Den "vanlige" Hoegaarden har lenge hatt et trofast publikum hos oss. Helt siden jeg smakte den betydelig sterkere Hoegaarden Grand Cru for første gang i Danmark for snart 5 år siden, har jeg tenkt at "den importerer de vel snart til Norge også". Men neida, rettighetshaverne til norsk Hoegaaarden-import (som vi skal være hensynsfulle og ikke nevne navnet på) har ikke akkurat lagt sin tyngde inn på å promotere Hoegaarden-produktene. Så da sørger vi like godt for å importere Grand Cru fra Belgia selv!
Dyp gylden farge på ølet - klar først, blir litt uklar hvis du heller gjærrestene med mot slutten (og det bør du gjøre, for det høyner smaken). Høyt kullsyrenivå og ditto hvitt skum.
Sterk og søtlig aroma, med preg av belgisk overgjær, blomster og honning, noe krydder (pepper) og urter også. Ja, krydderurter er faktiske ingredienser i Grand Cru! 
Smaken er rimelig bra maltet (hvete og bygg) med et distinkt pepperaktig streif, hint av eik. Vinøse toner, noe alkoholvarme, men ikke ubehagelig. Moderat men tilstrekkelig bitterhet.
Der er nok fare for at vi snart må importere mer ...