Shepherd Neame i Faversham i Kent er Storbritannias eldste overlevende bryggeri, de har holdt på sammenhengende siden 1698, og er fortsatt familieeid. Bishops Finger er deres sterkeste ale i helårlig produksjon, og ble brygget første gang i 1958, for å feire at maltrasjoneringen etter krigen var opphevet. Navnet skal det ha fått etter et gammelt veiskilt i form av en finger, som pekte ut veien til katedralen i Canterbury, hvor biskopen Thomas Becket i sin tid ble myrdet foran høyalteret. Biskopen ble kort tid etter sin død utropt til helgen, og Canterbury ble Englands fremste valfartssted.
Vakker og klar dypt gyldenbrun farge på ølet, med et flott off-white skum.
Aromaen har massevis av toffee og karamell, og der er også toner av malt, frukt og bakeri, hint av eik. Smaken er nøtteaktig med rikelig karamell, noe fruktig sødme, og en distinkt humlebitterhet i avslutningen. Om alkoholprosenten på denne "Kentish Strong Ale" ikke er egnet til å imponere Cardinals mer herdete gjester, så er ølet likevel sterkere enn engelske "session ales", og virker derfor litt "råere i kantene". Jeg skal ikke benekte at dette er noe jeg har sans for ... Bishops Finger har i mange år vært en salgssuksess på Systembolaget (svenskene har derfor til og med overtalt bryggeriet til å lage en alkoholsvak"folköl-variant" i tillegg, men sånt er juks!) - så det er sannelig på tide at ølet nå finnes på Vinmonopolet, og selvfølgelig på Cardinal! Blant lokalbefolkningen i Kent har dette ølet ellers et kjælenavn: "Nun's Delight". Biskopens finger = nonnens glede. Tttttog du 'an?

Stikkord;Shepherd Neame, England