke. Dette er en hemmelig orden en egentlig vet svært lite om. Rochefort 8 er munkene sin bestselger, og de brygger årlig 15000 hektoliter av dette vidunderlige brygget.
Ølet er trippel fermentert, siste gang på flaske, og etter hver produksjonsomgang lagres ølet opptil 10 uker. Ulikt Maredsous, kan en ikke her direkte se av betegnelsen på ølet dets styrke. Her må det legges til litt.
Ølet er mørk orangebrunt og tåket. Offwhite godt skum som sitter i en evighet. Gardinene er fine og tette. Aroma av tørkede frukter, citrus og litt tobakk. Humlen i aromaen kan minne litt om Old Ale. Smaken er kompleks så det holder, først med ulike krydder som den dominerende faktor sammen med et klart nøttepreg. Senere kommer det aromatiske maltet tydelig fram. Ikke så søt som andre Trappist øl, litt parfymert, men avslutter med en maltet ettersmak.
Orval
Orvalklosteret er i dag det vakreste av de ølbryggende klostrene i Belgia. Klosteret, som offisielt heter Abbaye de Notre-Dame d’Orval, ble grunnlagt i 1070 i Villers-devant-Orval (Orval betyr Gulldalen) i Ardennene i det sør-østlige hjørnet av Belgia. Legenden sier at en toskansk adelsdame mistet en gullring i en innsjø i dalen der klosteret i dag ligger. Hun lovte Gud at dersom hun fikk tilbake ringen, så skulle hun bygge et kloster der. Så hoppet det en ørret opp av vannet med ringen, og adelsdamen oppfylte deretter sitt løfte ved å finansiere klosterbyggingen. Du ser både fisken og ringen på etiketten. Hvor dama er blitt av er et mysterium.
Ølguruen Michael Jackson regner trappistølet Orval som et av verdens 3-4 legendariske øl. Det er det helt utvilsomt riktig: med sin utrolig gode smak er dette et fantastisk øl med en stor historie. Det lille klosterbryggeriet har bare ett øl, mens de øvrige 5 trappist klosterbryggeriene har gjerne 2-3 ulike øl. Både i 1996 og 1997 ble Orval belønnet med prisen ”The best European bottled beer” av den britiske ølentusiastforeningen CAMRA. Bryggeriet ble etablert så sent som i 1931, for å finansiere gjenoppbyggingen av klosteret som ble ødelagt under den franske revolusjonen. Orval-bryggeriet har en produksjon på ca 45.000 hektoliter øl om året, eller rundt regnet 13.000.000 flasker pr. år.
Ølet er overgjæret og gjæres 3 ganger, siste gang i flasken. Ved andre gangs gjæring (6-7 uker) benyttes 4-5 gjærkulturer og tørr humle i form av bayersk hellertau-humle og golding-humle fra Steiermark i Østerrike. Tredje gangs gjæring finner sted på flasken og varer 2 måneder ved ca 17 grader Celsius. Det tilsettes kandissukker i flytende form for å stimulere denne siste gjæringen. Ølet eksporteres til 12 land.
Gyllen farge. God fylde. Nydelig humle- og fruktpreget aroma med preg av appelsin og dadler med hint av olje (salvie), jord og lær. Tørr, ganske intens smak som vil bli mer rund og dyp ved lagring. Meget behagelig, lang ettersmak med kornpreget bitterhet.
Achel Trappist 8 Blond
Achel Trappist 8 Blond kommer fra Brouwerij der St.Benedictusabdij de Achelse, nord i Belgia, og går under typen dobbel. Fargen er disig brun- oransje og det fine skummet er av typen som bare står... Sitter du her og ser til i morgen forstår du hva vi snakker om. Skikkelig byggeskum som gir gardiner du kunne hatt på soverommet midt i juni.
I dette ølet, som også selvfølgelig er ettergjæret på flaske, kan du risikere en god del gjærrester, om en ikke er varsom med behandlingen. VIL du ha med hele smaken, gir du beskjed. (Øker bitterheten betraktelig).
Aromaen er er typisk for belgiske trappist øl; Forholdsvis moderat men fin aroma av krydder, hvete og fukt. Denne har dog en noe mindre sødme enn det vi ellers er vant med fra de gode Trappist munker, og dette gjelder også smaken, som her mer domineres av samme karamell, men mer balansert sammen med sitrus og krydder (pepper) og en distinkt bitterhumle. Hint av eik. Ettersmaken har også et lite pepperpreg, sammen med den omtalte karamellen! Med 8% er alkoholpreget tydelig tilstede.
La Trappe Triple
La Trappe er det eneste trappistølmerket som har sin opprinnelse i Nederland (i Tilburg, like over grensen fra Belgia), og det er bryggeriet De Koningshoeven som står for bryggingen under tilsyn av trappistmunkene. Vi hadde i 2009 også deres Quadrupel, og foruten de nå nevnte produserer klosteret et hvitt trappistøl, et ufiltrert, gyllent hveteøl. Som alle trappistøl er også deres Tripel en fryd for sansene. Den helles i glasset med et enormt skum, fargen på ølet er dyp gylden (rav) til brun, lett disig, Meget god aroma av friske og tørkede frukter, krydderier, eik og eksotiske tresorter. Smaken er lett krydret og pepperaktig på en maltet søt basis, med elementer av brunt sukker og eik. Nydelig! Og du finner det i Norge kun på Cardinal.
La Trappe Dubble
La Trappe Dubbel var det første ølet som klosteret i Koningshoeven brygget da man begynte med bryggerivirksomhet i klosteret Onze Lieve Vrouw van Koningshoeven i 1884. Etter annen verdenskrig solgte klosteret bryggeriet til Stella Artois, som deretter begynte å produsere «trapistpilsner». Satsningen var heldigvis mislykket, og munkene kjøpte bryggeriet tilbake for på ny å lansere sitt opprinnelige ale. Om dette er et «ekte» trappistøl eller ikke strides de vise om, men at det har de riktige egenskaper som kjennetegner en klassisk dubbel, er det enighet om. Ølet har en myk og avrundet velbalansert smak som preges av humle, frukt og brent malt. Kraftfull aroma av mørk brent malt med toner av krydder. Den mørke skumtoppen kan dessverre ikke helt beskrives, den må oppleves. Fargen er mørk rødbrun.
La Trappe Blond
La Trappe Blond er et Belgisk klosterøl, selv om klosteret i dag ligger innenfor Nederlands grenser. Ølet har en ren og oppfriskende smak preget av humle, frukt og malt. God bitterhet i ettersmaken. Fargen minner om rav. Ølet har gjæret ferdig på flasken og inneholder derfor gjærrester. Anbefalt temperatur 12-16 grader. Med beklagelse har deres vært konstatert at etter et oppkjøp tok Paven våren 2005 tatt bort bryggeriets Trappist status, da det ikke lengre utelukkende brygges av klosteret. Men de fikk statusen tilbake i 2006. Trappistordenens “ordentlighet” og grundighet tilskrives ofte det faktum at de lager mange av verdens beste øl. Ølet har en tiltalende bitter humlearoma med sitronaktige overtoner, og en forfriskende bitterhet i smaken. Denne bitterheten blir balansert av ølets fruktige maltpreg.
Thomas Becket Blonde de Bourgogne
Til tross for at dette ølet har sitt navn etter engelskmennenes helgen numero uno, Thomas Becket(t), er ølet så fransk som du på noe vis kan ønske deg. Det er brygget hos Brasserie Larché i Sens i Bourgogne, og hører til den høyst levende fransk-belgiske tradisjonen med lette og lyse overgjærede øl. Nåværende Belgia og nordøstlige deler av Frankrike ned mot Bourgogne (Burgund) utgjorde i sin tid det "midtriket" som oppsto da Karl den stores rike ble delt i tre. Her blomstret etterhvert både handel, malerkunst, musikkliv og bryggerkunst uten make i Europa for øvrig.
Om Bourgogne i dag er desidert mest kjent for sin vin, har de sannelig grunn til å være stolte av ølkulturen sin også! Og hva med Thomas Beckett? Han var erkebiskop i Canterbury da han ble brutalt myrdet foran høyalteret, en begivenhet som er udødeliggjort i T.S. Eliots skuespill "Mord i katedralen". Straks etter hans død ble Canterbury et valfartssted - også for folk fra den andre siden av Kanalen.
Moderne ølvenner valfarter derimot til Cardinal for å drikke ølet "hans" ...Blekgylden farge på ølet, svakt disig, med et digert hvitt skum. Herlig og sterk aroma av frukter og krydderier (nellik og koriander?). Smaken er distinkt sitruspreget, fulgt av krydrete toner og en moderat humlebitterhet. Ganske "crisp" og tørr. Utrolig forfriskende og meget behagelig å drikke!
Kwak
Det er nok ikke til å unngå at når lett animerte selskaper bestiller "Kwak", skjer det gjerne med Donald Duck-stemme. Men Kwak har nok ikke noe med kvekkende andefugler å gjøre - det er rett og slett etternavnet til den belgiske kroverten og bryggeren Pauwel Kwak, som i Napoleonstiden holdt til i kroen "De Hoorn" i Dendermonde. Postvognen / diligencen stoppet utenfor kroen hver dag, for at passasjerene skulle få leske seg på det gode ølet til Pauwel Kwak. Men kusken hadde ikke lov til å forlate vognen og verdisakene for å forfriske seg innendørs, og Pauwel Kwak fikk derfor laget et spesielt håndblåst glass som kusken kunne feste i et lite innhukk ved kuskesetet, og dermed ha ølet lett tilgjengelig - og vertskapet sørget selvfølgelig for at han fikk hyppig påfyll. Dette spesielle glasset, som ikke kan stå av seg selv, får du også idag når du bestiller "Kwak " på Cardinal, med et eget lite medfølgende trestativ (de fleste av våre gjester stiller nemlig ikke med medbrakt postvogn ....). (Vi venter på glassene.. ) Med sin spesielle fasong tar også glasset optimalt vare på det flotte skummet til Kwak-ølet. (Men jeg vil nå påstå at ølet smaker bra i andre glass også!) (Og av erfaring vet vi at disse glassene snart er en god historie, også hos oss...trist men slik er det.)
Det gode ølet ble snart etterspurt langt utenfor kroens nærområde, og bryggingen foregår i dag i stor skala i bryggeriet Bosteels, som har vært i sving i landsbyen Buggenhout siden 1791, og i dag blir drevet av 7. generasjon av samme familie!
Ølet kommer i 33 cl flaske, alkoholstyrken er hele 8,0%, så ta det rolig i svingene! Ølet er overgjæret, i typisk belgisk stil. Nydelig rødgylden rav-farge. Høyt skum. Fin krydret aroma, jeg finner toner av muskat, nellik og kanel. Herlig fyldig maltet og krydret smak, med akkurat passe sødme. Moderat humle.
Absolutt et interessant øl, som så mange belgiske - et øl til å NYYYDES!
Nøgne Ø Tiger Tripel
Nøgne Ø laget en "trippel" i den lyse og sterke belgiske klosterølstilen for noen år siden, den var meget god (vi hadde den selvfølgelig inne!), men nå har bryggeriet laget en ny med litt endret oppskrift, den er enda sterkere - og enda bedre! Det meste som produseres av Tiger Tripel går til USA, men vi har sikret oss vår andel! Disig brunlig-gul farge, digert hvitt skum. Herlig aroma av belgisk overgjær, frukter og krydderier. Smaken har en betydelig sødme med et distinkt krydret preg, noe frukt og godt merkbar humle. Jo, dette er en riktig deilig trippel fra våre venner i Grimstad!
Nøgne Ø God Påske 08
Hvis noen tror at et påskeøl må være "for gammelt" på høstparten, så tar de feil - ihvertfall når det gjelder Nøgne Ø God Påske. Som alle andre øl fra NØ er det overgjæret og flaskekondisjonert (ettergjæret på flasken), og utvikler seg bare positivt gjennom noen måneders lagring. Så på Cardinal nyter vi både påsken og julen hele året!
Ølet er oransjebrunt på farge, med bra off-white skum. Deilig krydret aroma, hvor også fruktig humle markerer seg. Den behagelige smaken er fint balansert: eik, krydder, frukt, bra humlet avslutning. Rett og slett et godt øl - ha en God Påske!
Duvel
Duvel er et legendarisk, verdensberømt øl. ”Det er et av verdens mest særpregede og individualistiske øl, men krever langt mindre av konsumenten enn en del andre klassiske øl fra Belgia”, sier øleksperten Michael Jackson i sin bok ” The Great Beers of Belgium”..
Duvel’s unike smak skyldes både ingrediensene (eget malteri) og den meget spesielle bryggemetoden. Ølet er overgjæret med en encellet ren gjærstamme, isolert på trettitallet av vitenskapsmannen Jean De Clerck. Ølet modnes ved 0 grader i mellom to og tre uker. Deretter tapper man det på flasker og tilsetter ytterligere noe gjær. For å framprovosere en ettergjæring, lagres flaskene ved høyere temperatur i en til to uker, hvoretter de kaldkondisjoneres ved tre grader i minst en måned.
I 1923 omdøpte skomakeren Van De Wouwer det som den gang het ”Victory Ale” til ”Duvel” da han karakteriserte ølet som ”een echten Duvel” eller på norsk ”en ekte djevel”. Djevelen er i ettertid dukket opp under forskjellige stavemåter i navnene på flere belgiske ølmerker, bla. Satan, Lucifer, Teutenbier og Deugniet.
Den berømte øl-vitenskapsmannen Jean De Clerck la det skotske McEwans under mikroskopet. Dagens lyse Duvel-øl kom til så sent som i 1970, også med De Clercks hjelp, og danner nå egentlig sin egen klasse. Det står da heller ingen typeangivelse på flasken, men vi plasserer det under belgisk (sterk, golden) ale.
Duvel Moortgat-bryggeriet ligger i Breendonk, nær den historiske byen Mechelen, like nord for Brüssel i Belgia. Bryggeriet ble grunnlagt i 1871 som et gårdsbryggeri av bonden Jan-Leonard Moortgat. Hans familie i 4. generasjon leder i dag en stor, uavhengig bryggerigruppe med ca 350 ansatte. Årsproduksjonen ligger på ca. 40 millioner liter, hvorav ølet Duvel står for ca 75 % av produksjonen. Bryggeriet er et av de siste, tradisjonelle familiebryggeriene i Belgia..
Lys gul farge. God fylde. Praktfulle aromaer med preg av epler, honning, lys malt og attraktiv humle. Meget god og velbalansert bitterhet i ettersmak. Inneholder gjærrester. Nytes best ved ca 8-12 grader.
Mikkeller-Stone-Alesmith Belgian Style Special Ale
Navnet forteller klart og tydelig hva dette er: et samarbeidsprosjekt mellom tre av verdens beste bryggere, danske Mikkeller og amerikanske Alesmith og Stone. Selve den fysiske bryggingen har foregått hos Stone Brewing i Escondido, California. Men forbildet hører altså hjemme i Belgia, i den lyse men sterke klosterølstilen "tripel".
Gylden farge på ølet, høyt hvitt skum. Deilig aroma av belgisk overgjær, fruktige estere, krydderier og blomsteraktig og fruktig humle.
Smaken er krydret, med det særpreg som denne gjærtypen gir, og har en søt og fruktig "kropp" - her har man nok også brukt hvitt kandisukker. Alkoholen er merkbar, så ta det rolig! Der er en distinkt humlebitterhet i avslutningen. Et øl som gir mersmak!
Mikkeller It´s Alive
Nå er vel egentlig ALLE Mikkellers øl "levende" - det vil si at de er flaskekondisjonert med levende gjær. Det som gjør It's Alive! "ekstra" levende, er at det i tillegg er tilsatt en brettanomyces gjærkultur, en slags "kontrollert villgjær" som pleier å tilføre belgiske ales et element av "bondegård" både i aroma og smak.
Mikkeller kaller da også dette en "Belgian wild ale", men den er ikke villere enn at selv ganske vanlige og relativt tamme øldrikkere (med søndagsskolen og god oppdragelse) trygt kan ta til seg av godsakene. "Fantombryggeriet" Mikkeller har utført selve bryggingen hos det belgiske forsøksbryggeriet "De Proef".
Dypgylden farge på ølet, med et digert og varig off-white skum.
Meget god aroma av gjærende frukter, urter, krydderier og "bondegårdshus".
Smaken er dominert av behagelig fruktig humle (Hallertauer og Styrian Goldings) på en bakgrunn av malt og brettanomyces-elementer, med krydrete toner. Ikke for søt, ikke for bitter (for min del kunne den gjerne ha vært enda bitrere), ikke sur. Noen Orval (som den skal være en hyllest til) er den ikke, men den er god så det holder!
Mikkeller Monks Brew (Eleksir)
Det er med stolthet Cardinal nå kan introdusere en rekke kvalitetsøl fra "fantombryggeriet" Mikkeller - det vil si at Mikkeller er ikke et fysisk bryggeri, men en hyggelig og ambisiøs dansk brygger ved navn Mikkel Borg Bjergsø, som leier bryggingskapasitet for sine øl rundt omkring i verden hos forskjellige håndverksbryggerier, hvor han personlig står for både oppskriften og bryggingen. Mange av disse ølene brygges bare i veldig små serier, så her garanterer vi på ingen måte at beholdningen varer lenge - byens ølentusiaster kommer nok til å tynne ut i rekkene ganske kraftig. Først til mølla ...
Monk's Brew (også kjent som Monk's Elixir) er som navnet antyder et øl i den belgiske klostertradisjonen, og Mikkel tilstår gladelig at det er trappistmunkene som har vært forbildet hans her. Klosterøltypene "Abt" (Abbed) eller "Quadrupel", som f.eks. La Trappe Quadrupel og Rochefort 8 og 10 (som vi også har) er det naturlig å sammenligne med. Bryggingen har foregått i forsøksbryggeriet "De Proef" i Belgia. Ølet kommer på en 75 cl "champagne"-flaske.
Meget mørk brun farge, litt disig, med et digert lysebrunt skum. Maltpreget og vinøs aroma, toner av brunt sukker, eik og krydder. Fyldig og varmende munnfølelse. Smaken er relativt søt og maltpreget, igjen med toner av brunt sukker, eik og krydder, dette er fint balansert mot humlen (Northern Brewer, Hallertauer og Styrian Goldings). Hint av sjokolade og kaffe. Nydelig! Hvis Mikkel er like dyktig på fadervår og avemaria som han er til å brygge, er han kvalifisert til opptak som trappistmunk nårsomhelst!
Satan Gold
Satan Gold fra De Block Brouwerij i Peizegem i Belgia har vi sammen med Den Gode Nabo i Trondheim importert til Norge. Strag har i ettertid fått agentur på dette ølet, så det er nå å finne i Vectura sine lister. Vi hadde sans for både navn og smak.. Bryggeriet fører sine aner tilbake til 14 hundretallet da stedet hadde fått bryggerløyve av hertugen av Brabant. Det var imidlertid da mølleren Louis De Block giftet seg med en bryggerdatter det ble fart på sakene i kommersiell henseende, og ølet er i dag sammen med bryggeriets øvrige 5 varianter, bla. Satan Red, eksportert til Japan, USA, Canada og nå altså Norge..
Fargen er lys gyllen, og det er da også en “Blonde”, med et høyt grovt skum som holder relativt godt. Aromaen er preget av sitrus, honning, humle og gjær. Humlen etterlater lite bitterhet. Her er det frukt og malt for alle pengene.
Dette må da Espen Smith like? Karbondioksidinnholdet er relativt høyt, og avslutningen tørr med en meget forsiktig bitterhet. Etter vår mening et undervurdert øl! Selv folk som til daglig kjenner englevingene krible på ryggen kan fort falle i en blond fristelse her! Skulle dette skje, er det et nytt kurs i Oslo der en får kongelig veiledning for å komme tilbake på den rette sti.
Trois Pistoles
"Det enkleste er pistol", sa Tramteatret i sin tid - men de tre "pistoler" som dette fremragende ølet har fått sin navn fra, er slett ikke skytevåpen - det dreier seg (indirekte) om den gamle spanske MYNTEN ved samme navn. Denne mynten ga i sin tur navnet til en liten landsby, Trois Pistoles, i regionen Les Basques i Quebec, den fransktalende delen av Canada - og denne landsbyen er altså ølet oppkalt etter. Så vet vi det!
Unibroue kaller seg fortsatt et "mikrobryggeri" - selv om bryggeriets internasjonale anerkjennelse har medført en betydelig øket produksjon, holdes de håndverksmessige bryggingsprinsipper fortsatt i hevd, også etter at det japanske storbryggeriet Sapporo har gått inn på eiersiden.
Trois Pistoles er brygget med fire forskjellige typer malt og fire slag krydder, som alle bidrar til aromaens og smakens kompleksitet. Ølet er overgjæret, og har gjennomgått en annengangs gjæring og modning på flasken. Det er bare grovfiltrert, og det vil derfor dannes et naturlig bunnfall i flasken. Må helles forsiktig hvis du vil unngå bunnfallet, men det er ikke farlig om det blir med i glasset: det er nemlig proppfullt av B-vitaminer!
Mørkebrunt øl med et digert beige skum. Meget fin og kompleks aroma med vinøse toner, også toner av eik, krydder, kakao, røde bær og mørke frukter, hint av bondegård og tobakk. Smaken har en betydelig sødme, vinøs og fruktig, og er overraskende "myk", tatt i betraktning at dette er et 9% øl. Moderat humle / lav bitterhet. Mange av elementene fra aromaen følger deg gjennom hele smaken og ettersmaken. Et storartet øl!
Ebulum Elderberry Black Ale
Ebulum Elderberry Black Ale stammer fra en oppskrift bragt til Skottland av druider i det 9.århundre. Bryggeriet hevder resepten er så gammel som 4000 år gammel, da det i en krukke på øya Rum ble funnet rester av en gjæret drikk som inneholdt malt og urter.
Ølet ble brukt i en Keltisk høstfest der de eldre bød dette til landsbyens øvrige beboere. Dagens oppskrift er funnet i en opptegnelse fra ca 1550 om drikkekulturen i Skottland.
Bryggeriet, The Brewery Craigmill, ligger i Lanarkshire nokså midt i Skottland, ikke så langt fra Glasgow. Hyllebærene blir plukket fra sent i september og ut oktober, og ølet brygges kun på høsten.
Fargen er dyp rød, nesten sort, og skummet er meget spesielt. Etter å ha lagt seg, danner det nesten en klebrig mocca hette over ølet. Lukten er søt og røstet, som en stout med hyllebærene som frisk overtone. Også kaffe og sjokolade kan aromaen minne om. Smaken er en symfoni av motsetninger satt sammen til et balansert hele. Sjokoladebrent til å begynne med, sursøte bær i midten, som glir over i en avmålt bitterhet. Konsistensen er kremaktig fløyel. Denne går det kun en av på dusinet. Bryggerimesteren Bruce Williams har utenom denne en rekke andre spennende øl vi håper å få smake med det første.
Ægir Tors Hammer
Vår amerikanske venn Evan på Ægir Bryggeri i Flåm har med sin Tors Hammer"tatt den helt ut", dette er nemlig en solid barley-wine på formidable 13,2%. I vår gamle mytologi ble det både lyn og torden når Tor dro i vognen sin over himmelen og slo med hammeren, og vi skal love at dette er et øl med skikkelig knall! Vi har hatt den fra fat, og har den nå altså på flaske også. Ska du ha en øl med goknall, prøv denne! (Vi har egen erfaring her)
Meget uklar brun farge på ølet, moderat kremig skum. Behagelig aroma av malt, karamell og rosiner. Utrolig varmende munnfølelse. Smaken har massevis av maltsødme, toner av rom-rosin og karamell, balansert av en distinkt humlebitterhet i avslutningen. Helt klart ikke noen kjapp tørsteslukker, men et nydelig øl til å sitte å kose seg med! Del gjerne flasken på to eller flere personer!
Bilde lånt av StoreMys Lille Ølblogg
Orkny Brewery Dark Island Reserve
Dark Island fra Orkny Brewery er bryggeriets storselger, men med Dark Island Reserve har de egentlig skapt et helt nytt øl - mer enn dobbelt så sterkt (dette må nærmest kalles en barleywine), produsert i meget små kvanta, og lagret på eikefat som tidligere har inneholdt single malt whisky fra Orknøyene.
Vi fikktidligere bare tak i et lite parti om gangen, men da vi besøkte bryggeriet høsten 2013 var vi med på å brygge en batch med dette ølet, og under middagen med Norman Sinclair senere på kvelden, bestillte vi like godt 100 kasser, dersom han satte navnene våre på etiketten... Og ser du godt etter på etiketten over champagnekorken, vil du finne navnet til deres ydmyke pub-vert.. Som Co. brewer.. (Litt overdrevet det da, men unektelig en stor heder!) Og 100 kasser fant veien til Stavanger...
Men uasett hvor stort lager vi har,dette er øl uten "best før"-dato, det er egnet til å kjellerlagres i årevis. Kullsvart farge på ølet, moderat brunt skum.
Den herlige aromaen er vinøs (sherry), med preg av eik og moderat maltrøsting - men der er også toner av sjokolade, vanilje, fikener og dadler, samt noen hint av julekrydder, sandeltre og bitter skotsk appelsinmarmelade.
Fyldig og rik munnfølelse. Smaken har rikelig med maltsødme, et moderat røstet preg, eik og vinøse toner (sherry og/eller portvin) igjen, noe sjokolade og et hint av lakris. Moderat humle i avslutningen. Et vidunderlig øl! Riktignok er den store flasken egnet til å deles på to personer, men dette ølet er så utrolig godt at jeg egentlig hadde mest lyst på alt selv. Ah, my precious .... Etterpå er det bare å synge: " Heaven - I'm in heaven ..."
Neon bilder fra bryggedagen 24.September 2013 for batchen vi har inne nå;
North Coast Old Stock Ale
La oss gjøre det klart med en gang: Den som kjøper dette ølet og klager på "gammelt øl" blir umiddelbart kastet ut! Det er er nemlig brygget for å lagres lenge, og 2007-årgangen fikk vi inn først i juni 2009. Og det er holdbart i flere år til! "Stock Ale" er en gammel engelsk betegnelse som ikke brukes så mye nå lenger, men det amerikanske kvalitetsbryggeriet North Coast Brewing Company (fra den nordlige California-kysten) har med sin Old Stock Ale gjenopplivet begrepet. Selv mener de at ølet stilmessig er en "old ale", men p.g.a. alkoholstyrken vil nok både engelskmenn og amerikanere i dag helst kalle det en "barleywine" (byggvin).
Amerikanerne sverger her konsekvent til den gamle engelske bryggeritradisjonen, og importerer derfor engelsk malt (Maris Otter) og engelske humletyper (Fuggles og East Kent Goldings) til dette ølet, om de har aldri så mange herlige amerikanske humletyper i nabolaget.
Mørk rødbrun farge på ølet, svakt disig, med et bra beige skum.
Deilig og sterk aroma av søt sherry, eik, malt og karamell. Smaken er søt og maltpreget, igjen med sterke toner av søt sherry og karamell, men ender i en bra humlebitterhet.
Mektige saker - dette er et øl å nippe til langsomt. Bør ikke drikkes for kaldt, da du ellers går glipp av mange fine smaksnyanser. "Reint snob!" er dommen herfra.
Great Divide Old Ruffian
Engelsk barleywine har nok alkoholprosenten i orden (på vin-nivå, derav navnet), og vanligvis en fyldig og solid maltsødme, men en typisk American barley wine, som Old Ruffian fra Colorado-bryggeriet Great Divide, har i tillegg en ganske hemningsløs bruk av amerikansk humle.
Mørk oransjebrun farge på ølet, disig. Flott og varig blekoransje til beige skum. Den søtlige aromaen har toner av furu, modne frukter, rosiner og melasse. Full og varmende munnfølelse. Fyldig og rik smak med massevis av maltsødme, toner av rosiner, karamell, melasse og udefinert frukt, mens man først mot slutten merker at her er en betydelig og harpiksaktig humlebitterhet. Denne bitterheten følger naturlig nok med i den lange ettersmaken, men man skulle likevel ikke tro at bitterheten faktisk er så høy som 85-90 IBU - dette skyldes at den er så godt balansert mot sødmen. Men dette er uansett et mektig øl, så det er ingen skam å dele den store flasken på to personer.
Orkny Brewery Skull Splitter
Denne sterke skotske ale (nærmest en barleywine) fra Orkney Brewery har IKKE fått navnet Skull Splitter som noen oppfordring til våre gjester om å kløyve verken sin egen aller andres skaller etterpå. Nei, det er oppkalt etter den den 7de (norske) jarlen av Orknøyene, Thorfinn Einarsson, som i sin tid fikk tilnavnet Hausakliuf ("Skallekløyver") - og hvordan han gjorde seg fortjent til dette tilnavnet sitt, er vel lett å tenke seg ... De var rimelig hardbalne folk, de gamle vikingjarlene.
Da det gamle Orkney Brewery gikk konkurs, var det mange som var interesert i å overta kun dette navnet, og slik holdt det og på å gå, at produksjonen ble overtatt av Atlas Brewery på Fastlandet som noen var villig til å ta over. Så dukket Norman Sinclair opp. Han hadde gjort det stort i Skottland som restauranteier, og syntes det var leit bryggeriet, som lå i den gamle skolebygningen hans egen bestefar hadde tilbragt sine skoledager i, skulle bli lagt ned. Han tilbød seg derfor å kjøpe begge bryggeriene, og å oprettholde driften i begge. Og ikke bare har han opprettholdt driften... Den gamle skolebygningen framstår i dag som et topp moderne mikrobryggeri, med serveringslokaler du kun finner make til i et mikrobryggeri på Flåm..
Ølet har en mørk rødbrun farge, med et lavt off-white skum. God vinøs aroma med toner av mørke tørkede frukter, hint av eik.
Smaken er fyldig, søt og maltpreget, med toner av fikener og melasse. "Krydret" humle og nøtter i avslutningen. Et øl til å nyte - både for de hardbalne og de mer fintfølende blant oss.
Mikkeller Big Worse
Da det danske "fantombryggeriet" Mikkeller brygget en "barley wine" (denne ølkategorien har sitt navn etter alkoholstyrken som tilsvarer rødvin, ikke fordi det er noen vin!) ved navn "Big Bad", ble den raskt utsolgt. Når man så bestemte seg for å lage en ny utgave med enda mer kompromissløs bruk av råvarer, var navnet gitt: Big Worse. Og som navnet mer enn antyder: Dette er ikke noe pingleøl!
Uklar mørk rødbrun farge på ølet, høyt til moderat off-white til beige skum.
Sterk og intens søtlig aroma av mørk malt, brunt sukker og karamell, innslag av eik og hetvin. Smaken er meget søt og maltpreget, med de samme elementer som aromaen - og unnslipper likevel "klissensøt"-kategorien fordi den langt på vei er balansert med amerikansk humle (Nugget, Cascade og Centennial). Helt klart ikke et "lettdrikkelig" øl, men hvem forventer at en barley wine skal være det? Dette er nemlig et aldeles nydelig øl å nippe til, spesielt på dager da trangen til "reint snob" tar overhånd!
Gourmetbryggeriet Barley Brew
Gourmetbryggeriet Barley Brew (GB) i Roskilde som på kort tid har etablert seg som et av Danmarks bedre mikrobryggerier. Bryggeriet ble startet våren 2005, av Lars Dietrichsen og Michael Knoth ,og de første kommersielle produktene var i hyllene september samme året. De har i dag 16 ulike øl, både over- og under gjæret. Vi vil også snart ha deres Bitter.
Dypt kobberfarget øl med flott lysebrunt skum. Interessant aroma, søt og maltpreget, men også med toner av forskjellige bær, spesielt bjørnebær - samt melasse, karamell og bakeri. Intens smak, meget maltpreget og søt med massevis av karamell, delvis balansert av et distinkt humle-"bitt".(Cascadehumle) Krydder og alkohol er også tydelig til stede. En god barley wine, men ikke lettdrikkelig - flasken er beregnet til å deles på to personer! Ble kåret til Danmarks beste barley wine i Vinmagasinet 2006. Sjefens valg! (Ring meg midt på natten om nødvendig om det er dårlig!) Og for de lokalt intereserte kan det jo og nevnes at det er Lervigs sjefsbrygger Mike Murphy som har kreert dette ølet i sin tid som brygger der.
Duchy Originals Organic Select Ale
Den britiske kronprinsen Charles er mest kjent som Prince of Wales, mindre kjent er det at han blant sine mange titler også er Duke of Cornwall, og det er hans landeiendommer i dette grevskapet i Englands "Celtic fringe" (de mest patriotiske innbyggerne ser fortsatt på The Duchy of Cornwall som et eget land!), sammen med flere jordbrukseiendommer i Gloucestershire og Norfolk, som skaffer prinsen det meste av hans solide inntekter, og som har gitt navn til hans personlig initierte økologiske produktserie Duchy Originals.
Nå kan også DU bidra til å holde prinsen borte fra fattigkassen, ved å kjøpe ølet hans på Cardinal! (For samvittighetens skyld må nevnes at noe av overskuddet også går til veldedighet.)
Ølene i serien kontraktbrygges for prinsen hos Wychwood Brewery i Oxfordshire. Select Ale (som i sesongen også markedsføres som Winter Ale) er det sterkeste ølet i serien, en klassisk "English strong ale" som imidlertid ikke er sterkere enn at slektskapet med den lettere øltypen bitter er tydelig.
Klar og dyp rav / rødbrun farge på ølet, med et moderat off-white skum. Ganske framtredende og litt søtlig aroma med vinøse og fruktige toner (dadler, fiken), også toner av malt, wienerbrød og karamell. Munnfølelsen er ganske fyldig og rik. Smaken er maltpreget men ikke særlig søt, toner av jord, noe toffee og karamell, med fruktig humle i avslutningen, som etterlater en anstendig bitterhet i ettersmaken. Prins Charles trenger ikke å skjemmes av dette her!
Ola Dubh
Ola Dubh er kanskje ikke et øl for Ola Dunk, men dette ølet fra det skotske kvalitetsbryggeriet Harviestoun er snarere noe for dem som virkelig setter pris på både en skikkelig stout og god skotsk maltwhisky. Ola Dubh er ellers skotsk-gælisk for svart olje, og slik ser ølet ut også. For alle Cardinals gjester som jobber i oljerelatert virksomhet må jo dette ølet virke "velkjent". Noen kaller dette en "old ale", men slektskapet med imperial stouts er tydelig.
Utgangspunktet er ølet Old Engine Oil, som har blitt modnet på utvalgte eikefat som i fra12 til 30 år har blitt brukt til lagring av destilleriet Highland Park sine ulike single malt whisky. Hver enkelt flaske med Ola Dubh er nummerert.
All produksjon er tidligere gått til USA, og det har tatt oss over ett år med trygling på våre såre knær og høylydte trusler, å omsider få dette ølet i våre hyller, så her skal det drikkes med andakt!
Ola Dubh er kullsvart på fargen, med et høyt til moderat kremig brunt skum. I aromaen kommer whiskyfatet av eik straks gjennom, med sitt innslag av torvrøyk, vanilje og sherry, fulgt av toner av kraftig røstet malt, kaffe og sjokolade.
Smaken har massevis av fyldig maltsødme, umiddelbart fulgt av distinkte toner av torvrøyk - det er ganske utrolig hvilken slående virkning whiskyfatet kan ha. Mørk sjokolade i midten. Avslutningen har en fast bitterhet både fra humlen og den brente malten, mens torvrøyken varer ut gjennom den lange ettersmaken.
Dette er virkelig et imponerende øl - men hvis du ikke liker skotsk maltwhisky i det hele tatt (og heller ikke kraftige stouts) er det kanskje ikke et øl for deg. Det er ikke noen "lettdrikkelig tørsteslukker", men et nydelig øl å nippe til, og gir den reneste "julaften"-følelse for alle oss som liker preget av torvrøyk. Å hildrande du!
Valhalla Auld Rock
Fra våre skotske (nesten norske) venner i Valhalla Brewery på Shetland kommer Auld Rock, en mørk ale som jeg vil si ligger nær opp til en porter. Før oljealderen skapte velstand, var det ofte en hard kamp for tilværelsen på de forblåste øyene, og mange utvandret til Amerika eller Australia. Når hjemlengselen meldte seg, omtalte de ofte Shetland med med kjælenavnet "the auld rock".
Auld Rock var Valhalla-bryggeriets første øl da de startet opp i desember 1997, og mange mener at det fortsatt er det beste. Mørk brun farge på ølet, lavt beige skum. God aroma av sjokolade, mild kaffe og lettrøstet malt. Smaken er moderat fruktig (mørke frukter) med et røstet preg, temmelig tørr, toner av mild kaffe, hint av mørk sjokolade og harpiks. Behagelig å drikke.
St.Peter´s Winter Ale
St.Peters Winter ale fra St.Peters Brewery i South Elmham nær Bungay, som er et av de få engelske bryggeriene som satser mer på ta-hjem-markedet (flasker) enn på pubmarkedet (cask og keg), selv om en del av ølene deres periodevis er å få på cask også. Mye av flaskeproduksjonen går til eksport.
De særpregede ovale grønne flaskene er en tro kopi av en amerikansk ølflaske fra ca. 1770. Men det moderne bryggeriet St.Peter er “bare” fra 1996, selv om bryggeribygningen er fra middelalderen! Ølet er ikke av de billigste, men så er da også kvaliteten på de fleste øltypene deres svært god. Bl.a. har deres “Old Style Porter” og deres “Cream Stout” godt ord på seg. Men nå har altså Cardinal gleden av å introduseres deres Winter Ale. En relativt sterk “Old Ale” som er kondisjonert og kaldfiltrert på bryggeriet.
Meget mørk rødbrun farge, nesten helt svart. Fint brunt skum. DEILIG vinøs aroma med eik, rosiner, sjokolade, røstet malt, lakris og noe kaffe. Smaken har mye av de samme elementene som aromaen; sjokolade og søt (men ikke for søt) malt ligger lengst framme i smaksbildet, og der er en god røstet og humlet bitterhet i ettersmaken. Munnfølelsen er meget fyldig og rik. Dette er et godt øl! GODT! GODT! GODT! Den dagen jeg står i Perleporten og vil inn, skal jeg bestikke St.Peter med en flaske av dette ølet!
Adnams Innovation
Adnams-bryggeriet i Southwold ved Suffolk-kysten introduserte Innovation på markedet i fjor, og den har fått god mottakelse. Stilmessig er den en English Strong Ale.
Humletypene som er benyttet er østengelske Boadicea, slovenske Styrian Goldings og amerikanske Columbus. En spennende kombinasjon! Dypgylden farge på ølet, moderat hvitt skum. Behagelig humlepreget aroma, også toner av frukt, hint av honning, toffee og solbærblader. Den fint avrundete smaken har en bra balanse mellom tydelig malt og behagelig humle. Noe fruktig sødme, honningaktige toner, alkoholen er merkbar men ikke forstyrrende. Moderat bitterhet i ettersmaken. Her må vi bare si med Bøgvall Kai: "Helvede så stiligt!"
Old Chocolate Tom
Den tradisjonsrike Robinsons Old Tom i sin "rene" og sterke versjon er gode saker, men sannelig har ikke bryggeriet med Chocolate Tom nå lansert en versjon som inneholder sjokolade/kakao og ekte vanilje også! Alkoholstyrken er litt neddempet her, og resultatet er et silkemykt øl som vil få enhver søtmons til å slikke seg fornøyd i barten. Innehaveren av dette sted gråt og svettet for Old Tom, og da vi fikk kontakt, og varene begynte å strømme inn, ble sjokolade varianten av dette gode ølet en av mine godiser. Det er jo ikke noe for tørsten, men med en kopp kaffe og sjokoladebit før du tørner inn...mmmmm Mahognifarget øl med et tykt off-white til beige skum.
Sterk og dominerende søtlig aroma av sjokolade og vanilje, den er slett ikke ubehagelig, men det er helt greit at de ikke har brukt MER av disse stoffene ...
Smaken har også rikelige toner av sjokolade og vanilje, på en maltet basis med noen vinøse toner, men ølet er ikke på langt nær så søtt som aromaen fikk meg til å frykte. Det er faktisk ganske velbalansert, og der er også noe moderat humle i avslutningen. Dette er et utenom-det-vanlige-øl, som er vel verd å prøve før eller etter den "vanlige" Old Tom (samt spesialiteten Ginger Tom, når vi får den inn). Den som ikke da "maler" like fornøyd som hankatten Old Tom, må ha hatt en usedvanlig dårlig dag ... Purrrrrrrrrrrrrrrrrrr!
Samuel Smith´s Winter Welcome Ale
Samuel Smith´s Winter Welcome Ale kom i handelen tidlig på høsten 2008, og her blir det mer enn antydet at når man bare har et slikt øl for hånden, kan vinteren gjerne komme!
Vi slutter oss gjerne til den påstanden, men vil anføre at dette langt fra er den tyngste og kraftigste av engelske "winter warmers" - det er egentlig ikke noe "karstykke" å tømme en flaske, så også denne vil falle i smak hos mange!
Klar rav farge på ølet, digert off-white skum. Moderat maltpreget aroma, toner av karamell, toffee og kjeks. Smaken er også moderat maltpreget og nokså søt, med toner av karamellsaus, toffee og hint av eik. Moderat humle i avslutningen. Et alternativ sesongøl når det stunder mot jul, og en er lei av de tradisjonelle norske juleølene.
Old Engine Oil
Old Engine Oil kommer fra Harviestoun Brewery i Skottland. Navnet er beskrivende for ølets utseende, men også for Ken Brooker, en tidligere Ford mekaniker (modellmaker) og profesjonell prisbelønnet hjemmebrygger, som først brygget dette ølet. Da han ble nektet fri av Ford for å reise på Oktoberfestivalen sa han opp jobben og startet Harviestoun bryggeriet . Ølet er lagd av pale ale malt sammen med mengder av godt røstet malt, og sjenerøse mengder humle, både den søte Galena humlen fra Washington og de mer vanlige Worcester Fuggles og Kent Goldings. Inspirasjonen til dette ølet fant Brooker i gamle keltiske oppskrifter. Fargen er selvfølgelig oljesvart, konsistensen glatt og aromaen henspeiler på rom, kaffe og sjokolade. Skummet er moderat og smaken er fyldig og rik med bittersøt humle som mest markante innslag. Servert kaldere enn normal ale.
Old Tom
Old Tom brygges av Robinsons Brewery i Stockport (Greater Manchester). Dette er et av de overlevende større engelske familie-eide regionale bryggeriene, og har holdt til på samme sted siden 1838. Bryggeriet drives nå av 5. og 6. generasjon. Deres mest berømte øl, Old Tom, har vært brygget uforandret siden 1899, muligens enda lenger. Det dreier seg her om en klassisk "English Old Ale", på grensen til "Barley Wine".
"Old Tom" er ellers navnet på selveste sjefskatten, og av flere årsaker passer det glimrende for Cardinal å ha dette ølet på menyen ... Vi legger heller ikke skjul på at vi har spurt, kjeftet, grått, tryglet bryggeriet i flere år for å få dette ølet til Stavanger. Og så viser det seg min far hadde rett; «Snille gutter ber om lite og får ingenting». Vel, vi maste og fikk.
Mahognifarget øl, med et høyt og varig lysebrunt skum. Aromaen er maltpreget med toner av melasse, portvin, eik og bakeri. Herlig munnfølelse, fyldig og rik, varmende. Smaken har generøse mengder malt, karamell, tørkede mørke frukter og moderat men merkbar humle (Goldings og Northdown), portvin i avslutningen, kanskje et touch av pepper også. Ganske søt, men ikke "klissensøt". En virkelig klassiker! Gamle Tom anbefaler.
Brakspear
Brakspear ble lansert så sent som i år 2000, og er som det eneste ølet jeg vet om krydret med kanel. Det er brukt økologisk dyrket ”golden” humle. Brakspear Brewing Company har på forespørsel bekreftet at også kornet til deres økologiske øl er økologisk dyrket Se også Bah Humbug. Et etter forholdene lett og forfriskende ale, med godt humlepreg.
Cardinal Breakspear was sent by Pope Eugenius as his legate to Scandinavia, to negotiate an ecclesiastical reorganisation of the three kingdoms of Denmark, Norway and Sweden, no light matter in those troubled times. As the conversion of Norway and Sweden had been largely due to missionaries from England (including such unfamiliar names at St Siegfried, his relative St Eskil and St Ulfrid), the Pope felt that Nicholas as an Englishman would be welcome there. Accordingly the Cardinal left Rome about March 1152 and on the way northward, returned to his native land, this time to be received with honour as a special visitor. There is reason to believe that both his parents were still living, so it may be presumed that he saw them during his visit. From England he sailed across to Norway, where he found the whole country in a state of confusion. Much careful diplomacy was needed. "There never came a foreigner to Norway whom all men respected so highly, or who could govern the people so well as he did", wrote the Icelandic historian Snorri Sturleson.
Whitstable Bay Organic Ale
Whitstable Bay Organic Ale kommer fra samme bryggeri som brygger Spitfire, og vil nå bli en betydelig bidragsyter til vårt sortiment da Spitfire om kun få uker er å få på fat her på Cardinal.
Bryggeriet, Shepherd Neame har 300 års erfaring i byggerikunsten, så erfaring mangles ikke til å få fram et organisk øl av ypperste klasse. Og bryggerne i dag kan også påberope seg en viss fartstid, da de til sammen har 160 års praksis. De sier ølet har en hentydning til ”down under” da den organisk dyrkede Hallertou humlen kommer fra New Zealand. Resten er meget lokalt. Vårt første organiske øl. Det organiske segmentet er i sterk vekst, og vi ønsker her å kunne tilby et internasjonalt anerkjent produkt til denne trenden. Whitstable Bay er brygget ifølge Soil Association UK5 sertifiseringer og er godkjent for vegetarianere. Ølet har en dyp og meget sterk gulfarge, med et godt, nesten hvitt skum. Aromabildet preges foruten de vanlige ingrediensene av karamell og melon. Whitstable Bay Organic Ale er en elegant, lett ale, med en bittersøt sitrussmak med blomsteraktige overtoner, løvetann.., og en tørr litt bitter avslutning. Frisk!
Circle Master/Scarecrow
Circle Master Organic Ale er et gyllent, organisk Golden Pale Ale, ifølge dem selv, mens andre helst setter dette ølet i kategorien ESB eller Premium Bitter. I USA går dette ølet under navnet Scarecrow, og jeg ser høsten 2009 at disse flaskene, ment for det amerikanske markedet har dukket opp i butikkene lokalt. I produskjonen av Circle Master brukes ifølge bryggeriet en blanding av Plumage Archer Barley Malt, som blir spesialdyrket for bryggeriet på utvalgte åkrer, som igjen hører til Prinsen av Wales Duchy eiendommer i Gloucestershire. Fint skal det pigadø være! Ravgul farge. God fylde. Behagelige, fruktige humlearomaer. Fin bitterhet og lang ettersmak.
Jeg heller mest i den retning at bryggeriet her har rett, dette er mest en Golden Pale Ale. (I vårt vokabular må du nøye deg med ett av de to første ordene, og vi legger den da under Pale Ale ) Bitterheten og fylden er fin og avstemt, men min personlige mening er at ølet ikke når de ”høyder” en ESB skal ha.
Wychwood Brewery
Wychwood Brewery er Storbritannias største produsent av organisk/økologisk øl. Bryggeriet ligger i Witney (ca. 10 km vest for Oxford). Øltypene er svært gode, men helt annerledes enn dagens lette pils. Bryggeriet ble grunnlagt i 1983 på stedet hvor det sto et malteri tidligere. Brakspears historie går tilbake til 1779. Gjæringen foregår på gammel måte med åpne gjæringskar av tre. Byggkornet kommer fra utvalgte organiske gårder, herunder Home Farm i Highgrove, som eies og drives av Prins Charles av Wales.
Nimbus Blonde
Skotske Atlas Brewery i Kinlochleven har samme eier (Norman Sinclair) som Orkney Brewery. De holder til i en tidligere karbon-anodefabrikk, som var en del av det store aluminiumsmelteverket som ble nedlagt i 2001. Stedet har altså gått fra storindustri til håndverksbrygging av øl. Deres Nimbus Blonde er en lys ale, inspirert av den tyske øltypen Kölsch, som er overgjæret men minner mest om pils. Gylden farge, moderat men varig hvitt skum. Aromaen er ganske moderat, noe humle med toner av frukt og nyslått gress. Pils-aktig munnfølelse, lett i kroppen. Smaken har godt merkbar humle gjennom det hele, noen sitrusaktige toner, med en tørr og moderat bitter avslutning og ettersmak. En ale som helt sikkert vil falle i smak også hos "vanlige pilsdrikkere"!
Orkney Brewery Northern Light
Northern Light er Orkneys lyseste og letteste øl, en "golden ale" som nok passer aller best om sommeren, men ellers nårsomhelst du har lyst på en lett forfriskning. Både pilsdrikkere og ale-venner vil nikke anerkjennende her.
Krystallklar lys gylden farge, høyt til moderat hvitt skum. Moderat aroma av fruktig humle, hint av aprikoser. Lett i kroppen og forfriskende. Smaken har distinkt fruktig humle, på en bakgrunn av lys malt med moderat sødme, og ender i en velbalansert harpiks- og grapefruktaktig moderat bitterhet.
Mange av våre gjester vil nok starte kvelden med dette ølet, og arbeide seg opp gjennom rekken av våre andre øl fra Orkney Brewery, helt til den sterke Skull Splitter. Faren er nok da til stede for at noen vil si: "Eg stakk innom Cardinal for å ta EIN øl - men så gjekk det RETT VEST!"
Badger Golden Glory
Badger Golden Glory er et av grevling-bryggeriets populære flaskeøl, og en ale som vel nærmest må beskrives som "en bitter litt utenom det vanlige" Vi setter den likevel her i gruppen av golden ales. Dypgylden til rav farge på ølet, moderat hvitt skum. Distinkt og henrivende aroma av ferskenblomster og modne fersken, kanskje til og med av ferskensukkertøyet i smågodthyllen. Smaken er fruktig og frisk med moderate toner av fersken og saftig humle - bryggeriet mener der også skal være toner av melon, uten at jeg klarer å skille det ut spesielt. Et hint av toffee eller karamell er der også. Ølet er verken for søtt eller for bittert. Myk munnfølelse, forfriskende og behagelig å drikke. Et litt annerledes øl, altså - men ikke mer annerledes enn at alle ølvenner vil like det.
Fuller´s Discovery
Det eneste store bryggeriet som fortsatt brygger i London, Fuller's, har her kastet seg på bølgen med moderne golden ales. Discovery er brygget med en porsjon hvetemalt i tillegg til den lyse byggmalten, humletypene som er brukt er amerikanske Liberty og tsjekkiske Saaz.
Gylden farge på ølet, moderat skum. Moderat fruktig humle i
aromaen, også noen toner av toffee og ristet brød med smør. Smaken har moderat malt og fruktig humle (hint av appelsiner), med bare en ganske moderat bitterhet i avslutningen. Dette er en lettdrikkelig, behagelig og "snill" ale som har vært en salgssuksess i England, og vi venter at den vil gå unna på Cardinal også. En ale som alle vil like! "You and me baby are nothing but mammals / so let's do what they do on the Discovery Channel".
Ølve på Egge Sigrid Øl
Da den vidgjetne stormannen Olve på Egge residerte på gården som nå er en del av Steinkjer, het husfruen Sigrid - og som mannen var hun sikkert involvert i forberedelsene til bryggingen, som foregikk på alle respektable gårder i Trøndelag, dengang som nå. På en storgård som Egge brygget de nok oftere enn bare til jul - var de heldige med været kunne de tørke malten i solen, dette ga en gylden farge på ølet, og de sa at ølet hadde "solsmak" (til forskjell fra juleølet, hvor malten vanligvis var tørket på steinheller over åpen ild).
Sigrid Øl fra Ølve på Egge Bryggeri følger opp denne tradisjonen med den lysere øltypen, selv om malten nå sannsynligvis er tørket på mekanisk vis. Slektskapet med de moderne britiske golden ales er tydelig.
Som de andre ølene fra dette bryggeriet er Sigrid Øl ufiltrert og upasteurisert (flaskekondisjonert). Dypgylden farge på ølet, lett disig, med et høyt og varig hvitt skum. Aromaen har toner av lys malt, fruktig humle og honning, hint av harpiks. Smaken har behagelig fruktig humle på en grei bakgrunn av lys malt, også her med et hint av harpiks og kanskje et ørlite grann røyk i avslutningen..
Et godt øl som ville falle i smak både hos storbonden og husfruen!
Nethergate Umbel Ale
Nethergate Umbel Ale er en engelsk bitter eller "golden ale" med tilsatt koriander. Brygget med Maris Otter og Crystal malt. Humletypene er Challenger og Fuggles. Klar dypgylden til oransje farge, med bra hvitt skum. Interessant aroma av frisk koriander, preg av krydder og urter, noe frukt også. Smaken har massevis av frisk koriander, er svakt fruktig og har hint av toffee, med bra humle (og enda mer koriander!) i avslutningen og ettersmaken. Ikke for søt. Dette er et interessant øl med moderat alkoholstyrke, som vi gjerne anbefaler som åpningen på en hyggelig kveld.
Adnams Lighthouse
Adnams Lighthouse er et nytt øl på markedet, men er utviklet på basis av bryggeriets Champion Pale Ale, som var en storselger fra 1922 til utpå 80-tallet. Mange etterspør i dag igjen "session ales" med moderat alkoholstyrke, som man kan drikke en hel kveld og fortsatt holde en grei form, uten å sitte med noen følelse av at det er et "tynt lettøl" man drikker. Og Adnams Lighthouse dekker dette behovet på utmerket vis! Ravfarget øl med et flott off-white skum. Kjeks, noe malt og en moderat fruktighet i aromaen. Smaken har fruktig humle på en anstendig maltet base, og munnfølelsen er meget bra for en "session ale". Godt!
St.Peter´s Golden Ale
St. Peters Golden Ale kommer fra St. Peter's Brewery i Suffolk, og disse lager ikke dårlige øl, så her kan man trygt vente seg en positiv smaksopplevelse. Men deres Golden Ale er kanskje litt mer "mainstream" i stilen enn andre av deres øl, så alle som ellers synes at et relativt fyldig og velhumlet lyst lagerøl er det gjeveste man kan drikke vil også være fornøyd med en ale som denne. Dypgylden farge, moderat hvitt skum. Moderat aroma med forsiktige toner av humle og korn, hint av toffee og kjeks. Smaken har bra Goldings humle på en moderat maltet base med en viss sødme, med et lite hint av karamell. Der er en distinkt og fin humlebitterhet i avslutningen og ettersmaken.
Joker IPA
Joker IPA kommer fra Williams Brothers i Alloa, Skottland, og er en India pale ale i britisk stil, ikke amerikansk - den er velhumlet, men slett ikke ekstrem. Noen vil hevde at den like gjerne kan kalles premium bitter eller golden ale. Gylden farge, høyt hvitt skum. Fin aroma av fruktig humle, toner av sitrus og nyslått gress, hint av mildt urtekrydder. Smaken er fruktig med en tydelig sødme innledningsvis, og godt merkbar humle gjennom det hele. Moderat men god bitterhet i avslutningen og ettersmaken. Er du i tvil om hvilket øl du skal velge, anbefaler vi dette - det kan bli kveldens Joker! Og er du med i Joker MC har vi fremdeles alcopopps.
Rise Premium IPA
En dansk IPA fra Rise Bryggeri på Ærø - og la det straks være sagt: den som forventer en humlebombe her, vi bli skuffet. Til tross for navnet er dette en "snill" lys ale, som ikke sprenger noen grenser. Økologisk er den altså, men ingrediensene inkluderer litt sukker og askorbinsyre (vitamin C).
Den er brygget med engelsk ale-gjær. Dypgylden farge på ølet, moderat hvitt skum.Svak aroma av floral humle, også med noen "støvete" toner.Smaken er først rimelig søt og maltpreget, mens avslutningen er ganske tørr og "støvet". Og humlemengden er altså beskjeden! Kan vi anta at dette er en IPA for jentene... ? Vår erfaring er at de gjerne setter pris på en noe lavere bitterhet..... Bare spør eksen til John Cleese!
Acme California IPA
ACME-ølene kommer fra North Coast Brewing Company i Fort Bragg, og deres California IPA (India Pale Ale) føyer seg pent inn i rekken av øl med et umiskjennelig amerikansk humlepreg. (for mer om North Coast bryggeriet, se bla North Coast Old Stock Ale under «Barley Wine».) Dypgylden farge, kan ha noe kjøletåke, moderat kremig skum. Distinkt aroma av fruktig amerikansk humle, også toner av toffee. Smaken er også distinkt humlepreget, med hint av skotsk appelsinmarmelade og noe alkohol. Bitterheten er på 55 IBU, ikke helt ekstrem altså, men den holder nok for de fleste ...
Hercules Double IPA
Great Divide Brewing Company holder til i Denver, Colorado. Det ligger liksom i navnet Hercules Double IPA at dette er heftige saker - så er da også slagordet for ølet "Ikke for de hjertesvake"! En solid alkoholprosent og en bitterhet på hele 85 IBU understreker det. Så ikke si at du ikke ble advart
Oransje til rav farge på ølet, lett disig. Moderat men varig off-white skum med en oransjeaktig teint. Behagelig aroma av fruktig amerikansk humle. Smaken er en aggressiv humleeksplosjon fra begynnelse til slutt, på en bakgrunn av betydelig maltsødme. Meget bitter ettersmak. Hjertesvak eller ikke, jeg tror faktisk jeg kan venne meg til dette her ...
Stone IPA
Calfornia-bryggeriet Stone Brewing Company har fått velfortjent anerkjennelse for sin IPA, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg personlig synes den også er mer velbalansert enn deres merselgende Arrogant Bastard Ale (som vi også har). Administrerende direktør hos Stone, Greg Kochs, som var og besøkte oss på Cardinal en sommerkveld i 2009, har den enkle filosofi;
»Hvis du vil at folk skal få sansen for godt øl, så gi dem godt øl å drikke»
Faktisk synes jeg IPAen er VELDIG god - og den har samtidig nok humle til å glede alle "humlehoder"!
Dypgylden til oransje farge på ølet, moderat hvitt skum. Herlig humlearoma, med toner av sitrus og tropiske frukter. Den friske, "saftige" og fruktige smaken er distinkt humlepreget fra begynnelse til slutt, med tilstrekkelig malt i bakgrunnen. Avslutningen har en grapefruktigaktig bitterhet, men den er ikke overdrevet, til tross mer enn 70 IBU. Lang bitter ettersmak. Slik skal en amerikansk IPA være! «A liquid poem to the glory of hops»
Copper Dragon Challenger IPA
Denne "IPA" (India Pale Ale) fra Yorkshire-bryggeriet Copper Dragon har lite til felles med en kraftig humlet amerikansk IPA - ølet er ikke veldig bittert, og er dermed ikke egnet til å skremme eller utfordre noen. Navnet Challenger går jeg ut fra det har fått fra humletypen med samme navn.
Dypgylden farge på ølet, moderat hvitt skum. Moderat men behagelig fruktig aroma av humle, også toner av smørmalt- og "fudge"-karameller, hint av sukkertøy/drops. Selv om alkoholstyrken er såpass høy at den såvidt kryper over den norske grensen for salg i butikk (du får den altså ikke på Rimi!), så er ølet meget lett i kroppen, og minner mest om en standard "session" engelsk bitter med noe lavere alkoholstyrke. Smaken har moderat malt og humle og en lett fruktighet, og er god så det holder - det er bare ikke noe ekstremøl. Ikke vanskelig å like.
Nøgne Ø #100
Nøgne Ø #100 fra våre bryggere som nå har fått sin egen kraftstasjon for å sikre fortsatt kraftige varer, hadde så stor suksess med sin #100 at denne nå har gjenoppstått. Nøgne Ø er kjent for ikke å spare på sine gode råvarer i sine brygg, men her hadde de tydeligvis ambisjoner om å ”taa’n helt ut”. 100 kostet 100 på Polet, og selv om vi er billigere, er dette dyre dråper. Spørsmålet er altså om det er verdt det.
Svaret er at det kommer an på i hvor stor grad du verdsetter ekstremt smaksrikt øl, og om du behandler det på riktig måte. Drikker du det kjøleskapskaldt, blir alt feil. Da framstår den sterke humlesmaken som metallisk. Dersom du tempererer ølet til om lag 18 grader (eller litt under), blir det derimot perfekt. Da smaker ølet fantastisk, og du tenker ikke mer på prisen.
Bryggerne ved Nøgne Ø lagde i utgangspunktet # 100 som en jubileumsgave til seg selv i forbindelse med at de brygget batch nummer hundre, og det var 100 år siden unionsoppløsningen. Dette ølet ble distribuert i noen få flasker, og det gikk gjetord om det, ikke minst fordi bryggeriet selv omtalte det som sitt aller beste. Det sier ikke lite når det er snakk om Nøgne Ø.
Ølet har et herlig, tykt skum, det er nærmest mahognifarget, og aromaen er kompleks med innslag av både humle og karamell. Ølet inneholder ekstremt mye humle, det er en såkalt dobbel India Pale Ale, men den voldsomme humlebitterheten balanserer fint mot en deilig og tydelig maltsødme. Det gjør at ølet framstår som mykt og deilig, og det bærer alkoholstyrken på hele 10 volumprosent med en ufattelig eleganse.
Mikkeller Warrior Single Hop IPA
Dette er det andre ølet i Mikkellers serie av énhumle-øl. Warrior er en av de klassiske amerikanske humletypene, og det er virkelig interessant å oppleve den her på egen hånd. Dypgylden til oransje farge på ølet, svakt disig. Høyt og varig off-white skum. Behagelig aroma av Warrior-humlen, men ikke fullt så sterk humlearoma som det vi møtte i Cascade Single Hop IPA - den er altså likevel meget god, med en viss kompleksitet. Toner av forskjellige frukter (inkl. sitrus) og milde krydderier. Smaken lar først noe cara-crystal malt komme gjen nom med en moderat sødme (ølet er også brygget med pilsnermalt, münchenermalt og flaket havre), så overtar humlen med toner av sitrus, urter, krydder og noe harpiks. En fast og pepperaktighet bitterhet i avslutningen, men den er ikke overdrevet.
Jeg synes dette er en ganske velbalansert og deilig IPA, og den har definitivt gitt mersmak for nye møter med Warrior-humlen, enten på egen hånd eller i kombinasjon med andre humleslag.
Mikkeller Cascade Single Hop IPA
Mikkeller har brygget en serie med "Single Hop"-øl (andre håndverksbryggerier har gjort noe tilsvarende), her er altså poenget at bare ett eneste humleslag benyttes i hvert øl, både som bitter-, smaks- og aromahumle. Slike øl er en glimrende anledning for ølelskere å bli kjent med egenskapene til de enkelte humlevariantene. Når der ellers gjerne brukes 2-3 (av og til også flere) humleslag i ett øl, kan disse egenskapene være vanskeligere å identifisere. Og her dreier det altså om amerikansk Cascade-humle! Dypgylden til oransje farge på ølet, med et høyt og varig off-white skum. Deilig aroma av Cascade-humlen, med de typiske grapefruktaktige og furunålsaktige tonene. Smaken er igjen typisk Cascade (her brukt i MEGET rikelige mengder!) fra bbegynnelsen til avslutningen, massevis av grapefrukt, furunåler og harpiks. I avslutningen er der en nesten Campari-lignende (malurtaktig) bitterhet. En del maltsødme (pilsnermalt, cara-crystal og münchener) gjør sitt beste for å balansere noe av humlepreget. Selv de mest innbitte "humlehodene" bør bli fornøyde her!
Mikkeller Stateside IPA
Her har Mikkeller satset på en IPA (India Pale Ale) i typisk amerikansk stil, og det har de gjort med bravour! Brygget hos Ørbæk i Danmark Fargen på ølet er dypgylden til oransje, med et flott off-white skum. NYDELIG aroma av amerikansk humle: Chinook, Cascade og Amarillo er humletypene som er brukt her. Toner av furunåler, grapefrukt og tropiske frukter. Smaken er en bredside av humle (som forventet av en IPA), fruktige toner først (appelsin, grapefrukt), distinkt og skarp bitterhet i avslutningen og den lange ettersmaken, toner av furunål og harpiks. Dette balanseres mot en viss restsødme fra malten (pilsnermalt, münchenermalt og caramünchener). Alle "humlehoder" vil være glade for bekjentskapet med Stateside IPA!
Belhaven Twisted India Pale Ale
Belhaven Twisted India Pale Ale kommer fra våre venner i Dunbar i Skottland, og er blitt tilgjengelig på Polet fra Oktober. Belhaven-bryggeriet ble i 2006 oppkjøpt av stadig ekspanderende Greene King. Etter sigende har de ingen planer om å legge ned dette utmerkede bryggeriet, og avstanden fra Skottland til Sørøst-England hvor Greene King holder til kan være med på å sørge for nettop det! Den europeiske versjonen er 5,3% mens du får den som 6,1% i USA. (Vi kan desverre ikke forklare deres engasjement i Irak utifra dette alene..) På den annen side er faktisk dette et øl som ikke selges i Storbritania i det hele tatt. Fargen er dyp gyllen, med moderat skum. Veldig fin humlearoma (Cascade og Challenger) med hint av toffee. Smaken har en distinkt humlebitterhet hele veien, med en røkt maltbasis som tenderer mot det søte.
Tross vår “svake” utgave har ølet en tydelig alkoholsmak. Kompleksiteten er moderat, men slett ikke enkel heller. Bitter, god og lang ettersmak. Bør absolutt prøves.
Midtfyns Double IPA
Nå kan vi gjøre "humlehodene" på Cardinal VIRKELIG lykkelige - her kommer et dansk håndverksbrygg som ikke bare er en IPA (India Pale Ale), men en DOBBEL sådan, både når det gjelder humlemengde og (langt på vei) alkoholstyrke. En vanlig (amerikanskinspirert) IPA pleier nå ellers å være humlet så det holder, men her dreier det seg altså om den dobbelte mengden - minst. Kobberfarget øl med bra off-white skum. Sterk og meget god aroma av fruktig amerikansk humle, noen hint av krydder også. Smaken er først maltet og svakt sukkersøt med toner av karamell, så overtar en intenst besk og overveldende bitterhet.Voldsomme greier!
Marston´s Old Empire
Marston´s Old Empire Original Export India Pale Ale er en typisk engelsk IPA, den er ikke så markert som de moderne amerikanske IPAs, selv om man også her har tydd til litt amerikansk Cascade-humle, i tillegg til de tradisjonelle engelske humleslagene. Malttypen heter Optic.
Ølet fra Burton upon Trent har tradisjonelt hatt preg av det lokale vannet (med innslag av kalk og svovel), noe som andre byer har prøvd å etterligne gjennom en vannbehandlingsprosess som kalles burtonising. Dette er nok tydeligst i det "levende" cask-ølet, men også det pasteuriserte flaskeølet har noe av dette preget. Vi har også inne deres Oyster Stout og Pedegree Bitter.
Dypgylden farge på ølet, med et moderat hvitt skum som ikke varer så lenge. Moderat men god humlearoma, hint av toffee også.Mye kullsyre i glasset. Smaken har godt merkbar Goldings og Fuggles humle og noe karamell, moderat bitter avslutning. En grei IPA som ikke bør skremme noen.
Greene King IPA
Greene King er en av Englands mest kjente bittere. I Sør-England er G.K. IPA det mest solgte bitterølet, og i hele Storbritannia nr. 3. IPA er en forkortelse for India Pale Ale. Opprinnelig ble dette spesielle ølet brygget i Burton og sendt til de engelske styrkene overalt i Imperiet, men spesielt til India. I regelen er dette en alkoholsterk gruppe, men så er ikke tilfelle når det gjelder Greene King. Grunnen til dette er at også engelske skattemyndigheter vet å sette pris på sterkt øl. IPA beregnet på hjemmemarkedet er derfor alkoholsvakt, mer å betrakte som en ”ordinary bitter” enn som en opprinnelig IPA.
Den engelske bryggerigruppen Greene King er kjent for sin satsning på klassiske engelske øl, eller ale, som denne øltypen heter på engelsk. Årsproduksjonen ligger på ca 90 millioner liter, eller ca 1/3 del av det norske ølforbruket.(2009) Med en markedsandel i Storbritannia på nesten 15 % av ”cask ale”, er Greene King en stor aktør. I London er markedsandelen hele 30 %. Toppselgeren Old Speckled Hen er markedsleder i Storbritannia i segmentet ”premium bottled ale”. Greene Kings nest største ølmerke er Ruddles County Ale. Bitteren IPA er nå den 3. mest solgte pinten i Storbritannia! Greene King-gruppen driver flere pubkjeder og grossistvirksomhet med andre drikkevarer enn øl. Greene King har en betydelig eksport til 35 land, blant annet Sverige, og fra og med mai 2003 også Norge.
Ølet har en mørk, ravbrun farge. God fylde. Frisk, fruktig duft av bitter humle. Den tørre bitterheten kommer godt fram i smaken. Ettersmaken er dominert av bitterheten. En meget god, og svært populær engelsk bitter. Be gjerne om romtemperert.
Ægir India Pale Ale
Ægir India Pale Ale er selve "flaggskipet" til Ægir Bryggeri i Flåm. Ølet er flaskekondisjonert, men min flaske var uten nevneverdig bunnfall. Dyp gylden til oransje farge på ølet. Høyt og varig off-white skum med en oransjeaktig teint. Fin aroma av rikelige mengder amerikansk humle.
Smaken har toner av appelsinmarmelade og harpiks med en betydelig humlebitterhet, men denne er ikke overdrevet. Medium sødme. Ettersmaken varer "i det uendelige" og er preget av en grapefruktaktig bitterhet - og der er faktisk et hint av kamferdråper også! Helt klart et øl som vil "gå rett hjem" hos alle som liker en IPA i amerikansk stil.
Nøgne Ø Double IPA
Nøgne Ø slår her til med en "double" eller "imperial" IPA, med en humlebitterhet på hele 100 IBU. Om den blir en "one-off" eller en del av Nøgne Øs faste sortiment gjenstår å se. Deres "vanlige" India Pale Ale er jo ikke tapt bak en vogn den heller ... Så helt vanvittig ekstrem er Double-utgaven dog ikke, men du bør nok ha sansen for kraftig humle for å gi deg i kast med den. Den er selvfølgelig "levende", som alle cask- og flaskekondisjonerte øl fra NØ.
Disig oransje til brun farge på ølet, med et høyt og varig off-white skum med en oransjeaktig teint. Intens og deilig aroma av mango og andre tropiske frukter. Smaken har en betydelig sødme med distinkt fruktig humle gjennom det hele, toner av appelsiner. Meget bitter avslutning og ettersmak.
Nøgne Ø India Pale Ale
Halvmørk, maltrik og svært besk ale, Her er humleinnslaget langt sterkere enn hos de andre øltypene fra Ø, men likevel behagelig. Duften er også kraftig maltpreget. Ølet har et fast og godt skum med kraftig og uttalt malt- og bitterkarakter. I utgangspunktet er ikke dette noe matøl. Da engelskmennene skulle eksportere øl med seilskute til India på 1800-tallet, ble ekstra mye humle brukt som konserveringsmiddel, derav navnet India Pale Ale. Kopiøse mengder Cascade humle gir lang ettersmak av grapefrukt og krydder. Dette ølet er så vidt kraftig, at det bør nytes for seg selv, men kan også anbefales til kraftige, modne oster, eller til en cigar.
Goose Island IPA
Goose Island IPA blir brygget ved Goose Island i Chicago i Illinois, og bryggeren Greg Hall sier at bryggeriets eksistens avhenger av hvor mye humle han bruker.
Dette bryggeriets omfattende utvalg av ølsorter gjenspeiler MBA-programmet (mester i ølverdsetting) som firmaet startet like etter at det åpnet som bryggeripub «Clybourn» i 1988. Da Greg bygde sitt produksjonsbryggeri i 1995, lanserte han dusinvis av øltyper allerede første året. Deres batch nr 1000 i 1995 ble lansert som «Bourbon County Stout» og gav støtet til bølgen av øl modnet på bourbonfat (og senere andre typer sprit- vin-fat.) (Innis & Gunn, Ola Dubh m.fl)
I denne IPAén er det brukt rikelig, men i deres Imperial IPA sprengte de virkelig grensene for bruk av humle i øl med en IBU på over 90. Den amerikanske ølrevolusjonen de siste tiår har ført dette videre og ytterligere sprengt rammene for hva som «går ann». Ravbrun farge med litt rødskjær. God fylde. Frisk og meget fruktig duft av eple, tørket frukt, malt og bitter humle. Den tørre, fruktige bitterheten kommer godt fram i smaken, og preger også ettersmaken. En meget god, og svært populær amerikansk bitter.
Red Seal Ale
North Coast Brewing Company holder til i nordlige California (Fort Bragg, Mendocino County). Deres Red Seal Ale blir ofte trukket fram som et skoleksempel på en velbalansert American pale ale - spesielt i diskusjoner når uvitende europeiske ølvenner påstår at amerikanske øl ENTEN er helt smakløse (som Bud Lite og slikt) ELLER altfor ekstreme ("double" eller "imperial" etellerannet). Red Seal Ale (og lignende øl) beviser at bildet er langt mer nyansert enn som så.
Ølets popularitet er en av grunnene til at «Beverage Testing Institute» i Chicago har utnevnt North Coast Brewing Company til et av verdens ti beste bryggerier. Mark Ruedrich er sjefsbrygger og mannen som setter sammen de fleste oppskriftene. Ser du godt etter, finner du navnet hans i ølets fulle navn, og da kan vi vel gå utfra han står inne for produktet.
Rav til kobber farge på ølet, helles i glasset meget brusende med et høyt til moderat off-white skum. Herlig humlearoma med sterke toner av røde bær og tropiske frukter, nesten vinøs. Høyt kullsyrenivå i glasset. Smaken har en storartet balanse mellom malten og den distinkte og fruktige humlen, toner av røde bær og solbær. Moderat bitter avslutning og ettersmak. Et øl som garantert vil vinne mange venner på Cardinal, så drikk før lageret går tomt!
Grauballe Orange Blossom
Det danske håndverksbryggeriet Grauballe er ikke redde for litt uvanlige ingredienser i ølet, og i deres Orange Blossom ale har de brukt 2% honning. Slikt er der forsåvidt også andre bryggerier som driver med, men mens f.eks. Berentsens i Egersund bruker lynghonning, bruker Grauballe altså honning som de flittige biene har samlet inn fra blomstrende appelsintrær. (Her er det nærliggende å dra den forslitte vitsen om honning - og øl - med bismak ...) Og om ikke appelsinblomsthonningen gir nok appelsinsmak, har, så Grauballe helgardert seg ved å tilsette tørket appelsinskall i ølet (det brukes for øvrig også i belgiske witbier).
Resultatet er et øl utenom det vanlige - og som det er med alt nytt: meningene er delte blant dem som har prøvd det. Noen er overbegeistret, mens andre er mer avmålte i sin vurdering. Dette ølet er du rett og slett nødt til å prøve selv!
Gyldenbrun farge på ølet, høyt skum med en oransjeaktig teint. Uvanlig og interessant aroma av appelsinskall, krydder, gjærende frukter og eplesidereddik, så merkes også noen toner av svovel. Smaken har karamell og noe honningsødme, med toner av appelsinskall og udefinerte frukter. Meget lite bitterhet. Ølet appellerer også til mange som ellers ikke synes "vanlig" øl er så spennende.
Delirium Tremens
Delirium Tremens er bestselgeren til det familie eide Huyghe Browerij som ligger i Melle, 9 kilometer fra den historiske byen Ghent i Flandern i Belgia. På dette stedet har det vært bryggerivirksomhet i hvert fall siden 1654.
I 1906 ble bryggeriet, Appelhoek, kjøpt av dagens eierfamilie. Bryggeriet er et av de siste tradisjonelle familiebryggeriene i Belgia, og har en eksport til over 50 land. Frem til 1913 eide bryggeriet et eget malteri, men dette ble erstattet med et anlegg for flasketapping.
I 1928 gjennomgikk bryggeriet en omfattende ombygning, og deretter kom det tilbygg i 1930 og 1960- årene. Ved en omorganisering i 1965 ble firmaet delt opp i fire deler, hvorav bryggeriet var ett. Denne spesialiseringen viste seg å være til det gode for bryggeriet som siden har vist en stor vekst.
Delirium Tremens er et av verdens beste øl. I boken ”The 50 greatest beers in the world” sier forfatteren Stuart A.Kallen: ”Among the world’s greatest beers are: Delirium Tremens (vurdert som Nr.1) I didn’t have to name Delirium Tremens as my number one favorite beer” Men han gjorde det likevel.
I 1998 fikk ølet gullmedalje i World Beer Championship i Chicago, USA. Kvaliteten er altså meget god på dette spesialbryggede, 8,5% vol sterke trippelgjærede luksussterkølet.
Deliriums helt unike smak skyldes både ingrediensene og den meget spesielle bryggemetoden, med blant annet tredjegangs gjæring på flaske. Ølet ble brygget første gang andre juledag 1988. Ølet er klart gyllent med et stort og luftig skum som holder lenge. Lukten er intens fruktig, med de sedvanlige innslag av humle og malt. Dette er i tillegg et øl der karbondioksid innholdet er nøye tilpasset, og gjør det til en fest i munnen. Ikke sprudlende og ikke flat. Smaken følger opp aromaen, og alkoholsmaken i dette sterke ølet kan merkes, men er ikke påtrengende. En fin tørr ettersmak
Monty Python´s Holy Grail
Monty Python’s Holy (Gr)Ail er også et produkt av vår venn Paul Theakston. Han har altså utenom bryggerikunnskaper en viss humoristisk sans, da dette ølet etter etiketten er ”Tempered over burning witches”. Lagd til 30 års jubileet til Monty Python, og importert til Stavanger av Spiritus, dvs. gode gamle Middelthon. Dette er en bitter, og her snakker vi egentlig om en bitter. Det er brukt utsøkte fruktige humler, og ølet har en lang og distinkt bitterhet. Tror til og med jeg kjente heksene! Ikke vet jeg hva det er med dette ølet, men vi har problemer med å få inn tilstrekkelig.. Og jada.. du kan få ta med deg tomflasken!
Fiddler´s Elbow
Fiddler’s Elbow fra Wychwood har som sedvanlig to viktige ting på plass. Kvalitet og design. Å besøke Wychwoods hjemmeside er en ren stilstudie. Og flaskene følger alltid opp, og er en pryd i enhver bar eller pub. Litt trist for de andre i Norge at vi er alene om denne. (2009)
Ølet er klassifisert som (engelsk) Pale Ale, men er i tillegg til bygg tilsatt hvete. Hvordan CAMRA stiller seg til dette og betegnelsen ”Real Ale” vites ikke. Resultatet er noe bortimot et forfriskende sommer Ale.
Fargen er lys gyllen og ølet har et godt skum som står lenge. Duften er fruktig med
tydelig innslag av engelsk humle og eple. Hvete setter sine friske spor. I smaken kommer den røstede byggmalten mer fram, og setter sammen med humlen et perfekt punktum i form av frisk bitterhet for dette gode ølet. Perfekt humlebitterhet! Ettersmaken er som en sommerkveld…Lang, tørr, og glir sakte over.. Dette er ale i eliteserien alle som har vurdert å like ale vil like
Spitfire Kentish Ale
Spitfire Kentish Ale ble lansert i 1990 til 50 års jubileet for ”The battle of Britain”, og er oppkalt etter det berømte jagerflyet. Den engelske ale er en overgjæret øl som gjæres på høyere temperatur enn lager (pils) og over kortere tid. Den forbindes vanligvis med mørkere ølsorter. Spitfire derimot er en lys ale.
Spitfire ble i 1990 tildelt den prestisjefylte gullmedalje for beste ale på The International Brewery Industry Award. Shepherd Neame er det eldste bryggeriet i Storbritannia og stammer helt tilbake til 1200-tallet da munkene utviklet kunsten å brygge kvalitetsøl. Selve bryggeriet kom til i 1698 av Kaptein Marsh. Navnet på bryggeriet kommer fra en tidlig eier; Julius Shepherd, og eies og drives i dag av familien Neame. Shepherd Neame står for kjente ølsorter som Bishops Finger, Master Brew og Spitfire.
Hensikten var at Spitfire kun skulle produseres et par måneder i forbindelse med Jubileet for Battle of Britain. Men ølet ble så populært at produksjonen ble opprettholdt, bare økte, og Spitfire er i dag et av de sterkeste varemerkene i porteføljen til Shepherd Neame. Fargen er gyllen og ølet har en tiltalende aroma. Behagelig bitterhet mot en avdempet maltsmak. Fruktig og kullsyresvakt, med en mild ettersmak. Et mye lysere og lettere ale enn det en vanligvis forbinder med England. Dette er sammen med Old Speckled Hen vår mestselgende engelske Ale for tiden. Ikke så rart, for dette er et øl av klasse.
Nøgne Ø Pale Ale
Nøgne Ø Pale Ale er vårt tredje beste merke fra Ø. Vi har siden vi startet med ø på ordentlig for flere år siden solgt mange tusen liter av deres gourmet øl. Og det er sterkt! (2009) Vi har jo siden dette ble skrevet, antagelig 2007, fått inn «litt» fler, litt bedre og litt mer ekstreme øl fra de bolde bryggere på Nøgne Ø. Ikke desto mindre står dette ølet seg, både mht smak og ikke minst salg. Fra å være hardcore Rock&Roll for snart ti år siden, er det i dag «melk & brød».... Noe hvetemalt gir frisk profil, og Centenneal humle sikrer krydret fruktighet i avslutningen.
Old Speckled Hen
Old Speckled Hen er oppkalt etter en MG veteranbil som Morland bryggeriet bukte til ulike oppgaver, men med årene var blitt temmelig spraglete i lakken. Jeg hadde en MG-B-GT da vi startet Cardinal i 1985. Ikke den mest praktiske bilen i en periode med mye varetransport, men når du sitter på asfalten er overdrive en uovertruffen oppfinnelse. Og litt spraglete var jo den og.
Old Speckled Hen ble som nevnt først brygget av Morland, grunnlagt i 1711 i Abingdon i Oxfordshire. I 1998 overtok Morland det konkurstruede bryggeriet Ruddles i Oakham i Leicestershire. Året etter gikk Morland selv på ryggen, og ble da overtatt av Suffolkbryggeriet Greene King. For mer om dette bryggeriet, se Greene King.
Vi har jo denne også på fat, men har valgt å beholde flaskene da det er en viss forskjell i smak. “Oppskriften” er den samme, men behandlingen etter brygging forskjellig. Maghognybrun farge. God fylde. Deilig duft av bananer og pæredrops fulgt av attraktiv karamell og toffee fra de lyse malttypene som er brukt. I smak er den lette søtheten godt balansert med bitterheten. Meget god, tørr ettersmak. Lavt karbondioksid innhold.
Isle of Skye Red Cuillin
Cuillin-åsene på skotske Isle of Skye har gitt navn til dette ølet, som kommer fra bryggeriet med samme navn som øya. Red Cuillin er vel nærmest en rødlig skotsk "heavy" (som slett ikke er noen spesielt tung øltype) og tilsvarer mer eller mindre en engelsk "bitter" (som ofte ikke er særlig bitter). Forvirret? Neida, etter et par av denne går det så fint så!
Rav til rødlig farge, moderat off-white skum. Aroma av malt, engelsk malteddik, frukt og silofor(!). Smaken er maltpreget men også meget fruktig, hint av bær og malteddik, "støvet" humle i avslutningen.
Isle of Skye Hebridean Gold
Dette er det lyseste av ølene vi har fra skotske Isle of Skye Brewing Company. Deres Hebridean Gold er en golden ale, eller lys bitter, om man vil. Ølet er brygget med bl.a. et innslag av havregryn, noe som er vanligere i stouts enn i såpass lyse ales. Dypgylden farge på ølet, kremig og varig off-white skum. Behagelig fruktig humle i aromaen. Myk munnfølelse. Smaken har moderat malt og brukbart med humle, hint av nøtter og kanskje noe toffee. Havregrynene er der bare som en luftig følelse i bakgrunnen. Tørr humlepreget avslutning. En lettdrikkelig og god ale!
Bishop´s Finger
Shepherd Neame i Faversham i Kent er Storbritannias eldste overlevende bryggeri, de har holdt på sammenhengende siden 1698, og er fortsatt familieeid.
Bishops Finger er deres sterkeste ale i helårlig produksjon, og ble brygget første gang i 1958, for å feire at maltrasjoneringen etter krigen var opphevet. Navnet skal det ha fått etter et gammelt veiskilt i form av en finger, som pekte ut veien til katedralen i Canterbury, hvor biskopen Thomas Becket i sin tid ble myrdet foran høyalteret. Biskopen ble kort tid etter sin død utropt til helgen, og Canterbury ble Englands fremste valfartssted.
Vakker og klar dypt gyldenbrun farge på ølet, med et flott off-white skum.
Aromaen har massevis av toffee og karamell, og der er også toner av malt, frukt og bakeri, hint av eik. Smaken er nøtteaktig med rikelig karamell, noe fruktig sødme, og en distinkt humlebitterhet i avslutningen. Om alkoholprosenten på denne "Kentish Strong Ale" ikke er egnet til å imponere Cardinals mer herdete gjester, så er ølet likevel sterkere enn engelske "session ales", og virker derfor litt "råere i kantene". Jeg skal ikke benekte at dette er noe jeg har sans for ... Bishops Finger har i mange år vært en salgssuksess på Systembolaget (svenskene har derfor til og med overtalt bryggeriet til å lage en alkoholsvak"folköl-variant" i tillegg, men sånt er juks!) - så det er sannelig på tide at ølet nå finnes på Vinmonopolet, og selvfølgelig på Cardinal! Blant lokalbefolkningen i Kent har dette ølet ellers et kjælenavn: "Nun's Delight". Biskopens finger = nonnens glede. Tttttog du 'an?
Atlas Brewery Three Sisters
Atlas Brewery har med sin Three Sisters Scottish Ale fulgt opp den tradisjonsrike "80 Shilling"-øltypen, som nok skottene vil hevde er helt deres egen, men som vel egentlig ikke er så veldig forskjellig fra en skikkelig god engelsk "bitter".
Atlasbryggeriet er i dag, sammen med bla. Orkney Brewery eid av Norman Sinclair. Ian eier og flere større restauranter i Skottland, og vi hadde gleden av å møte ham på Orkney Brewery Oktober 2013.
Dyp kobberfarge på ølet, med et moderat skum som er svakt off-white. Moderat aroma av malt med noe fruktig humle, hint av bær. Smaken har toner av lettrøstet malt med hint av karamell, balansert med fruktig humle. En moderat bitterhet følger med over i ettersmaken.
Samuel Adams Utopias
Dette legendariske ølet fra Boston Beer Company er i Norge klassifisert som brennevin, p.g.a. styrken på hele 27%. Vi må derfor selge det som 4 cl "drinker", og smakskonsentrasjonen (samt den vanvittige prisen inn) er da også så stor at 4 cl faktisk oppleves som nok av de fleste (hvis ikke, går det an å ta en til ...).
Styrken er oppnådd først ved maksimal utgjæring med ølgjær ("grunnølet" er en blanding av flere Samuel Adams øl), deretter med champagnegjær, før gjentatte ganger med nedfrysing hvor en del av vannet fjernes, og alkoholen og smaksstoffene blir igjen ("frysedestillering").
Da Samuel Adams Utopias kom på markedet var det verdens sterkeste "øl", det har siden blitt overgått av et par andre (også ved frysedestillering). Men fortsatt er det et av verdens aller DYRESTE øl! Flasken alene er et kapittel for seg, den er formet som en bryggekjele i kobber. I hele Norge er det bare blitt tatt inn 40 flasker, og vi har 20 av dem ...
Nydelig kastanjenøtt farge på ølet. Utopias er helt uten kullsyre eller annen gasstilsetting, og har derfor heller ikke noe skum.
INTENS aroma av portvin og mørke tørkede frukter, men der er også toner av fuselalkohol som i starten river i nesen (alt naturlig gjæret øl har et innslag av fusel, som i naturlig konsentrasjon bidrar positivt til aroma og smak, men her blir dette spesielt konsentrert). Fuselpreget avtar når ølet har fått stå litt i glasset.
Utrolig intens, konsentrert og rik smak av gammel madeira med betydelig sødme, samt rosiner / rom-rosin og eik.
Maken til dette har du ikke smakt før. Garantert!
Her er det vi har skrevet etter å ha lest importørens materiale, samt å ha googlet litt, altså før vi fikk den inn døren;
Jim Koch er gründeren av The Boston Beer Company, og bryggmesteren av Samuel Adams øl. Hans mål med Utopias, var å sette høye forventninger til øl, utvide grensene for hva øl egentlig er, samt kunne sammenligne Utopias med den beste konjakken eller portvinen i verden. Koch var pioneren innen området ekstremøl, og har siden da vært ledende med de sterkeste ølene i verden, - bla. Samuel Adams Triple Block, Samuel Adams Millennium Ale og nå sist med Samuel Adams Utopias. At Brewdog i mellomtiden har kommet med et enda sterkere øl forbigår vi her i stillhet, og kommer heller tilbake til det senere.
Med håndverksmessig presisjon, brygges Samuel Adams Utopias med tradisjonelle ingredienser, bla. te ulike sorter av høykvalitetshumle som er de beste man får tak i. (Spalt Spalter, Hellertau Mittlefruf og Tettnang Tettnanger) Dette gir til sammen en lett jordaktig og kydret smak.
Samuel Adams Utopias inneholder Crystal Malt for å få den dype fargen, og malt av typen Two-Row Moravian og Bamberg Smoked. Man har også benyttet gjær som normalt benyttes for Champagnefremstilling. Lagres i Whiskey-, portvin- og konjakksfat i opp til ti måneder.
Samuel Adams brygger et begrenset antall flasker av Utopias, som fylles i samlerflasker som ligner de bryggepanner som bryggeribransjen benyttet til fremstilling av øl for hundrevis av år siden.
Ølet er på heftige 27%, og er for tiden verdens dyreste øl. Inn til oss koster det 1450 kr.
Vakker amberfarget med stor og elegant smak, noe likt den dype smaken som finnes i en lagret portvin eller en fin konjakk. Intensiv og smakfull med en fruktig tone. Aromatisk med liten sødme og distinkt innslag av kanel, vanilje og sirup. Utopias inneholder ikke kulsyre.
Ølet er ideellt som avec etter en herlig middag, servert ved romtemperatur i konjakkglass.
Badger Brandford Fly
Folk som fisker langs elva Stour i Dorset i Sør-England stifter ofte bekjentskap med den beryktede Blandford fly - ei stikkende flue, som etterlater offeret bannende med sterk svie og kløe. Sikkert i slekt med Tune-flua i Østfold - det er dårlig turistreklame for ei bygd å være kjent primært for sine plagsomme insekter!
Botemidlet mot stikkene skal etter gamle råd være ingefær - både utvortes og innvortes. Så da det lokale Badger-bryggeriet (Hall & Woodhouse) bestemte seg for å lage en ale tilsatt ingefær, var navnet gitt - det måtte bli Blandford Fly.
Dypgylden farge på ølet, høyt til moderat skum. Aroma av ingefær, sukkersaus og noe frukt, hint av toffee. Smaken er temmelig søt, med innslag av lønnesirup, og med et moderat men tydelig nærvær av den behagelig "brennende" ingefæren i avslutningen. Der er knapt noen merkbar humle i det hele tatt.
Et øl definitivt utenom det vanlige, det vil falle i smak hos alle som tåler litt sødme og er glade i ingefær. Serveres godt avkjølt.
Badger Firs Gold
Engelske Badger Brewery (også kjent under sitt egentlige navn Hall & Woodhouse) er et relativt stort regionalt bryggeri i Dorset, som ble grunnlagt i 1777 som Ansty Brewery. Siden 1900 har de holdt til på sin nåværende lokalitet i Blandford. De eier mange puber hvor du selvfølgelig får deres cask ales, men de var også tidligere ute enn de fleste andre engelske bryggerier med å satse stort på "take home"-markedet (flasker og bokser). De posisjonerte seg også tidlig på det voksende engelske lagerølmarkedet, og brygger nå tyske Hofbräu på lisens.
Badger Brewery
Engelske Badger Brewery (også kjent under sitt egentlige navn Hall & Woodhouse) er et relativt stort regionalt bryggeri i Dorset, som ble grunnlagt i 1777 som Ansty Brewery. Siden 1900 har de holdt til på sin nåværende lokalitet i Blandford. De eier mange puber hvor du selvfølgelig får deres cask ales, men de var også tidligere ute enn de fleste andre engelske bryggerier med å satse stort på "take home"-markedet (flasker og bokser). De posisjonerte seg også tidlig på det voksende engelske lagerølmarkedet, og brygger nå tyske Hofbräu på lisens.
Marston´s Pedigree
Marston's Pedigree er en bitter, og en av de bestselgende cask ales i England - vi må nøye oss med det pasteuriserte flaskeølet, men det går an det også!
Bryggeriet har holdt det gående siden 1834 i Burton Upon Trent, og de mener selv kildevannet fra de 7 kildene på selve bryggeritomten de benytter gir ølet deres den spesielle karakteren. At brygget fremdeles brygges i eikefat skal sikre at smaken er slik den har vært siden dette brygget så dagens lys i 1834. 41 millioner pint´s selges årlig, så disse fatene må jo være av en viss størrelse.
Det benyttes fremdeles de samme råvarene; Maris Otter-malt, humlesortene Fuggles og Golding og en 150 år gammel gjærkultur. Det er det eneste ølet i verden som fremdeles blir framstilt ifølge Viktoriatidens Burton Union system. Digre gjæringsfat av eik blir koblet sammen med overliggende jerntrau via kobberrør. Under gjæringen stiger vørteren opp i trauene, der den setter seg og blir filtrert tilbake ned i de underliggende fatene. Ølet skal med andre ord smake nøyaktig slik det gjorde på attenhundretallet.
Fargen er klar rav til brun, med et bra skum. Moderat aroma med toner av malt og brød, bare noen svake streif av karamell, svovel og fruktig humle. Smaken har noe nøtteaktig malt, og den fruktige humlen er mer uttalt. Der er et hint av toffee også, og en moderat men god bitterhet i avslutningen og ettersmaken.
Batemans XXXB
Ølguruen Michael Jackson har Batemans XXXB (Triple XB) med blant de 500 ølene som enhver ølelsker bør ha smakt i løpet av sin levetid. Det skyldes ikke at dette ølet er så veldig "spesielt", men snarere at det er en fremragende representant for den øltypen (bitter / pale ale) som dominerte det britiske ølmarkedet i mer enn 100 år.
Navnet på dette berømte ølet er en levning fra tiden da få kunne lese. Ølets styrke ble angitt med et visst antall X-er, som fatet også var merket med. Greit å vite litt ut på kvelden..
Da dette ølet vant tittelen «Champion Beer» ved Great British Beer Festival i 1986, medførte det derpå økte salget at bryggeriet ble redet fra en sannsynlig konkurs, og er i dag et svært oppegående bryggeri som også tør satse på smalere typer.
Fargen på ølet er rav til brun, med et flott skum. Aromaen er maltet og nøtteaktig med toner av karamell og bakeri. Smaken er også nøtteaktig og maltet, men der er i tillegg en merkbar fruktighet og bra humle i avslutningen.
Gode greier dette!
Batemans Brewery
Batemans Brewery i Lincolnshire er et av de få overlevende uavhengige og familie-eide regionale bryggeriene i England, som har holdt det gående siden 1874. Nåværende eier George Bateman er likevel bare 3. generasjon i bedriften, et levende bevis på at man med et jevnt og helsebringende inntak av godt øl ikke stryker med sånn helt uten videre! Bryggeriet opererer under det forholdsvis beskjedne slagordet "Good honest ales", og det kan man ikke si er noen overdrivelse.
St.Peter´s Best Bitter
St.Peter´s Best Bitter fra St. Peter´s Brewery kan du smake som “Real Cask” på bryggeripuben deres i Suffolk, eller enda enklere på deres egen pub i London, “The Jerusalem Tavern”, i Britton Street, Clerkenwell. Foruten på utallige andre puber i England, selges St. Peter´s nå i 15 andre land.
Rav til brun farge, moderat off-white skum som etterlater et fint "kniplingsbroderi". Fin aroma av malt, toffee og kjeks. Smaken er fint balansert mellom malten og humlen, der er også toner av kjeks og nøtter, hint av karamell. Temmelig tørr. Distinkt humlebitterhet (kan minne om grapefrukt) i avslutningen og den laaange ettersmaken. Dette er en herlig "session" bitter, så god at den simpelthen bare er til å drikke opp. Øh, det var poenget, ja?
St.Peter´s Ruby Red Ale
St. Peter´s Ruby Red Ale ble utviklet som en del av bryggeriets deltagelse i en “Slow Food” kampanje. Ølet er fra sjefsbrygger Mark Slater´s side altså ment å passe ekstra godt til italiensk mat, da de sammen med seks andre engelske bryggerier eksporterte spesiallaget Cask til utvalgte restauranter i Italia. For dette prosjektet vant de sølvmedaljen i East Anglia Beer Festival (SIBA) i Oktober 2004
Ølet må nærmest karakteriseres som en "mørk bitter", og om ikke fargen akkurat er så rubinrød som navnet tilsier, så ligger den et sted mellom dyp kobber og kastanjenøtt. Moderat off-white skum. Behagelig aroma av malt med moderate toner av karamell, i forgrunnen kommer også fruktig humle, som i tillegg bærer med seg toner av fuktig jord. Styrian Goldings (en utmerket slovensk humletype) har æren for det. Smaken har preg av malt og treverk men er ikke søt, og der er rikelig med humle gjennom hele smaksprosessen, med en fin bitterhet i ettersmaken.
St. Peter's Brewery leverer kvalitet også her!
Nethergate Suffolk County
Nethergate Suffolk County er en bitter fra Nethergate i klassisk engelsk stil. Kobberfarget øl med bra off-white skum. Aromaen har en fin sammensmelting av malt og fruktig humle, toner av svisker, toffee og noe sjokolade. Smaken har toner av "jord" med noe malt og frukt, hint av karamell, men avslutningen er "støvet" og tørr med godt merkbar humle. "Frightfully English" - og meget god!
Copper Dragon Best Bitter
Yorkshirebryggeriet Copper Dragon imøtekommer med sin Best Bitter alle som liker den klassiske engelske aletypen med moderat alkoholstyrke.
Ravfarget øl, moderat hvitt skum. Moderat men behagelig aroma av malt og toffee, hint av urteaktig humle. Frisk og "saftig" smak, her er det preg av malt og nøtter, samt fruktig og urteaktig humle. Ganske bitter ettersmak. Simpelthen en GOD "session" bitter - verken mer eller mindre.
Om ikke Cardinals interiør alene gir deg tilstrekkelig følelse av å sitte på en bedre engelsk pub, får du ihvertfall god hjelp av dette ølet!
Orkney Brewery Raven Ale
Raven Ale fra Orkney Brewery er en skotsk ale med moderat alkoholstyrke, i England ville den nok greit passert som en standard "bitter". Ravfarget øl, med et høyt off-white skum, som etterlater et fint "kniplingsbroderi" i glasset.
Maltpreget aroma med toner av karamell, noe frukt også. Smaken har en bra balanse mellom malten og humlen, toner av toffee og moderat frukt, humlepreget avslutning. Et godt øl, og nok en fin følgesvenn på ølreisen "rett vest".
Adnams The Bitter
Det hederskronte bryggeriet Adnams i Southwold på Suffolk-kysten var et av de få bryggeriene som holdt "real ale"-fanen høyt i motgangstider på 70-tallet, og er i dag belønnet for innsatsen med en stor og lojal tilhengerskare. De profilerer seg sterkt med sine "beers from the coast", og de fleste ølene har navn med tilknytning til sjøfart, marinehistorie m.m. De brygger ingen dårlige øl, og Cardinal er stolte av å kunne tilby hele 5 av deres produkter! Vi har tidligere hatt et par av dem inne med stort hell. Vi har derfor tatt i litt denne gangen når vi fikk de over kanalen og til Stavanger.
Deres "best bitter" har hatt litt forskjellige navn opp gjennom tidene, men nå har de skåret gjennom forvirringen ved ganske enkelt å kalle den "Adnams The Bitter". Og for de mange stamkundene på Adnams egne puber er det ofte THE Bitter man sverger til. Ravfarget øl, med et flott, varig og kremet off-white skum. Moderat aroma med toffee, hint av nøtter og eik. Smaken er nøtteaktig med et distinkt humlet "bitt" i avslutningen. Bare god, rett og slett!
Innis & Gunn Oak Aged Beer
Innis & Gunn Oak Aged Beer brygges av Caledonian Brew. (Scottish Courage – Scottish & Newcastle) i Edinburgh, Skottland, hvor det gjerne serveres som Cask. Vår flaskeversjon er pasteurisert og filtrert. Ølet lagres i 30 dager i utvalgte eiketønner hvorfra det langsomt tar til seg de subtile smaks og lukt stoffer som er i treet. Ølet blir tømt over på andre fat hvor modningen fortsetter i ytterligere 47 dager. Denne 77 dagers, helt unike, prosessen gir et øl med en helt spesiell karakter ved at ølets normale bestanddeler modnes og utvikles på samme måte som Whisky. Og…, ikke ”løp å sjøp” denne andre steder! (Vi importerer den selv.)
Ølet er klart og brun – gyllent med et godt skum som henger seg på glasset i fine gardiner. Unik, rik maltaroma med innslag av vanilje. (Karamellpudding). Smaken begynner ytterst på tungen med humlebitterhet forsterket av det relativt høye karbondioksid innholdet. Dette følges av en rik karamellaktig smak hvor det tydelige eikepreget og den sjenerøse doseringen av humle tar vekk det som ellers ville vært opplevd som søtt. Dette er bryggeribalanse på sitt beste. Også den typiske alkoholsmaken på et slikt sterkt øl er borte som dugg for solen. Så godt at vi bare måtte ha den til landet! Og vi har ny forsyning på gang!
Lia Fail
Inveralmond Brewery i Skottland har bare brygget siden 1997, men har vunnet mange godord for ølene sine, og eksporterer dem til flere land. "Lia Fail" er skotsk-gælisk for "skjebnens stein", og var de gamle skotske kongenes kroningsstein. Den ble røvet fra sitt hjemsted i Scone i Perthshire av den engelske kongen Edward I i 1296, og ble i 700 år oppbevart i Westminster Abbey i London, hvor den var kjent som "The Stone of Scone". Dette var i alle år et sårt punkt for skottene, og i 1996 ble steinen endelig returnert til Skottland, hvor den nå er å finne i Edinburgh Castle. Hva var da mer naturlig enn at det nystartede bryggeriet kalte opp et av sine beste øl etter denne steinen?
Dyp rav til kobber farge på ølet, med et bra offwhite skum. Deilig fruktig aroma, også toner av malt og karamell, hint av krydder.
Smaken er rimelig fruktig og moderat maltpreget, med distinkt humle gjennom det hele, også toner av toffee. Meget godt balansert. Humletypene som er brukt er Challenger, Fuggles og Cascade. Dette er en meget god skotsk bitter!
Nøgne Ø Bitter
Nøgne Ø Bitter er en lys engelsk ale fra våre venner i Grimstad . Ølet har som seg hør og bør en markert bitterhet, og East Kent Golding humle sørger for ettersmak av blomster og gress. Dette ølet ”åpner” seg ved å la det falle godt ned i glasset, med god skumproduksjon. Gyllen oransje farge, godt skum, og duft av frukt og humle. Smaken er karakterisert som en mellomting av typisk Engelsk bitter, og deres amerikanske brødre; Tørr, ren og klar.
Young´s Special London Ale
Young’s Special London Ale het fram til 1997 Export Bitter og er brygget med de beste råvarer. De har bla. en avtale med den ledende leverandøren av tradisjonell engelsk ale-humle; Fuggles & Goldings, om spesialleveranser av høykvalitets humle. Ølet har noe gjærrester, noe som er nødvendig for modningsprosessen på flaske. Bør derfor helles forsiktig i glasset, om du ikke som meg vil ha det fulle bildet av brygget.
Gyllen farge med godt skum. Kraftig, litt bitter aroma med hint av vanilje. God balanse mellom malt og humle som endrer seg i spennende retning ettersom ølet varmes i glasset og humlen overtar. Anbefales sterkt.
Ram Brewery
Ram Bryggeri I Wandsworth, London, har brygget øl sammenhengende helt siden 1581. Dette gjør Ram Bryggeri til det eldste bryggeriet i Storbritannia hvor øl er blitt produsert i store mengder kontinuerlig. I 1831 kjøpte Charles Allen Young og hans kompanjong Anthony Fothergill Bainbridge opp Ram bryggeri. Investeringen inkluderte 80 puber, og mange av disse tilhører fremdeles Young Bryggeri. Young familien har nå drevet dette bryggeriet alene i mange generasjoner. De har også en Double Chocolate Stout jeg har fått smake på, som ligger på Top Ten over verdens beste øl. Ram ble lagt ned høsten 2006 og produksjonen flyttet til Wells moderne fasiliteter (Wells & Young Brewing Company)
Bombardier
Bombardier kommer fra Charles Wells Family Brewery i Bedford som ble startet i 1876. Bryggeriet er i dag det største uavhengige familiebryggeriet og det 5. største i Storbritannia. Det som startet som en liten bedrift som skulle forsyne de lokale pubene er i dag, 5 generasjoner senere, et av verdens mest anerkjente bryggerier. Bryggeriet driver også en kjede av puber i Europa. Bombardier kalles «patron pint of England» av bryggeriet, og forbindes i dag med st. Georg, Englands nasjonalhelgen, takket være massive reklamekampanjer.
Her på berget får vi ølet i fikse bokser, mens de i England også kan få den i reliefmønstrede flasker som inneholder presis en Imperial pint (0,568 liter) og har St. Georg korset på etiketten. Bombardier Premium Bitter er et engelsk bitterøl som inneholder lite kullsyre i forhold til pilsnerøl. Mørk gyllen farge. Tiltalende aroma, med krydder, malt og innslag av sitrus og urter. God bitterhet, smaksrikt og balansert.
Harviestoun Bitter & Twisted
Harviestoun Bitter & Twisted er av ølvenner ansett som ”en Oscar”. Vant førsteprisen over 186 andre ale’s fra 40 land som ”Champion Botteled Ale 2004”. Inneholder omtrent en tredjedel av det karbondioksid innholdet du er vant til, noe som gir et friskt og naturlig øl, der både humle og malt kommer til sin rett. Relativt mørk farge, tydelig og litt spiss duft av humle og malt. Frisk direkte smak der du kan kjenne de gode råvarene. Laaang, goood eeeetttersmaaak.
Fuller´s ESB Champion Ale
Fuller’s (E.S.B.) Champion Ale viser hvor mye smak det er mulig å presse inn i et øl med lavt ekstraktinnhold. (1035 Balling). Dette ølet er den sterkeste ordinære bitter versjonen i Storbritannia. ESB danner sin egen undergruppe i England, men de fleste er i kategorien Amber Ale. Fuller’s ESB kobber brunt/gyllent med en fruktig aroma, er klart mer humlepreget enn vanlig Ale, men bruken av bitterhumle er avbalansert og blir aldri overveldende. Maltsmaken er også distinkt fruktig og runder ølet godt av. Malten er godt røstet, som kommer godt fram i både farge og smak.
Fuller´s London Pride
Fuller’s London Pride er sammen med Extra Special Bitter, Chiswick Bitter og E.S.B. det mest kjente ølet til Fuller’s Griffin Brewery som ligger i bydelen Chiswick i London. Griffin Brewery er Londons eldste bryggeri. Det ligger strategisk til midt mellom Themsen og motorvegen ut til Heathrow på en eiendom hvor det har vært bryggerivirksomhet helt siden 1600-tallet. Siden 1845 har bryggeriet vært eid av familiene Fuller, Smith og Turner, og ølet fra dette nå så tradisjonsrike bryggeriet er kjent som Fuller’s. Bryggeriet har fått flere CAMRA – utmerkelser for sine produkter. (CAMRA står for Campaign for Real Ale, som er en organisasjon som arbeider for at tradisjonelt overgjæret britisk øl som bitter ikke skal bli presset ut av markedet av undergjærede øltyper som pils, eller lager, som engelskmennene sier.) Når Ram flytter ut av London oktober 2006, er Fuller det eneste gjenværende av de større bryggeriene i hovedstaden.
London Pride er et godt avrundet ravbrunt elegant øl med en forbløffende kompleksitet. En maltrik base komplettert med mye avstemt aromahumle. Som CAMRA uttaler; 'the sensation of angels dancing on the tongue...' Men det er et mektig øl.
Ruddles County Ale
Ruddles County Ale er et av Englands mest kjente øl. Brun farge. God fylde. Fruktig duft av sitrus med bløte bær-aromaer. I smak er den tørre bitterheten balansert med en lett karamellaktig sødme. Resultatet er en god, og svært populære engelsk ale som passer godt til mat.
Rogue Dry Hopped St.Rogue Red
Kvalitetsbryggeriet Rogue Ales i Newport, Oregon, holder vanligvis en "tøff i trynet"-profil i sin markedsføring, men med sin St. Rogue Red Ale mener de nok selv at de har tatt fram helgenglorien. Dette er da også et øl som de aller fleste vil like, men ingen bør dermed forledes til å tro at bryggeriet har gått på akkord med karakteren og kvaliteten i ølet. Det har de nemlig ikke, noe du kjenner fra første sniff av aromaen og første slurken av ølet. Her er det brukt hele 6 forskjellige typer malt, og de amerikanske humletypene er Centennial og Chinook, navn som begeistrer enhver humleelsker. Noe av humlen har gått med til "tørrhumling" (= tilsetning i vørteren etter at kokingen er ferdig), det gir en ekstra fin aroma i ølet.
Dyp kobberfarge på ølet, med et fint og kremig skum. HERLIG aroma av amerikansk humle. Humlepreget smak også, men bitterheten er ikke overdrevet, den er akkurat passe. Dette balanseres fint mot malten, og der er også toner av "skotsk appelsinmarmelade" (= en slags karamellisert fruktighet). Rett og slett et himmelsk godt øl!
Rogue American Amber Ale
Rogue-bryggeriet ble grunnlagt i 1988 av tre venner og ølentusiaster - Jack joyce, Rob Strasser og Bob Woodell. De sa opp jobbene sine, ble bryggere og åpnet sin første bryggeripub i Ashland, Oregon. Bryggeriet oppkalte de etter elven Rogue, som renner gjennom byen Newport. Men rogue kan også bety «skøyer» , «fribryter», og står således også for bryggeriets filosofi, som i første rekke går ut på å bryte alle regler.
"Amber Ale" er en amerikansk samlebetegnelse på ravfargete overgjærete øl som ikke uten videre faller inn under andre betegnelser. Disse er gjerne mer preget av malten enn av humlen. American Amber Ale fra Oregon-bryggeriet Rogue er en typisk representant for slike øl. Forsiktig når flasken åpnes, fra min prøveflaske begynte ølet å strømme ut av seg selv! Mørk rav farge på ølet, med et moderat beige skum. Aromaen har preg av malt og brød, toner av bakeri og karamell, også noe fruktig humle, hint av krydder. Smaken har preg av malt og jord med karamell og toffee, bra humle i avslutningen. Bør serveres relativt kjølig for å holde på sin friskhet.
Rogue Captain Sig´s Northwestern Ale
Oregon-bryggeriet Rogue (kjent for øl du husker når du har smakt dem!) holder til i kystbyen Newport, hvor man ellers er mektig stolte av havfiskeflåten sin. Captain Sig's Northwestern Ale er IKKE oppkalt etter en av Cardinals ølbokskribenter (stolt innehaver av 15 fots plastbåt), men derimot den legendariske fiskeskipperen Sig Hansen, som sammen med brødrene Edgar og Norman utviste stor dristighet under tokt i Beringhavet (var det ikke der Røkke også la grunnlaget for formuen?).
Ølet har også vært markedsført under navnet "Deadliest Ale", uvisst av hvilken grunn (alkoholstyrken er neppe forklaringen alene, den er jo solid nok, men likevel moderat sammenlignet med flere andre øl fra Rogue). Litt av overskuddet bryggeriet har på salg av dette ølet går til det lokale Fiskernes Fond.
Stilmessig hører det til i grenselandet mellom Amber Ale og India Pale Ale. Disig brun farge på ølet, med et digert beige skum. Fin aroma av fruktig amerikansk humle (humletypene er Horizon, Amarillo og Cascade). Smaken har en betraktelig maltsødme med hint av karamell, noe som nok er nødvendig for å balansere en bitterhet på hele 80 IBU.
Her er det brukt både palemalt, münchenermalt, karamellmalt og litt sjokolademalt.
Den fruktige og harpiksaktige humlen tilfører jo mer til smaksprofilen enn bare bitterhet, men avslutningen er likevel ganske bitter. På en god måte, må jeg tilføye. Dette er nemlig et øl som vil falle i smak hos alle som har lært å sette pris på et skikkelig humlepreg!
Ægir Rallar Amber Ale
Ægir Rallar Amber Ale fra våre nye venner i Flåm er et flaskekondisjonert mørkt kobberfarget øl (mørkere enn rav, ja), disig, med et bra off-white skum. Aromaen har toner av tre, mildt krydder, karamell og en moderat men udefinert fruktighet.
Smaken er distinkt fruktig, moderat syrlig og lett krydret, med toner av mørk münchener malt. Moderat humle i avslutningen. Igjen et bra øl fra våre venner i Flåm, en hyllest til rallarene som bygget Flåmsbanen (en sidebane til Bergensbanen).
Vi har besøkt Ægir bryggeri og deres brew-pub mange ganger! Her oser det tradisjoner, og dette er en brewpub med stil. Noen stilige trerotstoler som var så blankpussede de ble tatt for å være plastikk-, en skiferpeis en knapt har sett maken til,- Det hele var meget smukt. Og så kjekt å sitte å nyte en Rallar og se inn gjennom glassveggen der Evan tuslet og brygget.
Williams 80/-
Engelskmenn argumenterer gjerne med at "Scottish Ale" (gjerne kalt "Heavy" av de lokale) i realiteten er samme øltypen som engelsk "Bitter" - men 80/- (80 Shilling) fra Williams Brothers i Alloa leverer et solid argument for at skottene fortjener sin egen kategori. Ølet er nemlig både mørkere, mer maltpreget og mindre bittert enn engelsk bitter, ihvertfall de fleste moderne sådanne. Mørk brunt / kastanjenøttfarget øl, med et høyt til moderat kremig beige skum. Moderat aroma av malt, nøtter og kjeks, hint av karamell og sjokolade. Distinkt maltpreget smak, her har det sannsynligvis blitt brukt noe karamellmalt og sjokolademalt også, men ølet er ikke særlig søtt. Noe frukt og forsiktig humle i avslutningen.Et godt øl, kan trygt drikkes også om du stiller uten kilt og medbrakt sekkepipe.
Isle of Sky Black Cuillin
Det foreløpig ikke-bryggende Hønefoss Brygghus får kontraktbrygget sin 1716 Pilsner hos Krönleins Bryggeri i Sverige. Hvorfor de har valgt årstallet 1716 vites ikke med sikkerhet, Krönleins startet opp i 1836, og det forlengst nedlagte Hønefoss Bryggeri startet opp i 1856. Sannsynligvis henspiller "1716" på krigen mot svenskene dette året, hvor det var flere trefninger nær Tyrifjorden. Det blir jo da mildt sagt ironisk at de moderne hønefossingene (med slagordet "Drikk lokalt!") nå får brygget ølet sitt i Sverige ...
Gylden farge på ølet, høyt hvitt skum.
Grei pilsneraroma, moderat søtlig, toner av blomsteraktig humle og noe frukt.
Smaken er ganske frisk og "crisp", moderat sødme, moderat humle.
En lettdrikkelig og OK pils!
Hønefoss 1716 Pilsner
Det foreløpig ikke-bryggende Hønefoss Brygghus får kontraktbrygget sin 1716 Pilsner hos Krönleins Bryggeri i Sverige. Hvorfor de har valgt årstallet 1716 vites ikke med sikkerhet, Krönleins startet opp i 1836, og det forlengst nedlagte Hønefoss Bryggeri startet opp i 1856. Sannsynligvis henspiller "1716" på krigen mot svenskene dette året, hvor det var flere trefninger nær Tyrifjorden. Det blir jo da mildt sagt ironisk at de moderne hønefossingene (med slagordet "Drikk lokalt!") nå får brygget ølet sitt i Sverige ...
Gylden farge på ølet, høyt hvitt skum.
Grei pilsneraroma, moderat søtlig, toner av blomsteraktig humle og noe frukt.
Smaken er ganske frisk og "crisp", moderat sødme, moderat humle.
En lettdrikkelig og OK pils!
Trollbryggeriet Slogen Pale Ale
Slogen Pale Ale er et smakseventyr fra Trollbryggeriet står det å lese på flasken som kommer fra indre Sunnmøre, nærmere bestemt Lied ved Liabygda, for de som er kjent på de trakter. Og navnet Slogen er navnet på det Jørund Ringset ved bryggeriet påstår er det fineste fjellet av alle i Sunnmørsalpene. Bryggeriet startet produksjonen i september 2009, og de første batchene er gått til lokale butikker, og selvfølgelig Cardinal.. Det er Kjartan Lied som står for reseptene og det meste av selve bryggingen. Og han har flere generasjoner med hjemmebrygging å b(r)ygge på, før de altså nå fikk kjøpe det gamle produksjonsutstyret til Haandbryggeriet for å satse komersiellt. Kapasiteten er i dag 800 liter pr brygg. Litt ulikt en del av de øvrige mikrobryggeriene i norge, har de en bevisst holdning på å redusere flaskegjæringen og mengden av gjærrester. De søker bla å oppnå dette ved å tilsette carbondioksid ved tapping på flasker. Bryggeriet kommer senere med en 4,7% juleøl som allerede er bestillt, og lover oss andre og sterkere saker utover nyåret. De brygger i dag 800 liter i slengen.
Ravfarget øl, moderat skum. God aroma av bær og tobakk.
Spennende smak med toner av malt og bær, her er også toner som minner om tobakk, med en moderat humlebitterhet.
Joda, Trollbryggeriet har bestått "svenneprøven" med sitt første brygg!
Copper Dragon Black Gold
Det lille Yorkshire-bryggeriet Copper Dragon sørger med sin Black Gold for at alle som har etterlyst en tradisjonell English dark mild på Cardinal, nå kan lene seg tilfreds tilbake i stolen. Med moderat alkoholstyrke og forsiktig innslag av humle, men likevel massevis av smak, var dark mild det tradisjonelle favorittølet til kullgruvearbeiderne i Yorkshire. På Cardinal kan det imidlertid inntas også av dem som ikke har hjelm, hodelykt og svart kjeledress som daglig arbeidsantrekk.
Meget mørk brun farge på ølet, nesten helt svart, med et kremig beige skum.
Moderat men behagelig aroma, fruktig (plommer / svisker), med et moderat røstet preg, toner av mild kaffee i bakgrunnen, hint av sjokolade.
Smaken er myk, lettdrikkelig og god, med fine toner av røstet malt, sjokolade og mild kaffe, balansert av en viss fruktighet og moderat humle i avslutningen. En mild som er lett å like!
Copper Dragon Scotts 1816
Fra den lille byen Skipton i North Yorkshire kommer Scotts 1816 fra Copper Dragon Brewery, stilmessig en engelsk bitter med innflytelse også fra skotsk "heavy". Det er brukt britisk malt og kontinentale humletyper.
Klar rav til brun farge på ølet, moderat off-white skum som etterlater et fint "kniplingsbroderi".
Fruktig humle i aromaen, toner av bær og toffee / noe karamell.
Smaken har en moderat maltsødme, noe frukt og toner av karamell. Nokså tørr humlepreget avslutning. Ikke noe ekstremøl dette, men definitivt en fornøyelse å drikke!
North Coast Old Rasputin Russian Imperial Stout
Den forrykte og fordrukne (av vodka mer enn øl, vil vi tro) munken Rasputin hadde en forunderlig makt over den siste tsarfamilien, fram til han ble myrdet. Drapet var forresten en omstendelig affære - etter å ha inntatt gift i mengder som burde kunne drepe en hest, ble Rasputin skutt flere ganger, men var visstnok fortsatt så vidt i live da han til slutt ble dumpet i elva, midt på vinteren.
Nåvel, det russiske keiserlige hoffets forkjærlighet for det aller mørkeste og kraftigste engelske ølet var det som ga navnet til øltypen imperial stout, og California-bryggeriet North Coast Brewing Company har med sin Old Rasputin Russian Imperial Stout fulgt opp denne tradisjonen, riktignok med sin egen amerikanske vri på sakene. Her er det ikke spart på råvarene, det kan vi love dere!
Ølet er svart som arvesynden, med et moderat brunt skum.
Både aroma og smak har et tungt røstet / brent preg, med toner av lakris og kaffe. Dette er en meget robust og smakfull imperial stout, men den er likevel ikke så ekstrem at den unngår å falle i smak hos alle som liker "svart øl". Et riktig "mannfolkøl", hevder noen, men det er en sannhet med modifikasjoner - vi kjenner nemlig flere damer som også nyter dette kvalitetsølet med stort velbehag!
Valhalla Sjolmet Stout
Shetland, øygruppen med "norsk" historie nord for Skottland, er hjemstedet til Valhalla Brewery, som lager Sjolmet Stout. "Sjolmet" var betegnelsen på en spesiell fargevariant (nå utdødd) hos det ellers livskraftige Shetlands-kveget.
Meget mørk brun farge på ølet, nesten svart. Lavt beige skum som ikke varer så lenge.
God aroma og smak av røstet malt, toner av mørk sjokolade og mild kaffe. Nokså tørr, med bare en svak syrlighet i avslutningen. En helt grei stout, som ikke skiller seg så veldig ut fra andre av slaget. Kvegrasen er antakelig mer spesiell ...
Befinner du deg i Lerwick på Shetland, så er nærmeste større by BERGEN (bare for å ha nevnt det). Klart at både puben Henriks i Bergen og Cardinal måtte ha ølene fra Valhalla da ...
Rav Amber Ale
RAV Amber Ale kommer fra Berentsens Brygghus i Egersund, og er altså noe så spennende som et lokalt brygget og tappet overgjæret øl. Vi tar hatten av for en frisk og etter vår smak, helt riktig satsning fra Berentsen. Det første brygget av RAV ble revet ut av hyllene, og var utsolgt på under to uker, og det er sterkt ettersom dette er et sterkøl en kun får på polet.
Ølet er brygget på Cascadehumle, byggmalt, gjær og vann. Til forskjell fra Nøgne Ø er dette ølet filtrert og mer ”kommersielt” uten at dette skal tolkes negativt. Ravbrun farge, godt skum, skarp fruktig duft. Et fyldig karamellrikt øl balansert med sjenerøse mengder humle. Dette er et glimrende produkt som har fått skamros i alle tester det har vært med i.
Samuel Adams Boston Ale
Samuel Adams Boston Ale kommer fra “verdens største mikrobryggeri”, The Boston Beer Company i Boston, USA. Bryggeriet ligger i bydelen Jamaica Plain, og er lett tilgjengelig med t-bane slik at du kan teste bla. deres 17% Triple Bock. Eller hva med deres Utopia som de pr November 2009 har klart å brygge til svimlende 26,5%...? (Finnes på Cardinal)
Boston Beer Company ble etablert i 1884 av Jim Koch som kom fra en tradisjonsrik bryggerfamilie. Familien var imidlertid utkonkurrert av de store gigantbryggeriene som Anheuser-Bush, og Jim startet derfor på Harvard i stedet for å utdanne seg til bryggerimester. Etter eksamen der, kjøpte han et gammelt bryggeri i Boston. Tanken var å lage et smaksrikt øl som kunne ta kampen opp med importøl som Heineken på det amerikanske markedet, og Samuel Adams Boston Lager så dagens lys. (Se under internasjonal lager.) Navnet henspeiler på Samuel Adams (1722-1803), brygger, bysbarn, patriot, og en av dem som underskrev den amerikanske uavhengighetserklæringen, og en fin figur for bryggeriet som hadde “think independent” som slagord.
Fargen på Samuel Adams Boston Ale er rødligbrun rav, svakt disig. Både i aroma og smak er det først og fremst malten som står i fokus, her er det også toner av karamell og brunt brød. Humlen er ganske moderat med et litt "støvet" preg. Jeg syntes ølet bare var bedre ved annengangs bekjentskap, og det lover bra! Riktignok finnes der amerikanske håndverksøl som stiller sansene overfor større utfordringer, men jeg vil påstå at Boston Ale er et øl som er umulig å mislike. Og så er det å få tak nesten overalt i statene - andre øl av tilsvarende kvalitet har ofte bare en lokal distribusjon
Caledonian 80/-
Engelskmenn argumenterer gjerne med at "Scottish Ale" (gjerne kalt "Heavy" av de lokale) i realiteten er samme øltypen som engelsk "Bitter" - men 80/- (80 Shilling) fra Williams Brothers i Alloa leverer et solid argument for at skottene fortjener sin egen kategori. Ølet er nemlig både mørkere, mer maltpreget og mindre bittert enn engelsk bitter, ihvertfall de fleste moderne sådanne.
Mørk brunt / kastanjenøttfarget øl, med et høyt til moderat kremig beige skum. Moderat aroma av malt, nøtter og kjeks, hint av karamell og sjokolade. Distinkt maltpreget smak, her har det sannsynligvis blitt brukt noe karamellmalt og sjokolademalt også, men ølet er ikke særlig søtt. Noe frukt og forsiktig humle i avslutningen.Et godt øl, kan trygt drikkes også om du stiller uten kilt og medbrakt sekkepipe.
Inveralmond Ossian
Skotske Inveralmond Brewery presenterer seg flott gjennom Lia Fail, men "lillebroren" Ossian er sannelig også verd å prøve! Den er en moderne golden ale med mye smak og moderat alkoholstyrke, så for mange blir den gjerne et øl man med glede drikker en hel kveld. Ossian har navnet sitt etter fortelleren og den angivelige forfatteren til en syklus av dikt, som den skotske dikteren James Macpherson i 1760 hevdet å ha oversatt fra gamle kilder på skotsk-gælisk. Figuren er basert på Oisin, som er en mytisk irsk skikkelse. Mange litteraturforskere hevder at Macpherson selv er forfatteren, og at verket dermed er "historisk juks", men Ossian har nå uansett blitt en viktig del av skottenes nasjonallitteratur. Gylden farge på ølet, med et bra hvitt skum. Herlig aroma av fruktig og floral humle, toner av honning. Smaken har distinkt humle gjennom det hele, med toner av grapefrukt og nøtter. Ossian er både forfriskende og gir mersmak - en god kombinasjon! På kjøpet får du med deg en god humlebitterhet i den lange ettersmaken. Bildet er lånt av StoreMy sin gode blogg!
Belhaven St.Andrew´s Ale
St. Andrews Ale er golfølet fremfor noen! På etiketten finner du banen ”Old Course” og klubbhuset ”Royal & Ancient”. Et meget godt, aromatisk øl oppkalt etter Skottlands skytshelgen, som også har fått verdens mest kjente golfbane oppkalt etter seg.
Skal du spille golf på St. Andrews eller gjøre noe annet i Skottland, så ikke glem å besøke Belhaven Brewery nær Dunbar, ca 50 km øst for Edinburgh. I 1719 var Belhaven Brewery i virksomhet, og er det eldste skotske bryggeriet i drift i dag. Det har eksistert ølbrygging på stedet i hvert fall siden middelalderen, men trolig ble det første ølet der brygget av Benediktiner-munker der kanskje en gang på 1100-tallet. Øl fra Belhaven ble levert til de skotske styrkene som invaderte England på 1550-tallet. Ølet fra Belhaven var så godt at det fant veien til London og sågar Østerrike på 1800-tallet. Den østerrikske keiseren synes ølet var så godt at han karakteriserte det som ”…Skottlands svar på burgundervin; og selv så berømt Bayern er for sitt sterke øl, så kan de ikke produsere maken til dette.”
Mørk gyllen farge. Middels fylde. God duft av humlepreget fruktighet. I smaken fint preg av bitterhet. Meget god og velbalansert bitterhet. Tørr, behagelig ettersmak.
Kilden for vannet er meget mineralrikt, noe som medvirker ølets særpreg.
Caffrey´s Premium Irish Beer
Caffrey’s Premium Irish Beer kommer fra Nord-Irland og ble lansert på St.Patrick’s Day i 1994. Ølet er i dag brygget hos Coors i England, De fineste ingredienser, et topp moderne bryggeriutstyr og den ypperste bryggekunst er tatt i bruk for å frembringe et øl som er klart annerledes - i positiv mening - og som samtidig er forfriskende, klart irsk! Noe må du imidlertid venne deg til: fra ølet er kommet i glasset, skal du ikke ha det i hånden før etter tre minutter. Så lenge tar det før det riktige skum-lokket som beskytter friskheten i ølet har dannet seg. For mange kan dette være altfor lenge - men husk, det er nytelsen som teller!!!! Ølet har mottatt flere æresbevisninger enn noe annet øl de siste to årene. I England har omsetningen bare eksplodert: det selges nå mer enn 5 ganger så mye Caffrey’s som nærmeste konkurrerende øl. Dette er et øl som du vil lete lenge for å finne maken til. Med over 120 års omfattende bryggeri-erfaring er Caffrey’s i ferd med å revolusjonere verdens fatøl-marked. Den viktigste forskjellen til vanlig pils, er at du ikke har kullsyre, men et "lokk" av øl-krem som beskytter den friske, kullsyrefrie smaken av et ekte irsk øl.Mørk gyllen farge. Middels fyldig, myk og fruktig. Svakt aromatisk humlepreg med innslag av sitrus. Kremaktig skum og mild bitterhet.
Murphy´s Irish Red
Murphy´s Irish Red blir fremstilt i overensstemmelse med en originaloppskrift fra 1856. Selv om bryggeriet ble startet tre år tidligere enn Guinness, har bryggeriet hatt stadige problemer med å hevde seg i konkurransen mot den mer berømte konkurrenten i Dublin. i 1983, da bryggeriet var på randen av konkurs (det var ennå to år til Cardinal åpnet!) ble bryggeriet kjøpt opp av Heineken og modernisert fra grunnen av. Både Irish Red og Irish Stout ble opprinnelig brygget av James J.Murphy på Murphybryggeriet i Cork i det sørvestlige Irland. Når den blir tappet i glasset, får den en intensiv bronsefarge og et ypperlig, elfenbenshvitt skum, og den utvikler en lett ristet aroma av karamellmalt. Den lette kullsyren gir friskhet, mens smaken er tørr med en tydelig humlebitterhet som blir balansert av en rugaktig maltsødme. En forfriskende sitrusaktig humlebitterhet i avslutningen gjør ølet svært lettdrikkelig.
Killkenny Draught
Kilkenny Draught er et mørk gyllent ale med lett søtlig duft med blomster og krydder. Den største ale i Irland, og et kjent internasjonalt merke. Oppskriften på Kilkenny ble laget av munker i Kilkenny, sørøst i Irland, allerede i 1710. Ølet ble relansert i 1985, brygget av Smithwick´s i St. Francis Abbey Brewery i Kilkenny. (som har tilhørt Guinness siden 1965), og er i dag et symbol på den varme, irske kulturen. Lansert i Norge av Ringnes i 1994. Dette ølet er langt mer typisk for Irland enn Guinness, som de fleste forbinder med irsk øl. Maltaktig aroma, flott hvitt kremaktig skum, maltfullt og fruktig smak. Avslutter med en relativt kort humlebitterhet. Så godt det selger seg selv!
Nøgne Ø Havre Stout
Nøgne Ø Havre Stout kommer fra håndverksbryggeriet Nøgne Ø i Grimstad. De kaller seg ”Det kompromissløse Bryggeri”, noe vi kan være enig i, også når det gjelder prisen.. Bryggeriet lager også flere av sortene sine som ”Cask” på spesialbestilling, og vi tar fra tid til annen disse inn til våre Cask dager. Under ett besøk på “Ø” i vinterferien i år fikk jeg smake deres nye kreasjon, et tyttebær øl. Det smakte, selv om det ikke var ferdig lagret, skikkelig godt, og skal bli spennende å smake ferdig utviklet. Videre var deres Klin Kokos ferdig, og vi fikk med noen kasser tilbake til våre ærede kunder.
Nøgne Ø Havre Stout fra det kompromissløse bryggeri i Grimstad er en mørkerød, tilsynelatende svart, ale, brygget på havre. Ølet har et godt skum og dufter av ristet malt og litt kaffe, mørk sjokolade og en god sigar. Mild og lettdrikkelig med ristet malt i fokus.
Guinness
Guinness ble etablert i Dublin i 1759 av Arthur Guinness, en mann med store visjoner. Da han overtok det gamle bryggeriet i St James’ Gate i Dublin i 1759 skrev han likegodt en leiekontrakt på 9000 år! Guinness brygger i dag på tre kontinenter og har lisensavtaler med 30-40 bryggerier i tillegg. Alt i alt drikkes 10 millioner pints Guinness Stout hver dag i 120 land. Det er ikke mindre bemerkelsesverdig når en vet hvordan lyst øl ellers dominerer markedet.
Guinness Stout er imidlertid ikke bare ett produkt, det brygges 5-6 hovedtyper som igjen kan deles i 19 varianter alt etter styrke, bitterhet og distribusjonsform. Bl.a. er Extra Stout sterkere og bitrere enn Draft Guinness, og Guinness Foreign Extra Stout på 7,5% topper dette med god margin. Den spesielle smaken kan bl.a. skrives tilbake til tidlig 1800-tall, da et innslag av umaltet, nesten brent bygg ble innført for å unngå beskatningen på maltet bygg. Skattemyndighetene har alltid, og i alle land, satt sin helt egen pris på øl.
Tappemetoden, som tar sin tid, skriver seg fra tiden før 1959 da «draught» ble introdusert. Før 1959 benyttet man to fat; ett med et ungt, ennå gjærende øl som ble tappet i bunnen av glasset og lagde et relativt sprudlende øl med høyt skum. Etter at dette hadde hvilt og satt seg, la man et lag endre flatere øl på toppen som virket som et lokk. Det er bruken av nitrogen i fatene som har medvirket til endringen av tappemetode. Guinness er en overgjæret stout, karakterisert ved en dyp rubinrød, nærmest sort farge og en fløyelsmyk, kremaktig skumtopp. Fargen og smaken skyldes først og fremst den store andelen av ristet malt i ølet. Oppskriften er den samme som for over 200 år siden og 95% av råstoffene er irske. Til Norge importeres Guinness på 30 l fat og 0,44 l boks. Boksen er utstyrt med egen nitrogenpatron som bidrar til å gi den samme karakteristiske kremaktige skumtoppen som du finner på fatølet
Mikkeller Beer Geek Brunch Weasel
Med sin Beer Geek Breakfast (som vi også har) satte det danske fantombryggeriet Mikkeller en ny standard for imperial stouts med kaffetilsetning, designet for virkelige øl- og kaffefanatikere. Men det ville jo nesten være overraskende om denne stadig grensesprengende bryggeren, Mikkel Borg Bjergsø, hadde slått seg til ro med det. Han gikk selvfølgelig videre med Beer Geek Brunch, hvor en av variantene, Weasel, er brygget med tilsetning av verdens dyreste kaffe (til nærmere kr 10000 pr. kg). Denne kaffen fra Sørøst-Asia, som på vietnamesisk er kjent som Ca Phe Chon, utmerker seg ved at bønnene har passert gjennom fordøyelsessystemet på vesler (små mårdyr, noe à la mink og røyskatt). Disse dyrene rusler rundt på kaffeplantasjene, hvor de utelukkende spiser de aller modneste og beste kaffebærene. De ytre lagene av bæret blir næring for dyret, men selve kaffebønnen kommer hel ut igjen - likevel med en endret smakskarakter etter møtet med enzymer i veselens mage og tarm. Så blir bønnene grundig vasket - ja, slapp av: de BLIR vasket, og deretter brent/røstet til denne superkaffen.
Det er nesten synd at all fokus på Beer Geek Brunch Weasel knyttes til superkaffen, for kaffen er tross alt bare en av ingrediensene i dette kanonølet. Her er der bl.a. et innslag av havremalt, og rikelig med humle. Kullsvart farge på ølet, med et digert sjokoladebrunt skum. Herlig aroma av mørkrøstet malt, kaffe og sjokolade, hint av mørke frukter.
Intens smak av kaffe (jeg kan likevel ikke si om superkaffen er verd den vanvittige kiloprisen, sammenlignet med annen god kaffe). Her er også en massiv maltsødme, og en solid bitterhet fra humle og kraftig røstet malt, som varer ut gjennom den laaaange ettersmaken.
Kort sagt: Dette er ikke et øl for pyser!
Rogue Chocolate Stout
Oregon-bryggeriet Rogue presenterer her en sjokoladestout som godt kan stå seg mot våre to tidligere engelske storselgere, Youngs Double Chocolate Stout og Robinsons Chocolate Tom. Og siden "everything is bigger in America", er også flasken større her ...
I likhet med de andre er her brukt både en del "sjokolademalt" (en røstingsgrad av malten som gir en sjokoladelignende smak) og naturlig sjokoladetilsetting. Bryggerimester John Maier begynte i selskapet et år etter at det startet i 1988, og hans kunnskaper og tilnærmingsmåter til bryggeprosessen er grunnlaget for framveksten av «Rogue Nation», en lojal fangruppe som venter ivrig på utgivelsene av nye typer og «special edition» øl.
Bryggeriet bruker sin egen type overgjær de har gitt det klingende navnet «PacMan gjær». Svart farge på ølet, med et digert brunt skum. Søtlig aroma med sterke toner av sjokolade / kakao, også toner av vanilje. Silkeaktig munnfølelse, som nok den tilsatte havren har noe av æren for. Smaken har en moderat sødme, igjen med dominante toner av sjokolade / kakao og vanilje, men også med en distinkt humlebitterhet i avslutningen og ettersmaken. Cascade er humletypen, den forbindes ellers helst med noe fruktigere og lysere amerikanske ales. Reint snob dette her også!
Nøgne Ø Dark Horizon Second Edition
Nøgne Ø klarte det utrolige - et NORSK øl ligger blant de aller høyest vurderte ølene på verdens fremste øldatabase, RateBeer! Men når du hører at alkoholstyrken er på hele 17,5% (dette er tross alt et ØL!) tenker du vel gjerne som oss, før vi hadde smakt det: Dette kan da umulig være GODT??? Tro oss på vårt ord - "Godt" er bare fornavnet!
Selvfølgelig er dette ikke noen enkel "tørsteslukker" - Dark Horizon bør nytes fra hetvinsglass, og flasken bør absolutt deles på flere (alternativt bør du ha veldig god tid hvis du drikker den alene). Her dreier det seg simpelthen om en HIMMELSK og kompleks aroma og smak, hvor toner av eik, hetvin, kaffe og sjokolade ligger lengst framme i bildet.
Aldri hadde vi trodd at et så sterkt øl kunne være så velbalansert! Teknisk sett er vel dette nærmest en supersterk "imperial stout", hvor man har benyttet vingjær til en annengangs gjæring når ølgjæren har gitt opp. Som alle NØ øl er det flaskekondisjonert. Dark Horizon er ølet som re-definerer alle dine oppfatninger om hva et øl kan være! Er du en sann ølentusiast kan du ikke la Dark Horizon være uprøvd. Og er du blant dem som ellers gjerne ville foretrekke en hetvin framfor øl: en ny opplevelse venter på deg!
Dette ølet kommer i svært begrensede opplag, så selv om vi forsyner oss grovt, vil ikke lageret vare så lenge, og nye forsyninger (ny edition) kommer ikke med det første.
Etter at Nøgne Ø Dark Horizon 1. Edition gjorde ølentusiaster på begge sider av Atlanteren ekstatiske av begeistring, ble et betydelig forventningspress lagt på skuldrene til de dyktige bryggerne i Grimstad, når de med en noe endret oppskrift skulle ut med 2. Edition. La det med en gang være sagt: bryggerne anbefaler sterkt at ølet får modnes videre på flaske MINST til høsten 2009, og holdbarheten er garantert til 2020! Siden vi vet der er ølvenner som bare ikke KLARER å vente, har vi likevel tatt det inn for salg allerede nå, men vi kommer ikke til å mase med å få disse flaskene ut med det første! Etter smakstesten av denne relativt "rå" utgaven har vi vel konkludert med at 16% alkohol (som 1. Edition hadde) var sterkt nok - 17.5% er nemlig ganske drøyt. Men kanskje har vi endret oppfatning av dette om et år eller tre?
Kullsvart farge på ølet, med et kortlevd brunt skum. Intens og deilig aroma av tørkede mørke frukter, lakris, kaffe, eik og tjære. Smaken har et intenst røstet preg med sterke toner av kaffe, lakris og alkohol, toner av ung brandy. Blir nok rundere i smaken med tiden, men noe øl for mammadalter og sengevætere blir dette aldri!
Raasted Imperial Stout
Igjen et øl fra et dansk håndverksbryggeri, og når det så dreier seg om en "imperial" stout på 9%, vet vi straks at dette ikke er noe for pyser. Kullsvart farge på ølet, med et flott brunt skum. Meget fin aroma av røstet malt, kaffe og sjokolade. Smaken har tungt røstet (nesten kremert!) malt i massevis, også lakris, tjære og ekstremt sterk kaffe. Der er også en gigantisk humlebitterhet fra starten til avslutningen, og alkoholen er merkbar. Noen vil kanskje hevde at ølet kunne vært bedre balansert, men det "skal" altså være slik.
Avgjort et imponerende øl, et glass av Raasted Imperial Stout kan gjerne erstatte koppen med espresso etter middag. Og når ølet gradvis blir temperert kommer også en viss sødme igjennom, som balanserer noe av bitterheten. En heidundrende smaksopplevelse, del gjerne flasken på to personer!
Haandbryggeriet Dark Force
HaandBryggeriet Dark Force er en "imperial stout" p.g.a. sin kraftig røstede karakter og solide alkoholinnhold, men er likevel en uvanlig sådan: den er nemlig brygget med en betydelig andel hvetemalt. Dark Force er kullsvart av farge, ugjennomtrengelig for lys, og har et flott og varig brunt skum. Aromaen har preg av røstet malt, sjokolade, lær og plommer. Smaken domineres av kraftig røstet / brent malt med toner av kaffe og sjokolade. Bitter avslutning, både fra humlen og den brente malten, balansert mot en betydelig maltsødme. Dette er et øl for dem som gjerne vil ha MYE smak! (Er du redd det blir FOR mye, er det lov å dele flasken på to personer.) Må prøves av alle stout-elskere!
Haandbryggeriet
HaandBryggeriet i Drammen er et av de nye norske mikro-/håndverksbryggeriene som satser på overgjæret øl. I likhet med Nøgne Ø og Atna m.fl. er det startet av ivrige hjemmebryggere, som var lei av det nokså ensartede øltilbudet fra de største bryggeriene. I en gammel nedlagt strømpefabrikk brygger de nå et spennende utvalg av ales og portere, og er ikke redde for å eksperimentere med nye varianter. Som navnet mer enn antyder, gjøres alt arbeidet for hånd. Men den store "konkurrenten" i Drammen, Aass Bryggeri, har møtt utfordringen med god sportsånd, og står nå for distribusjonen av Haandbryggeriets produkter, som vel snarere komplementerer Aass' egne undergjærete øl. Haandbryggeriets brygging foregår i kar på 900 liter, og de har to slike. (Nå (høst 2009)solgt til Troll Bryggeriet, så vi får oppdatere dette ved høve!)
Mikkeller Black Hole
Dette vanvittige ølet erklærer Mikkel (bryggeren bak Mikkeller) er oppfyllelsen av hans grunnidé for bryggingen. "Vågelig, vulgært, ekstremt" - det lever definitivt opp til hans ønske om å flytte grenser.
Stilmessig er det en slags imperial stout, men i tungvektsklassen både m.h.t. alkoholstyrke og smaksintensitet. "Champagne"-halvflasken har ikke noe navn - hovedetiketten har ingen tekst i det hele tatt, bare et bilde av et av universets "svarte hull".
Så kan man da selv gjette seg til at ølet faktisk heter "Black Hole" ... Foruten de vanlige ølingrediensene (som for en imperial stout inkluderer kraftig røstet / brent umaltet bygg og flaket havre) er Black Hole også tilsatt mørk cassanade (råsukkerekstrakt), honning, kaffe og vanilje.
Ølet er altså svart (det gjettet du kanskje?), og da mener jeg SVART, = ugjennomtrengelig for lys. Flott brunt skum. Intens aroma av malt, alkohol, kaffe, brent sukker og vanilje. Smaken er intens og overveldende: en voldsom maltsødme, backet opp av honning og mørkt sukker, med et tydelig innslag av den brente byggen (men ikke så ekstremt som jeg ventet meg i så måte), kaffen er markert, og vaniljen merkes også. Tydelig humlebitterhet i avslutningen. Varmende munnfølelse. Med 13,1% alkohol og så mye smak er dette et øl man bare nipper til - det er definitivt ikke noe "forfriskningsøl". Det må NYYYTES langsomt - og er du redd det blir for voldsomt, så del gjerne flasken på to personer.
Mikkeller Beer Geek Breakfast
"Beer geek" er det amerikanske uttrykket for øltullinger som undertegnede, som både går inn for å smake så mange forskjellige øl som mulig, og samtidig ønsker at flest mulig av disse ølene skal være skikkelig SMAKSRIKE.
Og her presenteres ølet som vi antas å ha lyst på til frokost - særlig hvis vi også liker sterk og god kaffe som espresso. Mikkeller, som er opphavet til ølet, er strengt tatt ikke et bryggeri, men to danske kvalitetsbryggere, som leier bryggekapasitet for sine egne oppskrifter rundt hos forskjellige håndverksbryggerier i Europa. Blant annet har de vært hos Nøgne Ø i Grimstad. Deres ekstremt høye kvalitetskrav har vakt anerkjennelse både i Europa og det kresne eksportmarkedet i USA.
Ølet er senere blitt brygget bla. ved Anchorage Brewing Company, Alaske og Lervig Aktiebryggeri borte i gadå. Totalt er det så mange versjoner av dette ølet nå at det fyller flere sider på RateBeer....
"Beer Geek Breakfast" er en stout som faktisk er tilsatt en liberal mengde gourmet-kaffe i bryggekjelen, og er ellers brygget med hele 7 forskjellige typer malt (inkl. den sjeldne havremalten), samt flaket umaltet havre og røstet umaltet bygg. Humlesortene er Centennial og Cascade. Ølet er kullsvart på fargen, med et fantastisk flott sjokoladebrunt skum.
Herlig aroma av kaffe, sjokolade og røstet malt / røstet bygg. Også toner av treverk, tobakk og tjære. Smaken har kaffe i mengder (hvis du hører til mindretallet som ikke kan fordra kaffe, er dette ølet bortkastet for deg), avslutningen har en distinkt bitterhet (både fra kaffen, den røstede / brente byggen og humlen). Munnfølelsen er likevel relativt myk. Med den distinkte bitterheten og preget av kaffe er dette ikke en stout av den "glatte og lettdrikkelige" typen - den er beregnet til å NYTES og nippes til, om det nå er til frokost eller til hvilkensomhelst annen tid på døgnet! (Datoen er noe over tiden, men dette ølet blir bare bedre. Derfor redusert pris! Kupp!
Nøgne Ø Andhrimnir
Denne har vi hatt på fat, og nå har vi fått den på flaske også (selvfølgelig "levende" og flaskekondisjonert). Historien bak ølet er spesiell: Nøgne Ø i Grimstad lovet på forhånd at de skulle produsere kommersielt det ølet som vant NORBRYGG (Norsk Hjemmebryggerforening) sin hjemmebryggerkonkurranse. Ikke uventet var det den anerkjente hjemmebryggeren og ølentusiasten Gahr Smith-Gahrsen i Bergen som gikk av med seieren, med sin Andhrímnir Barley Wine Ale.
Andhrímnir (eller Andrimne) kjenner vi fra norrøn mytologi, han var gudene (æsene) og de falne krigerne (einherjene) sin kjøkkensjef i Valhall, hvor han daglig kokte galten Særimne (i gryta Eldrimne) så det rakk til alle sammen - og dagen etter var grisen like hel igjen! Litt ensformig kost kanskje, kokt råne er kanskje ikke det som tiltaler meg mest innen det kulinariske, men hvis bare dette ølet fulgte med, så skulle jeg nok klare å svelge unna!
Dyp brun farge på ølet, svakt disig, med et flott beige skum.
Behagelig aroma av brune maltvarianter, toner av rom-rosin og hetvin, hint av krydder og eik.
Smaken har massevis av maltsødme og alkohol, toner av mørke tørkede frukter og eik, hint av krydderier (spesielt anis) og lakris. Der er en fast og tydelig humlebitterhet i avslutningen. Varmende munnfølelse. Ennå er Andhrímnir litt "rå i kantene", "best før"-datoen er nemlig satt til 5 år fra bryggedato, så her er det lov å smøre seg med tålmodighet. Men allerede nå er ølet så godt at vi frykter det blir vanskelig å holde noe lager av det i 5 år ...
Avery India Pale Ale
Fra Avery Brewing Company i Boulder; Colorado kommer denne IPAen i velkjent amerikansk stil.
Gylden farge på ølet, høyt hvitt skum. God aroma av fruktig og blomsteraktig humle.
Smaken har, som en IPA skal ha, et distinkt humlepreg gjennom det hele - her er der rikelig med grapefruktaktig og harpiksaktig amerikansk humle. Noe maltsødme i midten, bitter avslutning og ettersmak. En god IPA, helt klart et funn for "humlehodene", men ikke mer ekstrem enn at mange vil like den.
Great Divide Hinernation Ale
Igjen har vi fått et øl fra Colorado-bryggeriet Great Divide Brewing Company, og denne gangen har de gitt sin tolkning av en gammeldags English Old Ale. Deres Hibernation Ale brygges hvert år for vintersesongen, og som navnet sier er den velegnet til å ta med seg når man går i hi for vinteren. "Bjørn om vinteren, lærer om sommeren" - det var det man skulle vært, ihvertfall fall hvis tilgangen på godt øl var i orden i begge tilfellene.
Vakker klar og dyp kobber til mahogni farge på ølet, flott off-white til beige skum. Sterk maltpreget aroma med distinkte toner av karamell og bakeri. Den robuste smaken har massevis av maltsødme og karamell, og krever nok at du har sansen for slikt. Tydelig humlebitterhet i avslutningen, også toner av brente brødskorper. Intreressant øl. Joda, du klarer nok en overvintring på denne her. Klar til å gå i hi på Cardinal for vinteren?
Marston´s Oyster Stout
Marston´s Oyster Stout. Marston-bryggeriet holder fortsatt til i den mest tradisjonsrike av alle engelske bryggeribyer, Burton upon Trent. Deres Oyster Stout blir ikke lenger brygget med østers som en av ingrediensene, men har beholdt navnet fordi den med sin silkemyke smak passer godt å drikke til østers. Jeg vil nå påstå at den passer godt til nesten all slags mat, og er dessuten bare nydelig å drikke på egenhånd! Ugjennomsiktig svart farge, med et fint lysebrunt skum.
Aromaen er overraskende fruktig og nesten vinøs, den har toner av plommer / svisker, men også en kompleksitet som gir assosiasjoner til så forskjellige ting som tang og tare, kakao, colombiansk kaffe og sigarer!
Ølet er lett i kroppen til å være en stout, og meget forfriskende. Noen vil sikkert mene at dette blir for pinglete, men da protesterer jeg - en god stout trenger IKKE nødvendigvis å smake som om malteriet fungerer som krematorium i ledige stunder. Også fintfølende ølvenner som rygger tilbake for imperial stouts og slikt vil like Marston's Oyster Stout!
Smaken har preg av moderat røstet kaffe og er relativt tørr, med en moderat bitterhet av røstet malt og humle i ettersmaken. En ny storselger på Cardinal?
Nøgne Ø Imperial Stout
Nøgne Ø Imperial Stout er ennå en ny variant fra Grimstad bryggeriet, og hører til de sterkere variantene. Kapasiteten ved bryggeriet er fra våren 2006 økt fra vel 700 liter pr. brygg til 4000, og våre venner får derfor mer tid til å utvikle bedriften og sine relasjoner . Deres Cask Øl begynner derfor nå å ankomme regelmessig, og vi satser på å tilby et nytt en onsdag i måneden.
I dette brygget er det brukt 9 forskjellige malttyper, Maris Otter, Wheat, Munic, Oat, Crystaz, Pale Crystaz, Chocolate, Black og Roast Barley. Humlen er Columbus og gjærstammen Nottingham.
Imperial Stout i flaskeversjonen er et komplett svart øl med et kremaktig lyst brunt skum. Aromaen er nydelig fyldig med søtlig mokka og brent malt som hovedinnslag. Smaken imponerer med fylde og detaljer det tar tid å separere. Mokka, vanilje og kjeks med en nøtteaktig overtone er så langt jeg kommer… Hentydningene til Stoutens forløper, porteren er klare. Fin tørr avslutning.
Berentsens Sorte Får
Sorte Får. Berentsens Brygghus i Egersund viser igjen at "de kan mer enn sitt Fadervår" - det vil si at de har skjønt at det går an å brygge flere og mer spennende øl enn bare den obligatoriske standardpilsen.
Sorte Får er en stout som er spesialbrygget til VM i saueklipping(!) 2008 i Bjerkreim, men det aner oss at dette ølet kommer til å bli så populært at det blir en del av bryggeriets faste portefølje. Det sorte fåret er nemlig en snill og medgjørlig sau - unnskyld, STOUT, som ikke bør skremme dem som våger seg på svart øl for første gang, og samtidig er det så godt at også garvede stoutdrikkere vil nikke anerkjennende.
Fargen på ølet er altså (naturligvis) svart (mørkebrunt i høylysene), med et varig og kremig lysebrunt skum. Behagelig preg av røstet malt over både aroma og smak, dette er en rimelig "tørr" stout, som har en svak syrlighet i avslutningen. Myk og lettdrikkelig, ikke spesielt kraftig.
Eg tror eg tar bæææææehn teeeeheh!
Samuel Smith Imperial Stout
Samuel Smith Imperial Stout fra Samuel Smith Brewery i Yorkshire er etter M.J. det eneste bryggeriet som lager egne tønner fremdeles. Det ekte fatølet tappes direkte fra trefat før det serveres.
Imperial Stouts farge minner om mørk sjokolade. Fyldig øl med aroma av brent bygg, kompleks malt, humle, alkohol og gjær. Kraftig, med mye smak. Bitter avslutning. Et spennende øl som anbefales.
Williams Black
Williams Black Fra Williams Brothers i Alloa kommer denne mørke skotske ale, som nærmest tilsvarer en engelsk porter. Meget mørk rødbrun farge, nesten svart. Høyt og varig lysebrunt skum.
Meget fin aroma av røstet malt, kaffe og mørk sjokolade, hint av solbær og lakris.
Smaken er først temmelig fruktig og lett syrlig, så overtar et moderat røstet preg og uttalte toner av kaffe. Moderat humle og sjokolade i avslutningen. Relativt lett i kroppen til å være en porter, men den er så avgjort et hyggelig øl. Vil garantert falle i smak (og mersmak!) hos alle som tør å smake noe som er mørkere enn pils!
Williams Midnight Sun
Hvorfor Williams Brothers i Alloa, Skottland, har kalt dette ølet "Midnight Sun", forblir en gåte. Ølet er nemlig svart som den mørkeste høstnatt! Kanskje har det sammenheng med at straks du kjenner den gode smaken, føler du midnattssolen skinne over livet ditt?
Det er en solid porter det dreier seg om her, jeg ville ikke ha protestert om de hadde kalt det en stout heller. I tillegg til den vanlige malten og humlen har de brukt svartrøstet/brent umaltet bygg, havre og litt fersk ingefærrot. Svart farge altså, med et høyt til moderat lysebrunt skum. Fint røstet preg over aromaen, toner av mørk sjokolade og kaffe. Smaken har et distinkt røstet preg gjennom det hele, med toner av kaffe og hint av mørk bitter sjokolade. Avslutningen har en bra bitterhet, både fra humlen og den brente byggen. Ingefæren bidrar også med et ekstra pirrende "touch" i avslutningen. Ettersmaken har et lite hint av harpiks.
Alt i alt er dette et meget trivelig øl å drikke, såvel midt på dagen som midt på natten, og undertegnede er allerede klar for innmelding i fanklubben!
Nethergate Old Growler
Nethergate Old Growler. Det engelske håndverksbryggeriet Nethergate ligger på grensen mellom Essex og Suffolk, i den vakre Stour Valley. De både brygger selv og får øl kontraktsbrygget hos andre håndverksbryggerier, alt etter kapasitet.
Porteren Old Growler (med bulldoggen som varemerke) er deres mest kjente og prisbelønte øl, og så er det da også brygget etter en oppskrift fra 1750-årene! Det moderne bryggeriet har imidlertid bare eksistert siden 1986.
Meget mørk farge på ølet, nesten svart, rødbrunt i høylysene. Bra lysebrunt skum som holder seg lenge, og etterlater et fint "kniplingsbroderi". Aromaen har massevis av malt, men også en kompleksitet hvor jeg finner toner av sjokolade, mørke frukter, karamell, mørkt rugbrød og kaffe, hint av eik også. Smaken har mange av de samme elementene som aromaen, her er det rikelig med malt, sjokolade og frukt, men også bra med humle i avslutningen. I ettersmaken er der toner av lakris. Virker dette for voldsomt? Da må vi straks understreke at Old Growler, til tross for sin kompleksitet og fylde, gir en "myk" munnfølelse og er utrolig lettdrikkelig. Dette er en strålende porter, rett og slett en "sann klassiker". En av mine absolutte favoritter på Cardinal!
St.Peter´s Old-Style Porter
St.Peter´s Old-Style Porter. Om "de gode gamle dager" egentlig var så veldig gode, kan sikkert diskuteres - men når man smaker denne porteren "i gammel stil" fra engelske St. Peter's Brewery blir man nesten overbevist om at det må være sant!
Vi har tatt inn hele 6 ulike øl fra dette gode bryggeriet, så vil du lese alt om de, får du vandre fra øl til øl. Vi kan her røpe at bryggeriet ble startet så sent som i 1996 av John Myrphy, professor i markedsføring, i lokaler like ved St.Peter´s Hall i Bungay, Suffolk. 4 av ølene kommer i de karakteristiske ovale flaskene som har sitt opphav i en ginflaske fra 18 hundretallet, lagd spesielt til en lokal pub.
Fargen på deres old-Style Porter er meget mørk brun til kastanjenøtt, nesten svart, med moderat skum. Herlig sterk aroma av røstet malt, mørk sjokolade og svisker. Toner av eik og sigarer også. Smaken er røstet, myk og mild med toner av sjokolade. Røstet ettersmak. Ja, dette er bare så godt sågodtsågodt!
Ægir Sumbel Porter
Ægir Sumbel Porter er en flaskekondisjonert porter fra Flåm og er omtrent så svart og ugjennomsiktig som du kan ønske deg det, med et lysebrunt skum som går fra høyt til moderat. Fin røstet aroma, med toner av kaffe og mørk sjokolade, og et lite hint av lakris. Smaken og munnfølelsen er mer forsiktig i anslaget enn hva du finner hos mange andre portere på Cardinal - litt syrlig og mild til å være en porter, med bare et moderat røstet preg. Lav bitterhet og lite sødme. Folk som synes andre portere kan bli for kraftige vil kanskje foretrekke denne?
Ægir Bryggeri & Pub
Ægir Bryggeri og Pub ble startet av Evan Lewis i Flåm i Sogn og Fjordane 1.Juli 2007, og til nå har produksjonen gått med til eget forbruk. Det er derfor spennende nå å kunne tilby alle 5 typer fra dette bryggeriet som i det meste av det de gjør, viser at de er opptatt av tradisjoner og kultur. Nytt fra våren 2009 er at vi også tilbyr et av dette eminente bryggeriets produkter som fatøl. Så langt har vi hatt Red Lager og Harvest Ale.
Evan Lewis er født i staten New York, og hadde bla en bachelorgrad i musikk og god praksis fra “Silicon Valley” før han ble uteksaminert fra Skandinavisk Bryggeriskole i København. Han har nå 19 års praksis i bryggerifaget. Kona Aud Melås er fra Sogn, og er daglig leder både for Ægir og for Furukroa.
I slutten av 2011 gjøres det nye 1200 kvm store bryggeriet klart en kort krypetur oppover dalen fra Brygga. Her får Evan kapasitet til å betjene det norske markedet på en høvelig måte, og et av de første bryggene som brygges der er vår spesialbestilling på Cardinals Double Chocolate Chilli Stout.
Samtidig er den driftige herreman i gang med eget destilleri hvor Akkevitten Yggdrasil allerede produseres.
Limfjords-porter
Limfjords-Porter er det mest kjente ølet til Lille Thisted Bryghus som er kjent som et av Danmarks beste bryggerier. Bryggerimester og administrerende direktør Peter Klemensens personlige favoritt er nettopp Limfjords-Porteren, som han har brukt 19 år på å perfeksjonere. Navnet kjøpte han av Aalborg-bryggeriet Urban, da det ble nedlagt i 1986. ”Oppskriften giver jeg ikke fra mig. Men jeg vil godt røbe, at det er lakrids og røgmalt, der giver den enestående smag, næsten som tovværk på havnen,” lyder det henført fra Klemensen som i 1970 var 3 måneder i lære hos Ringnes.
Thisted ligger ved nordkysten av Limfjorden i nordvest-Jylland. Bryggeriet ble grunnlagt i 1899, men feiret sitt 100 års jubileum i 2002. Thisted-bryggeriet har i 2004 ca 30 ansatte. Med sine 30.000 hektoliter øl om året, eller rundt regnet 35.000 flasker pr. arbeidsdag, er Thisted et av de minste bryggeriene i Danmark. I alt produserer bryggeriet 18 ulike øl samt brus og mineralvann. Også de 5 økologiske ølene har brygghuset en viss suksess med. Thisted har sesongøl for jul og påske. Ved siden av Limfjords-Porteren er det Porse Guld som er det fremste spesialølet. I dette ølet benyttes det ikke humle som smaks- og konserveringsmiddel, men Pors (Myrica gale). Pors ble benyttet som tilsetning til øl i før humlen kom til Norge/Danmark på 1200-tallet. I Vest-Norge ble porsøl brygget helt fram til siste krig. I følge tradisjonen skal Pors øke ølets berusende virkning. I løpet av kort tid er salget av Limfjords-Porter firedoblet, og bryggeriet har derfor startet egen produksjon av lakris. Jeg ble gjort oppmerksom på at dette er et undergjæret øl av entusiasten Sigmund Melberg, takker, som også har lagt oss til på verdens største øldatabase ”www.ratebeer.com” som Stavangers første ”verdig ølsted”. Meget tett, brunsvart farge. God fylde. Kraftige aromaer med preg av røkt og kraftig brent, mørk malt og attraktive sødmefylte lakristoner. God og bitter ettersmak med fine toner av lakris og rosin.
Anchor Porter
Anchor Porter kommer fra Anchor Brewing Company i San Francisco, som har aner tilbake til 1869. Selv om Anchor Brewery er godt kjent i øl-kretser, er dette slett ikke noe stort bryggeri. Det kan de da heller aldri bli om de fortsetter sin fine tradisjon med ”håndbrygget” øl som kun inneholder de fineste ingredienser. Deres mest kjente øl er Anchor Steam. (Er nå på plass!) Steam navnet brukes nå av mange bryggerier, blant annet Oslo Micro Bryggeri, og beskriver øl brygget med relativt primitivt utstyr på USAs vestkyst mot slutten av 1800 tallet. Fritz Maytag blir i dag regnet som gudfaren i den amerikanske mikrobryggeribølgen etter at han for førti år siden reddet Anchor fra å stenge, for så å videreutvikle og eksperimentere med de klassiske europeiske øltypene. Ved inngangen til 2010 finnes det 1450 nye mindre bryggerier i USA. Og hvert av dem har et utall varianter.
Det var imidlertid Anchor Porter vi skulle se på her.. Dette ølet så dagens lys i 1972, og er som all annen porter inspirert av originalen fra London. Anchor Porter er som alle Anchor’s produkter brygget med kun naturlige ingredienser. (Dette er et faktum man faktisk må presisere i USA!) Ølet inneholder kun det karbondioksidet det får i bryggeprosessen. Brunsvart farge. Tett aroma med antydning kaffe og vanilje. Fruktig, og ikke fullt så tørr som sine konkurrenter. Et etter min smak lettdrikkelig og utmerket valg.
Gonzo Imperial Porter
Gonzo Imperial Porter er en hyllest til "gonzo-journalistikkens far", nå avdøde Hunter S. Thompson. Kullsvart farge på ølet, med flott sjokoladebrunt skum. Interessant aroma med vinøse toner, røstet malt, melasse og nytt høy, kanskje noe treverk også. Smaken har en voldsom maltsødme og enorm fylde, med toner av sterk kaffe med sukker, mørk bitter sjokolade og wienerbrød. Bitterheten er på hele 85 IBU, men det kjennes ikke slik ut, da humlens bitterstoffer er balansert mot den kraftige maltsødmen. Den som ønsker seg et øl å slukke tørsten med ganske kjapt, har gått feil her - med sine 8,7% alkohol, fyldige "kropp" og intense smak er dette definitivt et øl man bare nipper til. Når man bare er forberedt på hva som venter en, er dette ølet faktisk en STOR opplevelse. (Jeg likte det mye bedre nå enn da jeg smakte det første gang i Sverige for et drøyt år siden). Og etiketten er jo tøffere enn toget, tegnet av briten Ralph Steadman.
Flying Dog Brewery
Flying Dog Brewery i Denver, Colorado, er ikke redde for å "ta'n helt ut" når de brygger øl. Sterke, kraftige og smaksintense øl er så å si deres varemerke, og hvis du innbiller deg at "amerikanske øl er bare Bud Light og slikt", vil du få "granatsjokk" i møte med dette bryggeriets produkter. Bryggeriet ble grunnlagt av George Stranahan som en bryggeripub i Aspen, men har nå hovedkvarter i Denver og bryggeriet ble flyttet til Frederick i Maryland i 2008
Nøgne Ø Porter
Nøgne Ø Porter var favorittølet til bryggeriets tidligere daglige leder, Morten Huth. Det er en mørk kraftig amerikansk inspirert Porter. Mye mørk malt gir smak av kaffe og tørket frukt. Utvikler seg ettersom den varmes, og nye smaker av humle og salter kommer fram. Avsluttes med et snev av mørke plommer og karamell. Dette krevende ølet bør kanskje nytes for seg selv, men går også godt til nøtter (ikke peanøtter!).
Samuel Smith´s Taddy Porter
Samuel Smith gjeninnførte dette ølet i 1979 etter mer enn 50 års fravær i markedet. Samuel Smith’s Famous Taddy Porter er mørkebrun med en anelse rødskjær. Ølet ble kåret til ”Best i test” av Aperitiff i 2003 og er av øleksperten Michael Jackson kåret til et av verdens 5 beste Øl.
I våre øyne representerer dette ølet den klassiske porter, og er et obligatorisk øl å ha smakt.
St. Rieul Bière Brune sur Lie
St. Rieul Bière Brune sur Lie. Brasserie Saint-Rieuli Trumilly i Frankrike er et nytt bekjentskap i Norge. Deres brune ale i fransk stil er ufiltrert og flaskekondisjonert - "sur lie" betyr at ølet "ligger på gjæren", det dannes altså et naturlig bunnfall i flasken. Som det fremgår av bildet har bryggeriet mange ølvarianter brygget etter denne metoden.
Mørk brun ugjennomsiktig farge på ølet, med et digert lysebrunt skum. Moderat aroma av malt, bakeri, karamell og kaffe, hint av sjokolade.
Smaken er maltpreget med noe karamell og svak kaffe, noe frukt i midten, hint av sjokolade igjen, mens avslutningen er mer "støvet" med askeaktige toner.
Samuel Smith´s Nut Brown Ale
Samuel Smith´s Nut Brown Ale er, ikke overraskende, nøttebrunt på fargen (kastanjenøtt, vil nå jeg si), med et flott og varig off-white skum. Moderat aroma av hasselnøtter, malt, karamell og sjokolade. Maltpreget smak, moderat sødme med rikelig innslag av karamell, nøtteaktig avslutning med moderat humle. Ølet har mer karakter enn Newcastle Brown Ale, synes jeg, men er ikke mer spesielt enn at det garantert vil falle i smak hos "de brede lag av folket"!
Samuel Smith´s Old Brewery
Samuel Smith's Old Brewery har holdt til på samme sted, den lille byen Tadcaster i Yorkshire, helt siden 1758, og har tappet vannet til bryggingen fra den samme brønnen i mer enn 200 år! Dette vannet har et naturlig høyt innhold av fosfater (salter), som bidrar til å gi ølene deres en særegen karakter. Særlig amerikanerne lar seg imponere av så solide engelske tradisjoner, og er avtakere av en stor del av de flasketappede produktene. Det kan nok innvendes at Samuel Smith's øl i dag har et forholdsvis "moderne" preg, de fleste er både pasteurisert og filtrert, så de faller i smak også hos folk som er skeptiske til "uklare" øl. Deres Imperial Stout og Taddy Porter har vært å få i Norge noen år, og nå kan altså Cardinal (og Vinmonopolet) introdusere også Nut Brown Ale og Winter Welcome Ale.